Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Gjør det? Jeg ser 3 forskjellige her...

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Ja, hos meg så - skjønner ikke noe jeg. :lol: Bildet av Nathalie og Noor kommer tre ganger og så kommer de to siste. Men er ikke så farlig, alle er der. :) Hvor gammel har Nathalie blitt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, ja da er det nok ikke bare jeg som hadde innbildt meg det - mener nemlig helsesøster var nøye på det med sånt her og. Men vi har jo aldri fullammet, så hun har fått tillegg fra dag 3, og begynte med grøt da hun var 4 mnd, så middagsglass osv.

Ååh så herlige bilder! Her er svømmebassenget kun åpent mellom høstferie og påske. :(

Mener å huske at barn som får morsmelkerstatning også an introduseres tidligere til andre ting?

Kjedelig med svømmebassenget, vi er kjempeheldige. Jeg er jo instruktør og Tuva går på bading en ettermiddag i uken. I tillegg har vi gratis tilgang til samme varmtvannsbassenget en time på lørdager og da er vi nesten alene der alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hos meg så - skjønner ikke noe jeg. :lol: Bildet av Nathalie og Noor kommer tre ganger og så kommer de to siste. Men er ikke så farlig, alle er der. :) Hvor gammel har Nathalie blitt nå?

Ja ok. Trodde du mente at det var kun et av bildene som kom flere ganger men så lenge alle er der så er det jo greit. :P

Natalie blir 12 i september. Stor jente, tipper hun kommer til å bli lengre enn meg.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske at barn som får morsmelkerstatning også an introduseres tidligere til andre ting?

Kjedelig med svømmebassenget, vi er kjempeheldige. Jeg er jo instruktør og Tuva går på bading en ettermiddag i uken. I tillegg har vi gratis tilgang til samme varmtvannsbassenget en time på lørdager og da er vi nesten alene der alltid.

Ja, de sa 4 mnd til barn som kun får mme - eller får mest mme. Og de sier jo at barn over fire mnd som ikke blir mett av morsmelk heller skal få mat enn mme. Så tydelig at forandringene endrer seg. Er jo også nytt at man skal introdusere gluten tidlig, før skulle man vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sentimental i dag jeg. Er så fryktelig glad i barna mine og jeg kan ta meg selv i å bare sitte å se på de og nesten gråte av Lykke.

Deler noen bilder med dere. :)

Natalie og Noor.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967609300.jpg

Maya fyller 2 om noen dager og har kjørt karusell for første gang i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967648700.jpg

Noor i fin kjole etter vi var i bursdagsselskap i dag.

attachicon.gifuploadfromtaptalk1400967716947.jpg

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Fine jenter! Kjenner den følelsen :heart: Så utrolig heldige vi er!

Også må jeg skryte av Tuva. Barn er jo litt opp og ned på hvor tøffe de er i vannet, men i dag var hun glimrende. Stuper fra kanten (sittende på kne), kommer seg bort til armen min, snur seg på rygg selv (for å orientere seg om hvor land er, etterhvert). Vi snur henne og hun klarer svømme inn igjen til kanten og dra seg opp. Det er jo ikke langt da, kanskje 30-40 cm, men hun kommer seg fremover. :) Livberging er gøy! :)

10379947_10152382994527225_4199083686297

10403945_10152382974557225_2537459322230

10273170_10152382531597225_9005069098263

Så flink hun er! Og fantastiske bilder. :flowers:

Nå har vi planlagt tur til svømmehallen vi og, lenge siden sist. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var dette vi ble fortalt på helsestasjonen. De var ekstremt opptatt av at vi måtte la barnet få prøve å få smake litt fra 4 mnd alder, og vi fikk brosjyrer om det.

Storesøster fikk motsatt beskjed i Drammen året før ( det ble ramaskrik fordi hennes 5 mnd gamle fikk smake på annen mat liksom), men når jeg flyttet til Drammen når A var ca 7 mnd var det plutselig kjempebra at han fikk smaksprøver fra 4 mnd alder slik at vi unngikk matvegring når han MÅTTE ha mer enn pupp.

Jeg synes man skal bruke sunn fornuft uansett, og hadde aldri i verden nektet en baby som var interessert i sunn mat å smake.

De klarte seg i gamle dager uten en eneste bok, bare ved å se følge babyens egen utvikling.

Babyen vet best...

Jeg sier jo på ingen måte at man skal nekte barna å prøve :) Bare at jeg tviler på at det er "for sent" etter 6 mnd alder.

Er jo mulig de har endra mening om det der (igjen) mellom A og H, for vi fikk ingen info om at dette smaksvinduet "lukkes".

Ja, de sa 4 mnd til barn som kun får mme - eller får mest mme. Og de sier jo at barn over fire mnd som ikke blir mett av morsmelk heller skal få mat enn mme. Så tydelig at forandringene endrer seg. Er jo også nytt at man skal introdusere gluten tidlig, før skulle man vente.

Jepp, vi fikk beskjed om at det var viktig å introdusere gluten mens ungen fortsatt fikk morsmelk, fordi hvisomatte dersomatte de reagerte på det, hjalp morsmelka å beskytte dem, eller noe i den duren.

Mange fine sonenunge-bilder her da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så fristende å gi litt erstatning når ungen åpenbart er mer sulten, men brystene tomme. Men jeg vet jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste om jeg gjør det. Men så fristende da... sukk

Brystene blir aldri helt tomme, for det produseres hele tiden. Men pass på å drikke masse, og pass på at babyen suger nogenlunde like mye på begge sider.. Så slipper du skjeve pupper :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brystene blir aldri helt tomme, for det produseres hele tiden. Men pass på å drikke masse, og pass på at babyen suger nogenlunde like mye på begge sider.. Så slipper du skjeve pupper :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

De var tomme nok til at han ikke var fornøyd med bidraget :P Men han sovnet til slutt, og da han våknet, var det nok mat til å spise seg ordentlig mett :)

Men de puppene er lost case føler jeg. Prøvd å la han få begge like mye, men de har likevel blitt veldig forskjellige. Og etter forskjellen kom har jeg prøvd å la han spise mest av den minste. Ingen forbedring. Men men - jeg ser det positive. En ivrig melkesprengpupp til skrubbsulten småtass, og en roligere kosepupp til å sovne ved :P Også krysser jeg fingrene for at det jevner seg ut igjen når jeg er ferdig med å amme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Ring sykehuset? De pleier å ta sånt alvorlig, og det er bedre med en samtale eller eventuelt en sjekk hos noen som faktisk kan dette. :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg...

Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( :P ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta :P

Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka :( ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn :P ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå :)

Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy :)

Ville ringt sykehuset. I tillegg går det an å opprette kontakt med jordmor på helsestasjonen (sånn for senere), hvis dere har sånt tilbud hos dere. Jeg fikk oppfølging hos både jordmor på hs, og fastlege under svangerskapet, og jordmor på helsestasjonen hadde en heeelt annen tilgjengelighet enn legen. Der kunne man ringe og få komme eller få snakke med med en gang, de tok oss alvorlig, og eventuelt kunne hun hjelpe meg videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pim

Synes du skal ringe sykehuset som flere har sagt. De er flinke på sånne ting og kan få sjekka deg bedre hvis det er behov for det :) hør på kroppen din, jeg brukte litt for stor del av graviditeten på å trasse på at jeg sikkert ville bli bedre og det funker ikke. Disponer de kreftene du har på en god måte. Det vil gavne deg, baby og samfunnet best på kort og lang sikt. Jeg vet det er lettere å si enn å praktisere også :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var tomme nok til at han ikke var fornøyd med bidraget :P Men han sovnet til slutt, og da han våknet, var det nok mat til å spise seg ordentlig mett :)

Men de puppene er lost case føler jeg. Prøvd å la han få begge like mye, men de har likevel blitt veldig forskjellige. Og etter forskjellen kom har jeg prøvd å la han spise mest av den minste. Ingen forbedring. Men men - jeg ser det positive. En ivrig melkesprengpupp til skrubbsulten småtass, og en roligere kosepupp til å sovne ved :P Også krysser jeg fingrene for at det jevner seg ut igjen når jeg er ferdig med å amme :P

Hvis du må bruke begge i et måltid, så ville jeg ha starta med den minste ;)

Men min erfaring er at det er litt forskjell hvor melka ligg hen i brystet også. I den ene til meg ligger det mer inni meg enn i selve puppen i motsetning tiø den andre. Likevel er det like mye melk i den minste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du må bruke begge i et måltid, så ville jeg ha starta med den minste ;)

Men min erfaring er at det er litt forskjell hvor melka ligg hen i brystet også. I den ene til meg ligger det mer inni meg enn i selve puppen i motsetning tiø den andre. Likevel er det like mye melk i den minste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja ikke sant. Jeg føler egentlig det er ganske like mye i begge to, det virker hvertfall sånn dersom jeg pumper. Men de er veldig ulike fordet, både i "oppførsel" og str. Det minste bruker litt lengre tid på å fylle seg opp, så produksjonen er nok litt lavere, men at det lekker mye mer og trykket blir aldri like høyt. Høyre side kan være som en høytykkspyler av og til, og naturlig nok syns ikke han det er like kult. Han slapper mye bedre av med den lille venstre :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke sant. Jeg føler egentlig det er ganske like mye i begge to, det virker hvertfall sånn dersom jeg pumper. Men de er veldig ulike fordet, både i "oppførsel" og str. Det minste bruker litt lengre tid på å fylle seg opp, så produksjonen er nok litt lavere, men at det lekker mye mer og trykket blir aldri like høyt. Høyre side kan være som en høytykkspyler av og til, og naturlig nok syns ikke han det er like kult. Han slapper mye bedre av med den lille venstre :P

Haha kjenner noe igjen ja.. Derfor fant jeg ut at det kan være fint å starte me den lille også, så får de komme inn i suginga uten å drukne eller bli nedsppylt.. Ho mi fikk mye luft også fordi hun prøvde å svelge absolutt alt.. Det bedre seg faktisk etter hun begynte å søle mer :lol:

Men jeg har høytrykksspyler på begge :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Bra, da får du slappe av også satser vi på at det roer seg. Du vet det selv fra før av, men det er ingenting å ha dårlig samvittighet for. Du har jo ansvaret for en liten mini i magen og nå forteller kroppen din deg faktisk at du skal roe ned. Da kan du med god samvittighet roe ned. :) Rart med jordmor som ikke kan snakke i telefonen synes jeg.. Her var hun alltid mulig å få tak i (selv om hun noen ganger måtte ringe opp igjen). Men føden var også kjempeålreite. Og mener føden at det ikke er de som er de rette så forteller de deg hvem du bør ta kontakt med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Det var godt å lese :) Hadde endel mensensmerter rundt uke 28 og trodde egentlig det var normalt, men nevnte det i forbifarten på jordmorkontroll og fikk streng beskjed om å reduserer jobbingen med minst 50% (og jeg jobbet to timer til dagen fra før av) jeg ville veldig veldig gjerne fortsette å jobbe, men i ettertid ser jeg jo at det var fullstendig idiotisk. Håper det roer seg, og at du klarer å slappe av og se at jobben kan seile sin egen sjø en stund, er din kropp og babyen som er viktigst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Det føles kanskje som at "alle" er så mye flinkere til disse gravid-greiene( :P ) men det skal du ikke tenke på. Alle er forskjellige, og alle svangerskap er forskjellige. Ta det med ro, pass på deg og lille mini :hug:

Jeg jobber til vanlig 30%, men har vært sykemeldt 50% siden januar, rett og slett fordi kroppen ikke greier begge deler. Så jeg jobber 15% for tiden, (6 timer i uka) og det er tydeligvis passe for meg. Da får jeg jobbet litt og følt at jeg er til nytte, og så har jeg overskudd og holder med (i allefall enda) frisk :)

Jeg er en elendig avlsmerr :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...