Gå til innhold
Hundesonen.no

shiba/basenji etc til barnefamilie..?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ville bedt de sjekke ut facebooksiden "Østlandshibaer, foren éder", der kan de jo eventuelt avtale å treffe noen med shiba for å se om det er noe for dem.

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes det er veldig lett å leve med basenjien. Han vi har krever liksom ikke så mye, synes jeg. Han synes det er kult om vi går veldig lange turer, og det går helt fint å gå korte turer også. Vil helst ikke gå i regnet (men det gikk fint da han var yngre, han er litt over 2 år nå), han takler kulden bra, men tok på han dekken når det nærmet seg 30 kuldegrader der vi bodde tidligere. Men ingen vil gå ut når det er så kaldt allikevel, selv om det ikke er noe problem i hans hode.

Han elsker barn og folk generelt. Han er ikke så veldig sær på det, sånn som jeg har hørt om basenjien tidligere. Han blir ikke lykkelig sånn som enkelte retrievere ofte blir, men han hilser (barn skal koses med) og er en nysgjerrig sjel.

Det er en veldig årvåken rase, og følger godt med på det som evt. beveger seg. Jeg har inntrykk av at de fleste av dagens basenjier fortsatt innehar ganske godt med jaktinstink, og det er kanskje en idé å være klar over.

Mitt individ er veldig lettlært, og har ikke den typiske "what's in it for me?"-oppførselen. Han lærer egentlig veldig mye av å se på flattelatten - vi har vel strengt talt egentlig bare lært han å sitte, dekke og stå pent. Men han gjør det aller meste av tingene flatten kan, fordi han ser at det muligens lønner seg, og man kan være heldig å få en godbit dersom man viser at man også kan! ;)

Han er en ganske så kul maskothund, altså.

Egentlig en veldig grei rase, synes jeg. Men det er sikkert en idé å møte flere individer av rasen, og prate med forskjellige oppdrettere om hva de har.

  • Like 3
Skrevet

Basenjien her har hvertfall taklet å få baby i hus, veldig veldig bra. Største problemet hans er at han ikke får vaske på henne. :aww: Ellers er det null stress. :wub: Håper (og regner med) at det fortsetter sånn.

Jeg ser ikke så mye katteaktig i basenjien, min er "lett" å snakke til, lærer akkurat det han vil, og han stiller seg fullstendig uforstående til at ting er forbudt HVER gang :lol:

Minuset med basenjien min er at han blir mer og mer sær for hvert år som går. Han blir fire i år, og frem til han var 2 år så elsker han ALT av mennesker - det har gradvis dabbet av, nå er han svært selektiv med hvem han hilser på og snakker med av folk vi møter ute når han er løs, selv folk som snakker til han stopper han gjerne et par meter unna og bare seeer på. Og han finner seg ikke lenger i "alt". Så jeg syns vel ikke han har blitt voksen og vist seg selv ordentlig før han ble 3.

Skrevet

Uten å ha stor erfaring med rasen, må jeg bare hive meg på denne.. Jeg har vært så heldig å få være litt helgemamma for SandyEyeCandys to hærlige shibajenter

  • Like 1
Skrevet

Æsj..prøver igjen..

Uten å ha stor erfaring med rasen, må jeg bare hive meg på denne.. Jeg har vært så heldig å få være litt helgemamma for SandyEyeCandys to hærlige shibajenter <3

De bor jo ikke vanligvis med barn, men sklir lett inn i vår noe "kaotiske" hverdag (les energiske barn), null stress, og jeg er ærlig talt imponert hvor coole og tilpassningsdyktige de er. Aiko som bare legger seg langflat midt på gulvet og sover, mens det skjer masse rundt henne Og om de vil være i fred går de å legger seg på soverommet, så ingen stress med at barn og hunder går oppå hverandre hele tiden.

Nå kjenner jo jeg bare Aiko og Imouto, men for oss fremstår i alle fall de som helt supre familiehunder!

Tror de koser seg også, og synes unger er helt ok til mye <3

Kos

post-10531-0-27505100-1378409419_thumb.j

Lek

post-10531-0-82480700-1378409502_thumb.j

Og dele lørdagsgodis med ;)

post-10531-0-44171600-1378409584_thumb.j

  • Like 1
Skrevet

Uten å ha stor erfaring med rasen, må jeg bare hive meg på denne.. Jeg har vært så heldig å få være litt helgemamma for SandyEyeCandys to hærlige shibajenter

Vi får ikke sett bildene dine. :( Får du lasta dem opp i photobucket eller lignende og delt img-lenke i stedet, kanskje?

(Håper forresten det er greit at jeg har lånt bildene av The Dynamic Duo og Sirkuset, de er så fine sammen at jeg glemte å spørre om lov i begeistringa, haha!)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...