Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming..


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ja, Ludvig er herlig han. Men pirayaen i han er tilstede 90 % av tiden han er våken, kun avbrutt av matpauser og turer ute (som ofte ender i at han biter på båndet, skoene mine eller lignende).. I skrivende øyeblikk er sokken min offeret: AU! :no:

Hvordan ordner jeg dette? Blir gal.. :frantics:

Ting vi har prøvd/prøver når denne pirayaadferden inntreffer;

  1. Avledning med leke/tyggebein (virker vel sånn 1/5 tilfeller, men som oftest kun 5 sek. av gangen)
  2. Sier bestemt Ludvig mens jeg gir han pekefingeren (sånn "nei nei gutt"-typeish)
  3. Knipser (meget effektivt til tider, men da gjerne i 5-10 sek.)
  4. Hopper opp i sengen, for her rekker jo ikke han opp, hihi :innocent:

Anyone? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang Scarlett bet meg så sa jeg AUU! i en lys stemme, og snudde meg/stoppet leken. Avledet også mye med tyggepinner. Det var nok en god del biting i begynnelsen, og valpetenner er skarpe! Nå er hun 4 måneder og biter heldigvis ikke noe mer :)

Vi sier alle auu og stopper leken, men han gir seg ikke.. Kjøpte sånne bittesmå tyggebein og de hjelper heldigvis en del :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hyler et tynt "auuu" og blir passive, evt gir han en tyggeleke. Biter han en gang til reiser jeg med opp og forlater rommet. Vi kjefter ikke og gjør ikke noe annet enn å hyle/skrike kort og avslutte det vi driver med.

Valpetenner er noe herk, det blir bedre når dem er ute :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Hopping opp i sengen er vel ingen metode, men ser tanken :innocent:

Da prøver jeg/vi ignorering et par uker og håper det virker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Dette har funket best her også :) Min hadde noen biteepisoder hvor ingenting hjalp føltes det ut som, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Så begynte jeg å ignorere henne, ta armene i kors og ikke ville være med henne når hun var slik. Det har funket utrolig bra! :D Nå har jeg faktisk en snill valp igjen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timeout? Putt valpen et sted (valpegrind, eget rom, bak en grind, whatever) den ikke får tak i dere til han har roet seg litt ned.

Enig - vise tydelig uten å være sint eller sur at dersom valpen ikke slutter å bite når jeg sier ifra så får den være på andre siden av grinden enn meg..

(Det samme gjør jeg med sånne overtrøtte, hyperaktive, "løpe til jeg stuper"-valper - ut av rommet og ignorer det de holder på med en liten stund. Når den har roet seg ned åpner jeg grinden og den får være med i "fellesskapet" igjen (sammen med meg og de andre hundene).

Fungert helt utmerket på mine i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du - det går over. Er ikke sikkert du behøver å gjøre så mye ut av det. Timeout er fint for valper uansett. Men de slutter jo som regel å bite etterhvert uansett. Det er litt sånn det er å ha liten valp - de gjør mye rart som man blir fortvilet over der og da. Men så bare går det over. Jeg brukte ingen spesifikk metode med noen av mine, men det kom til et tidspunkt for begge to der de bare sluttet å bite.

Husker f.eks. jeg var så fortvilet fordi Leja ikke ville gå tur i starten. Uten noen spesiell trening er hun jo en skikkelig turbikkje nå! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Ozu hjalp det at jeg kom med et hvin - omtrent som en søskenvalp ville gjort når bror bet for hardt. Da slapp han alltid taket og så forundret på meg, og jeg roste umiddelbart. Jeg oppmuntret heller aldri til biting ved å leke med ham med hendene mine. Jeg kan gjøre det nå som han er voksen(-ish), men gjorde det aldri når han var valp.

Nå var han allerede fire måneder når vi fikk ham da, så mulig den verste pirayaperioden var over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort som valpemoren, jeg. Når valpen biter henne i øret, og hun begynner å bli grundig lei. En liten knurring, og hvis valpen ikke holder opp - et raskt glefs over snute eller øre. Valpen holder opp øyeblikkelig, og prøver seg ikke igjen.

Jeg er nok litt mer human enn valpemoren, for knurringen er byttet ut med et bestemt "Nei", og glefsingen ned et lynraskt lite knip i øret eller nakken.

Om valpen er redd meg etter dette? Overhode ikke. Hun er hoppende glad og fullstendig vill etter meg. Skulle hun forsøke seg igjen, holder det med et nei. Dette har fungert 100 prosent på mine hunder. Jeg har akkurat en ny valp i huset nå, og har nok en gang sett hvor effektivt dette er. Problemet er allerede løst med min tre måneder gamle valp. I tillegg har jeg fått en nei-kommando som fungerer, og trenger aldri noe annen form for korrigering

Jeg vet dette ansees som fyfy i enkelte miljøer, men det blåser jeg i. Dette er naturens egen metode, og de som tviler kan ta seg noen timer ved valpekassa, eller i valpegården. Treningen med hunden ellers er basert nesten utelukkende på ros, belønning, lek og moro - tillit er nøkkelordet, og den er helt upåklagelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...