Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Takk :ahappy: Hun er så god. Går ikke an å bli gretten når hun forlanger å få drive på sånn istede for å sove. :lol: Heldigvis blir hun sliten av det, så blir lei etterhvert og sovner.

Ser potensialet for et arrangert ekteskap ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Det spreller tidvis mye i magen nå så har en følelse av det

:lol: Fikk beskjed om å forvente meg en aktiv baby. Det stemte ikke som helt ny, men når vekta og matlysta kom på plass så kom jammen aktiviteten også. Men sonenekteskap er da ikke det verste vi kan finne på. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt! Så stor hun har blitt! Og søte bollekinn!! :heart:

(Johanne var helt gæern inne i magen og da sa alle at hun kom til å bli rolig, men hun fortsatte som i magen hun!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til ære for @Arkan

http://youtu.be/HgzbKKpiAg4

Hun gir selvsagt ikke alt når hun blir filma da. :lol: Men han hjelper henne ikke opp før hun spenner fra selv.

:lol: :lol: Sånn gjorde A hele tiden også, og jeg husker at ingen orket å ha han på fanget fordi de ble helt svette.

Hadde besøk av lille Iben på 4 mnd søndag og hun var prikk lik. Da ble jeg sliten og orket ikke ha henne på fanget særlig lenge, jeg hadde ikke kondisen i armene lengre :lol: Søtt da :wub:

A var så optimist når han så de få snøfnuggene som har landet. Frem med snowkickeren! Men måtte skuffe han..Det skal mye mer snø til.

Fikk beskjed om at jeg var blitt kjedelig i sted også. Men jeg var fortsatt gullet hans da, bare ikke så kul å leke med lengre. Jaja. Sånn må det jo bli.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol: Sånn gjorde A hele tiden også, og jeg husker at ingen orket å ha han på fanget fordi de ble helt svette.

Hadde besøk av lille Iben på 4 mnd søndag og hun var prikk lik. Da ble jeg sliten og orket ikke ha henne på fanget særlig lenge, jeg hadde ikke kondisen i armene lengre :lol: Søtt da :wub:

:lol: Heldigvis er det pappan det er kulest å drive med sånt på, helst mens hun ser meg og jeg smiler og ler av henne eller lager grimaser og prompelyder. Prompelyder er virkelig en høydare. :lol:

Første lek i snø. :)

1557540_10152148506616399_528022738_n.jp

1525198_10152148506676399_1964316584_n.j

1546225_10152148506661399_1871927378_n.j

1044027_10152148506811399_1334297137_n.j

Det er såå gøy å være mamma! :ahappy:

Hun er så nydelig :wub: Hvor stor er hun blitt nå?

Ida hilser til C og M og sier at de har misforstått heftig, fruktmos er NAM! Hun fikk smake eple og pæremos - måtte tenke litt den første og andre skjeen - men så var det aldeles utmerket og hun spiste et halvt beger før hun mista interessen. :lol:

Hadde med ergobabyselen i dag, siden vi vet at hun ikke liker å ligge i vogna om hun er våken (skjønner henne godt, men hun er sabla tung å ha på armen over lengre tid :lol: ) Og ha henne i hofteposisjonen i den sela syns hun er aldeles utmerket, da kan hun se rundt seg og ta på ting og følge med, men kan legge hodet inntil brystet mitt og lukke øya når hun er sliten. :wub:

1531738_10153759363930171_885053418_n.jp

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig koselig bilde! :heart:


:gaah: så nærme, og vi vil så gjerne få det til... men istedet for å sovne så gråt hun, sovnet nesten igjen - gråt, sovnet nesten igjen før hun våknet helt og lyste opp i et smil - "mamma nå kan vi ha det gøy" ....og da startet den lange jobben om igjen bare at vi måtte kapitulere og vugge.... :( :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig koselig bilde! :heart:

:gaah: så nærme, og vi vil så gjerne få det til... men istedet for å sovne så gråt hun, sovnet nesten igjen - gråt, sovnet nesten igjen før hun våknet helt og lyste opp i et smil - "mamma nå kan vi ha det gøy" ....og da startet den lange jobben om igjen bare at vi måtte kapitulere og vugge.... :( :(

Takk :ahappy:

Åååh :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig koselig bilde! :heart:

:gaah: så nærme, og vi vil så gjerne få det til... men istedet for å sovne så gråt hun, sovnet nesten igjen - gråt, sovnet nesten igjen før hun våknet helt og lyste opp i et smil - "mamma nå kan vi ha det gøy" ....og da startet den lange jobben om igjen bare at vi måtte kapitulere og vugge.... :( :(

Du vet at det blir sånn i blant. Dette klarer dere! Det er så frustrerende, men dere klarte det jo faktisk nesten! Neste gang eller gangen etter der, kanskje! For hver gang dere nesten klarer det er dere et steg nærmere å klare det, stå på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett den videoen før @Mari - den er grei nok, men den virker å strekke seg etter en slags utopisk verden.

Blant annet ser den på ADHD som Amerika isolert. Hadde kanskje vært mer interessant å se på verden… Blir lite konklusivt å bare se på Amerika.

For det andre legger den fram virkeligheten som "oooh det er KLOKKER SOM RINGER INN på skolen…" grusomt :P Hvordan foreslås det at man ellers skal varsle elever ute i skogen som leker og hoier om at "nå er friminuttet ferdig"? Ultrasonisk lyd? :P Sende SMS til alle? :P Og at noen fungerer bedre på morgenen mens andre på natta… Samfunnet funker ikke om alle skal få lov å gå på skole når det passer dem, jobbe når det passer dem osv :P ergo fånøttes argument. At elever grupperes etter årskull er da ingen norm, mange skoler i norge har grupper hvor elever fra 8-10 klasse går sammen og får tilpasset nivået sitt.

Jeg er enig i at kreativitet ikke får nok plass, men det har kommet seg og jeg opplevde en veldig kreativ mattelærer på både ungdomsskolen og videregående. Som gjorde ting annerledes og som inspirerte til "skråtekning". Det var fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig koselig bilde! :heart:

:gaah: så nærme, og vi vil så gjerne få det til... men istedet for å sovne så gråt hun, sovnet nesten igjen - gråt, sovnet nesten igjen før hun våknet helt og lyste opp i et smil - "mamma nå kan vi ha det gøy" ....og da startet den lange jobben om igjen bare at vi måtte kapitulere og vugge.... :( :(

:) Man må ha litt tilbake tilbakeslag for å nå målet, eller blir det for lett ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra. Mye av dette har jo vært oppe til diskusjon før ( spesielt før reform 94) , men jeg likte måten det ble formidlet på.

Også tror jeg ikke jeg oppfattet videoen likt som kanger.

Det med ringeklokka etc oppfattet jeg som et forsøk på å illustrere hvor institusjonspreget skolen er. Det var ingen vesentlig del av budskapet i seg selv.

Og joda, han kunne brukt hele verden på AdHd kartet ( selv om det sannsynligvis var lite relevant i settingen dette ble gjort ) og fått samme resultat. At AdHd er geografisk betinget har vært oppe til debatt veldig veldig mange ganger .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet at det blir sånn i blant. Dette klarer dere! Det er så frustrerende, men dere klarte det jo faktisk nesten! Neste gang eller gangen etter der, kanskje! For hver gang dere nesten klarer det er dere et steg nærmere å klare det, stå på. :)

Takk :flowers:

Og skal ikke være for lett nei, tydeligvis :) Sov 2,5 time i natt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra. Mye av dette har jo vært oppe til diskusjon før ( spesielt før reform 94) , men jeg likte måten det ble formidlet på.

Også tror jeg ikke jeg oppfattet videoen likt som kanger.

Det med ringeklokka etc oppfattet jeg som et forsøk på å illustrere hvor institusjonspreget skolen er. Det var ingen vesentlig del av budskapet i seg selv.

Og joda, han kunne brukt hele verden på AdHd kartet ( selv om det sannsynligvis var lite relevant i settingen dette ble gjort ) og fått samme resultat. At AdHd er geografisk betinget har vært oppe til debatt veldig veldig mange ganger .

Men det var jo poenget mitt. Hva er vitsen med å argumentere for et syn (skolen er instutusjonspreget) med begrunnelser som er syltynne (det er en ringeklokke). Som jeg etterlyste: hva skulle alternativet være for å informere lekende barn om at nå er tiden inne for å komme inn igjen? :)

At vi trenger mer individuelt tilpasset pensum i skolen er utvilsomt, en av hovedgrunnene til at jeg stemte høyre. Jeg har selv vært der at jeg fikk nivåtilpasset matematikkundervisning. Også har jeg selv vært der at jeg fikk beskjed om å skru ned tempoet og ikke jobbe i fra de andre (pluss at jeg fikk matteboka til trinnet over meg, uten noen instrukser "her, bla i denne da"). Det virker for meg som at det er stor kvalitetsforskjell på norsks skoler, ikke bare mellom fylker og kommuner, men også mellom kommune og fylkeskommune - mellom grunnskole og videregående - og mellom skoler selv innenfor et lite geografisk område. Blir loddtrekning hvilken skole man ender opp på, ukult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang barn og TV-titting. Hva gjør dere? Vi fikk aldri lov til å se noe annet enn Barne-TV og lørdagsmorgenen. Film var forbeholdt når vi var syke eller det var elendig vær ute. Selv synes jeg det er fint. Det ble satt så stor pris på og var virkelig hverdagslykke.

Men overalt hvor jeg går så ser jeg at folk lar ungene sitte foran tv-en hele tiden. Er det bare sånn det er nå? Det har jeg vondt for å akseptere.

Husker også jeg leste en artikkel en gang om at små barn aldri skulle se TV. Tuva har vel ikke sett noe særlig før, men i dag leser jeg til eksamen i morgen (æh,har pause nå :lol: ), mannen er ganske så sjuk og Tuva virker pjusk. Hun sitter som et tent lys, synger og danser når det kommer musikk. :P Så i dag blir det bare sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva trenger jeg barnematglass til? Har det for meg at det er lurt å ta var på dem, men husker ikke hvorfor... Kan jeg fryse hjemmelaget mat i dem?

@soelvd : Tenker det avhenger av hvordan barnet er jeg, et aktivt barn vil aldri ha ro i kroppen til å sitte å se tv lenge uansett, så da kan man la det se tv når det har lyst og ro nok i seg, mens passive barn blir mer passive av tv, da hadde jeg begrenset. Sånn jeg tenker nå hvertfall. Tvtittingen kan ikke helt sammenlignes med da vi var små heller syns jeg, nå er det alltid noe på tv på en eller annen kanal for barna, vi hadde nrk vi, det var kun der det var barnetv. :lol: Bortsett fra de heldiggrisene som hadde cartoon network. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva trenger jeg barnematglass til? Har det for meg at det er lurt å ta var på dem, men husker ikke hvorfor... Kan jeg fryse hjemmelaget mat i dem?

@soelvd : Tenker det avhenger av hvordan barnet er jeg, et aktivt barn vil aldri ha ro i kroppen til å sitte å se tv lenge uansett, så da kan man la det se tv når det har lyst og ro nok i seg, mens passive barn blir mer passive av tv, da hadde jeg begrenset. Sånn jeg tenker nå hvertfall. Tvtittingen kan ikke helt sammenlignes med da vi var små heller syns jeg, nå er det alltid noe på tv på en eller annen kanal for barna, vi hadde nrk vi, det var kun der det var barnetv. :lol: Bortsett fra de heldiggrisene som hadde cartoon network. :lol:

Mja, nå er jeg noen år yngre enn deg og vi hadde barnetv-kanaler så kunne nok sett ganske mye. Og selv om det er tilgjengelig i mye større grad, er det okei å la unger sitte og se på opptil flere timer daglig? Litt, ja, ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...