Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Å la babyen være hjemme med far er jo ikke noe problem (såfremt babyen er komfortabel med både pappa og flaske). Heller ikke det å ta med babyen. Men det at både mor og far drar ifra babyen når den er 14 dager gammelt mener jeg er altfor tidlig.

Dette her er en periode hvor babyen skal få knytte seg til mor og far. Og uansett hvor rødstrømpe man vil være så er det mor som er primær tilknytningsperson i denne perioden, spesielt om man ammer. Joda, far må få komme til han også, det er ikke det det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Men kan man ikke ta med babyen da?

Det er jo ikke sånn at de dere skal til ikke vet at dere nettopp har fått en baby? De har sikkert et rom dere dere kan sette bagen og så sover baby søtt og dere får spise middag. Om dere har lyst altså.

Jeg ser det snakkes om at begge foreldrene ikke burde være borte osv. - og jeg skjønner jo greia med at man ikke skal la babyer være alene hjemme, det er den jo litt for liten til - men om den er hos en person foreldrene stoler på OG den tar flaske så er det jo ikke sånn at babyen får traumer om mor og far går i selskap og blir borte noen timer?

Jeg var dagmamma i en alder av 17 år, mens jeg jobbet der ble barn nummer 3 født (de hadde to i utgangspunktet som jeg var dagmamma for, en på fire og en på 2) - og knotten var jo ikke mange dagene gammel før jeg passet han mens mor var i butikken eller gjorde andre ærender. Gikk fint det - med både babyen og meg - vokste opp til å bli folk gjorde han også og jeg tror ikke han har masse traumer pga. det.

Jeg synes en sånn greie må være opp til mor og far, om de føler at de og babyen er komfortable med en løsning der noen passer baby - ja, så synes jeg man skal gjøre det. Man er ikke dårlige foreldre av den grunn. Og selv om det synes å være en greie her at "ingen kan passe på babyen min bedre enn meg" - så tror jeg det er mest inni hodet på de nybakte mødre mer enn det er en greie med rot i virkeligheten. Joda, selvsagt er enkelte unger vanskeligere enn andre, noen skriker, har kolikk og man får en teknikk på å roe de osv. - men det meste av den greia er i hodet på mødrene. Og i hormonene ...

Jeg kjenner flere av begge sorten *ler* - noen har vært helt komfortabel med å overlate fådagers gamle babyer til "tanter" uten å blunke, helt avslappet og lunge - andre har vært en smule maniske på at de er de eneste som kan sørge for at barnet har det bra - individuelle forskjeller alle veier. Så igjen - OM man er trygg på at det går fint å overlate småtten til en annen for noen timer og man selv har LYST til å gjøre det - ja, så gjør man det og det gjør man UTEN å føle seg som en dårlig mamma.

Jeg er veldig enig med deg, egentlig. Men det kommer jo selvsagt an på babyen også. Og hvor lenge man er borte. For vår del så var Tuva veldig vanskelig de første tre ukene, når hun enedelig sov rørte vi ikke på lilletåa i frykt for å vekke henne. Og de triksene lærte vi fort, triks ingen andre kunne. Og da var vi veldig lite komfortable med å sette henne igjen hos andre (for da ville det blitt ekstremt mye grining). Men i påsken (da var hun rundt 3-4 uker) var hun med mammaen og pappaen min en kveld mens vi reiste på quiz. Men da hadde de blitt kjent med rutinene noen dager.

@MonicaT Tuva var vel halvannen uke når jeg reise på LP-trening første gang og hun var igjen alene med pappaen sin. Husker han spurte når jeg kom hjem om jeg syntes det var fælt. Jeg var så proppfull av energi da og lo bare "Tuller du? Deiligste jeg har gjort på lenge, tok en skogstur etterpå!". For meg var det vanvittig godt å komme meg ut og være litt meg og Monti. Sånn er det enda. I helgen skal vi ha LP-kurs her, jeg får besøk av en venninne og mannen reiser til søseren sin for helgen. Jeg savner alltid Tuva masse når hun reiser men det er GODT å bare være meg litt også, uten å konstant ha i bakhodet at Tuva skal tas hensyn til. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også å foreslå at @Krutsi og mannen tar med babyen. Vi hadde med E i bursdagsselskap da hun var ca halvannen uke.

Likevel så synes jeg det er en uting å fortelle andre hva de skal gjøre. Greit nok å si at man ikke hadde latt en 14 dager gammel baby ha barnevakt, men å si at "man drar ikke fra sin to uker gamle baby" føler jeg at blir veldig feil. Man har forskjellige behov, så selv om E har hatt lite barnevakt siden hun ble født, så betyr ikke det at alle skal gjøre det på samme måte. E hadde barnevakt et par timer da hun var ca 1 mnd også hun, og det har hun taklet fint... Virker som om hun har taklet det helt fint at hun måtte ligge i en kuvøse uten nærkontakt de første 4 døgnene av sitt liv også.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argh. Begge guttene insisterer på å sove på magen! Jeg liker det ikke. Men kan ikke drive å snu dem hele tida, kan jeg? De spretter over på magen igjen med en gang.

Jeg har også ei som snurrer seg over på magen med en gang hun blir lagt ned. Jeg lar henne sove som hun vil, hun er stor nok til å snu seg og er umulig å få til å ligge på rygg. Selv ikke vogna klarer hun å sovne på ryggen. Jeg må ta av sælene sånn at hun får sovnet på siden. Jeg skulle så inderlig ønske at hun sov på ryggen for jeg synes det er så ekkelt at hun omtrent aldri gjør det. Hun sover noen ganger veldig urolig så når jeg våkner om morgenen ligger hun plutselig med hodet i fotenden osv. Jeg skal ikke anbefale andre å gjøre noe som helst, for jeg har ikke lest noe forskning på det, men snur jeg ungen min så våkner hun alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg quotet Monica fjernet jeg det med om å reise fra nå for å vise at det ble en annen meningsytring enn den originalesaken og delte med henne mitt syn på det med pappaen.

Jeg ammet ikke Jaran og så på meg selv og far som like primære tilknytningspersoner. Jeg tror det gjorde at han har aldri vært redd for Lars når han kom hjem fra jobbperiodene sine og glad jeg hørte på min egen magefølelse og ikke på alle andre når han var nyfødt sim mente hardbarket at baby hører til hos mor.

Det er viktig å tenke på at ingen situasjoner eller forhold eller barn er like :) Så lenge magefølelsen er tilstede så tror jeg mammastemmen inni seg er fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er veldig enig med deg, egentlig. Men det kommer jo selvsagt an på babyen også. Og hvor lenge man er borte. For vår del så var Tuva veldig vanskelig de første tre ukene, når hun enedelig sov rørte vi ikke på lilletåa i frykt for å vekke henne. Og de triksene lærte vi fort, triks ingen andre kunne. Og da var vi veldig lite komfortable med å sette henne igjen hos andre (for da ville det blitt ekstremt mye grining). Men i påsken (da var hun rundt 3-4 uker) var hun med mammaen og pappaen min en kveld mens vi reiste på quiz. Men da hadde de blitt kjent med rutinene noen dager.

Ja, men det er jo det jeg sier - om man har en snill baby, som tar flaske, om man har folk som man stoler på som kan se til bebisen noen timer - så er det jo ikke sånn at man er en dårlig forelder om man velger å være sosial noen timer en lørdags kveld.

Jeg skjønner greia med bonding osv. - men en tre fire timer skaper neppe traumer for resten av barnets liv osv.

Søsteren min dro fra sin nyfødte sønn på sykehuset hun *ler* - kjørte senga inn på vaktrommet og dro til svigermor for å spise middag - og hadde ingen problemer med å la meg eller besteforeldre passe han noen timer for at hun skulle få litt "alenetid".

Til dags dato har jeg vel ikke kjent en unge som har vært så trygg på seg selv og omgivelsene som han. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også å foreslå at @Krutsi og mannen tar med babyen. Vi hadde med E i bursdagsselskap da hun var ca halvannen uke.

Likevel så synes jeg det er en uting å fortelle andre hva de skal gjøre. Greit nok å si at man ikke hadde latt en 14 dager gammel baby ha barnevakt, men å si at "man drar ikke fra sin to uker gamle baby" føler jeg at blir veldig feil. Man har forskjellige behov, så selv om E har hatt lite barnevakt siden hun ble født, så betyr ikke det at alle skal gjøre det på samme måte. E hadde barnevakt et par timer da hun var ca 1 mnd også hun, og det har hun taklet fint... Virker som om hun har taklet det helt fint at hun måtte ligge i en kuvøse uten nærkontakt de første 4 døgnene av sitt liv også.

Det var vel det jeg reagerte på, men du forklarer mye bedre. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er jo det jeg sier - om man har en snill baby, som tar flaske, om man har folk som man stoler på som kan se til bebisen noen timer - så er det jo ikke sånn at man er en dårlig forelder om man velger å være sosial noen timer en lørdags kveld.

Hvis man har en slem baby da? :whistle::lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har man vært for dårlig til å praktisere timeout, ignorere uønske oppførsel og si ifra om uønska ting. Din egen feil, da kan du bare sitte inne og råtne til ungen er 18. :)

Aah, det er sånn det fungerer ja :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at alle som ikke syns det er greit å overlate ungen til andre (enn pappa) fra første dag er hysteriske. Og baby som ikke roer seg hos andre er slem. :aww:

Ånei? Var det ikke slik ment? Så ikke skriv det da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at alle som ikke syns det er greit å overlate ungen til andre (enn pappa) fra første dag er hysteriske. Og baby som ikke roer seg hos andre er slem. :aww:

Ånei? Var det ikke slik ment? Så ikke skriv det da.

Hva mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet nå er folk på begge sider nærtagende altså. Kanskje utrykte seg litt feil, det skjer. Men om man vet det man gjør er det som fungerer for seg og sitt så er det jo ingen ting å ta sånn på vegne og ta det så personlig. Her er det jo reoresentert flere sider av saken og å skrive at man aldri drar fra en unge så og så gammel blir feil å si. ( med forbehold om feil hva folk nøyaktig har sagt, er på tlf)

Hormoner ass :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvis man har en slem baby da? :whistle::lol:

Dere skjønte hva jeg mente........... Det er ikke alle unger som er enkle og greie den første tiden, og har man en unge som skriker seg blå så vil man vel gjerne være for bekymret for å reise fra den og dermed så vil man neppe ha det hyggelig.

Fint at alle som ikke syns det er greit å overlate ungen til andre (enn pappa) fra første dag er hysteriske. Og baby som ikke roer seg hos andre er slem. :aww:

Ånei? Var det ikke slik ment? Så ikke skriv det da.

.....og nei, jeg har ikke skrevet at en unge som ikke roer seg hos andre er slem - jeg presiserte med en grei unge - sagt på samme måte som jeg ville sagt at bikkja er grei (dvs. har ingen diller).

Det er dere "hormonfrøkner" som leser skrekkelig mye annet!

La meg presisere - grei unge = unge som spiser, sover, raper, sover, spiser, raper osv.

Jeg påstår ikke at unger som skriker og bæljer er slemme - men det er pr. definisjon ikke en unge som er grei å sette bort til andre sant? (selv om søsteren min gladelig gjorde det med sin uten at han ble traumatisert eller noe av den grunn, ikke er hun en dårlig mamma heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet nå er folk på begge sider nærtagende altså. Kanskje utrykte seg litt feil, det skjer. Men om man vet det man gjør er det som fungerer for seg og sitt så er det jo ingen ting å ta sånn på vegne og ta det så personlig. Her er det jo reoresentert flere sider av saken og å skrive at man aldri drar fra en unge så og så gammel blir feil å si. ( med forbehold om feil hva folk nøyaktig har sagt, er på tlf)

Hormoner ass :aww:

Helt enig! Jeg har som sagt vært lite borte fra E i forhold, men jeg ser begge sider av saken. Mener ikke at noen av sidene gjør noe feil, annet enn å påstå på generelt grunnlag et noe er riktig/feil. Det irriterer meg veldig, for mennesker er forskjellige, og trenger faktisk barnefri for å kunne fungere som foreldre.

Dere skjønte hva jeg mente..... Det er ikke alle unger som er enkle og greie den første tiden, og har man en unge som skriker seg blå så vil man vel gjerne være for bekymret for å reise fra den og dermed så vil man neppe ha det hyggelig.

....og nei, jeg har ikke skrevet at en unge som ikke roer seg hos andre er slem - jeg presiserte med en grei unge - sagt på samme måte som jeg ville sagt at bikkja er grei (dvs. har ingen diller).

Det er dere "hormonfrøkner" som leser skrekkelig mye annet!

La meg presisere - grei unge = unge som spiser, sover, raper, sover, spiser, raper osv.

Jeg påstår ikke at unger som skriker og bæljer er slemme - men det er pr. definisjon ikke en unge som er grei å sette bort til andre sant? (selv om søsteren min gladelig gjorde det med sin uten at han ble traumatisert eller noe av den grunn, ikke er hun en dårlig mamma heller)

Jeg skjønte hva du mente, men det har vært mange her som tidligere har irritert seg over det uttrykket. Var derfor jeg måtte kommentere det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er dritkjipt å komme inn og lese lange triader om andre som gjør sånn og sånn og, de som ikke syns det er greit er hysteriske. Faktisk. Ja, jeg tar meg nær av det, for jeg forventer mer respekt her inne enn det. "det sitter i hodet på mora" "hormoner", blablabla.

Yep - jeg er sur. Og er hysterisk, nei - eller sitter det i huet mitt? Og hormonell (hva annet enn homonell er man når man er gravid og har fått baby - man kan ikke bli lei seg og såret, eller sint og sur - man er hormonell. :aww: )

Faktum er at det er like naturlig for mødre å ha det som meg, at man ikke orker å overlate babyen til andre (enn pappan) laaang tid etter fødsel, og det stikk motsatte, at det er helt greit å overlate baby til dem man stoler på fra dag en. Jeg vil ha meg frabedt å bli kaldt mer hormonell og hysterisk enn de som ikke har det som meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor var den artikkelen e.l. noen la ut om at det fantes et 4. trimester? Og at siden vi mennesker lever så lenge så burde vi egentlig vært gravide i to år, derfor blir alle født "premature" og er veldig avhengige av omsorgspersonene sine. Med tanke på det, så syntes jeg det er alt for tidlig å dra fra begge ja. (Understreker at jeg mener begge tilknytningspersoner.) Babyen har blitt kjent med dem (spesielt mor) med lukt og stemmer (begge) inne i magen. Jeg skjønner ikke helt det at alenetid skal være så viktig at det skal gå ut over den lille babyen som ikke vet at de kommer tilbake.

Jeg foretrekker å være diplomatisk, men når det blir sånn argumentasjon som her så kaster jeg det på båten, og sier det magefølelsen min skriker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respekt burde gå begge veier, Raksha. Jeg reagerte også på "nei, man drar ikke fra en 14 dager gammel baby, da skal man bonde med barnet sitt", og det er til tross for at jeg hadde et rimelig høyt ressursforsvar på begge mine babyer - jeg var ikke spesielt flink til å overlate de til noen andre, inkludert pappaen (og jeg syns vel fortsatt at det er meg som er det beste alternativet :P ).

Eldstemann var en sånn unge som sovna på ethvert fang han ble lagt på, han drakk like gjerne av flaske som av pupp, han hadde det ikke vært et problem å dra fra en kveld. Datterbarnet var veldig avhengig av meg, hun ville ikke ha flaske og hun sov ikke hvor som helst, hun burde jeg helst ikke dra fra fortsatt :P Så at man kan sitte bastant og mer eller mindre dømme folk for at de tar andre valg enn seg sjøl.. Som sagt, respekt burde gå begge veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er dritkjipt å komme inn og lese lange triader om andre som gjør sånn og sånn og, de som ikke syns det er greit er hysteriske. Faktisk. Ja, jeg tar meg nær av det, for jeg forventer mer respekt her inne enn det. "det sitter i hodet på mora" "hormoner", blablabla.

Yep - jeg er sur. Og er hysterisk, nei - eller sitter det i huet mitt? Og hormonell (hva annet enn homonell er man når man er gravid og har fått baby - man kan ikke bli lei seg og såret, eller sint og sur - man er hormonell. :aww: )

Faktum er at det er like naturlig for mødre å ha det som meg, at man ikke orker å overlate babyen til andre (enn pappan) laaang tid etter fødsel, og det stikk motsatte, at det er helt greit å overlate baby til dem man stoler på fra dag en. Jeg vil ha meg frabedt å bli kaldt mer hormonell og hysterisk enn de som ikke har det som meg.

Jeg tror de som eventuelt snakker om hormoner/hysterisk mener det på generelt grunnlag. Altså, at de som ikke drar fra ungen sin tidlig selv sier at ingen andre heller bør gjøre det. Utifra innleggene her så virker det jo som om de som ikke drar fra ungen sin selv mener at de som velger å gjøre det er uansvarlige. Det må være en kjip følelse for dem også, så det går nok begge veier her. Som sagt, vi har ikke vært mye borte fra E, så jeg er nok litt "som deg". Liker ikke å dra fra henne selv om jeg stoler på de som har henne. Likevel ønsker jeg å se det fra begge sider, og skjønner begge sider godt.

Hvor var den artikkelen e.l. noen la ut om at det fantes et 4. trimester? Og at siden vi mennesker lever så lenge så burde vi egentlig vært gravide i to år, derfor blir alle født "premature" og er veldig avhengige av omsorgspersonene sine. Med tanke på det, så syntes jeg det er alt for tidlig å dra fra begge ja. (Understreker at jeg mener begge tilknytningspersoner.) Babyen har blitt kjent med dem (spesielt mor) med lukt og stemmer (begge) inne i magen. Jeg skjønner ikke helt det at alenetid skal være så viktig at det skal gå ut over den lille babyen som ikke vet at de kommer tilbake.

Jeg foretrekker å være diplomatisk, men når det blir sånn argumentasjon som her så kaster jeg det på båten, og sier det magefølelsen min skriker!

I midt tilfelle ble E da kjent med mange flere altså, gjennom stemme og lukt. Vi var mye med foreldrene mine blant annet. Jeg bodde hos dem mesteparten av graviditeten. Syns man skal prøve å se situasjonen fra begge sider selv om man tilhører motsatt side selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men svarene gjelder en baby på to uker, da har det ikke noe å si hvilken "side man liksom tilhører" men en side - babyens. Hvorfor skal alenetid bli prioritert foran babyen? Og hvis man har vært mye med andre så babyen har flere hovedpersoner, så blir det igjen noe annet enn det vi diskuterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respekt burde gå begge veier, Raksha. Jeg reagerte også på "nei, man drar ikke fra en 14 dager gammel baby, da skal man bonde med barnet sitt", og det er til tross for at jeg hadde et rimelig høyt ressursforsvar på begge mine babyer - jeg var ikke spesielt flink til å overlate de til noen andre, inkludert pappaen (og jeg syns vel fortsatt at det er meg som er det beste alternativet :P ).

Eldstemann var en sånn unge som sovna på ethvert fang han ble lagt på, han drakk like gjerne av flaske som av pupp, han hadde det ikke vært et problem å dra fra en kveld. Datterbarnet var veldig avhengig av meg, hun ville ikke ha flaske og hun sov ikke hvor som helst, hun burde jeg helst ikke dra fra fortsatt :P Så at man kan sitte bastant og mer eller mindre dømme folk for at de tar andre valg enn seg sjøl.. Som sagt, respekt burde gå begge veier.

Selvsagt. Jeg har vist respekt og forståelse for dilemmaet til krutsi (oppriktig, ikke sånn at jeg skriver en ting og sitter og mumler om hvorlig mødre den og den er som gjør sånn og sånn er). Jeg reagerer jo på det som treffer meg, for å høre at jeg er hysterisk, at jeg må slippe barnet, at jeg må ditt og datt, får jeg tidsnok høre fra bestemødre, naboer, forståsegpåere og alle andre. Jeg trenger ikke lese det her inne også, jeg trodde det var mer "forståelse" for sånt her.

Det er det nok også, ting blir formulert feil, men det er dritkjipt å lese likevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Gå og sov litt, da blir verden en litt bedre plass. :)

Guriland her er det NM i å tilegne andre andre meninger.

Jeg var den ene som uttrykte meg noe bastant til Krutsi, jeg kan ikke se at hun tok det såi ille opp, hun takket til og med for svaret. Andre derimot tok det ikke like greit. Når man spør på et åpent forum må man forvente å få svar. Jeg er ingen pedagog, når jeg mener ting så sier jeg det jeg mener og regner med at motparten greier ta til seg informasjon relevant til sitt liv uten at jeg trenger pakke det inn i lyserosa glanspapir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...