Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Sant det, det kom vel ganske mye i slutten av 80åra begynnelsen av 90åra. Kan ikke huske det var noe greie med tvseeing hos oss før vi ble eldre. Men mine foreldre var glad i tv som barnevakt om helgemorgenen :lol: Eneste vi ikke fikk se tv var på dagen på julaften - da var mamma stressa så da kunne ikke vi se tv. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Må innrømme jeg ofte bruker disneychannel når jeg lager mat/er dritsliten/gjør husarbeid / lignende. Har ikke engang dårlig samvittighet. Spiser foran tven gjør vi også noen ganger det er sen middag og lang dag :D merker det er merkbart mindre tvtitting når mannen er hjemme, men sånn er det :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn nr 1: Lite tv-titting og lite tilbud, men vi fikk inn Sverige og der var det morgentv i helgene. (Hun er født i 1984). Dessuten syklet vi bort på videosjappa og leide en sånn diger, tung boks og et par filmer, innimellom :) Men jeg var nok ganske streng.

Barn nr 2: Cartoon Network var oppfunnet og grensene utvisket :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme jeg ofte bruker disneychannel når jeg lager mat/er dritsliten/gjør husarbeid / lignende. Har ikke engang dårlig samvittighet. Spiser foran tven gjør vi også noen ganger det er sen middag og lang da :D merker det er merkbart mindre tvtitting når mannen er hjemme, men sånn er det :)

Kjenner meg igjen i denne. :) Når begge er hjemme er det mye lettere, men jeg er også mye alene. Mens jeg lager middag blir det ofte tv eller ipad. Alternativet er å ha hylende unge i beina mine, og jeg ser ikke helt hvor positivt det er heller. Etter bhg og lek er han sliten, litt passivitet gjør at han henter seg inn. Jeg har heller ikke dårlig samvittighet, eller ser problemet egentlig. Men man må gjøre hva som funker og føles riktig for en selv. :)

@ida, moviebox! :lol: Herregud, jeg er så gammel! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lill @Mari Men det ER forskjell på det dere beskriver og under som sitter foran tv-en fra de kommer hjem fra barnehage/skole og til de skal legge seg.

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi ingen begrensninger på tv-titting. Hadde A vært av de som blir "borte" når tv står på hadde jeg vurdert det, men her er tvn en elendig barnevakt. Han må være veldig sliten for å se i mer enn 5 min av gangen.

I dag fikk A være oppe "alene"i dag tidlig. Dvs, jeg lå våken i et annet rom 4 meter unna, men det er en start :lol:

Han gikk faktisk opp og hentet seg "stor gutt lego" og bygde Lego alene i 20 min før han ble så stolt at han måtte vise frem kunstverket. Ask. Lego. Alene. Wtf!!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Sier du at gutten min er ugrei? :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har vært særlig interisert i tv når de var små. Eldste har dog tatt det igjen når hun ble eldre så jeg må sette begrensninger på tv og data/nettbrett.

Yngste er snart 20 mnd og enda ikke særlig interisert. Hun kan se 5 minutter nå og da, men langt ifra hver dag.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til på dansen imorgen @ :)

Edit: Altså egentlig til Ask da :ahappy:

Takk! Skikkelig spent faktisk. Han tar jo av hver gang det spilles musikk, men spørs hvordan han takler settingen. Han har jo vært på sånn 20 min sambakurs i forbindelse med karneval i fjor, og det elsket han. Mest fordi sambadamene hadde glatte strømpebukser som var gode å ta på, men shit au :lol: Han lærte jo litt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lill @Mari Men det ER forskjell på det dere beskriver og under som sitter foran tv-en fra de kommer hjem fra barnehage/skole og til de skal legge seg.

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Tviler på tidene har forandret seg, men jeg tror det er heller alderen. Når en 2-3 åring er sliten, så blir de sutrende, de blir utreagerende, de blir hylende og verden faller sammen for det minste ting. Spesielt når de har hatt en lang dag i barnehagen. Du aner ikke hvor sliten de små kan være, det tar på hos de også etter hele "arbeidsdager" i barnehagen altså... Da er det ikke bare å be dem om å gå og finne på noe akkurat :) Når de blir eldre forandrer det seg helt sikkert, for de er mer utholdende og de blir kanskje flinkere til å finne på egne aktiviteter. Og det er også STOR forskjell på om man er flere eller alene, selskap eller ikke. Ser jo det her hjemme godt. (Om Sophia har en god dag og leker man han that is. )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på tidene har forandret seg, men jeg tror det er heller alderen. Når en 2-3 åring er sliten, så blir de sutrende, de blir utreagerende, de blir hylende og verden faller sammen for det minste ting. Spesielt når de har hatt en lang dag i barnehagen. Du aner ikke hvor sliten de små kan være, det tar på hos de også etter hele "arbeidsdager" i barnehagen altså... Da er det ikke bare å be dem om å gå og finne på noe akkurat :) Når de blir eldre forandrer det seg helt sikkert, for de er mer utholdende og de blir kanskje flinkere til å finne på egne aktiviteter. Og det er også STOR forskjell på om man er flere eller alene, selskap eller ikke. Ser jo det her hjemme godt. (Om Sophia har en god dag og leker man han that is. )

Det forstår jeg veldig godt. Og jeg er helt klar på at jeg vil få meg en overraskelse (på samme måte som jeg trodde at det å være tålmodig når babyen skal sove er noe man kan bestemme seg for å være, hehe). Og ja, jeg tror på at det er stor forskjell på om man er flere eller alene. Jeg har jo alltid mannen min her sånn som mamma alltid har hatt pappa hjemme på ettermiddagene. Det har nok hjulpet veldig på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en sånn bigreie til ADHD greia. Jeg er en av de "heldige" som har denne diagnosen. Jeg bruker dog ikke medisiner og er ikke interessert i det. Men at hodet mitt fungerer annerledes på mange måter enn de aller fleste, det tviler jeg ikke på. Det orker jeg ikke breie ut i det vide og det brede med, men at det er en "hype" og lett og si at man har fordi man ikke kan konsentrere seg, det tviler jeg ikke på. Jeg skulle likt å sett mer forskning av det, av psykiske lidelser generelt.
Men jeg håper at folk som har det som meg, også har foreldre som klarer å håndtere det på en fin måte, gjerne uten medisiner. Men å ha det som jeg har det, og ikke bli trodd (på skolen) var et mareritt og antageligvis den største grunnen til at jeg sitter uten utdanning den dag i dag.
Jeg var "stjerneelev" med bare toppkarakterer, men det var alt for slitsomt og jo mer det ble på skolen, jo vanskeligere ble det og stå opp på morgenen, og få det med seg, og ikke minst holde fokus.


Jeg fikk faktisk beskjed av en lærer at jeg måtte legge meg på lavere nivå. Satse på treere i stedet for seksere. Den dagen sluttet jeg på skolen, og jeg har ikke vært der siden (andre klasse på vgs).

Fra ca 9ende klasse gjorde jeg det supert fram til ca juletider, da orket jeg ikke mer og var så og si borte resten av året. Dette skjedde hvert år.

Det gjør fysisk vondt for meg og sitte stille lenge av gangen, uansett hva jeg driver med. Og jeg blir fysisk syk (feber, og imunforsvaret går ned) om jeg stresser mye. For meg er det stress og jobbe en vanlig arbeidsdag i mer enn to dager i strekk. Bablet meg litt unna, engasjerende tema fordi så innmari mange mener at dette ikke er en reell "lidelse". Jeg er ikke så glad i og definere og stille diagnoser, men og avfeie det med latskap og uvilje liker jeg virkelig ikke. Det gjør vondt for en sjel som prøver og har ambisjoner høyere enn eiffeltårnet, men som ikke klarer å gå på skole uten å bli syk. Og nei, jeg har ingen store medisinske plager som tilsier at kroppen ikke skal tåle. Jeg VIL gå på skole jeg, jeg elsker å lære og jeg vil gjerne ha en utdannelse. Men jeg får det faktisk ikke til.

Jeg har prøvd alle typer medisiner som er, men vil ikke ta det. Jeg gruer meg til jeg begynner på min utdanning, for da må jeg faktisk ta det for å klare skolen, desverre. Desverre er det fastsatt hvordan jeg skal lære og hvor fort jeg må igjennom pensum, og hvor mange oppgaver som skal skrives står nedfelt i en plan jeg ikke bestemmer over. Hadde det vært tilrettelagt på en eller annen måte hadde det gjort ting sabla mye lettere.

Rotete og langt, beklager.
Poenget er, ta barna på alvor og "kjemp" mot skolen for tilrettelegging dersom det trengs.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder "masete" barn har jo tidene forandret seg også, kanskje ikke fra da vi var små, men i alle fall fra da foreldrene våre var små. Det ER mer fokus på kommunikasjon, samarbeid og forståelse av barnet i dag enn da jeg var liten, og i alle fall enn da mamma var liten. Det har jo vært en utvikling fra at barna skulle være lydige, stille inne og "usynlige" når far leste avisen, fra at de skulle motta en beskjed fra foreldrene og adlyde den til i dag, hvor idealet er at man skal snakke sammen, respektere og møte barnas behov der de er i større grad. Jeg har ikke noe problem med å tenke meg at det i noen situasjoner kan føre til barn som oppleves mer "slitsomme", men jeg tror ikke det er et negativt symptom, heller et symptom på at barna har en opplevelse av at deres stemme også skal høres og blir hørt. Tenker jeg da, i litt store linjer og med mye generalisering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dere noen erfaring med dagmamma? Vi står på venteliste på barnehage både på blindern og i bydelen, men det ser dårlig ut enn så lenge :( Hva koster det, og hvordan er det vanlig å ordne kontrakter? Har dere noen gode/dårlige erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

Han får vel ballerinaskjørt? :wub:

Vi har eeeendelig begynt å interessere oss for å ta på ting, og ansiktsutrykket da hun fikk ta på Kasko i kveld var rett og slett priceless. Helt fantastisk. :wub: Og han lå der, snudde seg bare forsiktig for å slikke på henne. :wub:

Snørrer enda, og HSavtalen ble utsatt en uke pga kulde. Var bare -17 her da jeg ringte, men var -30 på tolga. :lol: Så om ikke -17 minus hadde vært nok (noe det var) så hadde det uansett ikke vært aktuelt å dra henne med ned der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

Så bra :)

Her har jeg en unge som vil klatre. Hun prøver å reise seg på absolutt alt som finnes. Problemet hennes er at hun ikke er spesielt sterk enda og ikke engang klarer å sitte selv. Men reise seg skal hun - og hun klarer det om det er noe å holde seg fast i :blink:

Jeg lurer litt på hva jeg skal gi henne å spise. Melk vil hun bare ha som kos i senga når hun skal sove. Hvor mange grøtmåltider er greit per dag? Blir det "kjedelig" å spise to? Brødskiver funker ikke for det bare lagrer hun oppe i gommen. Så da blir det grøt til frokost, frukt som mellommåltid, middag og kanskje grøt igjen til kvelden om hun ikke sovner når hun pleier. Mellom der kommer 3 halvfulle flasker med melk. Føler hun får i seg litt få måltider? (Hun virker ikke sulten, spiser godt og vokser som hun skal). Hun drikker mye vann og synes det er stas å drikke av sugerør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gir også to grøtmåltider, frokost og kvelds. J begynte ikke spise noe særlig før nå nettopp (10 mndr).

Men jeg er også på let etter mer hun kan spise, gjerne til mellommåltid da hun spiser ofte og lite. Feks pære får hun ikke noe i seg av før det kommer flere tenner. Kavring funnet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to måltider til dagen med grøt/middagsglass/fruktmos - og resten flasker. Men Ida er lita enda da.

Har dere noen bilder av bordene i dåpen/navnefestene dere vil dele med meg? Jeg trenger inspirasjon til pynt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to måltider til dagen med grøt/middagsglass/fruktmos - og resten flasker. Men Ida er lita enda da.

Har dere noen bilder av bordene i dåpen/navnefestene dere vil dele med meg? Jeg trenger inspirasjon til pynt...

1511304_10152103561217225_2027825318_n.j

1538721_10152103561227225_2053027357_n.j

Bordkortene laget vi selv:

1517652_10152103566727225_205072557_n.jp

Ble relativt fornøyd, jeg er ikke egentlig flink til sånt men gjorde alt selv. Så finere ut virkeligheten. Jeg likte blomstene litt høyt oppe, for når maten ble servert druknet alt det andre i mat i alle farger og sånn uansett. Vi pyntet også kakebord og sånn i samme tema. :)

Også laget vi panna cotta i sånne som det her. Fylte viltbærsaus rett før servering oppi andre "siden" og mynteblad på toppen. Knallgodt, lett å lage og veldig blikkfang. Fikk veldig skryt for de på et ellers ganske "vanlig" kakebord. Men koster litt å lage i forhold til fløte og vaniljestenger.

902794_10151524959132225_1281529989_o.jp

Vi kjøpte billig papirduk på nille og de "båndene" oppå og figurer kan du få kjøpt på nett, i hobbybutikker, etc. Plus blomster hos blomsterbutikken ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Soelvd! Det var genialt med helt enkle blomster sånn. Kan hende jeg må stjele den ideen. Billige fine duker skal jeg jakte på, vi har ikke allverdens utvalg i butikker, men europris og nille burde funke.

Får med ei venninne til å være med å pynte og sånt, men jeg må jo kjøpe inn alt først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...