Gå til innhold
Hundesonen.no

Raskere sitt


HeidiW
 Share

Recommended Posts

Har altså ett lite problem (Kanskje ett luksusproblem) at Skadi er veeeeeldig treg på sitt. Hun tar seg lang tid før hun setter seg. Uansett situasjon og belønning. Jeg vil gjerne ha en litt raskere sitt på henne. Noen som har noen råd, evt en annen tråd her inne med samme tema? Jeg fant ingen selv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en tidligere en hund som dekket veldig tregt, det som fungerte på han var å "kvalitetsbelønne" utførelsen.

En lomme med super belønning (feks kylling) og en lomme med en halvkjip belønning (feks tørrfòr). Trege utførelser = tørrfòr, og når han ble frustrert over at han ikke fikk kylling så økte frekvensen på utførelsen, og da kom godsakene frem :)

Gikk ikke mange minuttene før blondinen skjønte det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Du sier uansett hvilken belønning, men hvordan er du når du belønner? Er du rolig eller er du hoppende glad, venter du til hun har sittet en stund eller jubler du tvert hun setter seg? På sikt må man jo gjøre litt forskjellig, men for og øke fart på momenter ville jeg bare kjørt full fart selv. Mye energi fra meg, jubel og belønning med en gang rumpa er der jeg vil osv. Du kan jo også forsøke i bevegelse, og se om sitten er bedre da, både fremover og bakover. Hvor du belønner kan også ha litt og si, belønner du over hunden går hodt opp og rumpen ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som fungerte best på min treige sitter var å belønne når hun hadde sittet litt.

De treige sitterene har gjerne hatt en tendens til å "sveve" litt i luften og gjerne fått belønning for det også (vanskelig å se den lille siste delen).

Nå var dette mest i fvf øvelsen hos meg, men for hver holdt jeg gjor så sto jeg stille og telte til 3 hver gang før jeg belønnte. Overså tregheten og belønnet at rumpen var ordentlig i bakken og at hun "satt" og ikke spente seg.

Mitt problem var at det hadde vært feil tidspunkt på belønning og en gjeterhund som gjerne låste musklene litt og dermed ble bevegelsene seige av forventning til belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu hadde en periode med trege dekker (og kan sånn sett ha det fortsatt). For meg ble løsningen å gire ham opp med leke eller en ekstra god godbit (f.eks rått svinekjøtt). Når han forsto hvilken belønning det var snakk om, så ble han superivrig og motivert, og smalt i dekk mye kjappere. Disse raske dekkene har han fortsatt med etterpå også (men jeg fortsetter selvsagt å gi superbelønning av og til for dekkene, slik at jeg oppretholder dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...