Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

@Aya :hug: Jeg har det veldig likt som deg. Eller, jeg og samboeren er begge enige om at vi vil og at vi vil ganske snart, men vi har liksom ikke sagt "nå". Og jeg hater meg selv hver tredje måned når jeg henter ut nok en p-pillepakke og hver gang jeg kjenner det stikker når jeg ser andre glade gravide. Jeg hater at jeg føler det sånn :hmm: Stor klem herfra ihvertfall :)

Skrevet

FWSS-lue ferdig! Den ble vel baggy og rufsete (mohair og MCN-garn..), perfekt til bad hair days (og de har man jo endel av med langt hår, baby og mann som er masse vekke :innocent: ), såååå da må jeg jo bare lage en til, litt tightere som passer til dager man ikke trenger se ut som en lasaron :whistle: Bare MCN denne gangen, jeg ELSKER det garnet!! @Mari I love you!

Digger denne feilposten jeg! :D

Og jenter, husk at deres behov er viktige også. Så om dere trenger en dato, da kan partner strekke seg og forsøke å sette en dato hvis de er komfortable med det. Man får heller møtes litt på midten og sette datoen en stund fram i tid?

Det er ikke kjekt å ha det sånn heller, kanskje det ikke skal så mye til fra den andre halvdel om de forstår hvordan dere har det?

  • Like 1
Skrevet

Altså, fornuften min er veldig enig i det vi har blitt enige om :) Jeg føler at mine behov er ivaretatt, hormoner mine er dog uenige :lol:

Skrevet

Ungen min er rar. Hun skulle absolutt trekke dyna over hodet, og det får hun ikke. Så la en klut over øynene hennes. DA var det greit da. :lol:

10928439605_1c213ca988_z.jpg

Yep, jeg er hysterisk på at nesa skal være fri. :aww:

  • Like 3
Skrevet

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

Legg filmen på photobucket/flickr/youtube ol og link hit :D vil se!

Skrevet

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

Har du satt deg ned og diskutert dette ordentlig med han? Det måtte jeg med samboer her etter en god stund med å bare vite at en dag skulle det bli vår tur, jeg synges det var fryktelig sårt når venninner ble gravide etter ones. Og særlig når jeg ikke hadde noe konkret å forholde meg til. Men etter at vi diskuterte dette, hvor begge fikk lagt frem tanker osv. Ble vi enige om en konkret tidspunkt. Og det gjorde ventetiden så mye lettere for min del ihvertfall :) det at det tydeligvis er vanskelig å få til trenger vi ikke å snakke så mye om, nå er vi ihvertfall enige om at vi prøver :P

Edit: og du skal ikke føle det er ego og motdbydelig å tenke sånn! Jeg klarer ikke å ikke glemme mine egne følelser i det hele tatt når det ene parret etter det andre kommer å forteller nyhetene sine om dagen, jeg er oppriktig glad på dems vegne, men samtidig gråter en stor det av meg innvendig, men jeg er allikevel glad for dem :)

  • Like 3
Skrevet

Altså, fornuften min er veldig enig i det vi har blitt enige om :) Jeg føler at mine behov er ivaretatt, hormoner mine er dog uenige :lol:

Det er bra! :) Ikke at hormonene raser altså, men at alt er fint. :lol:

Skrevet

Det er bra! :) Ikke at hormonene raser altså, men at alt er fint. :lol:

Ja, hehe. Jeg driver stadig å prøver å få med hormonene mine på samme lag som hodet. De er ikke altfor lette å få med på laget :getlost:

Skrevet

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

  • Like 4
Skrevet

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

Derfor prøver jeg så godt jeg kan at mine følelser ikke kommer sånn frem når jeg er sammen med gravide, det er jo ikke de gravides feil at det ikke funker, tar tid osv. Og de skal slippe å føle det ubehagelig å være sammen med meg :)

Men det som irriterer meg grenseløst, er alle de som spør når ikke vi skal få barn, nå er det på tide dere blir med i gjengen osv. Ikke like lett å holde maska da..

A høres ut som en fantasrisk kul unge altså!

Skrevet

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Skrevet

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

  • Like 2
Skrevet

Hvor lenge ville dere latt barnet hoste Før dere dro til lege? Ingenting annet, bare stygg hoste.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Hvor lenge ville dere latt barnet hoste Før dere dro til lege? Ingenting annet, bare stygg hoste.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Jeg ventet en måned. Viste seg at han hadde parainfluensa. Gutten til mor det ! :D

herregud, for en morgen.

"Mamma, hvorfor er Amalie død?"

"Fordi hun var gammel, alle dør til slutt når de blir veldig gamle"

"men hvor er hun nå?"

"eh.. begravd i jorden" * svett*

" i bakken! !!? Er hun der alene? "

"eh..ja.." * svettere*

"er hun ikke redd? Er det mørkt der?"

"ehm.. man er ikke redd når man er død, for da er man borte"

"borte hvor?"

* panikk!!!* " vet du, mange mener at man kommer til himmelen når man dør! At de bor oppå skyene og ser ned på oss!"

"det var tøysete, da ramler hun jo neeed! "

"eh ja. Se julestjernen!!!"

"hva er den til for?"

"eh. den betyr at t det nærmer seg jul. "

"hvorfor det?"

"den viser veien til Jesus eller noe"

"hvem er Jesus? ?"

"du, nå må vi skynde oss! !"

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

  • Like 8
Skrevet

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Skrevet

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

  • Like 1
Skrevet

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

Tok en ny prat med han i går, og svaret ble som jeg antok - 3-4-5 år (selv om "mye kan skje på et år"). Får vel trøste meg med at han pr i dag i alle fall så for seg at det var med meg han skulle få unger en dag :P

Skrevet

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

Ja, jeg har tenkt ¨så fint at det enkleste må jo være å være ærlig, liksom. Men nå tror jeg ikke lenge at det kommer til å være så enkelt. Særlig på de helt grunnleggende men litt såre tingene som død og sånt. Da Zara (gamlehunden) døde nettopp, syns jeg det var greit å tenke oppi hodet mitt at hun "kom til et bedre sted" og traff igjen alle de andre tidligere hundevennene som har vært i familien. Selv om jeg vet det er bare fantasi, men det er en god tanke. Og det må være lov det og. Selv om det ikke betyr at du tror at det er noe MER der oppe, liksom.

Dessuten er jeg en drømmer selv (dog en veldig realistisk en) og liker at man kan få lov til å tro på nissen og at det er lov å late som at feer og troll finnes, selv om de ikke gjør det:) Det handler om å få lov til å ha litt fantasi og. Noen ganger er det en trygghet i det og, selv om det ikke er religion:)

  • Like 2
Skrevet

Vi har vært på foreldresamtale i barnehagen, og der hadde de fylt ut TRAS-skjema. Han fyller sirkelen for hva barn skal kunne fra 2-3 år og har nettopp fylt to.

Ellers bekreftet de jo bare det jeg vet, at jeg har en innmari fin unge. :wub:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 9
Skrevet

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

  • Like 2
Skrevet

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

Vi har jo hatt den samtalen før noen ganger, spesielt i sammenheng med at mormoren hans døde i fjor.

Må nå aksepterer han ikke svarene like lett. Før aksepterte han borte, kommer ikke tilbake osv.

Det vanskelige er jo at jeg aner jo ikke selv! Men det har jeg vært ærlig om.

"Mamma vet ikke så mye om det å dø, for mamma har aldri dødd" Jah .. Føler liksom ikke at jeg reddet meg særlig godt unna gitt.

@Kiyomy : så gøy :) Alltid kos med positive tilbakemeldinger! Han ER fin!

Jeg venter fortsatt på innkallelse til foreldresamtale. Purret to ganger.

Skrevet

Det glemte jeg å si ja, kiyomi! Det er jo så koselig med positive tilbakemeldinger på ungen sin. Foreldresamtale er the best altså. En hel time hvor man kan snakke bare om barnet sitt? Ja takk! :lol:

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...