Gå til innhold
Hundesonen.no

Da blir det operasjon


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Har vært hos ortopeden på Drammen dyreklinikk i dag, og diagnosen er klar:

Patellaluksasjon grad 2, korsbåndet har sannsynligvis røket.

Det blir operasjon i midten av oktober.

Han ble så redd når han skjønte hvor han var at han måtte få beroligende, så ble han kvalm og kasta opp over seg selv, meg, gulvet i resepsjonen, og buret i bilen.

Dette blir hans fjerde større operasjon i løpet av hans 1,5 år korte liv.

Han fikk smertestillende og betennelsesdempende som han må gå på fremover, han får ikke løpe, hoppe, gå i trapper, eller gå lange turer. Kun korte turer, og begynner han å hinke, da må turen avbrytes med èn gang.

Han har grad 1 på det andre beinet, men ortopeden fant ingen tegn til at det ser ut til at det skal utvikle seg i nærmeste fremtid.

Så da blir det enda en operasjon på lillemann. Han har visst hatt vondt lenge, og jeg har kjempedårlig samvittighet.

Dette må han bare gjennom, så kan han forhåpentligvis leve livet uten smerter, med et bein som fungerer etterhvert.

Jeg fikk tatt meg en siste ferieuke, uka etter operasjonen, så da får jeg ta meg av pasienten så godt jeg kan.

Nå er det bare å vente på operasjonsdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist og også veldig belastende for både deg og hunden med 4 operasjoner på så kort tid.

Men kast av deg den dårlige samvittigheten, den trenger du ikke å dra på! Du har gitt hunden et godt liv, satset på at den skal få et bedre liv med flere operasjoner...og gjort det som skal til for at hunden skal ha det bra. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for noe som helst. Bare tenk framover...om den siste operasjonen er det som skal til for at den skal kunne ha et smertefritt liv, så er det vel verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vente til midten av oktober, fordi at de har høstferie en uke, og ellers stapp full timeplan, og de kunne bare operere PL tirsdager og onsdager. De kunne operere uka før, men jeg må kjøre ganske langt, og da kolliderer det med jobb. Det er 3 uker til, så det går nok greit når han slipper å ha smerter, bare kjedelig å vente når vi nå mentalt forbereder oss på det som skal skje.

Jeg gruer meg veldig, selv om ortopeden sa at gassnarkose og operasjonen pleier å gå helt fint.

Jeg synes så synd på stakkaren som må gjennom så mye på så kort tid, samtidig så har vi jo dessverre ikke noe valg hvis han skal leve et liv uten smerter, med et bein som fungerer.

Han er cherry-eye operert på begge øynene, fjernet en testikkel som lå i lysken, kastrert, trukket tann, og nå er det dette beinet.

Ikke rart han blir livredd bare han kommer innafor døra hos dyrlegen.

Stakkars den lille tassen min som må gjennom så mye, matmor har felt noen tårer på hans vegne i dag, kan man si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fulgt helt med, hvordan rase er han?

Så lenge du er flink til å gjøre akkurat hva dyrlegen sier i rehabperioden og det ikke blir andre komplikasjoner så pleier disse operasjonene å gå veldig greit :)

Bare ikke fall for fristelsen å slipp han løs før han er HELT bra og har fått friskmelding av dyrlegen.

Mange gjør denne feilen fordi hunden er så hyper eller virker så frisk og det ender ofte med et bein som aldri blir helt bra igjen eller at det må reopereres, man gir hunden bare ekstra smerter :(

Masse lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er Chihuahua, og jeg har jo gått tur med han hver dag, vært på fjelltur med han, og ikke skjønt at han har så vondt.

Han er så glad i å gå tur, at jeg skjønner ikke hvordan den livsglade lille krabaten skal beholde humøret når han nesten ikke får bevege seg på så lang tid.

Hvordan skal jeg ta meg av han i den perioden?

Han vil så gjerne at jeg skal kaste en leke, kommer og legger leken foran meg, men han får jo ikke løpe, så jeg kan jo ikke leke med han.

Han elsker jo å springe løs, løpe etter pinner, og spinne rundt på gress eller sand, men han får jo ikke det heller.

Nå sitter han å ser forventningsfull på meg, og håper at vi skal på tur, mens jeg vet at vi bare kan gå noen få meter, så begynner han å hinke igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den perioden kommer til å gå så bra så :)

Vår hadde grad 2/3, og hun er helt bra nå. Går 3 mils skiturer ukentlig hver vinter, og lange fjellturer ukentlig resten av året. En dvergpinscher.

Vi hadde en del fysioterapi med henne etterpå, og mange av de øvelsene vi fikk var jo noe hun fikk godbit for å utføre, så ble litt hjernetrim og aktivisering av det. Små og lette raser kommer seg ofte raskere enn store og tunge raser, så det han jo hunden din også på sin side :)

Og så bra at han har kommet til en veterinær som nå tar han, og smertene hans, på alvor. Du fortjener også ros for å ha stolt på magefølelsen din, og ikke på første veterinær. :)

Han har jo hele resten av livet foran seg, så tenk heller på dette som en liten periode av livet han bare må gjennom, for å få bra livskvalitet resten av livet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært ute en liten gåtur med stramt bånd nå, og kunne gå omtrent 200 meter før beinet gikk over fra å såvidt hoppe over et skritt, til å hinke.

Møtte en annen hund også, og han som vanligvis er så glad i andre hunder, begynte å knurre bare han så den andre hunden på lang avstand. Før i dag traff vi en katt, med akkurat samme reaksjon.Middag ville han heller ikke ha, han som elsker V&H.

Ikke i slag i dag, nei.

Jaja, vi får bare gjøre det beste ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært ute en liten gåtur med stramt bånd nå, og kunne gå omtrent 200 meter før beinet gikk over fra å såvidt hoppe over et skritt, til å hinke.

Møtte en annen hund også, og han som vanligvis er så glad i andre hunder, begynte å knurre bare han så den andre hunden på lang avstand. Før i dag traff vi en katt, med akkurat samme reaksjon.Middag ville han heller ikke ha, han som elsker V&H.

Ikke i slag i dag, nei.

Jaja, vi får bare gjøre det beste ut av det.

Er det ingen mulighet i det hele tatt å få operert han før?

Nå høres det ikke ut som han har det noe godt, går han på rimadyl/metacam?

Hvor lange turer går du med han nå?

Jeg ville ikke gått så lange turer med han nå frem mot operasjonen og IKKE løs eller løpe (trav og galopp).

Når han har operert så skal han KUN gå tisse/bæsje turer den første tiden, også skal dere trappe oppover, men kun i bånd og IKKE leking, du må bare overse at han ber om å leke (vet det ikke er lett, men for å få bra resultat så må du være sterk når han ber deg ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er visst ikke mulig å få operert han før p.g.a høstferie på klinikken. Jeg foreslo i morgen, men det var helt fullt, og ortopeden er bare der tirsdag og onsdag. Han har fått Loxicom, som han skal ha i en uke, en uke opphold, og en gang daglig frem til operasjonen 15 oktober.

Han har fått i seg litt mat nå da, dyrlegen sa det var normalt at han oppfører seg litt merkelig i dag.

Gikk bare en kort tur med han i helt stramt bånd i dag, men vi måtte snu etter et par hundre meter.

Jeg prøver å ha han mest mulig i sofaen nå, så han ikke løper rundt, eller leker med katten.

Ja, det er hardt å overse de bedende øynene som håper på å få leke litt, eller gå tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier å gå finfint med de små! Røket korsbånd er ikke alltid så vondt. Ei heller patellaluksasjon. Det virker som om din har litt smerter, men han klarer seg nok i tre uker, spesielt siden du nå vet at han må ta det med ro. Har værtborti gordon setter som gikk med uoppdaget røket korsbånd i flere uker, nesten haltfri, den ble operert over en mnd etter og ble helt fin.

Vet ikke hvor du skal operere eller om du har fått tilbud om time hos fysioterapeut etter operasjon, men iallefall er de vanligste øvelsene etter operasjon av patellaluksasjon, og korsbånd, vektskiftøvelser, gå i vanntredemølle, enkelte må gå med vekter på det opererte beinet for å begynne å bruke det selv om de ikke har smerter lenger, kun GÅturer i bånd (det kan bli morsomt med din lille som sikkert har lett for å trave siden han er så liten), balansepute/balanseball kan også være bra i noen tilfeller for å bygge opp muskler i det opererte beinet (og resten av kroppen).

Masse lykke til, det går nok helt fint. Krysser fingre for dere iallefall! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røket korsbånd trenger overhodet ikke gjøre vondt, bikkja mi gikk rundt med røket korsbånd en stund uten at vi skjønte det var røket (hun hadde haltet i ca. 6 mnd da).

Etter to store operasjoner (det var mer enn bare røket korsbånd) er hun i dag haltefri, det hadde jeg A L D R I trodd så veterinærer kan virkelig magi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er godt å høre at det er lovende utsikter for min lille. Otropeden virket også optimistisk, han sa ikke så mye om tiden etter operasjonen, og jeg hadde egentlig mer enn nok med å fordøye informasjonen jeg fikk i øyeblikket, så jeg glemte å spørre.

Men, han sa at etter de 4 første ukene, så er mye gjort.

Han har nå fått smertestillende/betennelsesdempende i maten i 1 uke. De første dagene nektet han å spise, men det kom seg.

Han kan ikke gå mer enn noen få hundre meter før beinet begynner å lage trøbbel.

Nå skal vi ha opphold på medisinen i 1 uke, før vi fortsetter den siste uka før operasjonen.

Han kjeder seg en del nå, han er ikke vant til å være så mye i ro, og verre skal det bli selvfølgelig, men jeg venter egentlig bare på operasjonsdagen. Jeg husker hvor dårlig han ble forrige gang, så jeg gruer meg.

Men, den lille tassen min er både tøff og tapper han, så det skal vel gå dette også.

Jeg fikk veldig tiltro til ortopeden som undersøkte han, så jeg føler meg trygg på at han gjør det som gjøres kan for tassen.

Det blir spennende å se hvordan det går, jeg hørte at han antakelig ikke kommer til å gå på beinet i starten. Jeg lurer på om jeg bør ha han i bur mens jeg er på jobb så han ikke skal skade beinet om han finner på noe tull mens jeg ikke er hjemme, eller om jeg kan ha han løs på soverommet? Regner med han kommer til å være temmelig omtåket og fjern de første dagene.

Han er vant til å ha hele huset til disposisjon, men jeg kan ikke risikere at han leker med, eller løper etter katten som også bor her. Ortopeden presiserte nemlig det uten å vite at jeg også har katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok lurt å ha ham i bur så ikke han hopper og spretter og ender med å måtte reopereres. Edit: De pleier å komme seg rimelig fort etter narkosen, men om han er omtåket og fjern er det også større fare for at han kan skade seg ved et uhell.

Han kommer nok ikke til å gå på beinet i starten nei, men det er viktig at han begynner å bruke det ganske snart etter operasjon, men gående, ikke løping, hopping eller herjing.

Kan jeg spørre hvor han skal opereres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han skal opereres der han fikk beskjed om at han har grad 2, og ikke 1, på Drammen dyreklinikk.

Han pleier å være omtåket og fjern etter narkose, gjerne i flere dager.

Hadde han i bur da han ble kastrert den første dagen etter, da satt han bare å hang til jeg kom hjem fra jobb, i bodyen sin. Lurer på hvordan det beinet kommer til å se ut, for han kommer vel til å gnage alt han kan på det.

Jeg er egentlig mest spent på hvordan det skal gå når han må på do, og om han kommer til å spise.

Så dårlig han pleier å bli etter operasjonene sine så ser jeg for meg at begge deler blir en utfordring de første dagene, og jeg må på jobb de første 5 dagene etter operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjerm er nok et must så han ikke åpner såret. Og da er nok bur også lurt, så han ikke har plass til å herje fælt dersom stingene klør e.l..

Du har ikke mulighet til å ta fri de dagene? :/ Det går nok bra uansett. :ahappy:

Masse lykke til ihvertfall! ^^,

Edit: ang mat etter operasjon så er NutriPlus et veldig fint alternativ dersom han ikke vil ha mat. Det kan du smøre i ganen hans eller bare på gommene, så han sleiker det i seg. Tilogmed om han ikke sleiker det i seg så er det såpass lettopptagelig at noe næring uansett vil tas opp når du smører det på gommene. Og da føler de seg gjerne bedre med en gang, når de får litt energi i kroppen.

Edit2: på do behøver vel ikke bli et problem? Bær ham ut på nærmeste gressflekk, la ham gå på do, inn igjen. Evt gå rolig luftetur på et stabilt underlag i 5 minutter, og så inn igjen og ta det med ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skal opereres der han fikk beskjed om at han har grad 2, og ikke 1, på Drammen dyreklinikk.

Han pleier å være omtåket og fjern etter narkose, gjerne i flere dager.

Hadde han i bur da han ble kastrert den første dagen etter, da satt han bare å hang til jeg kom hjem fra jobb, i bodyen sin. Lurer på hvordan det beinet kommer til å se ut, for han kommer vel til å gnage alt han kan på det.

Jeg er egentlig mest spent på hvordan det skal gå når han må på do, og om han kommer til å spise.

Så dårlig han pleier å bli etter operasjonene sine så ser jeg for meg at begge deler blir en utfordring de første dagene, og jeg må på jobb de første 5 dagene etter operasjonen.

Når mi frøken, som opererte begge knea samtidig, så var det ikkje noko direkte problem med å gå på do. Bære ut, la ho finne ut av korleis ho skal gjere i frå seg, bære inn igjen i senga. Problemet her var heller det at ho hadde frykteleg vondt og ikkje ville gå noko særleg dei første dagane, så ho vart berre ståande. Så blir vel litt enklare når det kun er eine kneet. Er berre å ikkje stresse så mykje med det tenker eg, og gå ut ved jevne mellomrom :)

Eg fikk med eit veterinærfôr etter operasjonen, som skulle inneholde ditten og datten som skulle vere veldig bra i ettertid av operasjonen. Men dei første dagane ville ho overhode ikkje ha tørrfôret, og spytta det ut igjen. Så eg lagde til små måltid som eg blanda godt inn med noko våtfôr frå RC eg hadde liggande, då gjekk det ned.

Og skjerm får du nok med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nei, jeg har ikke ferie før uka etter, og må på jobb de 5 dagene. Det var komplisert nok å få tatt operasjonen på den datoen det ble også når det er et stykke og kjøre, og veterinærene bare opererer PL tirsdag og onsdag, og det må være på en av mine fridager for at det ikke skal skjære seg med jobb. Det var ikke så enkelt å få det til. Men, jeg har vurdert å bestikke noen jeg kjenner som kan være her med han den første dagen etter, og se at det går bra med han. Det er sikkert å være hønemor, men jeg vet at jeg kommer til å sitte å tenke på hvordan han har det hele dagen.

Jeg har skjerm til han på lur fra de forrige tre operasjonene, og han hater skjerm dypt og inderlig.

Han pleier å spise V&H, og elsker det, og han nekter å spise tørrfòr vanligvis, men han spiser vel når han blir sulten.

Husker han spiste fra hånda mi sist, og han fikk vann fra små sprøyter, for han orka ikke løfte hodet selv.

Ja, han får vel gjort i fra seg til slutt, men jeg vet hvor lite seg selv han pleier å bli etter operasjoner, så han kommer vel bare til å sitte der å henge med hodet de første dagene. Jeg får vel legge en kladd i buret i tilfelle.

Han har hundegård hvor han kan gjøre fra seg. Vi får bare prøve, å se hvordan det går.

På lørdag skal jeg hente en god og myk pute han kan ligge på inne i buret, så får han bo i sofaen en stund når jeg er hjemme.

Jeg gruer meg, og nå er det under 2 uker igjen. Snakk om uheldig liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NutriPlus har de på de fleste dyreklinikker, om ikke bør de kunne bestille inn eller få tak i noe tilsvarende. Pleier å bruke det en del på jobben på alvorlig syke dyr som ikke vil spise rett etter behandling/operasjon. (Nekter de å spise over lengre tid og er opostallet her for behandling får de såklart foringssonde)

Hundegård ville jeg kanskje vært noe forsiktig med med tanke på benet. Kanskje ikke så farlig når han fortsatt er slapo etter operasjon, men når han kan finne på å løpe/hoppe ville jeg kun hatt ham i bånd for å ha kontroll på brå bevegelser, når det er snakk om korsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...