Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Sant det, det kom vel ganske mye i slutten av 80åra begynnelsen av 90åra. Kan ikke huske det var noe greie med tvseeing hos oss før vi ble eldre. Men mine foreldre var glad i tv som barnevakt om helgemorgenen :lol: Eneste vi ikke fikk se tv var på dagen på julaften - da var mamma stressa så da kunne ikke vi se tv. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Må innrømme jeg ofte bruker disneychannel når jeg lager mat/er dritsliten/gjør husarbeid / lignende. Har ikke engang dårlig samvittighet. Spiser foran tven gjør vi også noen ganger det er sen middag og lang dag :D merker det er merkbart mindre tvtitting når mannen er hjemme, men sånn er det :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn nr 1: Lite tv-titting og lite tilbud, men vi fikk inn Sverige og der var det morgentv i helgene. (Hun er født i 1984). Dessuten syklet vi bort på videosjappa og leide en sånn diger, tung boks og et par filmer, innimellom :) Men jeg var nok ganske streng.

Barn nr 2: Cartoon Network var oppfunnet og grensene utvisket :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme jeg ofte bruker disneychannel når jeg lager mat/er dritsliten/gjør husarbeid / lignende. Har ikke engang dårlig samvittighet. Spiser foran tven gjør vi også noen ganger det er sen middag og lang da :D merker det er merkbart mindre tvtitting når mannen er hjemme, men sånn er det :)

Kjenner meg igjen i denne. :) Når begge er hjemme er det mye lettere, men jeg er også mye alene. Mens jeg lager middag blir det ofte tv eller ipad. Alternativet er å ha hylende unge i beina mine, og jeg ser ikke helt hvor positivt det er heller. Etter bhg og lek er han sliten, litt passivitet gjør at han henter seg inn. Jeg har heller ikke dårlig samvittighet, eller ser problemet egentlig. Men man må gjøre hva som funker og føles riktig for en selv. :)

@ida, moviebox! :lol: Herregud, jeg er så gammel! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lill @Mari Men det ER forskjell på det dere beskriver og under som sitter foran tv-en fra de kommer hjem fra barnehage/skole og til de skal legge seg.

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi ingen begrensninger på tv-titting. Hadde A vært av de som blir "borte" når tv står på hadde jeg vurdert det, men her er tvn en elendig barnevakt. Han må være veldig sliten for å se i mer enn 5 min av gangen.

I dag fikk A være oppe "alene"i dag tidlig. Dvs, jeg lå våken i et annet rom 4 meter unna, men det er en start :lol:

Han gikk faktisk opp og hentet seg "stor gutt lego" og bygde Lego alene i 20 min før han ble så stolt at han måtte vise frem kunstverket. Ask. Lego. Alene. Wtf!!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Sier du at gutten min er ugrei? :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har vært særlig interisert i tv når de var små. Eldste har dog tatt det igjen når hun ble eldre så jeg må sette begrensninger på tv og data/nettbrett.

Yngste er snart 20 mnd og enda ikke særlig interisert. Hun kan se 5 minutter nå og da, men langt ifra hver dag.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til på dansen imorgen @ :)

Edit: Altså egentlig til Ask da :ahappy:

Takk! Skikkelig spent faktisk. Han tar jo av hver gang det spilles musikk, men spørs hvordan han takler settingen. Han har jo vært på sånn 20 min sambakurs i forbindelse med karneval i fjor, og det elsket han. Mest fordi sambadamene hadde glatte strømpebukser som var gode å ta på, men shit au :lol: Han lærte jo litt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lill @Mari Men det ER forskjell på det dere beskriver og under som sitter foran tv-en fra de kommer hjem fra barnehage/skole og til de skal legge seg.

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Tviler på tidene har forandret seg, men jeg tror det er heller alderen. Når en 2-3 åring er sliten, så blir de sutrende, de blir utreagerende, de blir hylende og verden faller sammen for det minste ting. Spesielt når de har hatt en lang dag i barnehagen. Du aner ikke hvor sliten de små kan være, det tar på hos de også etter hele "arbeidsdager" i barnehagen altså... Da er det ikke bare å be dem om å gå og finne på noe akkurat :) Når de blir eldre forandrer det seg helt sikkert, for de er mer utholdende og de blir kanskje flinkere til å finne på egne aktiviteter. Og det er også STOR forskjell på om man er flere eller alene, selskap eller ikke. Ser jo det her hjemme godt. (Om Sophia har en god dag og leker man han that is. )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på tidene har forandret seg, men jeg tror det er heller alderen. Når en 2-3 åring er sliten, så blir de sutrende, de blir utreagerende, de blir hylende og verden faller sammen for det minste ting. Spesielt når de har hatt en lang dag i barnehagen. Du aner ikke hvor sliten de små kan være, det tar på hos de også etter hele "arbeidsdager" i barnehagen altså... Da er det ikke bare å be dem om å gå og finne på noe akkurat :) Når de blir eldre forandrer det seg helt sikkert, for de er mer utholdende og de blir kanskje flinkere til å finne på egne aktiviteter. Og det er også STOR forskjell på om man er flere eller alene, selskap eller ikke. Ser jo det her hjemme godt. (Om Sophia har en god dag og leker man han that is. )

Det forstår jeg veldig godt. Og jeg er helt klar på at jeg vil få meg en overraskelse (på samme måte som jeg trodde at det å være tålmodig når babyen skal sove er noe man kan bestemme seg for å være, hehe). Og ja, jeg tror på at det er stor forskjell på om man er flere eller alene. Jeg har jo alltid mannen min her sånn som mamma alltid har hatt pappa hjemme på ettermiddagene. Det har nok hjulpet veldig på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en sånn bigreie til ADHD greia. Jeg er en av de "heldige" som har denne diagnosen. Jeg bruker dog ikke medisiner og er ikke interessert i det. Men at hodet mitt fungerer annerledes på mange måter enn de aller fleste, det tviler jeg ikke på. Det orker jeg ikke breie ut i det vide og det brede med, men at det er en "hype" og lett og si at man har fordi man ikke kan konsentrere seg, det tviler jeg ikke på. Jeg skulle likt å sett mer forskning av det, av psykiske lidelser generelt.
Men jeg håper at folk som har det som meg, også har foreldre som klarer å håndtere det på en fin måte, gjerne uten medisiner. Men å ha det som jeg har det, og ikke bli trodd (på skolen) var et mareritt og antageligvis den største grunnen til at jeg sitter uten utdanning den dag i dag.
Jeg var "stjerneelev" med bare toppkarakterer, men det var alt for slitsomt og jo mer det ble på skolen, jo vanskeligere ble det og stå opp på morgenen, og få det med seg, og ikke minst holde fokus.


Jeg fikk faktisk beskjed av en lærer at jeg måtte legge meg på lavere nivå. Satse på treere i stedet for seksere. Den dagen sluttet jeg på skolen, og jeg har ikke vært der siden (andre klasse på vgs).

Fra ca 9ende klasse gjorde jeg det supert fram til ca juletider, da orket jeg ikke mer og var så og si borte resten av året. Dette skjedde hvert år.

Det gjør fysisk vondt for meg og sitte stille lenge av gangen, uansett hva jeg driver med. Og jeg blir fysisk syk (feber, og imunforsvaret går ned) om jeg stresser mye. For meg er det stress og jobbe en vanlig arbeidsdag i mer enn to dager i strekk. Bablet meg litt unna, engasjerende tema fordi så innmari mange mener at dette ikke er en reell "lidelse". Jeg er ikke så glad i og definere og stille diagnoser, men og avfeie det med latskap og uvilje liker jeg virkelig ikke. Det gjør vondt for en sjel som prøver og har ambisjoner høyere enn eiffeltårnet, men som ikke klarer å gå på skole uten å bli syk. Og nei, jeg har ingen store medisinske plager som tilsier at kroppen ikke skal tåle. Jeg VIL gå på skole jeg, jeg elsker å lære og jeg vil gjerne ha en utdannelse. Men jeg får det faktisk ikke til.

Jeg har prøvd alle typer medisiner som er, men vil ikke ta det. Jeg gruer meg til jeg begynner på min utdanning, for da må jeg faktisk ta det for å klare skolen, desverre. Desverre er det fastsatt hvordan jeg skal lære og hvor fort jeg må igjennom pensum, og hvor mange oppgaver som skal skrives står nedfelt i en plan jeg ikke bestemmer over. Hadde det vært tilrettelagt på en eller annen måte hadde det gjort ting sabla mye lettere.

Rotete og langt, beklager.
Poenget er, ta barna på alvor og "kjemp" mot skolen for tilrettelegging dersom det trengs.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder "masete" barn har jo tidene forandret seg også, kanskje ikke fra da vi var små, men i alle fall fra da foreldrene våre var små. Det ER mer fokus på kommunikasjon, samarbeid og forståelse av barnet i dag enn da jeg var liten, og i alle fall enn da mamma var liten. Det har jo vært en utvikling fra at barna skulle være lydige, stille inne og "usynlige" når far leste avisen, fra at de skulle motta en beskjed fra foreldrene og adlyde den til i dag, hvor idealet er at man skal snakke sammen, respektere og møte barnas behov der de er i større grad. Jeg har ikke noe problem med å tenke meg at det i noen situasjoner kan føre til barn som oppleves mer "slitsomme", men jeg tror ikke det er et negativt symptom, heller et symptom på at barna har en opplevelse av at deres stemme også skal høres og blir hørt. Tenker jeg da, i litt store linjer og med mye generalisering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dere noen erfaring med dagmamma? Vi står på venteliste på barnehage både på blindern og i bydelen, men det ser dårlig ut enn så lenge :( Hva koster det, og hvordan er det vanlig å ordne kontrakter? Har dere noen gode/dårlige erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

Han får vel ballerinaskjørt? :wub:

Vi har eeeendelig begynt å interessere oss for å ta på ting, og ansiktsutrykket da hun fikk ta på Kasko i kveld var rett og slett priceless. Helt fantastisk. :wub: Og han lå der, snudde seg bare forsiktig for å slikke på henne. :wub:

Snørrer enda, og HSavtalen ble utsatt en uke pga kulde. Var bare -17 her da jeg ringte, men var -30 på tolga. :lol: Så om ikke -17 minus hadde vært nok (noe det var) så hadde det uansett ikke vært aktuelt å dra henne med ned der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

Så bra :)

Her har jeg en unge som vil klatre. Hun prøver å reise seg på absolutt alt som finnes. Problemet hennes er at hun ikke er spesielt sterk enda og ikke engang klarer å sitte selv. Men reise seg skal hun - og hun klarer det om det er noe å holde seg fast i :blink:

Jeg lurer litt på hva jeg skal gi henne å spise. Melk vil hun bare ha som kos i senga når hun skal sove. Hvor mange grøtmåltider er greit per dag? Blir det "kjedelig" å spise to? Brødskiver funker ikke for det bare lagrer hun oppe i gommen. Så da blir det grøt til frokost, frukt som mellommåltid, middag og kanskje grøt igjen til kvelden om hun ikke sovner når hun pleier. Mellom der kommer 3 halvfulle flasker med melk. Føler hun får i seg litt få måltider? (Hun virker ikke sulten, spiser godt og vokser som hun skal). Hun drikker mye vann og synes det er stas å drikke av sugerør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gir også to grøtmåltider, frokost og kvelds. J begynte ikke spise noe særlig før nå nettopp (10 mndr).

Men jeg er også på let etter mer hun kan spise, gjerne til mellommåltid da hun spiser ofte og lite. Feks pære får hun ikke noe i seg av før det kommer flere tenner. Kavring funnet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to måltider til dagen med grøt/middagsglass/fruktmos - og resten flasker. Men Ida er lita enda da.

Har dere noen bilder av bordene i dåpen/navnefestene dere vil dele med meg? Jeg trenger inspirasjon til pynt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to måltider til dagen med grøt/middagsglass/fruktmos - og resten flasker. Men Ida er lita enda da.

Har dere noen bilder av bordene i dåpen/navnefestene dere vil dele med meg? Jeg trenger inspirasjon til pynt...

1511304_10152103561217225_2027825318_n.j

1538721_10152103561227225_2053027357_n.j

Bordkortene laget vi selv:

1517652_10152103566727225_205072557_n.jp

Ble relativt fornøyd, jeg er ikke egentlig flink til sånt men gjorde alt selv. Så finere ut virkeligheten. Jeg likte blomstene litt høyt oppe, for når maten ble servert druknet alt det andre i mat i alle farger og sånn uansett. Vi pyntet også kakebord og sånn i samme tema. :)

Også laget vi panna cotta i sånne som det her. Fylte viltbærsaus rett før servering oppi andre "siden" og mynteblad på toppen. Knallgodt, lett å lage og veldig blikkfang. Fikk veldig skryt for de på et ellers ganske "vanlig" kakebord. Men koster litt å lage i forhold til fløte og vaniljestenger.

902794_10151524959132225_1281529989_o.jp

Vi kjøpte billig papirduk på nille og de "båndene" oppå og figurer kan du få kjøpt på nett, i hobbybutikker, etc. Plus blomster hos blomsterbutikken ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Soelvd! Det var genialt med helt enkle blomster sånn. Kan hende jeg må stjele den ideen. Billige fine duker skal jeg jakte på, vi har ikke allverdens utvalg i butikker, men europris og nille burde funke.

Får med ei venninne til å være med å pynte og sånt, men jeg må jo kjøpe inn alt først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...