Gå til innhold
Hundesonen.no

Matforsvar/biting


Espen Saga
 Share

Recommended Posts

Hei,

For ca en mnd siden overtok jeg en omplasseringshund fra en oppdretter. Hunden er 7 år, men har en "kjent" fortid, og skal ikke være problemhund eller ha opplevd vanskjøtsel e.l.

Hunden har et kjempefint gemytt, kosete, snill, leken etc. Men;

I noen situasjoner viser den matforsvar. Det er i situasjoner han har "stjålet" noe og får litt kjeft i forkant. Hvis jeg deretter forsøker å stoppe han fra å spise, eller tar tak i han, så har han ved et par anledninger knurret. Men nå i kveld skjedde det igjen, men denne gangen bet han uten å knurre eller varsle først. Jeg "tar" ikke hunden eller gjør noe brutalt, men sier "NEI" og går bort i han og forsøker å stoppe/holde han. Da biter han. Bittet var ikke hardt, det gikk ikke gjennom huden eller var spesielt vondt.

Jeg blir veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Hunden er kjempefin, og passer glimrende, men jeg kan ikke ha en hund som biter. En ting er meg, men hva om et barn eller neon andre ufrivillig kommer inn i en slik situasjon?

What to do?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville trent bytteleken. Finn f.eks ut hva som er yndlingsleken hans, eller kanskje en ekstra god godbit. Så gir du ham en annen leke, og tilbyr så den leken/godbiten som er enda bedre. Ikke forsøk å ta noe fra ham, men gå inn for å bytte frivillig slik at han lærer at hvis han gir fra seg det han har, så får han noe enda bedre tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om han kanskje ikke helt vet hvor han har deg? Kan han stole på at ikke du tar maten? I hans oppfatning, tydligvis ikke. Best å vise at han vil ha maten (stjålet eller ei) i fred. Jeg ville også trent bytteleken, og vær nøye med å ikke ha mat for stjeling tilgjengelig, slik at du unngår å komme i dumme situasjoner. Og tren ellers masse på å gjøre han trygg på deg som menneske, at du aldri vil gjøre han noe vondt :)

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

takker for råd! Byttelek skal prøves. Kan godt være at han ikke er helt trygg på meg ennå, bruker fortsatt mye tid på å bygge tillitt.

Det som er rart er at han tolererer at jeg tar matskålen hans mens han spiser, elelr kalpper på han når han spiser. Var ute på tur nå, og han fant ett eller annet som han tok og begynte å spise på. Jeg tok en rolig approach, og kalte han til meg og ba rolig om å få se. Da tolererte han til og med at jeg tok etter gjenstanden i munnen på han, uten at han reagerte.

Kan det være at dette oppstår i situasjoner hvor jeg jager meg opp og kjefter i forkant, slik at han blir utrygg av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

takker for råd! Byttelek skal prøves. Kan godt være at han ikke er helt trygg på meg ennå, bruker fortsatt mye tid på å bygge tillitt.

Det som er rart er at han tolererer at jeg tar matskålen hans mens han spiser, elelr kalpper på han når han spiser. Var ute på tur nå, og han fant ett eller annet som han tok og begynte å spise på. Jeg tok en rolig approach, og kalte han til meg og ba rolig om å få se. Da tolererte han til og med at jeg tok etter gjenstanden i munnen på han, uten at han reagerte.

Kan det være at dette oppstår i situasjoner hvor jeg jager meg opp og kjefter i forkant, slik at han blir utrygg av det?

Det er isåfall veldig logisk. Det blir to helt forskjellige stemninger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du jager deg opp og kjefter, så ja,da ville jeg også blitt sur.

Og jeg ville sluttet å ta fra hunden matskål/godbiter ol, da det kan trigge mer forsvar.

Hehe, jeg driver ikke å rapper matskålen i tide og utide da, men har gjort det noen ganger som trening, med godbit og ros, og selvfølgelig rask retur av matskål :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg driver ikke å rapper matskålen i tide og utide da, men har gjort det noen ganger som trening, med godbit og ros, og selvfølgelig rask retur av matskål :)

Hvorfor har du tatt fra hunden maten som trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å trene for å unngå matforsvar ved å ta fra hunden matskålen er helt feil tilnærming. Ikke bare feil, du trener faktisk på å øke matforsvar ved å gjøre slik. La hunden ha maten i fred. Kast godbiter i skålen når du går forbi, men la hunden få spise helt i fred. Og så jobber du med å lære bytte slik beskrevet over her.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isåfall; Er dette noe å bry seg om? Er det bare å la være å kjefte, og helelr kjøre bytte og rolig tilnærming? eller bør jeg være bekymret mht. andre mennesker og spesilt barn?

Jeg ville bare latt være og kjefte, vertfall om han allerede har fått tak i det han ikke skulle ta. Blir det et problem så får du heller plukke det vekk med "kjeft" senere, når dere er blitt tryggere på hverandre begge 2. :)

Også kan du jo uansett trene bytteleker osv for og trygge begge på situasjonen, det skader aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare latt være og kjefte, vertfall om han allerede har fått tak i det han ikke skulle ta. Blir det et problem så får du heller plukke det vekk med "kjeft" senere, når dere er blitt tryggere på hverandre begge 2. :)

Også kan du jo uansett trene bytteleker osv for og trygge begge på situasjonen, det skader aldri.

Takk for konstruktivt svar knyttet til problemstilling. Jeg prøver videre med å la være å kjefte, og heller ta en "positiv" approach med bytte, og ros etterpå. Er bare redd mht. om det skulle oppstå en ufrivillig dum situasjon mht. barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ta i maten til hunden? Unngå å ta noe som er hans, selv om det er stjålet. Av to årsaker: du kan trigge mer forsvar, og du kan risikere at han skynder seg å spise og svelge noe farlig før du rekker å ta det fra han. Ikke la barn eller ukjente mennesker ta noe fra han heller, og tren masse bytting!

Jeg jobber med samme greia med min hund , som har dilla på kebab og kattebæsj ute (han biter ikke, men svelger ned uansett hva det er). MYE bedre effekt av å rope han til meg positivt "kom se her, jeg har ekte nam i lomma" enn å prøve å dra han unna. For å unngå at han tar ting i utgangspunktet gjelder det bare å følge med og passe på at han ikke kommer til, samt å gi han "ah-ah"-kommando. Tren bytting med andre ting enn mat i første omgang :)

Anbefaler forøvrig http://positivhundetrening.no og www.manimal.no for mer info og hjelp!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ta i maten til hunden? Unngå å ta noe som er hans, selv om det er stjålet. Av to årsaker: du kan trigge mer forsvar, og du kan risikere at han skynder seg å spise og svelge noe farlig før du rekker å ta det fra han. Ikke la barn eller ukjente mennesker ta noe fra han heller, og tren masse bytting!

Jeg jobber med samme greia med min hund , som har dilla på kebab og kattebæsj ute (han biter ikke, men svelger ned uansett hva det er). MYE bedre effekt av å rope han til meg positivt "kom se her, jeg har ekte nam i lomma" enn å prøve å dra han unna. For å unngå at han tar ting i utgangspunktet gjelder det bare å følge med og passe på at han ikke kommer til, samt å gi han "ah-ah"-kommando. Tren bytting med andre ting enn mat i første omgang :)

Anbefaler forøvrig http://positivhundetrening.no og www.manimal.no for mer info og hjelp!

Takker, men troro du/dere at dette kan være en farlig greie som kan skade barn/andre? For min del så skal nok dette gå greit mht. at jeg kjenenr hunden og kan jobbe med den og tilpasse meg også. Værre med en liten unge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se nå på tipsene om å IKKE drive å rappe matskåla fra bikkja i tide og utide som EKSTRA tips om å ikke gjøre noe ekstremt noldusete (sorry to say it, men man må jo lære en gang, sant? :ahappy: We've all been there!).

Selv min peace-and-love-pasifist-happy-go-lucky labradortufs som aldri har knurret eller angrepet en hund engang - og faktisk ikke har vist aggresjon sånn "ever and ever" - blir smågrinete når jeg gjør som deg: bikkja gnafser på et grillbein det har snust opp i ei grøft. Jeg fisker inn bikkja med fleksien, smekker bikkja mellom beina mine i beinlås, bøyer meg over den og hyler og hoier "NØØØØI FØRR SVARTE F**** NØI NØI NØI SPYTT UT SPYTT UT VRWÆÆÆ" mens bikkja nitygger for livet. For å få bikkja til å slippe kliper jeg henne i øret, kort og kjapt med neglene, og hun "glefser" da etter smerten. For min del er dette rimelig logisk, jeg er jo et rasshøl av dimensjoner mot bikkja liksom. Men heller at hun blir fornærma i 5 sekunder enn å måtte dra til veterinæren for å operere ut beinbiter liksom (den bikkja bare sluker de hel, it's a long story).

Point is: er du kjip mot bikkja så vil den nødvendigvis kunne "glefse" uten at det betyr noe alvor. Det må du nesten se an selv, men med tanke på de tingene du ellers gjør - som å tulle med matskåla - vil jeg anbefale å tilegne deg litt mer kunnskap før du går videre. Det er IKKE bra å drive på med ting som i verste fall kan forverre aggresjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se nå på tipsene om å IKKE drive å rappe matskåla fra bikkja i tide og utide som EKSTRA tips om å ikke gjøre noe ekstremt noldusete (sorry to say it, men man må jo lære en gang, sant? :ahappy: We've all been there!).

Selv min peace-and-love-pasifist-happy-go-lucky labradortufs som aldri har knurret eller angrepet en hund engang - og faktisk ikke har vist aggresjon sånn "ever and ever" - blir smågrinete når jeg gjør som deg: bikkja gnafser på et grillbein det har snust opp i ei grøft. Jeg fisker inn bikkja med fleksien, smekker bikkja mellom beina mine i beinlås, bøyer meg over den og hyler og hoier "NØØØØI FØRR SVARTE F**** NØI NØI NØI SPYTT UT SPYTT UT VRWÆÆÆ" mens bikkja nitygger for livet. For å få bikkja til å slippe kliper jeg henne i øret, kort og kjapt med neglene, og hun "glefser" da etter smerten. For min del er dette rimelig logisk, jeg er jo et rasshøl av dimensjoner mot bikkja liksom. Men heller at hun blir fornærma i 5 sekunder enn å måtte dra til veterinæren for å operere ut beinbiter liksom (den bikkja bare sluker de hel, it's a long story).

Point is: er du kjip mot bikkja så vil den nødvendigvis kunne "glefse" uten at det betyr noe alvor. Det må du nesten se an selv, men med tanke på de tingene du ellers gjør - som å tulle med matskåla - vil jeg anbefale å tilegne deg litt mer kunnskap før du går videre. Det er IKKE bra å drive på med ting som i verste fall kan forverre aggresjon...

Ok, point taken, jeg lar matskåla være, selv om han faktisk ikke reagerer på det i det heletatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, point taken, jeg lar matskåla være, selv om han faktisk ikke reagerer på det i det heletatt :)

Det gjør ikke min heller - men hva er vitsen med å nevle på den da liksom :P Jeg reagerer ikke på at andre tar fatet mitt når jeg eter, men om samboern min hadde begynt å bare røyse seg opp, ta middagen min midt i en bit og stå der i 10 sekunder og bare se på meg.... Da hadde jeg blitt irritert etterhvert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg har blitt rådet til å gjøre det, med bytte som trening- Men nå er heller ikke det et problem, så jeg tar fint i mot råd som er relevante til min problemstilling :)

Jeg tror det kan være en del av selve problemet. Hunden vet at noen ganger tar du fra den maten – jada, den får noe snacks i mellomtiden, og maten kommer tilbake, men du tar like fullt hundens egen mat fra den. Det er jo maten i skåla vi helst vil at hunden skal spise og at det er der den skal konse på å tygge og svelge ting. Jeg ville sluttet med det asap, og heller sluppet godbiter oppi skåla når du går forbi, eller lignende. Nå har jeg valp, men for å forebygge forsvar gir jeg maten til hunden, og mens den spiser bytter jeg vann og legger litt godt oppi matskålen iblant. Den er vant til at jeg kan være rundt matskålen mens han spiser, men det betyr aldri noe dumt at jeg er der.

Fikk akkurat opp siste innlegget ditt; selv om hunden ikke reagerer på handling X, betyr ikke det at handling X ikke kan henge sammen med handling Y :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for konstruktivt svar knyttet til problemstilling. Jeg prøver videre med å la være å kjefte, og heller ta en "positiv" approach med bytte, og ros etterpå. Er bare redd mht. om det skulle oppstå en ufrivillig dum situasjon mht. barn :)

Det tror jeg er en lur tilnærming - også kan du jo jobbe med å forebygge at hunden får tak i ting den helst ikke bør få tak i :). Min erfaring er at jo mer man fokuserer på et problem og forsøker å "gjøre noe" med det, jo verre kan det faktisk bli :).

Når det kommer til barn, så ville jeg bare vært oppmerksom på hunden - man skal jo uansett ikke la hunder og barn være alene, så om du gjør jobben og passer på bikkja sånn at det ikke oppstår slike situasjoner, så ville jeg ikke vært særlig bekymret.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn skal vel ikke være alene med hunder uansett? Sånn i utgangspunktet? Vanskelig å si fra andre siden av pc-skjermen, men jeg tror ikke jeg hadde gjort noe særlig med dette med barn. I alle fall ikke enda. Om det skal vise seg å bli et stort problem får du heller oppsøke profesjonell hjelp (nei, ikke vent til et barn blir bitt, men ikke ta sorgene på forskudd og lag problemer). Se an hunden din etter litt trening, og be barn holde seg unna når han spiser eller tygger på noe!

Hvis du er heldig/flink med treningen din slipper du kanskje å komme i brøle/klypesituasjoner som beskrevet over her? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for konstruktivt svar knyttet til problemstilling. Jeg prøver videre med å la være å kjefte, og heller ta en "positiv" approach med bytte, og ros etterpå. Er bare redd mht. om det skulle oppstå en ufrivillig dum situasjon mht. barn :)

Nei, jeg tror ikke denne hunden er farlig for hverken barn eller andre, jeg tror den kun reagerer på stemningen. Den er sikkert ikke verdens tøffeste og kanskje litt ekstra utrygg siden det er litt nytt og slikt. Jeg har ikke sett hundens kroppsspråk og slikt i en slik situasjon, men et høres ikke serlig alvorlig ut :)

Jeg ville ikke tatt en positiv approach når hunden har stjelt noe, heller en nøytral en, også heller trent på bytte/slipp etc ellers. Maten ville jeg latt være i fred, spesiellt om han ikke bryr seg om det, da er det iallefall ingen grunn til og trene på det :) Og har du besøk av/egne unger så setter du hunden på et eget rom eller annen plass den garantert får være ifred når den spiser, det ville jeg gjort uansett, for hunden sin del(så den får spise i fred) og for ungene sin del(just in case).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer ikke hvis mine hunder sier ifra til hverandre at de vil ha maten/godbiten sin i fred. Jeg tar pent fra dem/ber dem om å gå vekk hvis de tar hverandres godbiter/stjeler mat fra hverandre, og leverer tilbake til den som hadde det. Tar de noe fra bordet, så brøler jeg, og de slipper.

MEN, disse hundene kjenner meg godt, og når de var små/når jeg fikk dem, så hadde jeg en mye roligere tilnærming, og trente bytting/slipp-kommando, samt at bordet er forbudt område. De er derfor trygge på at jeg ikke tar fra dem noe som er deres, og om jeg gjør det så er det min gode rett, og det skjer ikke noe mer enn at kanskje de får en godbit.

Din hund høres ikke ut som om den er helt trygg på deg ennå, og jeg ville latt være å stresse med matfatet (hvorfor skal DU få stjele hundens mat når den ikke får stjele din..?) Jeg ville heller sagt ifra med et rolig og bestemt NEI, hvis du så at hunden var veldig fokusert på noe den hadde lyst til å stjele. Om den har tatt noe, gjort som du har gjort, rolig byttet. Samt "valpesikre", altså fjerne det som kan være fristende.

Tren på at når hunden får godbit så er det helt ok å bli klappet på rumpa, det skjer ikke noe mer enn det. Og så ryggen, og så bak øret. Få hunden trygg på at den FÅR beholde maten sin, det er INGEN som tar maten dens, selv om den blir klappet på. Om hunden stivner til/tygget fortere og stresser med å få ned godbiten, bare hold hånden stille på rumpa/ryggen, mens du ser tv eller noe. Når hunden igjen slapper av, fjern hånden. Ikke stress med det. Da er bikkja sikker på at nå skjer det straks noe dritkjipt, noen kommer til å kjefte og styre og stjele fra meg det driiitdigge jeg har! Når ingenting skjer, så var det kanskje ikke så farlig, og neste gang vil det være bedre. Da får du en hund som er trygg på å bli klappet/tatt på selv om den har godbit.

Om det er helt ok at du klapper, og hunden ikke stivner til eller blir litt raskere i tyggingen når du tar på den, så ville jeg tilbudt noe skikkelig godt mens du sitter der og holder en hånd på rumpa på den, mens du ser på tv eller noe, så ikke alt fokuset er på hunden. Om den da slipper det den har fra før, så hadde jeg rost, klappet, gitt den supergode godisen, tatt opp tyggetingen og gitt den tilbake. Kun positive greier at mennesket plukker opp tyggegodisen min, jo, tenker bikkja da. Dette har jeg sett funke bra og effektivt på utrygge hunder.

Eldste tispa mi kommer til oss mennesker med griseørene/tyggepinnene sine og "ber" oss om å holde dem for henne mens hun tygger. Hun slipper dem i fanget på oss og står og ser på oss. Når jeg da plukker den opp og holder den i en ok vinkel, så legger hun seg og tygger. Helt klart en hund som er svært trygg på at jeg (eller andre mennesker) aldri ville stjele godbiten hennes for å spise den selv. Vi er kun til hjelp. Og nettopp derfor kan jeg ta den fra henne om jeg vil. For hun ville ikke koblet at godbiten ble "stjålet", hun ville vært sikker på at "nå skal jeg få noe skikkelig digg, eller hjelp til å holde godisen!" :ahappy:

Masse lykke til iallefall, jeg håper alt går i orden med dere. :ahappy:

Edit: du kan også trene "nei"-kommando. Ta på bånd på hunden, sett en tom matskål ved siden av, si "nei", slipp en godbit oppi og hold båndet så hunden ikke når bort. Når hunden ser på deg, sier du "fri"/"værsågod" eller et annet ord, og slipper den bort, gjerne pek mot matskålen. Gjenta. Da får du en hund som vet at "nei" betyr "slutt med det du driver med og se på meg". Og at det lønner seg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

For ca en mnd siden overtok jeg en omplasseringshund fra en oppdretter. Hunden er 7 år, men har en "kjent" fortid, og skal ikke være problemhund eller ha opplevd vanskjøtsel e.l.

Hunden har et kjempefint gemytt, kosete, snill, leken etc. Men;

I noen situasjoner viser den matforsvar. Det er i situasjoner han har "stjålet" noe og får litt kjeft i forkant. Hvis jeg deretter forsøker å stoppe han fra å spise, eller tar tak i han, så har han ved et par anledninger knurret. Men nå i kveld skjedde det igjen, men denne gangen bet han uten å knurre eller varsle først. Jeg "tar" ikke hunden eller gjør noe brutalt, men sier "NEI" og går bort i han og forsøker å stoppe/holde han. Da biter han. Bittet var ikke hardt, det gikk ikke gjennom huden eller var spesielt vondt.

Jeg blir veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Hunden er kjempefin, og passer glimrende, men jeg kan ikke ha en hund som biter. En ting er meg, men hva om et barn eller neon andre ufrivillig kommer inn i en slik situasjon?

What to do?

Spill på lag. Ikke gå i klinch, ikke begynn å oppdra med det samme. Get friends!

Gi mange godbiter. Enda fler når du er i godt humør. Vær sur av og til, uten å la det gå utover han, så han får streve med å lese deg. Se gjennom fingrene med det du enda ikke vet hvordan ta positivt. Observer, og ta ting når du er i godt humør, og har bestemt dere skal trene på akkurat det.

Gjør mest mulig av det du ser han liker. Og løpe mest mulig løs, eller tre-meters bånd.

Tren inn apport hvis han ikke kan det. Bruk "apport" hvis han tar noe, og gi noe bedre når han har levert. Vurder å la han få tilbake det hadde. Kanskje greit med litt lureri her, ta bort det han ikke kan ta, legg ut noe han vil like å stjele, likevel. Bruk det som lek/trening.

Det du beskriver over, virker mer som misforståelse, ikke matforsvar.

Han har ikke bitt deg, glefs, betyr: Du gikk over streken. Før, har han knurret, det er dannet hundespråk, og betyr, ikke gå over streken. Det er ikke uvanlig at omplasseringshunder knurrer, og hvis du ikke tar hintet, glefser eller reiser bust. Han går ikke på, og biter, gjør han det? Det gjorde en av våre, men det gikk bra likevel, dog aldri stol på barn og fremmede, når det gjelder hund.

Respekter knurring, ikke forsøk å vinne. Obs hundens intimsone. Det er ikke farlig å gi seg. Helt sant. Jeg har belønnet de utroligste ting med omplasseringshunder, som knurring ja, det har gått fint. Gå et par skritt unna, blid som en lerke, fliink, og gi ostebit. For å få de på laget. Prøv deg fram! :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...