Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

@Aya :hug: Jeg har det veldig likt som deg. Eller, jeg og samboeren er begge enige om at vi vil og at vi vil ganske snart, men vi har liksom ikke sagt "nå". Og jeg hater meg selv hver tredje måned når jeg henter ut nok en p-pillepakke og hver gang jeg kjenner det stikker når jeg ser andre glade gravide. Jeg hater at jeg føler det sånn :hmm: Stor klem herfra ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FWSS-lue ferdig! Den ble vel baggy og rufsete (mohair og MCN-garn..), perfekt til bad hair days (og de har man jo endel av med langt hår, baby og mann som er masse vekke :innocent: ), såååå da må jeg jo bare lage en til, litt tightere som passer til dager man ikke trenger se ut som en lasaron :whistle: Bare MCN denne gangen, jeg ELSKER det garnet!! @Mari I love you!

Digger denne feilposten jeg! :D

Og jenter, husk at deres behov er viktige også. Så om dere trenger en dato, da kan partner strekke seg og forsøke å sette en dato hvis de er komfortable med det. Man får heller møtes litt på midten og sette datoen en stund fram i tid?

Det er ikke kjekt å ha det sånn heller, kanskje det ikke skal så mye til fra den andre halvdel om de forstår hvordan dere har det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

Legg filmen på photobucket/flickr/youtube ol og link hit :D vil se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

Har du satt deg ned og diskutert dette ordentlig med han? Det måtte jeg med samboer her etter en god stund med å bare vite at en dag skulle det bli vår tur, jeg synges det var fryktelig sårt når venninner ble gravide etter ones. Og særlig når jeg ikke hadde noe konkret å forholde meg til. Men etter at vi diskuterte dette, hvor begge fikk lagt frem tanker osv. Ble vi enige om en konkret tidspunkt. Og det gjorde ventetiden så mye lettere for min del ihvertfall :) det at det tydeligvis er vanskelig å få til trenger vi ikke å snakke så mye om, nå er vi ihvertfall enige om at vi prøver :P

Edit: og du skal ikke føle det er ego og motdbydelig å tenke sånn! Jeg klarer ikke å ikke glemme mine egne følelser i det hele tatt når det ene parret etter det andre kommer å forteller nyhetene sine om dagen, jeg er oppriktig glad på dems vegne, men samtidig gråter en stor det av meg innvendig, men jeg er allikevel glad for dem :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

Derfor prøver jeg så godt jeg kan at mine følelser ikke kommer sånn frem når jeg er sammen med gravide, det er jo ikke de gravides feil at det ikke funker, tar tid osv. Og de skal slippe å føle det ubehagelig å være sammen med meg :)

Men det som irriterer meg grenseløst, er alle de som spør når ikke vi skal få barn, nå er det på tide dere blir med i gjengen osv. Ikke like lett å holde maska da..

A høres ut som en fantasrisk kul unge altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge ville dere latt barnet hoste Før dere dro til lege? Ingenting annet, bare stygg hoste.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Jeg ventet en måned. Viste seg at han hadde parainfluensa. Gutten til mor det ! :D

herregud, for en morgen.

"Mamma, hvorfor er Amalie død?"

"Fordi hun var gammel, alle dør til slutt når de blir veldig gamle"

"men hvor er hun nå?"

"eh.. begravd i jorden" * svett*

" i bakken! !!? Er hun der alene? "

"eh..ja.." * svettere*

"er hun ikke redd? Er det mørkt der?"

"ehm.. man er ikke redd når man er død, for da er man borte"

"borte hvor?"

* panikk!!!* " vet du, mange mener at man kommer til himmelen når man dør! At de bor oppå skyene og ser ned på oss!"

"det var tøysete, da ramler hun jo neeed! "

"eh ja. Se julestjernen!!!"

"hva er den til for?"

"eh. den betyr at t det nærmer seg jul. "

"hvorfor det?"

"den viser veien til Jesus eller noe"

"hvem er Jesus? ?"

"du, nå må vi skynde oss! !"

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

Tok en ny prat med han i går, og svaret ble som jeg antok - 3-4-5 år (selv om "mye kan skje på et år"). Får vel trøste meg med at han pr i dag i alle fall så for seg at det var med meg han skulle få unger en dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

Ja, jeg har tenkt ¨så fint at det enkleste må jo være å være ærlig, liksom. Men nå tror jeg ikke lenge at det kommer til å være så enkelt. Særlig på de helt grunnleggende men litt såre tingene som død og sånt. Da Zara (gamlehunden) døde nettopp, syns jeg det var greit å tenke oppi hodet mitt at hun "kom til et bedre sted" og traff igjen alle de andre tidligere hundevennene som har vært i familien. Selv om jeg vet det er bare fantasi, men det er en god tanke. Og det må være lov det og. Selv om det ikke betyr at du tror at det er noe MER der oppe, liksom.

Dessuten er jeg en drømmer selv (dog en veldig realistisk en) og liker at man kan få lov til å tro på nissen og at det er lov å late som at feer og troll finnes, selv om de ikke gjør det:) Det handler om å få lov til å ha litt fantasi og. Noen ganger er det en trygghet i det og, selv om det ikke er religion:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

Vi har jo hatt den samtalen før noen ganger, spesielt i sammenheng med at mormoren hans døde i fjor.

Må nå aksepterer han ikke svarene like lett. Før aksepterte han borte, kommer ikke tilbake osv.

Det vanskelige er jo at jeg aner jo ikke selv! Men det har jeg vært ærlig om.

"Mamma vet ikke så mye om det å dø, for mamma har aldri dødd" Jah .. Føler liksom ikke at jeg reddet meg særlig godt unna gitt.

@Kiyomy : så gøy :) Alltid kos med positive tilbakemeldinger! Han ER fin!

Jeg venter fortsatt på innkallelse til foreldresamtale. Purret to ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...