Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminering


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har inseminert tispene sine? Hva mener dere om inseminering? Hvis du finner den perfekte match fra et sted laangt unna, til din tispe og får tilsendt sperm fra han, er ikke dette en lur mulighet, eller bør man heller pakke koffertene og reise nedover med tispen?

Det er delte meninger om dette, at noen mener det ikke rett for tispen, at tispen ikke får morsfølelse og støter bort valpene blabla. mange slike ting. Men hva er deres syn på dette? Gjøres det ofte i oppdrett?

Skrevet

Nå kjenner ikke jeg så godt til dette med inseminering, men moren til Nena ble inseminert av den grunn at hannen hoppet av henne så fort hun hylte, og de fikk derfor ikke parret seg. Moren var vel en flinkere mor en de jeg har sett før, hun passet på dem hele tiden, lekte med dem, og ryddet opp (spiste avføringen dems) i valpekassen helt til Nena flyttet hit.

Skrevet

Det er delte syn på inseminering, ja...selv syns jeg det er unødvendig i mange tilfeller. F.eks en tispe som er førstegangsfødene og blir inseminert når hannhunden er 6 timers kjøring unna...hvorpå hannen ikke har gitt noe spess valper,og da kun få valper i de kullene han har hatt..da syns jeg det blir for dumt!

Mange som insemineres må også gjennomgå keisersnitt,og dette er heller ikke bra.

Nei...så lenge begge dyrene er i live og ved god helse, og det er en parring som mååå gjøres, så ta tiden det koster til å få dem sammen så naturen kan gjøre sitt!

Skrevet

Jeg er mot inseminsering på første kull, både for tisper og hannhunder.

Grunnen er at jeg mener et individ skal bevise at det er i stand til å reprodusere på naturlig vis. Dette er også holdningen til FCI!

Jeg har hørt om mange tilfeller av tisper som ikke lar seg pare. Når så tispen nærmer seg 5 år, får eiere litt "panikk" og inseminerer. Resultatene er blandet: Små kull, tomme tisper. Men har også hørt om tilfeller det det går riktig galt! Hos en tispe døde valpene før fødsel og måtte tas ut med keisersnitt, tispa holdt på å dø. Og en tispe døde plutselig like før fødselen, ingen valper kunne berges.

Kanskje var det en grunn til at disse tispene ikke lot seg pare?????

Så kjenner jeg en flott hannhund som er champion i en populær rase, har har også gjort det godt i lydighet. Men han VIL ikke pare tisper... Så da inseminerer man, ikke sant?? Og får frem to kull, der flere av hannene heller ikke vil pare tisper...

Fertilitet er arvelig, individer som ikke lar seg pare naturlig bør derfor ikke brukes i avl, mener jeg.

Men jeg har selv brukt inseminsering med godt resultat. Hadde tilbud om å bruke sæden på første kull, men ville se om tispen lot seg pare først, så sæden ble på andre kullet. Ingen komplikasjoner, helt normalt kull størrelse. EN grei måte å få inn nytt blod på i en liten rase!

Har selv et par hannhunder i kikkerten, som jeg gjerne vil ha en skvett av i banken! Greit å ta vare på genene, om jeg ikke bruker dem nå, kan de brukes vel en senere anledning.

Men jeg er også betenkt over de etiske holdningene til veterinærer. Har med egne øyne sett noe som for meg var helt riv, ruskende galt:

Møter en mann utenfor vet'en. Han skal inn til inseminsering... Han eier både tispe og hannhund. Tispen har ikke hatt kull og har heller ikke vært mulig å pare på tidligere løp. Nå tømmer de hannen, for å legge inn fersk sæd. Problemet er at tispen ikke vil la seg inseminere heller... Så vet'en må dope tisepn for å få lagt inn sæden....

Jeg ble helt paff over at noen ville gjøre noe slikt, men så det med egne øyne. Vet'en stod og løftet opp bakparten på den dopede tisepn for å holde sæden inne...

Verden er gal, og den vil bedras!!!!!

Skrevet

vi har prøvd innseminering med færsk sæd altså vi hadde begge med til samme dyrelegen og fikk da samtidig sjekket kvaliteten på sæden(som var overraskendes bra med tanke på aldre på hannhunden), men det ble ingen valper av det.

som jeg sier jeg skal aldri hive pengene ut vinduet på den måten flere ganger, vi inseminerte 3 ganger og betalte 1500,- for hele dritten men det ble ingen valper av det, så det var skuffendes.

Skrevet

Har hørt mange en skrekkhistorie om dette...

I ett tilfelle jeg har hørt om døde en valp av usikker grunn, og to av valpene ble alvorlig syke.

Skrevet
inseminering er en helt grei metode...slipper skader hundene kan påføre hverandre

Hallo??? Hunder som skader hverandre under paring, bør kanskje ikke pares??

Skrevet

Embla sin pappa døde får 7 år siden, han var ett prakt eksemplar av en boxer, som oppdretterne jeg har snakket med han om sier. derfor valgte oppdrettern og fryse ned sæd, får og sette ett kull på en passende utvalgt tispe, en del år senere. Jeg syntes jo det er kjempe artig at jeg fikk kjøpe en valp fra dette kullet. Det ble bare 4 stykker i kullet da. Alle de skal stilles ut, så skal bli artig og følge de opp :)

Skrevet
Embla sin pappa døde får 7 år siden' date=' han var ett prakt eksemplar av en boxer, som oppdretterne jeg har snakket med han om sier. derfor valgte oppdrettern og fryse ned sæd, får og sette ett kull på en passende utvalgt tispe, en del år senere. Jeg syntes jo det er kjempe artig at jeg fikk kjøpe en valp fra dette kullet. Det ble bare 4 stykker i kullet da. Alle de skal stilles ut, så skal bli artig og følge de opp :)[/quote']

Ja, slik kan man utnytte gener over laaaang tid! Smart at de frøs ned sæd!

Jeg anbefalte en venn å fryse etter sin hannhund, men han drøyde for lenge og hunden ble plutselig syk og måtte avlives.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...