Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har altså ett lite problem (Kanskje ett luksusproblem) at Skadi er veeeeeldig treg på sitt. Hun tar seg lang tid før hun setter seg. Uansett situasjon og belønning. Jeg vil gjerne ha en litt raskere sitt på henne. Noen som har noen råd, evt en annen tråd her inne med samme tema? Jeg fant ingen selv :icon_redface:

Skrevet

Jeg hadde en tidligere en hund som dekket veldig tregt, det som fungerte på han var å "kvalitetsbelønne" utførelsen.

En lomme med super belønning (feks kylling) og en lomme med en halvkjip belønning (feks tørrfòr). Trege utførelser = tørrfòr, og når han ble frustrert over at han ikke fikk kylling så økte frekvensen på utførelsen, og da kom godsakene frem :)

Gikk ikke mange minuttene før blondinen skjønte det :P

Skrevet

Hmm. Du sier uansett hvilken belønning, men hvordan er du når du belønner? Er du rolig eller er du hoppende glad, venter du til hun har sittet en stund eller jubler du tvert hun setter seg? På sikt må man jo gjøre litt forskjellig, men for og øke fart på momenter ville jeg bare kjørt full fart selv. Mye energi fra meg, jubel og belønning med en gang rumpa er der jeg vil osv. Du kan jo også forsøke i bevegelse, og se om sitten er bedre da, både fremover og bakover. Hvor du belønner kan også ha litt og si, belønner du over hunden går hodt opp og rumpen ned.

Skrevet

Det som fungerte best på min treige sitter var å belønne når hun hadde sittet litt.

De treige sitterene har gjerne hatt en tendens til å "sveve" litt i luften og gjerne fått belønning for det også (vanskelig å se den lille siste delen).

Nå var dette mest i fvf øvelsen hos meg, men for hver holdt jeg gjor så sto jeg stille og telte til 3 hver gang før jeg belønnte. Overså tregheten og belønnet at rumpen var ordentlig i bakken og at hun "satt" og ikke spente seg.

Mitt problem var at det hadde vært feil tidspunkt på belønning og en gjeterhund som gjerne låste musklene litt og dermed ble bevegelsene seige av forventning til belønning.

Skrevet

Ozu hadde en periode med trege dekker (og kan sånn sett ha det fortsatt). For meg ble løsningen å gire ham opp med leke eller en ekstra god godbit (f.eks rått svinekjøtt). Når han forsto hvilken belønning det var snakk om, så ble han superivrig og motivert, og smalt i dekk mye kjappere. Disse raske dekkene har han fortsatt med etterpå også (men jeg fortsetter selvsagt å gi superbelønning av og til for dekkene, slik at jeg oppretholder dem).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...