Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

For ca en mnd siden overtok jeg en omplasseringshund fra en oppdretter. Hunden er 7 år, men har en "kjent" fortid, og skal ikke være problemhund eller ha opplevd vanskjøtsel e.l.

Hunden har et kjempefint gemytt, kosete, snill, leken etc. Men;

I noen situasjoner viser den matforsvar. Det er i situasjoner han har "stjålet" noe og får litt kjeft i forkant. Hvis jeg deretter forsøker å stoppe han fra å spise, eller tar tak i han, så har han ved et par anledninger knurret. Men nå i kveld skjedde det igjen, men denne gangen bet han uten å knurre eller varsle først. Jeg "tar" ikke hunden eller gjør noe brutalt, men sier "NEI" og går bort i han og forsøker å stoppe/holde han. Da biter han. Bittet var ikke hardt, det gikk ikke gjennom huden eller var spesielt vondt.

Jeg blir veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Hunden er kjempefin, og passer glimrende, men jeg kan ikke ha en hund som biter. En ting er meg, men hva om et barn eller neon andre ufrivillig kommer inn i en slik situasjon?

What to do?

Skrevet

Jeg ville trent bytteleken. Finn f.eks ut hva som er yndlingsleken hans, eller kanskje en ekstra god godbit. Så gir du ham en annen leke, og tilbyr så den leken/godbiten som er enda bedre. Ikke forsøk å ta noe fra ham, men gå inn for å bytte frivillig slik at han lærer at hvis han gir fra seg det han har, så får han noe enda bedre tilbake.

Skrevet

Høres ut som om han kanskje ikke helt vet hvor han har deg? Kan han stole på at ikke du tar maten? I hans oppfatning, tydligvis ikke. Best å vise at han vil ha maten (stjålet eller ei) i fred. Jeg ville også trent bytteleken, og vær nøye med å ikke ha mat for stjeling tilgjengelig, slik at du unngår å komme i dumme situasjoner. Og tren ellers masse på å gjøre han trygg på deg som menneske, at du aldri vil gjøre han noe vondt :)

Lykke til!

  • Like 2
Skrevet

Hei,

takker for råd! Byttelek skal prøves. Kan godt være at han ikke er helt trygg på meg ennå, bruker fortsatt mye tid på å bygge tillitt.

Det som er rart er at han tolererer at jeg tar matskålen hans mens han spiser, elelr kalpper på han når han spiser. Var ute på tur nå, og han fant ett eller annet som han tok og begynte å spise på. Jeg tok en rolig approach, og kalte han til meg og ba rolig om å få se. Da tolererte han til og med at jeg tok etter gjenstanden i munnen på han, uten at han reagerte.

Kan det være at dette oppstår i situasjoner hvor jeg jager meg opp og kjefter i forkant, slik at han blir utrygg av det?

Skrevet

Hei,

takker for råd! Byttelek skal prøves. Kan godt være at han ikke er helt trygg på meg ennå, bruker fortsatt mye tid på å bygge tillitt.

Det som er rart er at han tolererer at jeg tar matskålen hans mens han spiser, elelr kalpper på han når han spiser. Var ute på tur nå, og han fant ett eller annet som han tok og begynte å spise på. Jeg tok en rolig approach, og kalte han til meg og ba rolig om å få se. Da tolererte han til og med at jeg tok etter gjenstanden i munnen på han, uten at han reagerte.

Kan det være at dette oppstår i situasjoner hvor jeg jager meg opp og kjefter i forkant, slik at han blir utrygg av det?

Det er isåfall veldig logisk. Det blir to helt forskjellige stemninger.

  • Like 2
Skrevet

Om du jager deg opp og kjefter, så ja,da ville jeg også blitt sur.

Og jeg ville sluttet å ta fra hunden matskål/godbiter ol, da det kan trigge mer forsvar.

  • Like 1
Skrevet

Det er isåfall veldig logisk. Det blir to helt forskjellige stemninger.

Isåfall; Er dette noe å bry seg om? Er det bare å la være å kjefte, og helelr kjøre bytte og rolig tilnærming? eller bør jeg være bekymret mht. andre mennesker og spesilt barn?

Skrevet

Om du jager deg opp og kjefter, så ja,da ville jeg også blitt sur.

Og jeg ville sluttet å ta fra hunden matskål/godbiter ol, da det kan trigge mer forsvar.

Hehe, jeg driver ikke å rapper matskålen i tide og utide da, men har gjort det noen ganger som trening, med godbit og ros, og selvfølgelig rask retur av matskål :)

Skrevet

Hehe, jeg driver ikke å rapper matskålen i tide og utide da, men har gjort det noen ganger som trening, med godbit og ros, og selvfølgelig rask retur av matskål :)

Hvorfor har du tatt fra hunden maten som trening?

Skrevet

Å trene for å unngå matforsvar ved å ta fra hunden matskålen er helt feil tilnærming. Ikke bare feil, du trener faktisk på å øke matforsvar ved å gjøre slik. La hunden ha maten i fred. Kast godbiter i skålen når du går forbi, men la hunden få spise helt i fred. Og så jobber du med å lære bytte slik beskrevet over her.

  • Like 5
Skrevet

Isåfall; Er dette noe å bry seg om? Er det bare å la være å kjefte, og helelr kjøre bytte og rolig tilnærming? eller bør jeg være bekymret mht. andre mennesker og spesilt barn?

Jeg ville bare latt være og kjefte, vertfall om han allerede har fått tak i det han ikke skulle ta. Blir det et problem så får du heller plukke det vekk med "kjeft" senere, når dere er blitt tryggere på hverandre begge 2. :)

Også kan du jo uansett trene bytteleker osv for og trygge begge på situasjonen, det skader aldri.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal trene på slikt jeg.. Jeg bruker lydigheten jeg har på mine hunder hvis jeg vil ha noe de har, men da får de selvfølgelig den belønningen de skal ha også for å ha hørt etter..

Skrevet

Hvorfor har du tatt fra hunden maten som trening?

Fordi jeg har blitt rådet til å gjøre det, med bytte som trening- Men nå er heller ikke det et problem, så jeg tar fint i mot råd som er relevante til min problemstilling :)

Skrevet

Jeg ville bare latt være og kjefte, vertfall om han allerede har fått tak i det han ikke skulle ta. Blir det et problem så får du heller plukke det vekk med "kjeft" senere, når dere er blitt tryggere på hverandre begge 2. :)

Også kan du jo uansett trene bytteleker osv for og trygge begge på situasjonen, det skader aldri.

Takk for konstruktivt svar knyttet til problemstilling. Jeg prøver videre med å la være å kjefte, og heller ta en "positiv" approach med bytte, og ros etterpå. Er bare redd mht. om det skulle oppstå en ufrivillig dum situasjon mht. barn :)

Skrevet

Hvorfor skal du ta i maten til hunden? Unngå å ta noe som er hans, selv om det er stjålet. Av to årsaker: du kan trigge mer forsvar, og du kan risikere at han skynder seg å spise og svelge noe farlig før du rekker å ta det fra han. Ikke la barn eller ukjente mennesker ta noe fra han heller, og tren masse bytting!

Jeg jobber med samme greia med min hund , som har dilla på kebab og kattebæsj ute (han biter ikke, men svelger ned uansett hva det er). MYE bedre effekt av å rope han til meg positivt "kom se her, jeg har ekte nam i lomma" enn å prøve å dra han unna. For å unngå at han tar ting i utgangspunktet gjelder det bare å følge med og passe på at han ikke kommer til, samt å gi han "ah-ah"-kommando. Tren bytting med andre ting enn mat i første omgang :)

Anbefaler forøvrig http://positivhundetrening.no og www.manimal.no for mer info og hjelp!

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor skal du ta i maten til hunden? Unngå å ta noe som er hans, selv om det er stjålet. Av to årsaker: du kan trigge mer forsvar, og du kan risikere at han skynder seg å spise og svelge noe farlig før du rekker å ta det fra han. Ikke la barn eller ukjente mennesker ta noe fra han heller, og tren masse bytting!

Jeg jobber med samme greia med min hund , som har dilla på kebab og kattebæsj ute (han biter ikke, men svelger ned uansett hva det er). MYE bedre effekt av å rope han til meg positivt "kom se her, jeg har ekte nam i lomma" enn å prøve å dra han unna. For å unngå at han tar ting i utgangspunktet gjelder det bare å følge med og passe på at han ikke kommer til, samt å gi han "ah-ah"-kommando. Tren bytting med andre ting enn mat i første omgang :)

Anbefaler forøvrig http://positivhundetrening.no og www.manimal.no for mer info og hjelp!

Takker, men troro du/dere at dette kan være en farlig greie som kan skade barn/andre? For min del så skal nok dette gå greit mht. at jeg kjenenr hunden og kan jobbe med den og tilpasse meg også. Værre med en liten unge...

Skrevet

Se nå på tipsene om å IKKE drive å rappe matskåla fra bikkja i tide og utide som EKSTRA tips om å ikke gjøre noe ekstremt noldusete (sorry to say it, men man må jo lære en gang, sant? :ahappy: We've all been there!).

Selv min peace-and-love-pasifist-happy-go-lucky labradortufs som aldri har knurret eller angrepet en hund engang - og faktisk ikke har vist aggresjon sånn "ever and ever" - blir smågrinete når jeg gjør som deg: bikkja gnafser på et grillbein det har snust opp i ei grøft. Jeg fisker inn bikkja med fleksien, smekker bikkja mellom beina mine i beinlås, bøyer meg over den og hyler og hoier "NØØØØI FØRR SVARTE F**** NØI NØI NØI SPYTT UT SPYTT UT VRWÆÆÆ" mens bikkja nitygger for livet. For å få bikkja til å slippe kliper jeg henne i øret, kort og kjapt med neglene, og hun "glefser" da etter smerten. For min del er dette rimelig logisk, jeg er jo et rasshøl av dimensjoner mot bikkja liksom. Men heller at hun blir fornærma i 5 sekunder enn å måtte dra til veterinæren for å operere ut beinbiter liksom (den bikkja bare sluker de hel, it's a long story).

Point is: er du kjip mot bikkja så vil den nødvendigvis kunne "glefse" uten at det betyr noe alvor. Det må du nesten se an selv, men med tanke på de tingene du ellers gjør - som å tulle med matskåla - vil jeg anbefale å tilegne deg litt mer kunnskap før du går videre. Det er IKKE bra å drive på med ting som i verste fall kan forverre aggresjon...

Skrevet

Se nå på tipsene om å IKKE drive å rappe matskåla fra bikkja i tide og utide som EKSTRA tips om å ikke gjøre noe ekstremt noldusete (sorry to say it, men man må jo lære en gang, sant? :ahappy: We've all been there!).

Selv min peace-and-love-pasifist-happy-go-lucky labradortufs som aldri har knurret eller angrepet en hund engang - og faktisk ikke har vist aggresjon sånn "ever and ever" - blir smågrinete når jeg gjør som deg: bikkja gnafser på et grillbein det har snust opp i ei grøft. Jeg fisker inn bikkja med fleksien, smekker bikkja mellom beina mine i beinlås, bøyer meg over den og hyler og hoier "NØØØØI FØRR SVARTE F**** NØI NØI NØI SPYTT UT SPYTT UT VRWÆÆÆ" mens bikkja nitygger for livet. For å få bikkja til å slippe kliper jeg henne i øret, kort og kjapt med neglene, og hun "glefser" da etter smerten. For min del er dette rimelig logisk, jeg er jo et rasshøl av dimensjoner mot bikkja liksom. Men heller at hun blir fornærma i 5 sekunder enn å måtte dra til veterinæren for å operere ut beinbiter liksom (den bikkja bare sluker de hel, it's a long story).

Point is: er du kjip mot bikkja så vil den nødvendigvis kunne "glefse" uten at det betyr noe alvor. Det må du nesten se an selv, men med tanke på de tingene du ellers gjør - som å tulle med matskåla - vil jeg anbefale å tilegne deg litt mer kunnskap før du går videre. Det er IKKE bra å drive på med ting som i verste fall kan forverre aggresjon...

Ok, point taken, jeg lar matskåla være, selv om han faktisk ikke reagerer på det i det heletatt :)

Skrevet

Ok, point taken, jeg lar matskåla være, selv om han faktisk ikke reagerer på det i det heletatt :)

Det gjør ikke min heller - men hva er vitsen med å nevle på den da liksom :P Jeg reagerer ikke på at andre tar fatet mitt når jeg eter, men om samboern min hadde begynt å bare røyse seg opp, ta middagen min midt i en bit og stå der i 10 sekunder og bare se på meg.... Da hadde jeg blitt irritert etterhvert :P

Skrevet

Fordi jeg har blitt rådet til å gjøre det, med bytte som trening- Men nå er heller ikke det et problem, så jeg tar fint i mot råd som er relevante til min problemstilling :)

Jeg tror det kan være en del av selve problemet. Hunden vet at noen ganger tar du fra den maten – jada, den får noe snacks i mellomtiden, og maten kommer tilbake, men du tar like fullt hundens egen mat fra den. Det er jo maten i skåla vi helst vil at hunden skal spise og at det er der den skal konse på å tygge og svelge ting. Jeg ville sluttet med det asap, og heller sluppet godbiter oppi skåla når du går forbi, eller lignende. Nå har jeg valp, men for å forebygge forsvar gir jeg maten til hunden, og mens den spiser bytter jeg vann og legger litt godt oppi matskålen iblant. Den er vant til at jeg kan være rundt matskålen mens han spiser, men det betyr aldri noe dumt at jeg er der.

Fikk akkurat opp siste innlegget ditt; selv om hunden ikke reagerer på handling X, betyr ikke det at handling X ikke kan henge sammen med handling Y :)

Skrevet

Takk for konstruktivt svar knyttet til problemstilling. Jeg prøver videre med å la være å kjefte, og heller ta en "positiv" approach med bytte, og ros etterpå. Er bare redd mht. om det skulle oppstå en ufrivillig dum situasjon mht. barn :)

Det tror jeg er en lur tilnærming - også kan du jo jobbe med å forebygge at hunden får tak i ting den helst ikke bør få tak i :). Min erfaring er at jo mer man fokuserer på et problem og forsøker å "gjøre noe" med det, jo verre kan det faktisk bli :).

Når det kommer til barn, så ville jeg bare vært oppmerksom på hunden - man skal jo uansett ikke la hunder og barn være alene, så om du gjør jobben og passer på bikkja sånn at det ikke oppstår slike situasjoner, så ville jeg ikke vært særlig bekymret.

  • Like 3
Skrevet

Barn skal vel ikke være alene med hunder uansett? Sånn i utgangspunktet? Vanskelig å si fra andre siden av pc-skjermen, men jeg tror ikke jeg hadde gjort noe særlig med dette med barn. I alle fall ikke enda. Om det skal vise seg å bli et stort problem får du heller oppsøke profesjonell hjelp (nei, ikke vent til et barn blir bitt, men ikke ta sorgene på forskudd og lag problemer). Se an hunden din etter litt trening, og be barn holde seg unna når han spiser eller tygger på noe!

Hvis du er heldig/flink med treningen din slipper du kanskje å komme i brøle/klypesituasjoner som beskrevet over her? :)

Skrevet

Takk for konstruktivt svar knyttet til problemstilling. Jeg prøver videre med å la være å kjefte, og heller ta en "positiv" approach med bytte, og ros etterpå. Er bare redd mht. om det skulle oppstå en ufrivillig dum situasjon mht. barn :)

Nei, jeg tror ikke denne hunden er farlig for hverken barn eller andre, jeg tror den kun reagerer på stemningen. Den er sikkert ikke verdens tøffeste og kanskje litt ekstra utrygg siden det er litt nytt og slikt. Jeg har ikke sett hundens kroppsspråk og slikt i en slik situasjon, men et høres ikke serlig alvorlig ut :)

Jeg ville ikke tatt en positiv approach når hunden har stjelt noe, heller en nøytral en, også heller trent på bytte/slipp etc ellers. Maten ville jeg latt være i fred, spesiellt om han ikke bryr seg om det, da er det iallefall ingen grunn til og trene på det :) Og har du besøk av/egne unger så setter du hunden på et eget rom eller annen plass den garantert får være ifred når den spiser, det ville jeg gjort uansett, for hunden sin del(så den får spise i fred) og for ungene sin del(just in case).

Skrevet

Jeg reagerer ikke hvis mine hunder sier ifra til hverandre at de vil ha maten/godbiten sin i fred. Jeg tar pent fra dem/ber dem om å gå vekk hvis de tar hverandres godbiter/stjeler mat fra hverandre, og leverer tilbake til den som hadde det. Tar de noe fra bordet, så brøler jeg, og de slipper.

MEN, disse hundene kjenner meg godt, og når de var små/når jeg fikk dem, så hadde jeg en mye roligere tilnærming, og trente bytting/slipp-kommando, samt at bordet er forbudt område. De er derfor trygge på at jeg ikke tar fra dem noe som er deres, og om jeg gjør det så er det min gode rett, og det skjer ikke noe mer enn at kanskje de får en godbit.

Din hund høres ikke ut som om den er helt trygg på deg ennå, og jeg ville latt være å stresse med matfatet (hvorfor skal DU få stjele hundens mat når den ikke får stjele din..?) Jeg ville heller sagt ifra med et rolig og bestemt NEI, hvis du så at hunden var veldig fokusert på noe den hadde lyst til å stjele. Om den har tatt noe, gjort som du har gjort, rolig byttet. Samt "valpesikre", altså fjerne det som kan være fristende.

Tren på at når hunden får godbit så er det helt ok å bli klappet på rumpa, det skjer ikke noe mer enn det. Og så ryggen, og så bak øret. Få hunden trygg på at den FÅR beholde maten sin, det er INGEN som tar maten dens, selv om den blir klappet på. Om hunden stivner til/tygget fortere og stresser med å få ned godbiten, bare hold hånden stille på rumpa/ryggen, mens du ser tv eller noe. Når hunden igjen slapper av, fjern hånden. Ikke stress med det. Da er bikkja sikker på at nå skjer det straks noe dritkjipt, noen kommer til å kjefte og styre og stjele fra meg det driiitdigge jeg har! Når ingenting skjer, så var det kanskje ikke så farlig, og neste gang vil det være bedre. Da får du en hund som er trygg på å bli klappet/tatt på selv om den har godbit.

Om det er helt ok at du klapper, og hunden ikke stivner til eller blir litt raskere i tyggingen når du tar på den, så ville jeg tilbudt noe skikkelig godt mens du sitter der og holder en hånd på rumpa på den, mens du ser på tv eller noe, så ikke alt fokuset er på hunden. Om den da slipper det den har fra før, så hadde jeg rost, klappet, gitt den supergode godisen, tatt opp tyggetingen og gitt den tilbake. Kun positive greier at mennesket plukker opp tyggegodisen min, jo, tenker bikkja da. Dette har jeg sett funke bra og effektivt på utrygge hunder.

Eldste tispa mi kommer til oss mennesker med griseørene/tyggepinnene sine og "ber" oss om å holde dem for henne mens hun tygger. Hun slipper dem i fanget på oss og står og ser på oss. Når jeg da plukker den opp og holder den i en ok vinkel, så legger hun seg og tygger. Helt klart en hund som er svært trygg på at jeg (eller andre mennesker) aldri ville stjele godbiten hennes for å spise den selv. Vi er kun til hjelp. Og nettopp derfor kan jeg ta den fra henne om jeg vil. For hun ville ikke koblet at godbiten ble "stjålet", hun ville vært sikker på at "nå skal jeg få noe skikkelig digg, eller hjelp til å holde godisen!" :ahappy:

Masse lykke til iallefall, jeg håper alt går i orden med dere. :ahappy:

Edit: du kan også trene "nei"-kommando. Ta på bånd på hunden, sett en tom matskål ved siden av, si "nei", slipp en godbit oppi og hold båndet så hunden ikke når bort. Når hunden ser på deg, sier du "fri"/"værsågod" eller et annet ord, og slipper den bort, gjerne pek mot matskålen. Gjenta. Da får du en hund som vet at "nei" betyr "slutt med det du driver med og se på meg". Og at det lønner seg. :ahappy:

Skrevet

Hei,

For ca en mnd siden overtok jeg en omplasseringshund fra en oppdretter. Hunden er 7 år, men har en "kjent" fortid, og skal ikke være problemhund eller ha opplevd vanskjøtsel e.l.

Hunden har et kjempefint gemytt, kosete, snill, leken etc. Men;

I noen situasjoner viser den matforsvar. Det er i situasjoner han har "stjålet" noe og får litt kjeft i forkant. Hvis jeg deretter forsøker å stoppe han fra å spise, eller tar tak i han, så har han ved et par anledninger knurret. Men nå i kveld skjedde det igjen, men denne gangen bet han uten å knurre eller varsle først. Jeg "tar" ikke hunden eller gjør noe brutalt, men sier "NEI" og går bort i han og forsøker å stoppe/holde han. Da biter han. Bittet var ikke hardt, det gikk ikke gjennom huden eller var spesielt vondt.

Jeg blir veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Hunden er kjempefin, og passer glimrende, men jeg kan ikke ha en hund som biter. En ting er meg, men hva om et barn eller neon andre ufrivillig kommer inn i en slik situasjon?

What to do?

Spill på lag. Ikke gå i klinch, ikke begynn å oppdra med det samme. Get friends!

Gi mange godbiter. Enda fler når du er i godt humør. Vær sur av og til, uten å la det gå utover han, så han får streve med å lese deg. Se gjennom fingrene med det du enda ikke vet hvordan ta positivt. Observer, og ta ting når du er i godt humør, og har bestemt dere skal trene på akkurat det.

Gjør mest mulig av det du ser han liker. Og løpe mest mulig løs, eller tre-meters bånd.

Tren inn apport hvis han ikke kan det. Bruk "apport" hvis han tar noe, og gi noe bedre når han har levert. Vurder å la han få tilbake det hadde. Kanskje greit med litt lureri her, ta bort det han ikke kan ta, legg ut noe han vil like å stjele, likevel. Bruk det som lek/trening.

Det du beskriver over, virker mer som misforståelse, ikke matforsvar.

Han har ikke bitt deg, glefs, betyr: Du gikk over streken. Før, har han knurret, det er dannet hundespråk, og betyr, ikke gå over streken. Det er ikke uvanlig at omplasseringshunder knurrer, og hvis du ikke tar hintet, glefser eller reiser bust. Han går ikke på, og biter, gjør han det? Det gjorde en av våre, men det gikk bra likevel, dog aldri stol på barn og fremmede, når det gjelder hund.

Respekter knurring, ikke forsøk å vinne. Obs hundens intimsone. Det er ikke farlig å gi seg. Helt sant. Jeg har belønnet de utroligste ting med omplasseringshunder, som knurring ja, det har gått fint. Gå et par skritt unna, blid som en lerke, fliink, og gi ostebit. For å få de på laget. Prøv deg fram! :)

Lykke til!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...