Gå til innhold
Hundesonen.no

Matforsvar/biting


Espen Saga
 Share

Recommended Posts

Hei,

For ca en mnd siden overtok jeg en omplasseringshund fra en oppdretter. Hunden er 7 år, men har en "kjent" fortid, og skal ikke være problemhund eller ha opplevd vanskjøtsel e.l.

Hunden har et kjempefint gemytt, kosete, snill, leken etc. Men;

I noen situasjoner viser den matforsvar. Det er i situasjoner han har "stjålet" noe og får litt kjeft i forkant. Hvis jeg deretter forsøker å stoppe han fra å spise, eller tar tak i han, så har han ved et par anledninger knurret. Men nå i kveld skjedde det igjen, men denne gangen bet han uten å knurre eller varsle først. Jeg "tar" ikke hunden eller gjør noe brutalt, men sier "NEI" og går bort i han og forsøker å stoppe/holde han. Da biter han. Bittet var ikke hardt, det gikk ikke gjennom huden eller var spesielt vondt.

Jeg blir veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Hunden er kjempefin, og passer glimrende, men jeg kan ikke ha en hund som biter. En ting er meg, men hva om et barn eller neon andre ufrivillig kommer inn i en slik situasjon?

What to do?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville trent bytteleken. Finn f.eks ut hva som er yndlingsleken hans, eller kanskje en ekstra god godbit. Så gir du ham en annen leke, og tilbyr så den leken/godbiten som er enda bedre. Ikke forsøk å ta noe fra ham, men gå inn for å bytte frivillig slik at han lærer at hvis han gir fra seg det han har, så får han noe enda bedre tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om han kanskje ikke helt vet hvor han har deg? Kan han stole på at ikke du tar maten? I hans oppfatning, tydligvis ikke. Best å vise at han vil ha maten (stjålet eller ei) i fred. Jeg ville også trent bytteleken, og vær nøye med å ikke ha mat for stjeling tilgjengelig, slik at du unngår å komme i dumme situasjoner. Og tren ellers masse på å gjøre han trygg på deg som menneske, at du aldri vil gjøre han noe vondt :)

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

takker for råd! Byttelek skal prøves. Kan godt være at han ikke er helt trygg på meg ennå, bruker fortsatt mye tid på å bygge tillitt.

Det som er rart er at han tolererer at jeg tar matskålen hans mens han spiser, elelr kalpper på han når han spiser. Var ute på tur nå, og han fant ett eller annet som han tok og begynte å spise på. Jeg tok en rolig approach, og kalte han til meg og ba rolig om å få se. Da tolererte han til og med at jeg tok etter gjenstanden i munnen på han, uten at han reagerte.

Kan det være at dette oppstår i situasjoner hvor jeg jager meg opp og kjefter i forkant, slik at han blir utrygg av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

takker for råd! Byttelek skal prøves. Kan godt være at han ikke er helt trygg på meg ennå, bruker fortsatt mye tid på å bygge tillitt.

Det som er rart er at han tolererer at jeg tar matskålen hans mens han spiser, elelr kalpper på han når han spiser. Var ute på tur nå, og han fant ett eller annet som han tok og begynte å spise på. Jeg tok en rolig approach, og kalte han til meg og ba rolig om å få se. Da tolererte han til og med at jeg tok etter gjenstanden i munnen på han, uten at han reagerte.

Kan det være at dette oppstår i situasjoner hvor jeg jager meg opp og kjefter i forkant, slik at han blir utrygg av det?

Det er isåfall veldig logisk. Det blir to helt forskjellige stemninger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du jager deg opp og kjefter, så ja,da ville jeg også blitt sur.

Og jeg ville sluttet å ta fra hunden matskål/godbiter ol, da det kan trigge mer forsvar.

Hehe, jeg driver ikke å rapper matskålen i tide og utide da, men har gjort det noen ganger som trening, med godbit og ros, og selvfølgelig rask retur av matskål :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg driver ikke å rapper matskålen i tide og utide da, men har gjort det noen ganger som trening, med godbit og ros, og selvfølgelig rask retur av matskål :)

Hvorfor har du tatt fra hunden maten som trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å trene for å unngå matforsvar ved å ta fra hunden matskålen er helt feil tilnærming. Ikke bare feil, du trener faktisk på å øke matforsvar ved å gjøre slik. La hunden ha maten i fred. Kast godbiter i skålen når du går forbi, men la hunden få spise helt i fred. Og så jobber du med å lære bytte slik beskrevet over her.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isåfall; Er dette noe å bry seg om? Er det bare å la være å kjefte, og helelr kjøre bytte og rolig tilnærming? eller bør jeg være bekymret mht. andre mennesker og spesilt barn?

Jeg ville bare latt være og kjefte, vertfall om han allerede har fått tak i det han ikke skulle ta. Blir det et problem så får du heller plukke det vekk med "kjeft" senere, når dere er blitt tryggere på hverandre begge 2. :)

Også kan du jo uansett trene bytteleker osv for og trygge begge på situasjonen, det skader aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare latt være og kjefte, vertfall om han allerede har fått tak i det han ikke skulle ta. Blir det et problem så får du heller plukke det vekk med "kjeft" senere, når dere er blitt tryggere på hverandre begge 2. :)

Også kan du jo uansett trene bytteleker osv for og trygge begge på situasjonen, det skader aldri.

Takk for konstruktivt svar knyttet til problemstilling. Jeg prøver videre med å la være å kjefte, og heller ta en "positiv" approach med bytte, og ros etterpå. Er bare redd mht. om det skulle oppstå en ufrivillig dum situasjon mht. barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ta i maten til hunden? Unngå å ta noe som er hans, selv om det er stjålet. Av to årsaker: du kan trigge mer forsvar, og du kan risikere at han skynder seg å spise og svelge noe farlig før du rekker å ta det fra han. Ikke la barn eller ukjente mennesker ta noe fra han heller, og tren masse bytting!

Jeg jobber med samme greia med min hund , som har dilla på kebab og kattebæsj ute (han biter ikke, men svelger ned uansett hva det er). MYE bedre effekt av å rope han til meg positivt "kom se her, jeg har ekte nam i lomma" enn å prøve å dra han unna. For å unngå at han tar ting i utgangspunktet gjelder det bare å følge med og passe på at han ikke kommer til, samt å gi han "ah-ah"-kommando. Tren bytting med andre ting enn mat i første omgang :)

Anbefaler forøvrig http://positivhundetrening.no og www.manimal.no for mer info og hjelp!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ta i maten til hunden? Unngå å ta noe som er hans, selv om det er stjålet. Av to årsaker: du kan trigge mer forsvar, og du kan risikere at han skynder seg å spise og svelge noe farlig før du rekker å ta det fra han. Ikke la barn eller ukjente mennesker ta noe fra han heller, og tren masse bytting!

Jeg jobber med samme greia med min hund , som har dilla på kebab og kattebæsj ute (han biter ikke, men svelger ned uansett hva det er). MYE bedre effekt av å rope han til meg positivt "kom se her, jeg har ekte nam i lomma" enn å prøve å dra han unna. For å unngå at han tar ting i utgangspunktet gjelder det bare å følge med og passe på at han ikke kommer til, samt å gi han "ah-ah"-kommando. Tren bytting med andre ting enn mat i første omgang :)

Anbefaler forøvrig http://positivhundetrening.no og www.manimal.no for mer info og hjelp!

Takker, men troro du/dere at dette kan være en farlig greie som kan skade barn/andre? For min del så skal nok dette gå greit mht. at jeg kjenenr hunden og kan jobbe med den og tilpasse meg også. Værre med en liten unge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se nå på tipsene om å IKKE drive å rappe matskåla fra bikkja i tide og utide som EKSTRA tips om å ikke gjøre noe ekstremt noldusete (sorry to say it, men man må jo lære en gang, sant? :ahappy: We've all been there!).

Selv min peace-and-love-pasifist-happy-go-lucky labradortufs som aldri har knurret eller angrepet en hund engang - og faktisk ikke har vist aggresjon sånn "ever and ever" - blir smågrinete når jeg gjør som deg: bikkja gnafser på et grillbein det har snust opp i ei grøft. Jeg fisker inn bikkja med fleksien, smekker bikkja mellom beina mine i beinlås, bøyer meg over den og hyler og hoier "NØØØØI FØRR SVARTE F**** NØI NØI NØI SPYTT UT SPYTT UT VRWÆÆÆ" mens bikkja nitygger for livet. For å få bikkja til å slippe kliper jeg henne i øret, kort og kjapt med neglene, og hun "glefser" da etter smerten. For min del er dette rimelig logisk, jeg er jo et rasshøl av dimensjoner mot bikkja liksom. Men heller at hun blir fornærma i 5 sekunder enn å måtte dra til veterinæren for å operere ut beinbiter liksom (den bikkja bare sluker de hel, it's a long story).

Point is: er du kjip mot bikkja så vil den nødvendigvis kunne "glefse" uten at det betyr noe alvor. Det må du nesten se an selv, men med tanke på de tingene du ellers gjør - som å tulle med matskåla - vil jeg anbefale å tilegne deg litt mer kunnskap før du går videre. Det er IKKE bra å drive på med ting som i verste fall kan forverre aggresjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se nå på tipsene om å IKKE drive å rappe matskåla fra bikkja i tide og utide som EKSTRA tips om å ikke gjøre noe ekstremt noldusete (sorry to say it, men man må jo lære en gang, sant? :ahappy: We've all been there!).

Selv min peace-and-love-pasifist-happy-go-lucky labradortufs som aldri har knurret eller angrepet en hund engang - og faktisk ikke har vist aggresjon sånn "ever and ever" - blir smågrinete når jeg gjør som deg: bikkja gnafser på et grillbein det har snust opp i ei grøft. Jeg fisker inn bikkja med fleksien, smekker bikkja mellom beina mine i beinlås, bøyer meg over den og hyler og hoier "NØØØØI FØRR SVARTE F**** NØI NØI NØI SPYTT UT SPYTT UT VRWÆÆÆ" mens bikkja nitygger for livet. For å få bikkja til å slippe kliper jeg henne i øret, kort og kjapt med neglene, og hun "glefser" da etter smerten. For min del er dette rimelig logisk, jeg er jo et rasshøl av dimensjoner mot bikkja liksom. Men heller at hun blir fornærma i 5 sekunder enn å måtte dra til veterinæren for å operere ut beinbiter liksom (den bikkja bare sluker de hel, it's a long story).

Point is: er du kjip mot bikkja så vil den nødvendigvis kunne "glefse" uten at det betyr noe alvor. Det må du nesten se an selv, men med tanke på de tingene du ellers gjør - som å tulle med matskåla - vil jeg anbefale å tilegne deg litt mer kunnskap før du går videre. Det er IKKE bra å drive på med ting som i verste fall kan forverre aggresjon...

Ok, point taken, jeg lar matskåla være, selv om han faktisk ikke reagerer på det i det heletatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, point taken, jeg lar matskåla være, selv om han faktisk ikke reagerer på det i det heletatt :)

Det gjør ikke min heller - men hva er vitsen med å nevle på den da liksom :P Jeg reagerer ikke på at andre tar fatet mitt når jeg eter, men om samboern min hadde begynt å bare røyse seg opp, ta middagen min midt i en bit og stå der i 10 sekunder og bare se på meg.... Da hadde jeg blitt irritert etterhvert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg har blitt rådet til å gjøre det, med bytte som trening- Men nå er heller ikke det et problem, så jeg tar fint i mot råd som er relevante til min problemstilling :)

Jeg tror det kan være en del av selve problemet. Hunden vet at noen ganger tar du fra den maten – jada, den får noe snacks i mellomtiden, og maten kommer tilbake, men du tar like fullt hundens egen mat fra den. Det er jo maten i skåla vi helst vil at hunden skal spise og at det er der den skal konse på å tygge og svelge ting. Jeg ville sluttet med det asap, og heller sluppet godbiter oppi skåla når du går forbi, eller lignende. Nå har jeg valp, men for å forebygge forsvar gir jeg maten til hunden, og mens den spiser bytter jeg vann og legger litt godt oppi matskålen iblant. Den er vant til at jeg kan være rundt matskålen mens han spiser, men det betyr aldri noe dumt at jeg er der.

Fikk akkurat opp siste innlegget ditt; selv om hunden ikke reagerer på handling X, betyr ikke det at handling X ikke kan henge sammen med handling Y :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for konstruktivt svar knyttet til problemstilling. Jeg prøver videre med å la være å kjefte, og heller ta en "positiv" approach med bytte, og ros etterpå. Er bare redd mht. om det skulle oppstå en ufrivillig dum situasjon mht. barn :)

Det tror jeg er en lur tilnærming - også kan du jo jobbe med å forebygge at hunden får tak i ting den helst ikke bør få tak i :). Min erfaring er at jo mer man fokuserer på et problem og forsøker å "gjøre noe" med det, jo verre kan det faktisk bli :).

Når det kommer til barn, så ville jeg bare vært oppmerksom på hunden - man skal jo uansett ikke la hunder og barn være alene, så om du gjør jobben og passer på bikkja sånn at det ikke oppstår slike situasjoner, så ville jeg ikke vært særlig bekymret.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn skal vel ikke være alene med hunder uansett? Sånn i utgangspunktet? Vanskelig å si fra andre siden av pc-skjermen, men jeg tror ikke jeg hadde gjort noe særlig med dette med barn. I alle fall ikke enda. Om det skal vise seg å bli et stort problem får du heller oppsøke profesjonell hjelp (nei, ikke vent til et barn blir bitt, men ikke ta sorgene på forskudd og lag problemer). Se an hunden din etter litt trening, og be barn holde seg unna når han spiser eller tygger på noe!

Hvis du er heldig/flink med treningen din slipper du kanskje å komme i brøle/klypesituasjoner som beskrevet over her? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for konstruktivt svar knyttet til problemstilling. Jeg prøver videre med å la være å kjefte, og heller ta en "positiv" approach med bytte, og ros etterpå. Er bare redd mht. om det skulle oppstå en ufrivillig dum situasjon mht. barn :)

Nei, jeg tror ikke denne hunden er farlig for hverken barn eller andre, jeg tror den kun reagerer på stemningen. Den er sikkert ikke verdens tøffeste og kanskje litt ekstra utrygg siden det er litt nytt og slikt. Jeg har ikke sett hundens kroppsspråk og slikt i en slik situasjon, men et høres ikke serlig alvorlig ut :)

Jeg ville ikke tatt en positiv approach når hunden har stjelt noe, heller en nøytral en, også heller trent på bytte/slipp etc ellers. Maten ville jeg latt være i fred, spesiellt om han ikke bryr seg om det, da er det iallefall ingen grunn til og trene på det :) Og har du besøk av/egne unger så setter du hunden på et eget rom eller annen plass den garantert får være ifred når den spiser, det ville jeg gjort uansett, for hunden sin del(så den får spise i fred) og for ungene sin del(just in case).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer ikke hvis mine hunder sier ifra til hverandre at de vil ha maten/godbiten sin i fred. Jeg tar pent fra dem/ber dem om å gå vekk hvis de tar hverandres godbiter/stjeler mat fra hverandre, og leverer tilbake til den som hadde det. Tar de noe fra bordet, så brøler jeg, og de slipper.

MEN, disse hundene kjenner meg godt, og når de var små/når jeg fikk dem, så hadde jeg en mye roligere tilnærming, og trente bytting/slipp-kommando, samt at bordet er forbudt område. De er derfor trygge på at jeg ikke tar fra dem noe som er deres, og om jeg gjør det så er det min gode rett, og det skjer ikke noe mer enn at kanskje de får en godbit.

Din hund høres ikke ut som om den er helt trygg på deg ennå, og jeg ville latt være å stresse med matfatet (hvorfor skal DU få stjele hundens mat når den ikke får stjele din..?) Jeg ville heller sagt ifra med et rolig og bestemt NEI, hvis du så at hunden var veldig fokusert på noe den hadde lyst til å stjele. Om den har tatt noe, gjort som du har gjort, rolig byttet. Samt "valpesikre", altså fjerne det som kan være fristende.

Tren på at når hunden får godbit så er det helt ok å bli klappet på rumpa, det skjer ikke noe mer enn det. Og så ryggen, og så bak øret. Få hunden trygg på at den FÅR beholde maten sin, det er INGEN som tar maten dens, selv om den blir klappet på. Om hunden stivner til/tygget fortere og stresser med å få ned godbiten, bare hold hånden stille på rumpa/ryggen, mens du ser tv eller noe. Når hunden igjen slapper av, fjern hånden. Ikke stress med det. Da er bikkja sikker på at nå skjer det straks noe dritkjipt, noen kommer til å kjefte og styre og stjele fra meg det driiitdigge jeg har! Når ingenting skjer, så var det kanskje ikke så farlig, og neste gang vil det være bedre. Da får du en hund som er trygg på å bli klappet/tatt på selv om den har godbit.

Om det er helt ok at du klapper, og hunden ikke stivner til eller blir litt raskere i tyggingen når du tar på den, så ville jeg tilbudt noe skikkelig godt mens du sitter der og holder en hånd på rumpa på den, mens du ser på tv eller noe, så ikke alt fokuset er på hunden. Om den da slipper det den har fra før, så hadde jeg rost, klappet, gitt den supergode godisen, tatt opp tyggetingen og gitt den tilbake. Kun positive greier at mennesket plukker opp tyggegodisen min, jo, tenker bikkja da. Dette har jeg sett funke bra og effektivt på utrygge hunder.

Eldste tispa mi kommer til oss mennesker med griseørene/tyggepinnene sine og "ber" oss om å holde dem for henne mens hun tygger. Hun slipper dem i fanget på oss og står og ser på oss. Når jeg da plukker den opp og holder den i en ok vinkel, så legger hun seg og tygger. Helt klart en hund som er svært trygg på at jeg (eller andre mennesker) aldri ville stjele godbiten hennes for å spise den selv. Vi er kun til hjelp. Og nettopp derfor kan jeg ta den fra henne om jeg vil. For hun ville ikke koblet at godbiten ble "stjålet", hun ville vært sikker på at "nå skal jeg få noe skikkelig digg, eller hjelp til å holde godisen!" :ahappy:

Masse lykke til iallefall, jeg håper alt går i orden med dere. :ahappy:

Edit: du kan også trene "nei"-kommando. Ta på bånd på hunden, sett en tom matskål ved siden av, si "nei", slipp en godbit oppi og hold båndet så hunden ikke når bort. Når hunden ser på deg, sier du "fri"/"værsågod" eller et annet ord, og slipper den bort, gjerne pek mot matskålen. Gjenta. Da får du en hund som vet at "nei" betyr "slutt med det du driver med og se på meg". Og at det lønner seg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

For ca en mnd siden overtok jeg en omplasseringshund fra en oppdretter. Hunden er 7 år, men har en "kjent" fortid, og skal ikke være problemhund eller ha opplevd vanskjøtsel e.l.

Hunden har et kjempefint gemytt, kosete, snill, leken etc. Men;

I noen situasjoner viser den matforsvar. Det er i situasjoner han har "stjålet" noe og får litt kjeft i forkant. Hvis jeg deretter forsøker å stoppe han fra å spise, eller tar tak i han, så har han ved et par anledninger knurret. Men nå i kveld skjedde det igjen, men denne gangen bet han uten å knurre eller varsle først. Jeg "tar" ikke hunden eller gjør noe brutalt, men sier "NEI" og går bort i han og forsøker å stoppe/holde han. Da biter han. Bittet var ikke hardt, det gikk ikke gjennom huden eller var spesielt vondt.

Jeg blir veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Hunden er kjempefin, og passer glimrende, men jeg kan ikke ha en hund som biter. En ting er meg, men hva om et barn eller neon andre ufrivillig kommer inn i en slik situasjon?

What to do?

Spill på lag. Ikke gå i klinch, ikke begynn å oppdra med det samme. Get friends!

Gi mange godbiter. Enda fler når du er i godt humør. Vær sur av og til, uten å la det gå utover han, så han får streve med å lese deg. Se gjennom fingrene med det du enda ikke vet hvordan ta positivt. Observer, og ta ting når du er i godt humør, og har bestemt dere skal trene på akkurat det.

Gjør mest mulig av det du ser han liker. Og løpe mest mulig løs, eller tre-meters bånd.

Tren inn apport hvis han ikke kan det. Bruk "apport" hvis han tar noe, og gi noe bedre når han har levert. Vurder å la han få tilbake det hadde. Kanskje greit med litt lureri her, ta bort det han ikke kan ta, legg ut noe han vil like å stjele, likevel. Bruk det som lek/trening.

Det du beskriver over, virker mer som misforståelse, ikke matforsvar.

Han har ikke bitt deg, glefs, betyr: Du gikk over streken. Før, har han knurret, det er dannet hundespråk, og betyr, ikke gå over streken. Det er ikke uvanlig at omplasseringshunder knurrer, og hvis du ikke tar hintet, glefser eller reiser bust. Han går ikke på, og biter, gjør han det? Det gjorde en av våre, men det gikk bra likevel, dog aldri stol på barn og fremmede, når det gjelder hund.

Respekter knurring, ikke forsøk å vinne. Obs hundens intimsone. Det er ikke farlig å gi seg. Helt sant. Jeg har belønnet de utroligste ting med omplasseringshunder, som knurring ja, det har gått fint. Gå et par skritt unna, blid som en lerke, fliink, og gi ostebit. For å få de på laget. Prøv deg fram! :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...