Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvekt hos hund - når kan mistenke at det skyldes sykdom?


Petra
 Share

Recommended Posts

Mindre mat og mer mosjon er jo det evige mantraet når det gjelder overvekt, både hos mennesker og dyr. Men det finnes jo en del andre bakenforliggende årsaker som kan påvirke vekta også, så når kan man begynne å lure på om det er noe annet eller mer enn bare mengden mat og mosjon som påvirker?

Jeg har per i dag tre hunder, en stor og to små. Alle tre hundene får akkurat de samme turene, temmelig lik mengde trening forøvrig (agility) og er i temmelig lik mengde aktivitet ellers (altså ikke sånn at to stk burner rundt i hagen dagen lang mens den tredje sløver på sofaen).

De to små er av samme rase og kjønn, relativt jevnaldrende, like høye, og i slekt om enn ikke veldig nært.

Den store og den ene lille er slanke, den lille på grensa til tynn i mine øyne. Den andre lille, derimot, er direkte feit. Den får mye mindre mat, og magrere mat, enn den andre lille, uten at det hjelper. Jeg kan nesten ikke skru ned matmengden enda mer, for noen næringsstoffer må den nesten få i seg. Mat er jo ikke bare energi... De siste månedene har alle hundene fått mer mosjon enn før, uten at vekta til den feite har endret seg ett gram. Den tynne lille har derimot gått litt ned i vekt.

Så de to små burde altså vært genetisk relativt like, mosjonsmengde er lik og den feite får adskillig færre kalorier men er allikevel feit. Kan det da være andre ting som spiller inn her enn bare energi inn vs energi ut? Stoffskifteproblematikk for eksempel? Den viser forøvrig ingen andre tegn til sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd både tørrfôr og vom og hundemat, uten at det har endret på noe.

Men da er det kanskje ikke så dumt å ta det opp med dyrlegen, da? I det minste for å utelukke ting.

Takk for hjelpen :)

Det spørs litt hvor lange perioder du har gjort det også. For å vite om förskifte har en effekt så må det gå 3-4 mnd somoftst.

Men hadde nok tatt det opp med dyrelegen ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bedre å bare rett og slett få tatt en blodprøve hos dyrlegen.

Vår forrige hund hadde omtrent ikke eksisterende stoffskifte, dessverre gikk vi hos et dyrlege senter som var totalt ubruklige de tok rett og slett ikke meg alvorlig når jeg sa at vi har prøvd alt bikkja blir bare tjukkere og tjukkere (vi går masse tur)bikkja orker tilslutt ikke lange turer lengre hun ser ut som et soffabord på tur men det er fortsatt ikke noe forståelse å få...

Vi bytter dyrlege og den nye dyrlegen tok en blodprøve og den viste altså at bikkja omtrent ikke hadde stoffskifte dessverre var det ikke noe å gjøre med det fordi det hadde gått så langt at medisinering ikke ville hjelpe. Det skulle vært gjort i et tidligere skjede...

Tragisk men jeg lærte at man kan ikke stole blindt på dyrleger og jeg har lært at store dyrlegesenter skal man holde seg unna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også, hvis det ikke er stoffskifteproblematikk (utelukk det og andre sykdommer først, med en blodprøve), prøve Metabolic Diet fra Hill's. Det funket supert på katten min som ikke har gått ned i vekt uansett slankefor og liten mengde osv osv. Og her på jobben har jeg sett flere hunder som har gått ned i vekt på det. Du må til et veterinærkontor som fører Hill's for å få tak i det da det er et spesialfor for overvektige hunder, og man skal inn på vektkontroller osv for å kontrollere mengde mat de får, hvor fort de går ned i vekt osv. Det foret gjør ikke bare at de går ned i vekt, men det endrer genuttrykket hos dyret, slik at de får mindre gener for å lagre fett, og mer gener for å omdanne fett til energi. Verdt å prøve hvis det ikke er stoffskiftet!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en BC som var som en jojo ift vekta i mange år, hun var særlig problematisk rundt løpetid. Da hun fikk mat tre ganger om dagen, ble vekta stabil og hun holdt seg slank. Så fort vi prøvde med ett måltid om dagen, este hun ut igjen. Det er ikke alltid det er type for som er avgjørende for metabolismen, det kan være noe med fordelingen av maten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aussieterrier har lavt stoffskifte. Mistenkte egentlig hjertet da han fikk hosteanfall som førte til epileptiske anfall, men da de sjekket for hjertet var det fint. Blodprøven derimot viste megalavt stoffskifte. Eneste av de vanlige symptomene var at han hadde gått opp 2 kg på 4 mnd, og jeg trodde det var på grunn av godbiter og klikkertrening.. :) Viste seg også at han roet seg kraftig ned (atferd) etter at medisinene begynte å kicke inn. Så våre symptomer var vektøkning og lunefult humør, ingenting med pels eller slapphet. Har etter vi begynte på behandling foret med diettfor fra Specific og han får mat like ofte som jeg gjør. I tillegg har aktivitetsmengden økt siden det har vært sommer. For en mnd siden viste endelig vekta 8 kg igjen!

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også, hvis det ikke er stoffskifteproblematikk (utelukk det og andre sykdommer først, med en blodprøve), prøve Metabolic Diet fra Hill's. Det funket supert på katten min som ikke har gått ned i vekt uansett slankefor og liten mengde osv osv. Og her på jobben har jeg sett flere hunder som har gått ned i vekt på det. Du må til et veterinærkontor som fører Hill's for å få tak i det da det er et spesialfor for overvektige hunder, og man skal inn på vektkontroller osv for å kontrollere mengde mat de får, hvor fort de går ned i vekt osv. Det foret gjør ikke bare at de går ned i vekt, men det endrer genuttrykket hos dyret, slik at de får mindre gener for å lagre fett, og mer gener for å omdanne fett til energi. Verdt å prøve hvis det ikke er stoffskiftet! :)

Så Hill's sier at fôret endrer hundens gener??? Genmanipulering er forbudt i Norge svjv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endrer genuttrykket? Får mindre gener for å lagre fett? Vi får avle videre på disse Hills hundene tror jeg, så blir vi kvitt problemet først som sist. Hihi.

Gikk hunden på en ren rå diett da den fikk vom og hundemat forresten? Eller fikk den tørrfôr evt mye godbiter under trening og slikt?

Sammensetningen av det man spiser kan være vel så viktig som kaloriinntaket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er blant annet tomat, gulrot og en del andre naturlige ingredienser som er vist å endre fettcellene fra lagringsmodus til forbruksmodus mener jeg å huske. Det endrer ikke genene, men genuttrykket. Altså hvilke gener som kommer mest fram. Slik at en hund som har vært fet, og har mye fettceller som er "programmert" for lagring av fett, blir endret til celler som sender fettet videre til forbrenning, eller noe deromkring. (Jeg er bittelitt rusten på det just now, skal oppdatere meg selv senere i dag, har papirene på dette) Det funket iallefall gull på katta, som har gått over på vanlig lightfor igjen nå etter å ha gått på metabolic litt over et halvt år. Han gikk først på Hill's r/d, så på eukanuba, skjedde ingenting uansett hvor lite jeg ga ham. Så på metabolic i et halvt år der han har gått ned halvannen kilo, nå har han gått på vanlig light i to mnd og ikke gått opp noe... Og jeg har via jobben sett flere hunder det har funket gull på.

Litt av forskjellen ifht dokumentasjon på dette foret og et vanlig slankefor fra Hill's er at dette foret har det vært kjørt blindtester på i USA. Eiere har fått med foret hjem fra veterinær uten merking på hva det er og uten beskjed om at det er et spesielt slankefor som sådan. De har fått beskjed om mengde og om å ikke gi godbiter/ekstra mat, som man gjør med vanlige slankefor, der ting ikke alltid blir fulgt like godt opp. Og man så en like stor reduksjon i vekt på hund, litt mindre på katt, som i de kliniske testene der alt er kontrollert.

Nå skal det sies at jeg sjelden anbefaler for fra spesielle produsenter, annet enn v&h, da jeg mener at det viktigste er å finne et for som funker for seg og sin hund, ikke hvem som lager det eller hva det heter. Men Metabolic er verdt å prøve dersom det ikke er klinisk underliggende årsaker til overvekt. Jeg har sett det funke så bra på dyr som ikke har endret vekt et gram, annet enn kanskje oppover, på vanlige slankefor. Derfor sier jeg at det er verdt å prøve. Ikke sikkert det funker på akkurat din hund, men det er en sjanse verdt å ta etter min mening.

edit: endret litt på feil formulering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nowisclee - mener du at om man gir litt gulrot så vil det "øke forbrenningen"?

Jeg sliter skikkelig med Noah om dagen, han er feit som en julegris - og han får ikke mye mat, ei heller veldig lite mosjon. Jeg har ikke lyst til å prøve lightfor, men jeg kan godt rive gulrøtter i maten hans som tilleggsforing og vomfyll - og det er jo strålende om det har vektreduserende effekt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er blant annet gulrot, tomat (rester etter ketchupproduksjon blant annet), linfrø og noe andre ingredienser som skal være bra for vektreduksjon, ja. Jeg kan ikke forklare hvordan alt fungerer, men jeg vet at dette foret fungerer på flere individer, også ved å motvirke den "vanlige" vektøkningen når man går over til det vanlige foret. Personlig erfaring har jeg bare med en katt, men der har det funket supert, og jeg har fulgt tett flere både hunder og katter via jobben som det har funket supert for. Jeg har også sett en hund som ikke har gått ned et gram og som de ikke finner noen kliniske årsaker til at skal være overvektig. Men i mange tilfeller funker det supert.

http://www.hillspet.com/metabolic-pet-food.html

Edit: og, som mange skriver i kommentarfeltet/rewieven på linken, de får en "normalmengde" for, og dette er også et for de kan gå på hele livet når man øker opp til vedlikeholdsdose og ikke lenger er på vektreduksjonsdose.

Men igjen. Få utelukket kliniske årsaker før man kaster seg over enda et slankefor. Har de lavt stoffskifte så vil nok ikke dette heller hjelpe, da er det bedre å få ordentlig behandling for det først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...