Gå til innhold
Hundesonen.no

StordyrEFIT 1. oktober


MaritaS
 Share

Recommended Posts

I dag starta dagen vår klokka 05:30, men da tenkte jeg ikke på å ta bilde.

Klokka seks så var jeg på vei ut med dyran. Dvs. jeg står nedi trappa og sier "kom, kom, skal vi gå tur?" mens dyra står og stirrer på rare mennesket som er oppe så tidlig:

20131001_055944_zps202a9369.jpg

Dyran har tissa og bæsja og jeg har fått spist frokost. Kuma har skjønt at jeg skal avgårde snart og sitter ved sekken min for da må jeg jo huske å ta med han også?

20131001_064229_zpsf227f789.jpg

Bussen til stordyrklinikken tar ca. en time, så i det klokken slager åtte så tar jeg et bilde av inngangspartiet. Fikk til og med noen trøtte studenter med på bildet:

20131001_075225_zps34d1ec6a.jpg

Klokka ni har forelesningen startet og vi lærer om inseminering og sanking av sed i stordyr:

20131001_093327_zps2250b908.jpg

Klokka ti begynner entusiasmenivået til folk å synke og det er mer enn en person som dupper med hodet (ingen av disse da. De er flinke):

20131001_100231_zps19ef30dc.jpg

11 har klokka blitt og vi har fått proppa i oss litt lunsj. Læreren vår introduserer oss for en veldig snill gris, Kicsi (navnet betyr "liten"). Kicsi vet hva det dreier seg om og hopper opp på bukken slik at læreren får vist oss hvordan man runker gris:

20131001_113529_zps59b93874.jpg

Klokka 12 skal vi legge en sau i narkose slik at vi får sjekket noe inne i abdomen dens.

20131001_123204_zps46fb50bc.jpg

Klokka 13 så måtte vi hive oss rundt og få sauen ned på gulvet for den sluttet å puste. Sauen startet å puste igjen etter litt massasje på brystet. Den fikk våkne opp igjen og vi avsluttet for dagen.

20131001_125212_zps6e92df7c.jpg

Vi måtte vente litt på ei i klassen som var i ei annen gruppe før vi kunne kjøre hjem, så dette tok jeg klokka to:

20131001_135457_zpsf982a2aa.jpg

Tre og fire gikk jeg tur med voffsan og glemte å ta bilde :)

Klokka 17 har Kuma inntatt senga:

20131001_165819_zpsf0585b83.jpg

Og blir etterhvert joina av Tanuki:

20131001_181903_zps15c1ebf2.jpg

De neste timene sitter jeg og skriver på case study om en hund med hjertesykdom. Ikke så veldig artig, men ikke kjedelig heller.. interessant er kanskje ordet.

20131001_182012_zps9609741f.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende og ikke minst veldig interessant EFIT :D Synes du skulle dokumentert hver eneste dag, jeg hadde i allefall vært fast leser :D

Griserunking har jeg vært med på, hund også :P Gleden med å jobbe på dyreklinikk :lol: (grisen gjorde vi på landbruksskolen da, du kan tro det var en rødmende 16-årig Stina som måtte utføre jobben :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...