Gå til innhold
Hundesonen.no

– Ulven tok kameraten min


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Det kan så være, nå har jeg generelt tilgode å se at rovdyrmotstanderne bidrar til noen konstruktiv debatt og det er mitt utgangspunkt for mine meninger og ytringer som også i denne tråden uavhengig av hva noen her på sonen måtte prøve innbille meg. Mine synspunkter er altså ikke ett resultat av sonen men av rovdyrdebatten.

Har sikkert å gjøre med hva slags side av gjerdet man befinner seg på - som rovdyrmotstander har jeg også generelt til gode å se at de som er for rovdyra bidrar til en konstruktiv debatt.

Neida det var litt flåsete sagt. Neida. Joda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 289
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ulvedebatt til side, bare som en hundeeier til en annen, hvordan kan du si det om noen som nettopp har mistet hunden sin? Selv når man gjør dumme ting, selv om man tar risikoer, selv om man tar valg s

Er man tjukk i huet for å opprettholde den bruken hundene er laget til... Ja vel. I så fall forbeholder jeg meg retten til å være tjukk i huet til jeg evt. Slutter å ha hund... (selskapshunder gidder

Jeg synes dette er vanvittig trist. På den ene siden er jeg veldig for å ha ulv i norsk natur, det er et nydelig og verdifullt dyr som det ville vært trist å miste. På den andre siden så er det ganske

Posted Images

Guest Kåre Lise

Hvorfor må man være på ene eller andre siden?

Nå bor jeg tilfeldigvis i ett ulvefritt fylke men er ikke dermed sagt at jeg ikke kjenner til eller har noe forhold til andre deler av landet som har det.

Det sagt så er jeg ganske komfortabel med at mine meninger ikke vil forandre seg med geografi. Holdningene er mye mer er ett resultat av miljø mennesker i mellom enn reell fakta og vitenskap. Dette er ganske godt dokumentert, blant befolkning flest i rovdyrutsatte områder er det basert på frykt uvitenhet og myter ispedd alt som måtte komme fra rovdyrmotstanderne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ligger vel en annen tråd her nå også om hva annet som kan skje når man slipper ut hunder på egenhånd?

Gjelder ikke jakthunder, de jakter jo utenom beitesesongen. dessuten er de strømma mot sau. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det interessante her, syns jeg, er jo at det er ikke så mange rovdyrmotstandere som svarer i tråden. De aller fleste av oss vil jo ha rovdyr i norsk fauna. Det betyr ikke nødvendigvis at vi skal mangle empati for folk som mister hundene sine når de bruker hundene sine til det de faktisk er avlet til. Det siste pleier å være et pluss her på sonen.. Rart at ulvetråder alltid skal utvikle seg sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det interessante her, syns jeg, er jo at det er ikke så mange rovdyrmotstandere som svarer i tråden. De aller fleste av oss vil jo ha rovdyr i norsk fauna. Det betyr ikke nødvendigvis at vi skal mangle empati for folk som mister hundene sine når de bruker hundene sine til det de faktisk er avlet til. Det siste pleier å være et pluss her på sonen.. Rart at ulvetråder alltid skal utvikle seg sånn?

Ok, rykk tilbake til start. :D

Så forstår jeg da sonen korrekt så er det helt greit å utsette hunden for unødig risiko såfremt formålet går innunder hva de faktisk er avlet til?

Så videre tilbake til start har vi vel og forsåvidt vært enige om det. Såfremt da bør en kanskje ikke nødvendigvis gå til avisen med det. Ergo er det heller ikke opptil hver enkelt å vise empati. Det får stå for hver enkets egen regning og hører ingensteds hjemme i rovdyrdebatten og som argument for å utrydde ulven.

Igjen, min sympati går til hundene ikke eierne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, rykk tilbake til start. :D

Så forstår jeg da sonen korrekt så er det helt greit å utsette hunden for unødig risiko såfremt formålet går innunder hva de faktisk er avlet til?

Så videre tilbake til start har vi vel og forsåvidt vært enige om det. Såfremt da bør en kanskje ikke nødvendigvis gå til avisen med det. Ergo er det heller ikke opptil hver enkelt å vise empati. Det får stå for hver enkets egen regning og hører ingensteds hjemme i rovdyrdebatten og som argument for å utrydde ulven.

Igjen, min sympati går til hundene ikke eierne.

Hvis du velger å se så sort/hvitt på ting, så.. Om vi først skal leke sort/hvitt-leken. I nabokommunen er det observert ulv. Det er ca 2-3 mil herfra. Hvis jeg er ute på skogstur med mine hunder og de blir tatt av ulv, så kan jeg altså i følge sonen skylde meg selv, for stakkars hundene mine blir utsatt for risiko ved å bli luftet i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvis du velger å se så sort/hvitt på ting, så.. Om vi først skal leke sort/hvitt-leken. I nabokommunen er det observert ulv. Det er ca 2-3 mil herfra. Hvis jeg er ute på skogstur med mine hunder og de blir tatt av ulv, så kan jeg altså i følge sonen skylde meg selv, for stakkars hundene mine blir utsatt for risiko ved å bli luftet i skogen?

Det har vel også blitt diskutert til det kjedsommelige her nå. Slippe hunden sammen med eier vs det å slippe den på egenhånd om det er 100-200m eller 1-2km?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel også blitt diskutert til det kjedsommelige her nå. Slippe hunden sammen med eier vs det å slippe den på egenhånd om det er 100-200m eller 1-2km?

Nå pleier ikke hundene mine å gå veldig langt fra meg, men jeg kan ikke garantere at særlig den minste av de alltid holder seg nærmere enn 100-200 meter. Det har også - som jeg har linket til i andre ulvediskusjoner - vært tilfeller der ulven er nærmere mennesket enn 100-200 meter. Rett nok i Sverige, men den svenske ulven er neppe så veldig mye mer annerledes enn den norske. Så fortsatt. Hvis jeg er på skogstur, puddærn får puddelfnatt og fiser rundt i full fart og plutselig blir chompet av en ulv, da kan jeg skylde meg selv?

Hva hvis jeg er ute og runderer? Feltsøk? Fortsatt min egen feil? Folk som trener redningshunder, de kan skylde seg sjøl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

1. Hunder som ikke holder seg nærmere enn 100-200m er vel kanskje ikke de første til å burde kunne få gå løse i utgangspunktet uavhengig av ulv og ja, hvertfall ikke midt i ulveområdene? ( merk spm tegn ?, jeg bare spør jeg er jo totalt uvitende asfaltgutt )

Selv får min aldri gå løs på rgnr poter ute av syne uavhengig av ulv, trodde det var en del av det å ha kontroll i henhold til hundeloven men jeg har vel misforstått der og da?

2. Greit å holde oss til at det fortsatt i de fleste tilfeller dreier seg om hunder på avtand fra eieren som blir tatt av ulv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva hvis jeg er ute og runderer? Feltsøk? Fortsatt min egen feil? Folk som trener redningshunder, de kan skylde seg sjøl?

3. Alt dette er vel godt innenfor 100m og noe helt annet enn hunder som lufter seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg vil heller at jakthunden min skal kose seg med jakt. Blir han tatt av ulv, påkjørt etc så har han hvertfall hatt ett fint liv!

Å ha ha jakthunder i bånd et helt liv uten jakt tror jeg ikke er et koslig hundeliv. For en jakthund

Er vel fortsatt ingen her i denne tråden som har sagt noe om at jakthunder skal gå i bånd ett helt liv.

Jeg gidder ikke repetere nyansene flere ganger, hvis eneste alternativ er å løpe over alle hauger med GPS i ulveland så forstår jeg jo at det kan bli ett kjedelig hundeliv.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor så vidt jeg veit ikke i et "ulveområde", det er observert ulv i en nabokommune, men hvorvidt det er en streifulv eller om det er ulver som har slått seg ned, har jeg ikke gidda å undersøke engang, for å være helt ærlig. For min del så kan den være i området, det påvirker ikke hverdagen min noe større, men OM jeg skulle ha uflaks og en av bikkjene blir tatt av ulv, så kan jeg altså ikke forvente noen form for sympati, siden jeg kan takke meg selv. Vel, så sant ikke hunden er nærmere enn 100 meter da, da er det brått slem ulv og stakkars meg?

Jeg skjønner ikke helt hvorfor vi går ut fra at hunder som blir tatt av ulv er sluppet ut for å lufte seg selv. Å jakte med drivende hund er ikke "lufte seg selv", det er å gjøre en jobb den er avlet for i flere generasjoner. Igjen. Det pleier å være et tema vi er svært opptatt av her på sonen, at hunder skal få jobbe og ha et meningsfullt liv, at vi avler for å beholde arbeidsegenskaper - og da er man nødvendigvis nødt til å teste ut de arbeidsegenskapene. Det å få løpe løs pleier også å være noe vi syns hunder burde få lov til, for deres livskvalitets skyld. Men ikke hvis det er observert ulv i nærheten?

Som før nevnt. Jeg er vanligvis veldig for ulv i norsk fauna. Det plager meg ikke at det har vært ulveobservasjoner så nære at vi kan komme til å møte på en. Det forringer ikke vår livskvalitet på noen som helst måte. Men jeg tenker at den dagen hunden min blir skadet på tur, det være seg ulv, påkjørsel, at de løper og trer en pinne langt inn i brystkassa, knekker nakken fordi de hopper og lander forkjært, whatever for slags grunn de måtte ha for å skade seg, så ville jeg blitt utrolig lei meg om mine dårlige nyheter ble møtt med "du kan skylde deg sjøl". Tap av hund er vondt, uansett. Og kanskje særlig OM du kan skylde deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva med han som var på ski med hundene og ulven angrep hunden hans? Han var ikke akkurat langt unna bikkja når ulven angrep... Skal han takke seg selv for at ulven angrep i skiløypa?

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/ulv-angrepet-hund-i-skiloypa-1.10959910

De var nå uansett godt utenfor synsrekkevidde. Ett godt eksempel på at folk fortsatt må lære den harde måten dette. :)

Det gikk bra med både hund og eier, men Henry Bakkejord kommer til å ha hundene sine i bånd fra nå av.

– Nå har båndtvangen for alvor begynt for meg, og jeg vil oppfordre alle til å holde hunden i bånd, sier han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg bor så vidt jeg veit ikke i et "ulveområde", det er observert ulv i en nabokommune, men hvorvidt det er en streifulv eller om det er ulver som har slått seg ned, har jeg ikke gidda å undersøke engang, for å være helt ærlig. For min del så kan den være i området, det påvirker ikke hverdagen min noe større, men OM jeg skulle ha uflaks og en av bikkjene blir tatt av ulv, så kan jeg altså ikke forvente noen form for sympati, siden jeg kan takke meg selv. Vel, så sant ikke hunden er nærmere enn 100 meter da, da er det brått slem ulv og stakkars meg?

Det får nå bli opp til hver enkelt å avgjøre. Det er uansett adskillig mindre risiko om en holder hundene i nærheten, er vel ingen hunder som lider av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var nå uansett godt utenfor synsrekkevidde. Ett godt eksempel på at folk fortsatt må lære den harde måten dette. :)

Enn hvis det hadde vært en unge som ble angrepet i skiløypa? Skulle foreldrene takket seg selv for at de tok med ungen ut på ski i Østmarka? :) Lært det på den harde måten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det får nå bli opp til hver enkelt å avgjøre. Det er uansett adskillig mindre risiko om en holder hundene i nærheten, er vel ingen hunder som lider av det.

Vel.. Du syns nå denne skiløperen kan skylde seg sjøl også, som måtte lære på den harde måten og nå ha hundene sine i bånd, så da kan man vel glemme frislipp av hund så sant man ikke bor i et rovdyrfritt område da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Enn hvis det hadde vært en unge som ble angrepet i skiløypa? Skulle foreldrene takket seg selv for at de tok med ungen ut på ski i Østmarka? :) Lært det på den harde måten?

Du får hoste opp noe dokumentasjon på at ulv angriper unger så kan vi ta den diskusjonen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vel.. Du syns nå denne skiløperen kan skylde seg sjøl også, som måtte lære på den harde måten og nå ha hundene sine i bånd, så da kan man vel glemme frislipp av hund så sant man ikke bor i et rovdyrfritt område da.

Er da vel nok av muligheter for frislipp uten at man nødvendigvis må sende de over alle hauger?

Apropo å lære den harde måten.. Når jegerne linket til i denne tråden går ut og sier de velger å ikke slippe hundene sine midt i jakta på denne hendelsen, sier ikke det noe som helst? Sonen vet bedre enn disse jegerne også? Tullinger som tar ansvar å velger å avstå fra å slippe hundene når man vet det er ulv som har vært i konflikt med hund? Tullinger som ikke skjønner at hundene dems må få lov til å gjøre det de er avlet for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jeg synes ikke det er det minste rart at det er jegere og bønder (og en del andre folk som bor i utkantnorge da ...) som er rovdyrmotstandere, de er jo de eneste som kjenner på kroppen hva det vil si å dele skog og mark med rovdyr :) Det er ganske logisk at det er blant de man finner rovdyrmotstanderne eller?

Men hvorfor gjør ikke flokkens andre dødsfall like stor inntrykk på rovdyrmotstanderne? De kjenner vel disse dødsfallene like godt på kroppen?

I 2005 - 2007 ble 140 000 sau drept på utmarksbeite. Dette tilsvarer rundt 6 % tap.

Av disse ble omlag 40 000 sau drept av rovdyr.

Hva med de 100 000 andre? Hvorfor rettes det ikke fokus mot dette område? Her har de vel også store muligheter til å forebygge og hindre dødsfall?

Flått er årsaken til mange av dødsfallene hos sau, her går det an å behandle? Rydde skog? Sjekke flokken oftere, slik at man sørger for at smittet sau blir behandlet med antibiotika så tidlig som mulig? Drukning og påkjørsel? Legge til rette slik at sauer ikke oppholder seg på steder som er direkte farlig for dem?

I løpet av samme beitesesong ble det utbetalt erstatning for ca 40 000 sau angivelig drept av rovdyr. Av disse 40 000 var rundt 2000 dokumentert tatt av rovdyr. Dvs omlag 7 %.

Det er bjørn, jerv, gaupe og kongeørn som har tatt flest sauer, men likevel er det ulv vi hører mest om. Hvorfor er det slik?

Det ble et innlegg med mye spørsmål. Men dette er noen av de tingene som får meg til å reagere på en del rovdyrmotstandere og deres argumentasjon.

Det blir lagt vekt på hvor mye lidelse sauene har gått gjennom, hvor trist det er for bonden å finne døde og maltrakterte sauer, og hvor store økonomiske tap bonden selv opplever.

Er det ikke like ille å finne påkjørt sau, druknet sau, dau som er død av flått, sau som har veltet og ikke kommet seg opp, sau som har vært ute for andre ulykker, dødsfall som følge av forgiftning? Har ikke disse sauene hatt lidelser? Er det ikke et økonomisk tap for bonden dersom sau dør av andre årsaker enn rovdyr?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med denne da? Er dette også hundeeiers egen feil, når hunden blir angrepet ved husveggen? Om dette hadde vært en liten hund, hadde den nok ikke levd lenger tenker jeg.. Skal ikke hunden kunne stå ute i bånd/hage uten tilsyn i det hele tatt?

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/ulv-angrep-hund-1.8254689

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...