Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to rottegutter på litt over to år nå. Etter hvert (forhåpentligvis en god stund til) vil de jo dø. Gruer meg veldig til det, og jeg har begynt å tenke på hva som skjer når den ene dør. De er veldig avhengig av hverandre, og jeg ser ikke føre meg at noen av de vil trives alene. Om det er tilfelle, bør man da prøve å omplassere den? Har jo egentlig mine tvil om at de ville gått bra sammen med andre, men de kan jo kanskje gå bra likevel?

Det er ikke aktuelt for meg å skaffe meg en til.

kom gjerne med egne erfaringer :)

Skrevet

Dør den ene naturlig og den andre blir trist, så hadde jeg avlivet den andre. Hvis den ene blir så syk at den må avlives, så vet jeg at noen avliver den andre med det samme (ikke fordi man er hjerteløs, men fordi man ikke unner de å gå alene). Nå er begge rottene dine to år gamle, og de lever stort sett fram til de blir 2,5 år, så jeg hadde ikke hatt noen kvaler med den løsningen. Jeg fikk låne en rottebaby til min gamlefar (faktisk hans eget avkom) og de hadde det veldig fint sammen til han døde :)

Skrevet

Dør den ene naturlig og den andre blir trist, så hadde jeg avlivet den andre. Hvis den ene blir så syk at den må avlives, så vet jeg at noen avliver den andre med det samme (ikke fordi man er hjerteløs, men fordi man ikke unner de å gå alene). Nå er begge rottene dine to år gamle, og de lever stort sett fram til de blir 2,5 år, så jeg hadde ikke hatt noen kvaler med den løsningen. Jeg fikk låne en rottebaby til min gamlefar (faktisk hans eget avkom) og de hadde det veldig fint sammen til han døde :)

Takk for svar :) Er egentlig avlivning jeg har tenkt vil være det beste om den ene dør. Hadde nok blitt mye stress for han å bytte boplass og familie og i tillegg teste ut om han går sammen md fremmede rotter.

Trist å miste begge dyrene samtidig, men så lenge avlivning er det beste for dem når den tid kommer så blir det nok det da.

  • Like 1
Skrevet

Derfor hadde jeg alltid tre eller flere hehe

Men til slutt vil det jo bare være en igjen uansett? Skal ikke fortsette å ha rotter, derfor er det uaktuelt å skaffe en til.

Skrevet

Var en sirkel når jeg hadde rotter, dette.

Startet først med to, eldste døde, så kjøpte derfor en baby. Eldste viste drepeadferd på nykomlingen så turte ikke ha de sammen da, og måtte da kjøpe en til som selskap for den lille... Ikke at jeg hadde noe imot flere, hehe. :)

Ved et uhell (kløpper på å klare å rømme, og komme dit hun vil) klarte den eldste å komme seg ut en dag, og jeg fant henne i buret til de to andre som da var store, i full fred og harmoni som spiste sammen. Og da fikk de såklart bo sammen og.

Virker som eneste problemet til hun vi hadde var så små unger, lest at det ikke er helt uvanlig, selvom det har gått veldig bra med tidligere rotte vi hadde å få baby sammen med henne.

Men når 2 av de 3 da tilslutt døde, så levde den siste alene en stund. Ikke optimalt, men hun var veldig gammel, så synes hun skulle få bo resten av livet hos oss og. Med en yngre og veldig sprek rotte ville jeg prøvd omplassering, er ikke optimalt for dem å leve alene, isåfall burde en gi den veldig mye oppmerksomhet iløpet av en dag synes jeg.

  • 1 month later...
Skrevet

Nå har jeg bestilt time til dyrlege på mandag. Egentlig for en helsesjekk, men mye sannsynlig det blir avliving.

De siste ukene har spesielt Pilt sluttet å bruke bakbeina, han sleper de bare etter seg. Pompel bruker de også mindre men han har hvertfall litt bevegelse i de. Derimot har han blitt veldig dårlig på å vaske seg, og han er ofte helt våt av tiss på magen.

I tillegg har de nok noe luftveisproblemer.. mye rare lyder i de til tider, høres ikke behagelig ut.

De oppholder seg kun i bunnen av buret nå, og når jeg har de ute klatrer de ikke rundt på meg som før.

Alt dette er vel tegn på alderdom som vi ikke kan gjøre noe særlig med? Eller er det noen som har noen tips og erfaringer å komme med?

Kjempetrist å måtte avlive så mange dyr på kun 1,5år.. To hunder, en katt og nå muligens begge rottene. Men om det er det beste for de så må jeg jo selvfølgelig det!

Og nå kom jeg på noe jeg glemte å nevne i tlf med dyreklinikken, men kanskje noen her vet hva det kan være. Pompel har fått et slags "utslett" i huden. Helt sort og ganske stort, på hodet. Ikke riktig å si utslett heller, virker som bare huden har skiftet farge.. ikke noe sår eller noe.

Skikkelig rotete innlegg dette, men må få sortert tankene litt. Om det viser seg at Pompel ikke har noe problemer med åbleve videre, mens Pilt bør avlives. Veldig usikker på hva jeg vil da. Pompel er ikke særlig sosial annet enn med Pilt. Han liker ikke å bli løftet og vil helst unngå kontakt. Han tolerer at vi løfter han, men han løper aller helst og gjemmer seg. Det er kanskje best isåfall å avlive dem begge? Pompel ville nok ikke taklet å bo alene. Pilt hadde nok taklet det bedre, han er myye mer sosial.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ikke opplevd at rotter ikke klatrer som før på grunn av alderdom, bare i tilfelle da en ble veldig redusert og det da snart endte med avliving siden hun da ble enda verre. Men at energinivået avtar er veldig normalt, at de også da blir mye mer kontaktsøkende til eier og ikke skal sjekke ut alt mulig og fly rundt. :-)

Luftveisinfeksjoner og -plager får de veldig lett, sagflis er veldig fy og selv harde pellets støver og har gitt en av de jeg hadde tidligere en infeksjon. Kuttet ut det veldig snart etter at jeg begynte med rotter, og ingen fikk noen plager siden. Brukte kun slitte håndklær, avispapir og kluter inne i hus, som bunn og hengekøyer, så rengjorde jeg minst en gang ukentlig og bare ristet håndklærene+klutene godt før de gikk alene som koking i vaskemaskinen, på den måten kunne de bli brukt ganske lenge også.

Kondolerer så mye. Man blir knyttet til selv disse små når man steller, koser og viser omsorg til dem, det er det ikke tvil om.


Skrevet

Ikke opplevd at rotter ikke klatrer som før på grunn av alderdom, bare i tilfelle da en ble veldig redusert og det da snart endte med avliving siden hun da ble enda verre. Men at energinivået avtar er veldig normalt, at de også da blir mye mer kontaktsøkende til eier og ikke skal sjekke ut alt mulig og fly rundt. :-)

Luftveisinfeksjoner og -plager får de veldig lett, sagflis er veldig fy og selv harde pellets støver og har gitt en av de jeg hadde tidligere en infeksjon. Kuttet ut det veldig snart etter at jeg begynte med rotter, og ingen fikk noen plager siden. Brukte kun slitte håndklær, avispapir og kluter inne i hus, som bunn og hengekøyer, så rengjorde jeg minst en gang ukentlig og bare ristet håndklærene+klutene godt før de gikk alene som koking i vaskemaskinen, på den måten kunne de bli brukt ganske lenge også.

Kondolerer så mye. Man blir knyttet til selv disse små når man steller, koser og viser omsorg til dem, det er det ikke tvil om.

At de ikke klatrer hadde nok sammenheng med lammelse i bakparten. Dyrlegen sa det kunne ha sammenheng med kraftig luftveisinfeksjon, at de ble lammet bak?

Jeg har helt siden jeg fikk dem passet på å ikke bruke støvete underlag osv. Har stort sett brukt avispapir, og en liten periode pledd i bunnen. Ble rengjort hvertfall 2ganger ukentlig. Så det jeg tenker må ha gjort at dem fikk problemer med lungene er temperatursvingninger. Her bor vi i en ettroms, altså både sover vi og oppholder oss i samme rom. Dermed svinger temperaturen en del (kaldt når vi sover), og det er generelt kaldt. Hadde buret på et bord da, så de kom opp fra det kalde gulvet, og de var plassert i den varmeste kroken i leiligheten..

Ja, blir veldig knyttet til dem! Var spesielt vanskelig å se Pilt dø, han var dårlig hele dagen. Lå bare på samme plass i buret og pustet seint og var iskald. Jeg tok han over i en balje med pledd og varmeflasker i og satt med ham foran ovnen for å prøve å få varmen i han. Men han døde, rett etter jeg hadde spurt typen om Pilt skulle ligge foran ovnen eller i buret på natta.. Vanskelig å se han streve så, men det gjorde det også litt lettere å ta farvel med Pompel. For da slapp hvertfall Pompel å bli så dårlig!

  • 9 years later...
Skrevet

Jeg hadde to rotter men den ene måtte avlives 9.04.2023 den ble så syk. Orket ikke lenger og hente seg mat eller drikke. Så den andre rotta la jo veldig merke til det og ga mat til hun som heter Lea som er død nå. Men nå når jeg har en rotte, så har jeg lagt merke ril en ting hun begynner og bite meg. Det er den eneste rotta som aldri har biter meg hva skjer nå? De to rottene hadde samme bur i dyrebutikken og har vært bestevenner hele livet sitt. Deg var innmari trist og miste Lea.  Kommer hun til og død fordi Lea døde. Isåfall noen fortalt meg at de dør når de mister noen og blir lei seg og andre sier at de ikke dør Og smerten bare går over.

å jeg har hatt nok rotter nå! Så har ikke tenkt til og kjøpe ny rotte.

biter hun fordi hun savner Lea? Ellet at hun er lei seg og deppa?

 

Skrevet

Det kan nok være en reaksjon på at den andre døde. Og rotter er såvidt jeg har skjønt sosiale dyr, så det kan være den er ensom.

Jeg tenker det kommer litt an på alderen til den du har. Om den ikke er så gammel ville jeg vurdert å skaffe en rotte til, eller vurdere å omplassere den til noen som har en rotte som er vant til å være sammen med andre. Hvis den er godt voksen så ville jeg bare hatt tålmodighet med den den tiden som er igjen.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det kan nok være en reaksjon på at den andre døde. Og rotter er såvidt jeg har skjønt sosiale dyr, så det kan være den er ensom.

Jeg tenker det kommer litt an på alderen til den du har. Om den ikke er så gammel ville jeg vurdert å skaffe en rotte til, eller vurdere å omplassere den til noen som har en rotte som er vant til å være sammen med andre. Hvis den er godt voksen så ville jeg bare hatt tålmodighet med den den tiden som er igjen.

Hun er godt voksen. Det er 2 måneder til den blir 2 år. Tenker det kan være lurt og være med hun resten av tiden. Da jeg har rotta ute ser jeg at hun leter etter Lea hun reiser seg opp på to bein og strekker deg så høyt opp hun kan får og lete. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...