Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen måte å finne ut hvem som eier et jorde? Utenom å banke på hos allr bøndene rundt :P Jeg fant et kjempefint et i går, nyslått og bare korte gresstuster igjen, hadde vært supert å slippe hunden på for litt løping :D

Vet vi får lov å bruke et annet jorde rett ved her så fort kornet er slått, men tustene som står igjen der er så harde, synes jeg..

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

IKKE, IKKE, IKKE la hundene hoppe opp på "traktoreggene" (dvs. de hvite rundballene på jordet), ser mange tar bilder av hunder oppå dem, det er IKKE sjarmerende og søtt!!!! Grunnen er at dersom plas

Jeg tror heller ikke folk som lar hundene sine hoppe opp er klar over hvilken skade det kan gjøre, så jeg ville definitivt ikke kjefta om jeg så noen gjøre det Jeg hadde forklart at de ikke bør gjøre

Fordi det er noen som sår vinterkorn, dvs at man tråkker i sund såkornet om man går på stubbmark. Greitt å sjekke med bonden om han har vinter- eller vårkorn

Skrevet

Er det noen måte å finne ut hvem som eier et jorde? Utenom å banke på hos allr bøndene rundt :P Jeg fant et kjempefint et i går, nyslått og bare korte gresstuster igjen, hadde vært supert å slippe hunden på for litt løping :D

Vet vi får lov å bruke et annet jorde rett ved her så fort kornet er slått, men tustene som står igjen der er så harde, synes jeg..

Mange kart viser eiendomsgrenser, for eksempel seeiendom.no, og da kan du sjekke gårds- og bruksnummer for å finne ut hvilken går jordet hører til. Man må inn i Matrikkelen for å se hvem som er eier (og den informasjonen ligger ikke offentlig), men man kan i de fleste tilfeller klare å pønske ut hvilken gård jordene tilhører ved å se på eiendomsgrensene. Og skulle du ta kontakt med feil bonde vil sikkert vedkommende kunne fortelle deg hvem som eier jordet. :)

--------------------------------

Så lenge man følger friluftslovens bestemmelser er det ikke nødvendig å ta kontakt med bønder for å spørre om å gå på jordene (men man bør selvsagt gjøre det om man går der tidligere enn hva som er tillatt). Der holder det å støtte seg på allemannsretten. At man ikke går inn på hustomta (og heller ikke lar hunden gjøre det) sier seg selv, og står dessuten også i friluftsloven. Jeg linket til den i et tidligere innlegg i denne tråden, og om man lurer på noe finner man sannsynligvis svaret der. Der står det også hva som defineres som innmark osv. Som hundeeiere og brukere av andres eiendom burde det være en selvfølge å ha lest gjennom lovens paragrafer (i alle fall de første), for å vite både hvilke plikter og hvilke rettigheter man har når man er ute på tur.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Skrevet

Er det noen måte å finne ut hvem som eier et jorde? Utenom å banke på hos allr bøndene rundt :P Jeg fant et kjempefint et i går, nyslått og bare korte gresstuster igjen, hadde vært supert å slippe hunden på for litt løping :D

Vet vi får lov å bruke et annet jorde rett ved her så fort kornet er slått, men tustene som står igjen der er så harde, synes jeg..

Jeg fant eierne på et hus jeg kunne tenke meg å leie ved å ringe teknisk etat på kommunen og spurte dem

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...