Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg og vil ha en homestart dame :aww::lol: Bonden snakker om å søke annleggsjobber med turnus! Vi trenger penga så jeg kan ikke si nei, men æææh tre hunder og baby alene? Hjelp...

Det klarer du fint :) Verre med å måtte takle svigers alene over så lange perioder :lol: Du må få deg lappen!

Vært på kontroll med Jaran, og helsesøsteren og legen og meg konkluderte med at han er bare rett og slett treig med læringen å spise og derfor brekker seg. Han klarer ikke teknikken med å spise fast føde, kontra suge det i seg og det gjør at han setter det nærmest litt fast bak tunga/oppe på ganen da han "bøyer" tungen og prøver å suge det i seg. Så skulle bare prøve litt innimellom og ikke lure noe i han men bare legge frem mat til han hver gang vi spiser, så får han prøve seg selv litt frem og se om det hjelper :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg er på sånn mailingliste til Apotek1 og blir alltid like irritert når jeg får gode råd om barn og søvn.

A sover ca 9 timer på natten, samsover fortsatt og sover fortsatt 1 time på dagen.

Neida, han er ikke nærheten av å følge skjemaet, men det har han aldri vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klarer du fint :) Verre med å måtte takle svigers alene over så lange perioder :lol: Du må få deg lappen!

Vært på kontroll med Jaran, og helsesøsteren og legen og meg konkluderte med at han er bare rett og slett treig med læringen å spise og derfor brekker seg. Han klarer ikke teknikken med å spise fast føde, kontra suge det i seg og det gjør at han setter det nærmest litt fast bak tunga/oppe på ganen da han "bøyer" tungen og prøver å suge det i seg. Så skulle bare prøve litt innimellom og ikke lure noe i han men bare legge frem mat til han hver gang vi spiser, så får han prøve seg selv litt frem og se om det hjelper :)

:lol: GRøss... Men når i allverden skal jeg få sjans til å ta lappen? Bonden er knapt hjemme nå liksom :lol:

Bra det ikke var noe galt. Han er jo tidlig nok og vel så det på andre ting, så har vel brukt all energien på det, og trenger litt mer tid på spisingen. :wub:

@ : Ååh ekkelt når de sover stille, syns Ida kunne begynne å snorke litt, så slipper jeg å sjekke henne en milion ganger i løpet av natta. :aww:

Slemme spisebordstoler! :lol:

Bah trøtt... la oss for første gang kl 5 i natt, ikke aktuelt - hilsen frk. snupp. Kl 6 funka det. Så stod bonden opp kl 9. jeg måtte en tur opp da, hottie begynte å mase, hundene kom inn under dyna, ungen våkner kl 10, opp i senga hos meg, bonden kommer inn kl 11, hottie bjeffer fordi zivapusen ville inn på soverommet, vekkerklokka ringer kl 12, ungen vil opp halv 1. *trøtt*

Fikk sett dokumentar om de norske jødene da, og den kinesiske naturen. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg å bli litt lei av å måtte forsvare at vi ikke skal døpe ungene altså. Greit at vi bor i bibelbeltet, men det får da være måte på :lol: "Greit" når det er familie og venner som absolutt skal diskutere det, men når de på helsestasjonen også begynner å gnåle, da blir jeg faktisk litt irritert :lol:

"Men man kan jo tro på Gud selv om man ikke er direkte kristen da!" (Jeg tror ikke på Gud.)

"Det er viktig at ungene får velge selv!" (Det er liksom poenget med å la være å døpe da.)

"Det blir flaut for dem hvis de må døpe seg før konfirmasjonen" (Jeez louise...)

"Man må jo ikke henge seg opp i det som blir sagt under seremonien!" (Det er faktisk ganske viktig for meg...)

"Det er tradisjon!" (Whatever...)

Men det føyer seg jo bare inn i rekken av ting som folk må blande seg borti så fort man får unger :lol: Folk er jo allerede veldig opptatt av hvor mye de sover, hvor mye de spiser, at jeg ikke trenger å bry meg om det HVER gang de skriker (de kan jo bare ligge litt), hvorvidt jeg sover på samme rom som dem, om hundene sover på det samme rommet ("De kan du vel bare stenge nede i kjelleren/ute i hagen/omplassere/avlive."), om vi har klart å skjemme bort ungene nå (Joda, det har vi, for vi tar dem opp når de vil ha kontakt...). Jaja, neida. Er vel bare å ignorere som best man kan :lol: Men folk som kjenner meg burde ha fått med seg nå at jeg gjør akkurat som jeg vil :aww:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg å bli litt lei av å måtte forsvare at vi ikke skal døpe ungene altså. Greit at vi bor i bibelbeltet, men det får da være måte på :lol: "Greit" når det er familie og venner som absolutt skal diskutere det, men når de på helsestasjonen også begynner å gnåle, da blir jeg faktisk litt irritert :lol:

"Men man kan jo tro på Gud selv om man ikke er direkte kristen da!" (Jeg tror ikke på Gud.)

"Det er viktig at ungene får velge selv!" (Det er liksom poenget med å la være å døpe da.)

"Det blir flaut for dem hvis de må døpe seg før konfirmasjonen" (Jeez louise...)

"Man må jo ikke henge seg opp i det som blir sagt under seremonien!" (Det er faktisk ganske viktig for meg...)

"Det er tradisjon!" (Whatever...)

Men det føyer seg jo bare inn i rekken av ting som folk må blande seg borti så fort man får unger :lol: Folk er jo allerede veldig opptatt av hvor mye de sover, hvor mye de spiser, at jeg ikke trenger å bry meg om det HVER gang de skriker (de kan jo bare ligge litt), hvorvidt jeg sover på samme rom som dem, om hundene sover på det samme rommet ("De kan du vel bare stenge nede i kjelleren/ute i hagen/omplassere/avlive."), om vi har klart å skjemme bort ungene nå (Joda, det har vi, for vi tar dem opp når de vil ha kontakt...). Jaja, neida. Er vel bare å ignorere som best man kan :lol: Men folk som kjenner meg burde ha fått med seg nå at jeg gjør akkurat som jeg vil :aww:

:lol: ! Fantastisk. :lol: Får lite mas heldigvis vi, eneste jeg er drittlei av "er hun snill da?" "JA HUN ER SNILL, men hun har kolikk!" :gaah::lol:

Men fikk litt angst på turen sist fredag da damene snakket om at 6 mnd gamle babyer bruker gråt for å mainpulere for å få viljen sin... Ehm.. Holdt kjeft jeg. Klart de gjør det, hvordan skal de ellers fortelle at de er sultne, trøtte, såre, vil ikke være alene osv osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: ! Fantastisk. :lol: Får lite mas heldigvis vi, eneste jeg er drittlei av "er hun snill da?" "JA HUN ER SNILL, men hun har kolikk!" :gaah::lol:

Men fikk litt angst på turen sist fredag da damene snakket om at 6 mnd gamle babyer bruker gråt for å mainpulere for å få viljen sin... Ehm.. Holdt kjeft jeg. Klart de gjør det, hvordan skal de ellers fortelle at de er sultne, trøtte, såre, vil ikke være alene osv osv.

Haha ja. Mormor maste litt om det der: "De har vært snille i dag!" Hvorpå min tante svarer: "De er alltid snille, men de har vært rolige i dag ja". Go tante :lol:

Ja, tenk at 6 mnd gamle babyer bruker gråt for å få kontakt da gitt :lol: Hadde de møtt mange babyer som kunne snakke eller? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg å bli litt lei av å måtte forsvare at vi ikke skal døpe ungene altså. Greit at vi bor i bibelbeltet, men det får da være måte på :lol: "Greit" når det er familie og venner som absolutt skal diskutere det, men når de på helsestasjonen også begynner å gnåle, da blir jeg faktisk litt irritert :lol:

"Men man kan jo tro på Gud selv om man ikke er direkte kristen da!" (Jeg tror ikke på Gud.)

"Det er viktig at ungene får velge selv!" (Det er liksom poenget med å la være å døpe da.)

"Det blir flaut for dem hvis de må døpe seg før konfirmasjonen" (Jeez louise...)

"Man må jo ikke henge seg opp i det som blir sagt under seremonien!" (Det er faktisk ganske viktig for meg...)

"Det er tradisjon!" (Whatever...)

Men det føyer seg jo bare inn i rekken av ting som folk må blande seg borti så fort man får unger :lol: Folk er jo allerede veldig opptatt av hvor mye de sover, hvor mye de spiser, at jeg ikke trenger å bry meg om det HVER gang de skriker (de kan jo bare ligge litt), hvorvidt jeg sover på samme rom som dem, om hundene sover på det samme rommet ("De kan du vel bare stenge nede i kjelleren/ute i hagen/omplassere/avlive."), om vi har klart å skjemme bort ungene nå (Joda, det har vi, for vi tar dem opp når de vil ha kontakt...). Jaja, neida. Er vel bare å ignorere som best man kan :lol: Men folk som kjenner meg burde ha fått med seg nå at jeg gjør akkurat som jeg vil :aww:

Jeeez. Jeg forstår at du blir irritert. Greit nok at familie ønsker å si sitt, men helsestasjonen?!

Kan bare si at jeg som ikke er døpt er glad for at jeg fikk velge selv. Jeg kjenner et par som ble døpt rett før konfirmasjon og det gikk fint det også, og da valgte de det jo selv. For mine foreldre som ikke er religiøse så ble det feil å døpe.

Dere må gjøre det dere synes er rett for dere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeeez. Jeg forstår at du blir irritert. Greit nok at familie ønsker å si sitt, men helsestasjonen?!

Kan bare si at jeg som ikke er døpt er glad for at jeg fikk velge selv. Jeg kjenner et par som ble døpt rett før konfirmasjon og det gikk fint det også, og da valgte de det jo selv. For mine foreldre som ikke er religiøse så ble det feil å døpe.

Dere må gjøre det dere synes er rett for dere. :)

Ja, nemlig. Jeg kan ikke forstå hvordan det kan være et problem :) Om guttene vil konfirmere seg i kirken, er det fint for dem, men da får de døpe seg DA :) Jeg har aldri hatt for vane å gjøre noe som helst i kirken, verken på søndager, jul, konfirmasjon, giftermål eller dåp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og vil ha en homestart dame :aww::lol: Bonden snakker om å søke annleggsjobber med turnus! Vi trenger penga så jeg kan ikke si nei, men æææh tre hunder og baby alene? Hjelp...

Åååh hvorfor kan jeg ikke bare ta avgjørelsen om å slutte med amming og STÅ FOR DET! Klarer liksom ikke gi slipp... Måtte pumpe i kveld siden høyre pupp er full av klumper, så det er jo greit nok.. men åååh kan ikke teite ungen bare ta puppen som hun har pleid før da? :cry: Jaja, sendte mail til ammehjelpen og spurte om de hadde noen lure måter, men jeg regner jo med at løpet er kjørt siden jeg ikke fullammer...

Om du trenger noen til å si det til deg så kan jeg godt det altså: Det er HELT greit å slutte med ammingen. Du har gjort et kjempeforsøk på å få det til å fungere. Hun vil ikke ha pupp og du blir sliten av det. Gi slipp på det og gå over til flaskene. Når avgjørelsen er tatt vil det føles veldig godt. Helsesøsteren min hadde sagt akkurat det samme. Du har kjempet og gitt henne morsmelk lenge, det er mer enn godt nok :)

Jeg styrte altfor lenge med det der selv og i ettertid ser jeg det. Jeg burde gitt meg, slappet av og kost meg med babyen og flaskene i stede. Innsett at det ikke er noe nederlag og at det viktigste hun trenger er en avslappa mamma :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du trenger noen til å si det til deg så kan jeg godt det altså: Det er HELT greit å slutte med ammingen. Du har gjort et kjempeforsøk på å få det til å fungere. Hun vil ikke ha pupp og du blir sliten av det. Gi slipp på det og gå over til flaskene. Når avgjørelsen er tatt vil det føles veldig godt. Helsesøsteren min hadde sagt akkurat det samme. Du har kjempet og gitt henne morsmelk lenge, det er mer enn godt nok :)

Jeg styrte altfor lenge med det der selv og i ettertid ser jeg det. Jeg burde gitt meg, slappet av og kost meg med babyen og flaskene i stede. Innsett at det ikke er noe nederlag og at det viktigste hun trenger er en avslappa mamma :)

Ja, HS har sagt det samme hele tiden her, at jeg har gjort en kjempejobb med det, og ingen kan si noe om det stopper opp etterhvert. Men jeg vil jo så gjerne... Se om ammehjelpen har noen tips vi kan prøve - jeg orker ikke pumpe meg ørten ganger i døgnet for å gi på flaske. Da får hun heller kun mme - men om hun bare kunne spist sånn hunm gjorde før så skulle jeg sagt meg fornøyd med det. Vi har jo heletiden gitt flaske til hvert måltid uansett da. Men jeg savner ammingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, HS har sagt det samme hele tiden her, at jeg har gjort en kjempejobb med det, og ingen kan si noe om det stopper opp etterhvert. Men jeg vil jo så gjerne... Se om ammehjelpen har noen tips vi kan prøve - jeg orker ikke pumpe meg ørten ganger i døgnet for å gi på flaske. Da får hun heller kun mme - men om hun bare kunne spist sånn hunm gjorde før så skulle jeg sagt meg fornøyd med det. Vi har jo heletiden gitt flaske til hvert måltid uansett da. Men jeg savner ammingen...

Forstår deg godt. :) Men det er også sånn at når de blir vant til flaske blir mange av babyene "late", melken kommer jo lettere på flaske. Så synes du skal spørre deg selv om det er verdt alt styret og stresset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg godt. :) Men det er også sånn at når de blir vant til flaske blir mange av babyene "late", melken kommer jo lettere på flaske. Så synes du skal spørre deg selv om det er verdt alt styret og stresset :)

Ja er liksom det da - og etter operasjonen så ble det mye flaske uten bryst først - så hun fant vel ut at det gikk an å hoppe over jobben med brystet, siden jeg har lite melk og det er "jobb". Må rett og slett tenke litt - fikk en veldig fin og hjelpsom mail fra ammehjelpen nå, hvor hun skriver at jeg må tenke på hvor mye jeg orker å styre med det, i tillegg til råd og tips om hva jeg kan prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er liksom det da - og etter operasjonen så ble det mye flaske uten bryst først - så hun fant vel ut at det gikk an å hoppe over jobben med brystet, siden jeg har lite melk og det er "jobb". Må rett og slett tenke litt - fikk en veldig fin og hjelpsom mail fra ammehjelpen nå, hvor hun skriver at jeg må tenke på hvor mye jeg orker å styre med det, i tillegg til råd og tips om hva jeg kan prøve.

Når AMMEhjelpen skriver det til deg synes jeg du skal ta det til deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klarer du fint :) Verre med å måtte takle svigers alene over så lange perioder :lol: Du må få deg lappen!

Vært på kontroll med Jaran, og helsesøsteren og legen og meg konkluderte med at han er bare rett og slett treig med læringen å spise og derfor brekker seg. Han klarer ikke teknikken med å spise fast føde, kontra suge det i seg og det gjør at han setter det nærmest litt fast bak tunga/oppe på ganen da han "bøyer" tungen og prøver å suge det i seg. Så skulle bare prøve litt innimellom og ikke lure noe i han men bare legge frem mat til han hver gang vi spiser, så får han prøve seg selv litt frem og se om det hjelper :)

Å det må jo være litt befriende å høre, så kan dere hvertfall bare slappe helt av. :)

Jeg er på sånn mailingliste til Apotek1 og blir alltid like irritert når jeg får gode råd om barn og søvn.

A sover ca 9 timer på natten, samsover fortsatt og sover fortsatt 1 time på dagen.

Neida, han er ikke nærheten av å følge skjemaet, men det har han aldri vært.

Syntes det høres helt fint ut jeg, var det liksom feil?

Tøft å begynne å jobbe igjen. Får jo fysisk vondt av å ikke være sammen med Johanne 24 / 7. :)

Men man venner seg vel litt mer til det etterhvert (?), og hun og pappan har jo godt av å være alene sammen.

9 måneders kontroll idag, alt er fint bortsett fra det med refluksen og uroen hennes - kontroll hos legen igjen imorgen (og jeg får ikke vært med! :( ) Ikke noe magisk løsning på alle våre problemer, vi sliter fortsatt mye med søvnen, men vil si at det helt klart har hjulpet, hun har ikke våknet skrikende i smerte en eneste gang etter vi startet med den. :)

Meen da ble det jo mas om å slutte å nattamme / samsove igjen da. Men vi hadde en veldig fin samtale rundt det egentlig, jeg sa at de kanskje var litt strenge / gammeldagse på den fronten og det tok hun kanskje litt til seg, og sa at det var viktig å gjøre det som føles riktig for oss.

Og ihvertfall ikke ta alt på en gang nå som jeg har begynt å jobbe igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøft å begynne å jobbe igjen. Får jo fysisk vondt av å ikke være sammen med Johanne 24 / 7. :)

Men man venner seg vel litt mer til det etterhvert (?), og hun og pappan har jo godt av å være alene sammen.

Jeg syns det var kjempetøft i begynnelsen, ganske lenge egentlig. Men nå går det greit sånn ift jobb. Men fordi jeg jobber 100% er jeg nesten litt sånn "tvangsaktig" opptatt av å få vært sammen med henne resten av dagen, så jeg gjør ikke så mye annet enn å jobbe og å være sammen med L (og gi Linux oppmerksomhet). Noe jeg syns er helt fint, og jeg får helt ro i sjela av å komme hjem fra jobb og endelig få være sammen med henne og Linux. Men jeg skulle gjerne hatt råd til å jobbe litt redusert. Det ville helt klart være bra for meg ivertfall. For jeg føler liksom jeg mister litt av det som jeg har lyst til å være som mamma ved å ha full jobb. I tillegg til at man en dag sikkert er ganske utslitt. For selv om jeg koser meg med å være mamma så er det ganske slitsomt og (og jeg har bare en!)---

Det som jeg syns er slitsomst er alle disse damene (mamma, svigermor...osv) som skal mase om at jeg må ta meg litt eeegentid. "dra vekk så kan vi være barnevakter". Greia er at jeg har "egentid" hele dagen, i tillegg til den tiden jeg er ute med Linux. Og de som maser om det har stort sett jobbet veldig redusert eller ikke i det hele tatt da de hadde barn (når barna er din 150% jobb, så skjønner jeg at du har lært at man trenger egentid). En ting er at jeg og mannen trenger tid alene av og til, jeg ser at det er sunt og det gjør vi også når vi har mulighet. Men slutt å mas da! (jada, jeg vet det er viktig, men når du mister så mye tid med barnet ditt i hverdagen er det jammenmeg litt viktig å ha den der rolige kvalitetstiden med barna, uten stress når man kan... sånn i helgen for eksempel...)

Red; oi, der var det noe som trengte å komme ut...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så fint vi har løst de to første årene til Tuva.

0-12 mnd: Hjemme med oss 100%

12-15 mnd: Hos svigesøster som hun kjenner godt og som vi stoler på. I tillegg får hun korte dager der.

15-18 mnd: Hjemme med meg

18-24 mnd: Barnehage. Men jeg studerer og derfor får hun korte dager og fin innkjøring.

Fornøyd :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så fint vi har løst de to første årene til Tuva.

0-12 mnd: Hjemme med oss 100%

12-15 mnd: Hos svigesøster som hun kjenner godt og som vi stoler på. I tillegg får hun korte dager der.

15-18 mnd: Hjemme med meg

18-24 mnd: Barnehage. Men jeg studerer og derfor får hun korte dager og fin innkjøring.

Fornøyd :D

Så deilig å få en slik ordning!!

Her er det hjemme med meg inntill jeg er klar for at han kan få gå i barnehagen noen timer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...