Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor - hvordan begynne


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg kunne tenke meg og kanskje begynne å gå litt spor. Dette er noe jeg har null erfaring med. Jeg har en japaner, så han er ikke en jakthundrase, men han elsker å snuse og han elsker godbiter.

Det eneste jeg har gjort så langt er å kaste godbiter på bakken, og si "søk". Han vet hva det vil si, og elsker å snuse opp godbitene på den måten. Men jeg vil jo gjerne ha det mer strukturert. Hvorvidt vi bare skal bedrive godbitspor eller ta det videre til noe annet, aner jeg ikke enda.

Så hvordan begynne når en nybegynner-matmor og en liten, hvit pelsdott vil forsøke seg på sportrening? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for tips. Hm, ville trodd spor på bar og tørr mark ville vært enklere, da vil vel det våte blodet med kraftig lukt skille seg mer ut, tenker jeg?

Kan man bruke noe annet enn blod til å begynne med? Og vil det da være vanskelig å eventuelt gå over til blod etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes forskjellige typer spor, som du kanskje skjønner ut fra innleggene over her. :) Selv liker jeg bruksspor (NBF) best. Det er et rent menneskespor. I konkurranse gås sporet i skogssterreng eller på jorder, men det hender jeg trener på andre underlag også (gress eller snø f.eks.). Fordelen med å trene bruksspor er at du trenger ingenting annet enn deg selv, og at du ikke trenger å planlegge sporet et halvt døgn i forveien. Man tråkker opp en runde i skogen, henter hunden og går sporet en viss tid etterpå.

Det er i hovedsak to forskjellige måter å begynne med bruksspor på. Man kan la hunden sitte igjen i bilen (eller huset eller et annet sted utenfor syne), legge ut et kort spor (type tretti meter) med en gjenstand (leke) i slutten. Så henter man hunden og går "tilfeldigvis" over sporet eller til sporstart. Der stopper man opp og lar hunden snuse rundt. Hvis den begynner å følge sporet, kan man rose rolig og følge etter. Med en gang hunden begynner å vimse eller slutter å følge sporet, stopper du opp. Hvis det går litt tid og hunden ikke følger sporet igjen på eget initiativ, går du et par skritt fram. Hvis hunden i utgangspunktet ikke begynner å følge sporet, kan du gjøre det samme. Ta gjerne armen ned mot bakken og vis hvor det er, samtidig som du kan komme med et par oppmentrende "ja, finne sporet, hvor er sporet da?" i litt lav, triggende stemme. Når dere kommer til sporslutt er det full jubel! Ideelt sett skal hunden markere på gjenstanden selv, men om den ikke gjør det, kan du holde den litt tilbake, gå fram og finne gjenstanden sammen med hunden. Lek masse, belønn med godbiter og gi masse ros og jubel. :)

Hvis hunden ikke begynner på sporet i det hele tatt, er det ingen skade skjedd. Men da er kanskje denne metoden bedre. Da trenger du en medhjelper. Still deg opp på stien (med hunden) og la medhjelperen stå noen få meter inne i terrenget med en leke. Medhjelperen må få hunden litt giret på denne leken, og kan gjerne rope navnet på hunden, kaste leken i været også videre. Så snur vedkommende seg og går et lite stykke inn i skogen før han/hun finner et passelig gjemmested. Bak et tre eller noe, slik at hunden ikke ser hjelperen på mange meters avstand. La hunden følge sporet med en gang. Det som er viktig her er å ikke la hunden gå på overvær. Hunden vil ha stor motivasjon for å dure på innover i skogen, og har peilet ut retningen sånn omtrent ettersom hunden fikk se den andre personen gå inn i skogen. Derfor vil den forsøke på å bare løpe innover. Da er det viktig at du holder igjen - hunden skal ha nesen i bakken og bruke luktesansen sin for å finne personen. Når hunden har fulgt sporet fram til medhjelperen er det full jubel - og da kan både du og medhjelperen belønne. Man bør ikke kjøre for mange repitisjoner med så sterk påvirkning, kanskje ikke mer enn to-tre. Etter det kan hunden f.eks. få se at medhjelperen går rundt en sving og legger ut sporet derfra. Det bør heller ikke være for mange repetisjoner med medhjelper sittende uti skogen. Den første gangen du prøver uten, kan det være lurt at medhjelper legger fra seg leken i sporet og så legger seg ned/gjemmer seg 15-20 meter etter det igjen. I utgangspunktet skal hunden da markere på leken (og den minste lille interesse bør belønnes der), men hvis hunden ikke gjør det i det hele tatt, ligger medhjelperen som en back up noen meter lenger bort.

Man kan avansere ganske raskt hvis hunden skjønner cluet og faktisk bruker nesa når den jobber. Man kan legge ut lengre spor, man kan la de ligge lengre før man går dem, man kan legge ut vinkler, man kan ha terrengskifter i sporet, krysse stier, og man kan legge ut gjenstander underveis i sporet som hunden skal markere (enten ved å plukke opp, legge seg ned ved e.l.). I konkurranser bruker man små pinner, men hvis man bare sporer for gøy kan man like gjerne bruke leker eller helt andre ting. Selve markeringsbiten bør man trene litt på utenfor sporet, men man kan "teste" hunden en gang ved å legge ut en gjenstand i sporet. Hvis den markerer er det suverent, hvis ikke er det ingen skade skjedd. Gjenstander i sporet er nyttig også selv om man ikke trener mot konkurranse. De fungerer nemlig som en belønning og bekreftelse for hunden. Når hunden markerer på en pinne får den belønning fra deg, og får dermed bekreftelse på at den gjør en god jobb. Jeg legger ofte pinner like etter vanskelige terrengskifter o.l., for da får hunden belønning for å ha utført en vanskelig oppgave. Hvis man ikke trener mot konkurranse kan det være like greit å legge ut godbiter - 4-5 stk i en liten haug sånn i blant.

Man kan skrive ganske mye om spor, men det er ikke alt som er like lett å forklare sånn over nett. Nå har du et par tips til å komme i gang, men jeg vil anbefale deg å komme deg på kurs eller finne noen andre (soniser f.eks., eller noen i klubben) å trene med. Da kan du få hjelp og tips underveis. Også kan du lære deg hvordan du skal gå spor. Hvordan du fører sporlina og oppfører deg i sporet har nemlig mye å si for hvor trygg hunden føler seg i sporet og hvor godt den løser oppgaven. Så selv om du kanskje ikke har konkurranseambisjoner vil det være veldig nyttig å komme seg på et kurs!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for informativt innlegg, Ingvild. Vil en japaner kunne gå bruks/menneskespor? Tenker at det er kanskje for mer førerorienterte bruksraser, men jeg vet jo egentlig ikke. Dvs, jeg vet jo at de selvsagt kan, rent fysisk, men om det vil være interessant/motiverende nok.

Hadde jeg brukt metoden med figurant som du beskriver, så tror jeg Ozu hadde dratt, hoppet og bjeffet i båndet, og vet ikke om han hadde koblet snusing i det hele tatt.

Har googlet litt på sporkurs, men har ikke funnet noe her lokalt, men kan lete litt mere. (Noen soniser som vet om noe i Sandnes/Stavanger-området?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for informativt innlegg, Ingvild. Vil en japaner kunne gå bruks/menneskespor? Tenker at det er kanskje for mer førerorienterte bruksraser, men jeg vet jo egentlig ikke. Dvs, jeg vet jo at de selvsagt kan, rent fysisk, men om det vil være interessant/motiverende nok.

Det vet du jo ikke før du har prøvd. :) Det er mange som går menneskespor selv om de ikke har tradisjonelle brukshundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bichon havanais som eeeeelsker å gå spor, han kan gå både spor som Ingvild beskriver her (vi startet med metoden med å finne figurant og så har vi også gått litt spor for å finne gjenstand - men det synes han er kjedelig for det er nemmelig aller best å finne et menneske i enden av et spor og ikke en kjedelig leke :ahappy: ) og nå trener vi også på at han skal finne figurant ved å ikke bruke sporet men overvær (altså det heter sikkert noe på fagspråket men jeg vet ikke) og han er kanonflink synes jeg :D Klønete innlegg uten et snev av fagspråk men poenget mitt er at han er av selskapshundrase men han stortrives med dette selv om han absolutt ikke er avlet frem for det og, i tillegg har korte bein så det kan være vanskelig å komme seg frem i vegetasjon så gir han alt han har :D

Vi har vært med på to sporkurs til nå og hvis du kan delta på noe sånt anbefales det, hvis ikke er det ikke farlig å prøve selv slik som Ingvild har forklart veldig godt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...