Hva er dine deal breakers?

[Aya]

Men det er jo kanskje det jeg forsøker å formidle.... at DU oppfatter frp's menneskesyn som langt fra ditt betyr jo ikke at det ER slik. Hvis man hadde åpnet døra på gløtt og faktisk tatt innover seg hva frp egentlig er (og da må man faktisk ta et solid steg sidelengs vekk fra media i norge) så hadde man kanskje fått seg en overraskelse ifht hva folk som stemmer frp egentlig har av verdisyn, menneskesyn og andre grunnleggende livstanker. Som nevnt: du skal ikke bo sammens med partiet frp, så at "partiet frp står for xxxxxxx" er jo rimelig forhåndsbestemt dømming :/

For meg er ikke dette politikk (utover at mange misforstår hva frp egentlig er), det er mer interessant hva man anser som dealbreakers i teorien og hva VIRKELIGHETEN egentlig er. Det blir jo en slags filosofisk greie

Jeg har lest både partiprogrammet og prinsipprogrammet. Hvis en potensiell partner stemmer FrP uten å vite hva partiet i det hele tatt står for er det en deal breaker i seg selv omtrent. Men himmel og hav, det er klart det en er subjektiv oppfatning fra min side! Det gjelder jo alle punktene på deal breakers lista mi, alle synspunktene mine er jo følelsesmessig- og synsebasert, så da blir det vanskelig å bruke de i en diskusjon egentlig. Men jeg forstår hva du mener og prøver å si altså!!

[SFX]

Det er ganske mange dømmende utsagn i tråden her. Bare noe så enkelt som at det er en dealbreaker dersom personen røyker...

- Samboeren min røyker, men aldri inne, og tar alltid hensyn til folk i forhold til hvor og når han røyker. Han er verdens snilleste og mest omsorgsfulle person. Jeg er ikke noe glad i røyk, men det har aldri vært problem fordi han tar hensyn.

Det kunne heller aldri falt meg inn å bestemme eller kreve at han skal slutte å røyke, bare fordi jeg ikke liker røyk. Det er hans valg, og så lenge det ikke går utover andre, så ser jeg ærlig talt ikke problemet. Men så er jeg ikke en sånn person som stiller slike krav eller ultimatum til hva andre skal gjøre og hva slags valg de skal ta.

Men hva når røykingen går utover andre - rettere sagt, partneren? Hva om en blir dårlig av å omgås røykere over tid? Er det da egoistisk og fordomsfullt å sette det som en dealbreaker? Samlivet vil ikke fungere, så enkelt er det for meg, i hvert fall.

Det er mye mer jeg kunne ramset opp som dealbreakers om en skal skissere en perfekt Disney-prins(esse), men når alt kommer til alt og vi ser på virkeligheten, er røyk noe jeg fysisk ikke er i stand til å leve med etter de erfaringer jeg har gjort meg i livet så langt. Det meste annet kan en inngå kompromiss på, lære seg å leve med, overse, ta med som en del av pakken, finne ut av. Jeg synes for eksempel ikke noe om snusing, men det er ingen dealbreaker. Jeg er henimot avholds selv, men det er ingen dealbreaker om en hypotetisk framtidig potensiell partner ikke er det. For det vil ikke gjøre meg syk. Det gjør derimot røyken.

[Gjest]

Jeg reagerte mest på den personen som skrev at det er en delabreaker om vedkommende er uføretrygdet.

Hvorfor skal dette være en dealbreaker? Jeg kjenner to stk som er uføretrygdet, ingen av dem er slasker som "snylter på samfunnet". Det er skikkelige folk, som dessverre har vært uheldige slik at de ikke fungerer i jobb.

- For meg er det heller en dealbreaker om personer har slike holdninger mot uføretrygdede...

Det er ganske mange dømmende utsagn i tråden her. Bare noe så enkelt som at det er en dealbreaker dersom personen røyker...

- Samboeren min røyker, men aldri inne, og tar alltid hensyn til folk i forhold til hvor og når han røyker. Han er verdens snilleste og mest omsorgsfulle person. Jeg er ikke noe glad i røyk, men det har aldri vært problem fordi han tar hensyn.

Det kunne heller aldri falt meg inn å bestemme eller kreve at han skal slutte å røyke, bare fordi jeg ikke liker røyk. Det er hans valg, og så lenge det ikke går utover andre, så ser jeg ærlig talt ikke problemet. Men så er jeg ikke en sånn person som stiller slike krav eller ultimatum til hva andre skal gjøre og hva slags valg de skal ta.

Ja du er inne på det jeg tenker på

Vil bare presisere at røyking for meg er en dealbreaker fordi jeg for det første har en ekstremt sensitiv luftveg, og når jeg og samboeren min f.eks er på besøk hos et vennepar av oss en hel kveld, og KUN er innendørs... Jeg høres ut som jeg har influensa i 2-3 dager etterpå. For det andre synes jeg sånn gammel røyk-lukt / våt røyk-lukt er det mest kvalmende som finnes, og ikke bare "æsj det var litt ekkelt" som f.eks spy, eller råtne egg. Røyk-lukt er min nemesis, sånn jeg faktisk oppriktig brekker meg av og ufrivillig nesten begynner å holde pusten for å slippe unna. For det tredje er jeg HELT allergisk mot å puste inn røyk, jeg får angst om jeg sitter på kafe og folk begynner å røyke på uteserveringa. Jeg begynner å kaldsvette, hoste og må enten flytte meg eller bare gå. Gjør det ikke med vilje, men jeg har et veldig sært forhold/behov for frisk luft hele tiden. Det er klart det blir deal-breaker for min del om han røyker da - det er bare en sånn uheldig greie hvor det ikke klaffer pga min biologi eller noe

[Guest Christine]

Men herregud da, tråden handler om dealbreakers!

Det er da stor forskjell på å se ned på for eksempel folk som røyker, og å ikke vil være sammen med noen som røyker.

[Gjest]

Jeg tror mine dealbreakers er (når man utelukker åpenbare ting som psykopat, misbruker, konemishandler osv.):

- at han er skikkelig overvektig og ikke vil gjøre noe med det

- at sexlivet er ikke-eksisterende/skikkelig dårlig

- at han gjør narr av meg

- at han har et irrasjonelt temperament

- at han er psykisk ustabil

- at han er lat og ikke gidder å gjøre noe hjemme

- at han er dypt og inderlig rasistisk, homofob etc.

Heldigvis har jeg en herlig samboer som ikke er noen av de ovennevnte tingene

[Mari]

Tier til den som kan gjøre det enklest. Mitt bidrag er:

- at jeg ikke trives i forholdet

[Elisabeth00]

Men hva når røykingen går utover andre - rettere sagt, partneren? Hva om en blir dårlig av å omgås røykere over tid? Er det da egoistisk og fordomsfullt å sette det som en dealbreaker? Samlivet vil ikke fungere, så enkelt er det for meg, i hvert fall.

Nå blir dette utenfor det jeg snakket om, da jeg presiserte "så lenge det ikke går utover andre". Det er et fåtall som er så sensitive at de ikke tåler å omgås med folk som bare røyker ute, heldigvis.

Hadde jeg fått en sykdom som gjorde meg ekstremt sensitiv til røyk, så vet jeg at min samboer ville sluttet å røyke på dagen. Ikke fordi jeg hadde satt et ultimatum, men fordi han bryr seg om meg og ikke vil gjøre meg syk. Det er dette jeg snakker om.

Da jeg ble sammen med samboer, hadde han katt, og jeg er allergisk mot katt. Nå hadde vi kjent hverandre i 7 år før vi ble kjærester, så han var jo inneforstått med at jeg aldri kunne bo med noen katt. Så da vi flyttet sammen var det han som av seg selv fant nytt hjem til katten (hos foreldrene sine). Ting som går på helse blir på en måte litt utenfor syns jeg i alle fall.

Det er forskjell på å "ikke like røyk" og på å "ikke tåle". Akkurat som at det er forskjell på å "ikke like katter" og på å "ikke tåle katter". Det ene går på preferanser, det andre går på helse, og det var det som var poenget mitt.

Jeg var av dem som hatet røyk før, men man forelsker seg i den man forelsker seg i.

Hos oss lukter det heldigvis ikke røyk inne, selv ikke i gangen der jakkene henger. Lukter det røyk inne hos personer som sier de bare røyker ute, så røyker de nok ikke bare ute... (Om det lukter røyk er faktisk noe jeg spør de fleste som kommer på besøk om, fordi jeg selv ikke er glad i røyklukt, men vet det er sånn man kan slutte å legge merke til når man bor oppi det).

[Siri]

Tidenes dårligste sjekkereplikk:
"Det er bare to ting som er feil med deg, Siri: de to hundene dine"...

Det ble ikke noe på HAN den kvelden, for å si det sånn . Turn off og dealbreaker de luxe *ler*.