Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming..


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ja, Ludvig er herlig han. Men pirayaen i han er tilstede 90 % av tiden han er våken, kun avbrutt av matpauser og turer ute (som ofte ender i at han biter på båndet, skoene mine eller lignende).. I skrivende øyeblikk er sokken min offeret: AU! :no:

Hvordan ordner jeg dette? Blir gal.. :frantics:

Ting vi har prøvd/prøver når denne pirayaadferden inntreffer;

  1. Avledning med leke/tyggebein (virker vel sånn 1/5 tilfeller, men som oftest kun 5 sek. av gangen)
  2. Sier bestemt Ludvig mens jeg gir han pekefingeren (sånn "nei nei gutt"-typeish)
  3. Knipser (meget effektivt til tider, men da gjerne i 5-10 sek.)
  4. Hopper opp i sengen, for her rekker jo ikke han opp, hihi :innocent:

Anyone? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang Scarlett bet meg så sa jeg AUU! i en lys stemme, og snudde meg/stoppet leken. Avledet også mye med tyggepinner. Det var nok en god del biting i begynnelsen, og valpetenner er skarpe! Nå er hun 4 måneder og biter heldigvis ikke noe mer :)

Vi sier alle auu og stopper leken, men han gir seg ikke.. Kjøpte sånne bittesmå tyggebein og de hjelper heldigvis en del :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hyler et tynt "auuu" og blir passive, evt gir han en tyggeleke. Biter han en gang til reiser jeg med opp og forlater rommet. Vi kjefter ikke og gjør ikke noe annet enn å hyle/skrike kort og avslutte det vi driver med.

Valpetenner er noe herk, det blir bedre når dem er ute :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Hopping opp i sengen er vel ingen metode, men ser tanken :innocent:

Da prøver jeg/vi ignorering et par uker og håper det virker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Dette har funket best her også :) Min hadde noen biteepisoder hvor ingenting hjalp føltes det ut som, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Så begynte jeg å ignorere henne, ta armene i kors og ikke ville være med henne når hun var slik. Det har funket utrolig bra! :D Nå har jeg faktisk en snill valp igjen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timeout? Putt valpen et sted (valpegrind, eget rom, bak en grind, whatever) den ikke får tak i dere til han har roet seg litt ned.

Enig - vise tydelig uten å være sint eller sur at dersom valpen ikke slutter å bite når jeg sier ifra så får den være på andre siden av grinden enn meg..

(Det samme gjør jeg med sånne overtrøtte, hyperaktive, "løpe til jeg stuper"-valper - ut av rommet og ignorer det de holder på med en liten stund. Når den har roet seg ned åpner jeg grinden og den får være med i "fellesskapet" igjen (sammen med meg og de andre hundene).

Fungert helt utmerket på mine i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du - det går over. Er ikke sikkert du behøver å gjøre så mye ut av det. Timeout er fint for valper uansett. Men de slutter jo som regel å bite etterhvert uansett. Det er litt sånn det er å ha liten valp - de gjør mye rart som man blir fortvilet over der og da. Men så bare går det over. Jeg brukte ingen spesifikk metode med noen av mine, men det kom til et tidspunkt for begge to der de bare sluttet å bite.

Husker f.eks. jeg var så fortvilet fordi Leja ikke ville gå tur i starten. Uten noen spesiell trening er hun jo en skikkelig turbikkje nå! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Ozu hjalp det at jeg kom med et hvin - omtrent som en søskenvalp ville gjort når bror bet for hardt. Da slapp han alltid taket og så forundret på meg, og jeg roste umiddelbart. Jeg oppmuntret heller aldri til biting ved å leke med ham med hendene mine. Jeg kan gjøre det nå som han er voksen(-ish), men gjorde det aldri når han var valp.

Nå var han allerede fire måneder når vi fikk ham da, så mulig den verste pirayaperioden var over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort som valpemoren, jeg. Når valpen biter henne i øret, og hun begynner å bli grundig lei. En liten knurring, og hvis valpen ikke holder opp - et raskt glefs over snute eller øre. Valpen holder opp øyeblikkelig, og prøver seg ikke igjen.

Jeg er nok litt mer human enn valpemoren, for knurringen er byttet ut med et bestemt "Nei", og glefsingen ned et lynraskt lite knip i øret eller nakken.

Om valpen er redd meg etter dette? Overhode ikke. Hun er hoppende glad og fullstendig vill etter meg. Skulle hun forsøke seg igjen, holder det med et nei. Dette har fungert 100 prosent på mine hunder. Jeg har akkurat en ny valp i huset nå, og har nok en gang sett hvor effektivt dette er. Problemet er allerede løst med min tre måneder gamle valp. I tillegg har jeg fått en nei-kommando som fungerer, og trenger aldri noe annen form for korrigering

Jeg vet dette ansees som fyfy i enkelte miljøer, men det blåser jeg i. Dette er naturens egen metode, og de som tviler kan ta seg noen timer ved valpekassa, eller i valpegården. Treningen med hunden ellers er basert nesten utelukkende på ros, belønning, lek og moro - tillit er nøkkelordet, og den er helt upåklagelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...