Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Mollycoddle fikk løwchenvalper i morges


MollyC
 Share

Recommended Posts

  • 2 weeks later...

Hvorfor blir bildene så store?

DSC_0619.JPG

DSC_0616.JPG

DSC_0610.JPG

DSC_0605.JPG

DSC_0607.JPG

Løwchen er en morsom rase. Noen ordentlige lykkepiller som sprer mye latter og glede. Alltid klare for hva som helst. Lettlærte og har stor glede av trening. De er noen ordentlige sprettballer og går gjerne like mye på to som på fire.

Noen kan ha noe ressursforsvar (ikke mat og leker og lignende) men kan jage bort andre om de sitter på fanget og skal ha kos. Dette er lett å bli kvitt hvis man bare et obs. på det. Her kan begge to (alle tre når gamlemor er her) sitte på fanget, ligge i senga eller hvor som helst sammen.

De er fine på tur og sammen med andre hunder, men det er jo som de blir vant til. Er ikke gneldrete og bråkete og tåler fint å være hjemme alene.

Når det gjelder pelsstell og klipp: Ang. klippen følges et klippeskjema og som regel er de klipt fra oppdretter og de gir gjerne instruksjon om klippen. Jeg var hos oppdretter første gangen jeg skulle klippe og det gikk over all forventning. Var bare å følge "malen" oppdretter hadde klipt med noen justeringer etterhvert som valpen vokste.

De aller fleste løwchen har en god pels som ikke byr på store utfordringer, men Cora har en pels som floker bare du ser på henne, men det er greit å børste ut. Noen shampooer og balsam gjør også jobben enklere, noen kladder det mere til.

En svart tispe om 5 - 6 år skal bli :) . Det som er med fargene er at de forandrer farge hele livet. Er det en riktig svart pels, forblir den svart, men det er aldri noen garanti. En del linjer blir fort grå, men de jeg har av de mørke er fremdeles mørke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har litt sansen for Löwchen, faktisk :- ) Kul klipp, og virker å ha en herlig personlighet. Eneste er at jeg ikke tror jeg hadde orket en "friserings-rase" i lengden :P

Emma ser ut til å være en skikkelig godjente! ♥

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir bildene så store?

DSC_0619.JPG

DSC_0616.JPG

DSC_0610.JPG

DSC_0605.JPG

DSC_0607.JPG

Løwchen er en morsom rase. Noen ordentlige lykkepiller som sprer mye latter og glede. Alltid klare for hva som helst. Lettlærte og har stor glede av trening. De er noen ordentlige sprettballer og går gjerne like mye på to som på fire.

Noen kan ha noe ressursforsvar (ikke mat og leker og lignende) men kan jage bort andre om de sitter på fanget og skal ha kos. Dette er lett å bli kvitt hvis man bare et obs. på det. Her kan begge to (alle tre når gamlemor er her) sitte på fanget, ligge i senga eller hvor som helst sammen.

De er fine på tur og sammen med andre hunder, men det er jo som de blir vant til. Er ikke gneldrete og bråkete og tåler fint å være hjemme alene.

Når det gjelder pelsstell og klipp: Ang. klippen følges et klippeskjema og som regel er de klipt fra oppdretter og de gir gjerne instruksjon om klippen. Jeg var hos oppdretter første gangen jeg skulle klippe og det gikk over all forventning. Var bare å følge "malen" oppdretter hadde klipt med noen justeringer etterhvert som valpen vokste.

De aller fleste løwchen har en god pels som ikke byr på store utfordringer, men Cora har en pels som floker bare du ser på henne, men det er greit å børste ut. Noen shampooer og balsam gjør også jobben enklere, noen kladder det mere til.

En svart tispe om 5 - 6 år skal bli :) . Det som er med fargene er at de forandrer farge hele livet. Er det en riktig svart pels, forblir den svart, men det er aldri noen garanti. En del linjer blir fort grå, men de jeg har av de mørke er fremdeles mørke.

Ååh ikke sett denne før nå. Du bekrefter egentlig det damen som driver dyrebutikken på Tynset sier, hun driver også oppdrett. Og har somregel med et par hunder i butikken. Der jeg falt for dem først. :wub:

Farge er jo bare ønske, ikke så viktig, bare jeg som er soft for svarte bartedyr :wub: Skal se det dukker opp en mail fra meg når lillemor her begynner å mase om egen hund, (eventuelt mor vil ha en hund til og ikke orker riesen med en gang) og det har vært naturlig reduksjon i hundeflokken her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg jo bare Livs (MollyC) småløver - men de er utrolig sjarmerende hunder, ja. Veldig greie og blide - og ikke i det hele tatt sånn små-hundgneldrete heller.

Husker når jeg var på leting etter en liten maskothund så var det flere som anbefalte meg disse som herlige "vanlige hunder selv om de er små" og det tror jeg så absolutt de er.

Nå ville jeg jo ikke ha pelsstell, så av den grunn ble det ikke en slik, Men hvem vet - hvis man slutter med store pelshunder så vil absolutt disse stå høyt på ønskelisten for en pelshund, ja.

Utrolig søte er de også!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...