Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor - hvordan begynne


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg kunne tenke meg og kanskje begynne å gå litt spor. Dette er noe jeg har null erfaring med. Jeg har en japaner, så han er ikke en jakthundrase, men han elsker å snuse og han elsker godbiter.

Det eneste jeg har gjort så langt er å kaste godbiter på bakken, og si "søk". Han vet hva det vil si, og elsker å snuse opp godbitene på den måten. Men jeg vil jo gjerne ha det mer strukturert. Hvorvidt vi bare skal bedrive godbitspor eller ta det videre til noe annet, aner jeg ikke enda.

Så hvordan begynne når en nybegynner-matmor og en liten, hvit pelsdott vil forsøke seg på sportrening? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for tips. Hm, ville trodd spor på bar og tørr mark ville vært enklere, da vil vel det våte blodet med kraftig lukt skille seg mer ut, tenker jeg?

Kan man bruke noe annet enn blod til å begynne med? Og vil det da være vanskelig å eventuelt gå over til blod etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes forskjellige typer spor, som du kanskje skjønner ut fra innleggene over her. :) Selv liker jeg bruksspor (NBF) best. Det er et rent menneskespor. I konkurranse gås sporet i skogssterreng eller på jorder, men det hender jeg trener på andre underlag også (gress eller snø f.eks.). Fordelen med å trene bruksspor er at du trenger ingenting annet enn deg selv, og at du ikke trenger å planlegge sporet et halvt døgn i forveien. Man tråkker opp en runde i skogen, henter hunden og går sporet en viss tid etterpå.

Det er i hovedsak to forskjellige måter å begynne med bruksspor på. Man kan la hunden sitte igjen i bilen (eller huset eller et annet sted utenfor syne), legge ut et kort spor (type tretti meter) med en gjenstand (leke) i slutten. Så henter man hunden og går "tilfeldigvis" over sporet eller til sporstart. Der stopper man opp og lar hunden snuse rundt. Hvis den begynner å følge sporet, kan man rose rolig og følge etter. Med en gang hunden begynner å vimse eller slutter å følge sporet, stopper du opp. Hvis det går litt tid og hunden ikke følger sporet igjen på eget initiativ, går du et par skritt fram. Hvis hunden i utgangspunktet ikke begynner å følge sporet, kan du gjøre det samme. Ta gjerne armen ned mot bakken og vis hvor det er, samtidig som du kan komme med et par oppmentrende "ja, finne sporet, hvor er sporet da?" i litt lav, triggende stemme. Når dere kommer til sporslutt er det full jubel! Ideelt sett skal hunden markere på gjenstanden selv, men om den ikke gjør det, kan du holde den litt tilbake, gå fram og finne gjenstanden sammen med hunden. Lek masse, belønn med godbiter og gi masse ros og jubel. :)

Hvis hunden ikke begynner på sporet i det hele tatt, er det ingen skade skjedd. Men da er kanskje denne metoden bedre. Da trenger du en medhjelper. Still deg opp på stien (med hunden) og la medhjelperen stå noen få meter inne i terrenget med en leke. Medhjelperen må få hunden litt giret på denne leken, og kan gjerne rope navnet på hunden, kaste leken i været også videre. Så snur vedkommende seg og går et lite stykke inn i skogen før han/hun finner et passelig gjemmested. Bak et tre eller noe, slik at hunden ikke ser hjelperen på mange meters avstand. La hunden følge sporet med en gang. Det som er viktig her er å ikke la hunden gå på overvær. Hunden vil ha stor motivasjon for å dure på innover i skogen, og har peilet ut retningen sånn omtrent ettersom hunden fikk se den andre personen gå inn i skogen. Derfor vil den forsøke på å bare løpe innover. Da er det viktig at du holder igjen - hunden skal ha nesen i bakken og bruke luktesansen sin for å finne personen. Når hunden har fulgt sporet fram til medhjelperen er det full jubel - og da kan både du og medhjelperen belønne. Man bør ikke kjøre for mange repitisjoner med så sterk påvirkning, kanskje ikke mer enn to-tre. Etter det kan hunden f.eks. få se at medhjelperen går rundt en sving og legger ut sporet derfra. Det bør heller ikke være for mange repetisjoner med medhjelper sittende uti skogen. Den første gangen du prøver uten, kan det være lurt at medhjelper legger fra seg leken i sporet og så legger seg ned/gjemmer seg 15-20 meter etter det igjen. I utgangspunktet skal hunden da markere på leken (og den minste lille interesse bør belønnes der), men hvis hunden ikke gjør det i det hele tatt, ligger medhjelperen som en back up noen meter lenger bort.

Man kan avansere ganske raskt hvis hunden skjønner cluet og faktisk bruker nesa når den jobber. Man kan legge ut lengre spor, man kan la de ligge lengre før man går dem, man kan legge ut vinkler, man kan ha terrengskifter i sporet, krysse stier, og man kan legge ut gjenstander underveis i sporet som hunden skal markere (enten ved å plukke opp, legge seg ned ved e.l.). I konkurranser bruker man små pinner, men hvis man bare sporer for gøy kan man like gjerne bruke leker eller helt andre ting. Selve markeringsbiten bør man trene litt på utenfor sporet, men man kan "teste" hunden en gang ved å legge ut en gjenstand i sporet. Hvis den markerer er det suverent, hvis ikke er det ingen skade skjedd. Gjenstander i sporet er nyttig også selv om man ikke trener mot konkurranse. De fungerer nemlig som en belønning og bekreftelse for hunden. Når hunden markerer på en pinne får den belønning fra deg, og får dermed bekreftelse på at den gjør en god jobb. Jeg legger ofte pinner like etter vanskelige terrengskifter o.l., for da får hunden belønning for å ha utført en vanskelig oppgave. Hvis man ikke trener mot konkurranse kan det være like greit å legge ut godbiter - 4-5 stk i en liten haug sånn i blant.

Man kan skrive ganske mye om spor, men det er ikke alt som er like lett å forklare sånn over nett. Nå har du et par tips til å komme i gang, men jeg vil anbefale deg å komme deg på kurs eller finne noen andre (soniser f.eks., eller noen i klubben) å trene med. Da kan du få hjelp og tips underveis. Også kan du lære deg hvordan du skal gå spor. Hvordan du fører sporlina og oppfører deg i sporet har nemlig mye å si for hvor trygg hunden føler seg i sporet og hvor godt den løser oppgaven. Så selv om du kanskje ikke har konkurranseambisjoner vil det være veldig nyttig å komme seg på et kurs!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for informativt innlegg, Ingvild. Vil en japaner kunne gå bruks/menneskespor? Tenker at det er kanskje for mer førerorienterte bruksraser, men jeg vet jo egentlig ikke. Dvs, jeg vet jo at de selvsagt kan, rent fysisk, men om det vil være interessant/motiverende nok.

Hadde jeg brukt metoden med figurant som du beskriver, så tror jeg Ozu hadde dratt, hoppet og bjeffet i båndet, og vet ikke om han hadde koblet snusing i det hele tatt.

Har googlet litt på sporkurs, men har ikke funnet noe her lokalt, men kan lete litt mere. (Noen soniser som vet om noe i Sandnes/Stavanger-området?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for informativt innlegg, Ingvild. Vil en japaner kunne gå bruks/menneskespor? Tenker at det er kanskje for mer førerorienterte bruksraser, men jeg vet jo egentlig ikke. Dvs, jeg vet jo at de selvsagt kan, rent fysisk, men om det vil være interessant/motiverende nok.

Det vet du jo ikke før du har prøvd. :) Det er mange som går menneskespor selv om de ikke har tradisjonelle brukshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bichon havanais som eeeeelsker å gå spor, han kan gå både spor som Ingvild beskriver her (vi startet med metoden med å finne figurant og så har vi også gått litt spor for å finne gjenstand - men det synes han er kjedelig for det er nemmelig aller best å finne et menneske i enden av et spor og ikke en kjedelig leke :ahappy: ) og nå trener vi også på at han skal finne figurant ved å ikke bruke sporet men overvær (altså det heter sikkert noe på fagspråket men jeg vet ikke) og han er kanonflink synes jeg :D Klønete innlegg uten et snev av fagspråk men poenget mitt er at han er av selskapshundrase men han stortrives med dette selv om han absolutt ikke er avlet frem for det og, i tillegg har korte bein så det kan være vanskelig å komme seg frem i vegetasjon så gir han alt han har :D

Vi har vært med på to sporkurs til nå og hvis du kan delta på noe sånt anbefales det, hvis ikke er det ikke farlig å prøve selv slik som Ingvild har forklart veldig godt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...