Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminering


Djervekvinnen

Recommended Posts

Noen som har inseminert tispene sine? Hva mener dere om inseminering? Hvis du finner den perfekte match fra et sted laangt unna, til din tispe og får tilsendt sperm fra han, er ikke dette en lur mulighet, eller bør man heller pakke koffertene og reise nedover med tispen?

Det er delte meninger om dette, at noen mener det ikke rett for tispen, at tispen ikke får morsfølelse og støter bort valpene blabla. mange slike ting. Men hva er deres syn på dette? Gjøres det ofte i oppdrett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg så godt til dette med inseminering, men moren til Nena ble inseminert av den grunn at hannen hoppet av henne så fort hun hylte, og de fikk derfor ikke parret seg. Moren var vel en flinkere mor en de jeg har sett før, hun passet på dem hele tiden, lekte med dem, og ryddet opp (spiste avføringen dems) i valpekassen helt til Nena flyttet hit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er delte syn på inseminering, ja...selv syns jeg det er unødvendig i mange tilfeller. F.eks en tispe som er førstegangsfødene og blir inseminert når hannhunden er 6 timers kjøring unna...hvorpå hannen ikke har gitt noe spess valper,og da kun få valper i de kullene han har hatt..da syns jeg det blir for dumt!

Mange som insemineres må også gjennomgå keisersnitt,og dette er heller ikke bra.

Nei...så lenge begge dyrene er i live og ved god helse, og det er en parring som mååå gjøres, så ta tiden det koster til å få dem sammen så naturen kan gjøre sitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mot inseminsering på første kull, både for tisper og hannhunder.

Grunnen er at jeg mener et individ skal bevise at det er i stand til å reprodusere på naturlig vis. Dette er også holdningen til FCI!

Jeg har hørt om mange tilfeller av tisper som ikke lar seg pare. Når så tispen nærmer seg 5 år, får eiere litt "panikk" og inseminerer. Resultatene er blandet: Små kull, tomme tisper. Men har også hørt om tilfeller det det går riktig galt! Hos en tispe døde valpene før fødsel og måtte tas ut med keisersnitt, tispa holdt på å dø. Og en tispe døde plutselig like før fødselen, ingen valper kunne berges.

Kanskje var det en grunn til at disse tispene ikke lot seg pare?????

Så kjenner jeg en flott hannhund som er champion i en populær rase, har har også gjort det godt i lydighet. Men han VIL ikke pare tisper... Så da inseminerer man, ikke sant?? Og får frem to kull, der flere av hannene heller ikke vil pare tisper...

Fertilitet er arvelig, individer som ikke lar seg pare naturlig bør derfor ikke brukes i avl, mener jeg.

Men jeg har selv brukt inseminsering med godt resultat. Hadde tilbud om å bruke sæden på første kull, men ville se om tispen lot seg pare først, så sæden ble på andre kullet. Ingen komplikasjoner, helt normalt kull størrelse. EN grei måte å få inn nytt blod på i en liten rase!

Har selv et par hannhunder i kikkerten, som jeg gjerne vil ha en skvett av i banken! Greit å ta vare på genene, om jeg ikke bruker dem nå, kan de brukes vel en senere anledning.

Men jeg er også betenkt over de etiske holdningene til veterinærer. Har med egne øyne sett noe som for meg var helt riv, ruskende galt:

Møter en mann utenfor vet'en. Han skal inn til inseminsering... Han eier både tispe og hannhund. Tispen har ikke hatt kull og har heller ikke vært mulig å pare på tidligere løp. Nå tømmer de hannen, for å legge inn fersk sæd. Problemet er at tispen ikke vil la seg inseminere heller... Så vet'en må dope tisepn for å få lagt inn sæden....

Jeg ble helt paff over at noen ville gjøre noe slikt, men så det med egne øyne. Vet'en stod og løftet opp bakparten på den dopede tisepn for å holde sæden inne...

Verden er gal, og den vil bedras!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har prøvd innseminering med færsk sæd altså vi hadde begge med til samme dyrelegen og fikk da samtidig sjekket kvaliteten på sæden(som var overraskendes bra med tanke på aldre på hannhunden), men det ble ingen valper av det.

som jeg sier jeg skal aldri hive pengene ut vinduet på den måten flere ganger, vi inseminerte 3 ganger og betalte 1500,- for hele dritten men det ble ingen valper av det, så det var skuffendes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla sin pappa døde får 7 år siden, han var ett prakt eksemplar av en boxer, som oppdretterne jeg har snakket med han om sier. derfor valgte oppdrettern og fryse ned sæd, får og sette ett kull på en passende utvalgt tispe, en del år senere. Jeg syntes jo det er kjempe artig at jeg fikk kjøpe en valp fra dette kullet. Det ble bare 4 stykker i kullet da. Alle de skal stilles ut, så skal bli artig og følge de opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla sin pappa døde får 7 år siden' date=' han var ett prakt eksemplar av en boxer, som oppdretterne jeg har snakket med han om sier. derfor valgte oppdrettern og fryse ned sæd, får og sette ett kull på en passende utvalgt tispe, en del år senere. Jeg syntes jo det er kjempe artig at jeg fikk kjøpe en valp fra dette kullet. Det ble bare 4 stykker i kullet da. Alle de skal stilles ut, så skal bli artig og følge de opp :)[/quote']

Ja, slik kan man utnytte gener over laaaang tid! Smart at de frøs ned sæd!

Jeg anbefalte en venn å fryse etter sin hannhund, men han drøyde for lenge og hunden ble plutselig syk og måtte avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...