Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminering


Djervekvinnen

Recommended Posts

Noen som har inseminert tispene sine? Hva mener dere om inseminering? Hvis du finner den perfekte match fra et sted laangt unna, til din tispe og får tilsendt sperm fra han, er ikke dette en lur mulighet, eller bør man heller pakke koffertene og reise nedover med tispen?

Det er delte meninger om dette, at noen mener det ikke rett for tispen, at tispen ikke får morsfølelse og støter bort valpene blabla. mange slike ting. Men hva er deres syn på dette? Gjøres det ofte i oppdrett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg så godt til dette med inseminering, men moren til Nena ble inseminert av den grunn at hannen hoppet av henne så fort hun hylte, og de fikk derfor ikke parret seg. Moren var vel en flinkere mor en de jeg har sett før, hun passet på dem hele tiden, lekte med dem, og ryddet opp (spiste avføringen dems) i valpekassen helt til Nena flyttet hit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er delte syn på inseminering, ja...selv syns jeg det er unødvendig i mange tilfeller. F.eks en tispe som er førstegangsfødene og blir inseminert når hannhunden er 6 timers kjøring unna...hvorpå hannen ikke har gitt noe spess valper,og da kun få valper i de kullene han har hatt..da syns jeg det blir for dumt!

Mange som insemineres må også gjennomgå keisersnitt,og dette er heller ikke bra.

Nei...så lenge begge dyrene er i live og ved god helse, og det er en parring som mååå gjøres, så ta tiden det koster til å få dem sammen så naturen kan gjøre sitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mot inseminsering på første kull, både for tisper og hannhunder.

Grunnen er at jeg mener et individ skal bevise at det er i stand til å reprodusere på naturlig vis. Dette er også holdningen til FCI!

Jeg har hørt om mange tilfeller av tisper som ikke lar seg pare. Når så tispen nærmer seg 5 år, får eiere litt "panikk" og inseminerer. Resultatene er blandet: Små kull, tomme tisper. Men har også hørt om tilfeller det det går riktig galt! Hos en tispe døde valpene før fødsel og måtte tas ut med keisersnitt, tispa holdt på å dø. Og en tispe døde plutselig like før fødselen, ingen valper kunne berges.

Kanskje var det en grunn til at disse tispene ikke lot seg pare?????

Så kjenner jeg en flott hannhund som er champion i en populær rase, har har også gjort det godt i lydighet. Men han VIL ikke pare tisper... Så da inseminerer man, ikke sant?? Og får frem to kull, der flere av hannene heller ikke vil pare tisper...

Fertilitet er arvelig, individer som ikke lar seg pare naturlig bør derfor ikke brukes i avl, mener jeg.

Men jeg har selv brukt inseminsering med godt resultat. Hadde tilbud om å bruke sæden på første kull, men ville se om tispen lot seg pare først, så sæden ble på andre kullet. Ingen komplikasjoner, helt normalt kull størrelse. EN grei måte å få inn nytt blod på i en liten rase!

Har selv et par hannhunder i kikkerten, som jeg gjerne vil ha en skvett av i banken! Greit å ta vare på genene, om jeg ikke bruker dem nå, kan de brukes vel en senere anledning.

Men jeg er også betenkt over de etiske holdningene til veterinærer. Har med egne øyne sett noe som for meg var helt riv, ruskende galt:

Møter en mann utenfor vet'en. Han skal inn til inseminsering... Han eier både tispe og hannhund. Tispen har ikke hatt kull og har heller ikke vært mulig å pare på tidligere løp. Nå tømmer de hannen, for å legge inn fersk sæd. Problemet er at tispen ikke vil la seg inseminere heller... Så vet'en må dope tisepn for å få lagt inn sæden....

Jeg ble helt paff over at noen ville gjøre noe slikt, men så det med egne øyne. Vet'en stod og løftet opp bakparten på den dopede tisepn for å holde sæden inne...

Verden er gal, og den vil bedras!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har prøvd innseminering med færsk sæd altså vi hadde begge med til samme dyrelegen og fikk da samtidig sjekket kvaliteten på sæden(som var overraskendes bra med tanke på aldre på hannhunden), men det ble ingen valper av det.

som jeg sier jeg skal aldri hive pengene ut vinduet på den måten flere ganger, vi inseminerte 3 ganger og betalte 1500,- for hele dritten men det ble ingen valper av det, så det var skuffendes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla sin pappa døde får 7 år siden, han var ett prakt eksemplar av en boxer, som oppdretterne jeg har snakket med han om sier. derfor valgte oppdrettern og fryse ned sæd, får og sette ett kull på en passende utvalgt tispe, en del år senere. Jeg syntes jo det er kjempe artig at jeg fikk kjøpe en valp fra dette kullet. Det ble bare 4 stykker i kullet da. Alle de skal stilles ut, så skal bli artig og følge de opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla sin pappa døde får 7 år siden' date=' han var ett prakt eksemplar av en boxer, som oppdretterne jeg har snakket med han om sier. derfor valgte oppdrettern og fryse ned sæd, får og sette ett kull på en passende utvalgt tispe, en del år senere. Jeg syntes jo det er kjempe artig at jeg fikk kjøpe en valp fra dette kullet. Det ble bare 4 stykker i kullet da. Alle de skal stilles ut, så skal bli artig og følge de opp :)[/quote']

Ja, slik kan man utnytte gener over laaaang tid! Smart at de frøs ned sæd!

Jeg anbefalte en venn å fryse etter sin hannhund, men han drøyde for lenge og hunden ble plutselig syk og måtte avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...