Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med disse rasene?


Amiya
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaringer med: boxer, dobbermann og terriere.

Klarer ikke å bestemme meg for hvilke hunderase jeg skal ha. Blir enten en stor hund som dobbermann eller en liten terrier/selvskaphund.

Når jeg leser på nettet er det ikke så lett å finne svar på det jeg lurer på så jeg spør her.

Hva er bra og dårlig ved dobbermann, boxer, australsk terrier og bull terrier.

Hvor mye mosjon krever disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med dobermann. Hva er det du lurer på angående rasen?

Hva er DU på utkikk etter i en hund, og hvordan vil du at din hundehverdag skal være?

Jeg er på utkikk etter en lojal hund som går fint sammen med katter og andre hunder. Vil ha en hund som kan løpe løst på tur uten å stikke av pga. en hjort eller noe.Og som jeg føler meg trygg med siden jeg bor i ett nabolag med litt spessielle folk. Vil at hunden skal gi beskjed når det kommer noen, men ikke nødvendigvis angriper folk som kommer inn i huset.. og som er rolig inne og ikke raser ned alt? :)

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Hva med å kjøpe en hund som kan være med i stallen med hesten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Dobermann er en god familiehund som knytter seg sterkt til familien også barna. Men med andre mennesker kan de være reserverte. Ikke en typisk labrador aktig hund sånn sosialt messig, men det er avhenger litt om hvor flink du er til sosialisering fra tidlig alder på hvor reserverte de blir.

De er ikke vanskelig å trene, veldig lærevillige og utholdne, men vanskelig på det området som omhandler stress. De kan ligge litt høyt på stresset og det kan være vanskelig å balansere treningen riktig i forhold til mentaltrening og fysisk trening. De er kjent for å ha mye lyd og det kommer godt frem hvis de er urolige,

De krever generelt sett mye mosjon, men mest av alt hjernetrim. At de får brukt seg, jobbe med noe. Spor for eksempel er helt super aktivitet for rasen.

Ja hannhundene er mer krevende enn tispene. De kan ha samkjønnsaggresjon og være noe testende i puberteten. Så man må være kosekvent.

Jeg vil vel ikke anbefale rasen på generelt grunnlag, det er litt vanskelig uten å vite mer om de som spør. For noen kan rasen passe helt yppelig, for andre overhodet ikke. Det viktigste er vel å huske på at de sliter med en del helseproblemer, så noe å være obs på ved valg av oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår dobermann er herlig med barn. Mest fantastiske jeg har møtt, men så får hun mye mosjon, og stimuli. Får de må få bruke hode. De leker veldig voldelig, så det er mange hunder som blir sint. De beveger seg sin sykt fort, så go innkalling må man ha. Vår er korsbånds operert. Endel dobermann sliter med korsbåndene. De kan være veldig klengete (noe som vi liker) men ikke alle liker det. For oss er der riktig rase, for vi bruker hundene mye. Det er mye hund. Det er min erfaring da. Så andre har sikkert mye å tilføye.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar :) Etter å ha snakket med endel dobbermann folk er jeg blitt litt usikker på dobbermann..

Hørte at de hadde dårligere kroppspråk og at det var en grunn til at de kom i konflikter med andre hunder?

Jeg tok iams breed selector test(som forresten er den beste jeg har tatt. Masse spørsmål + 25 hunder og hvor mange prosent de passet deg) og der endte jeg bla. opp med curly retriever(82%) som hørtes ut som noe for meg, dalmantiner(76%) men det vil jeg ikke ha. Boxer, welsh springer spaniel, vannspaniel på første, australsk terrier(vurderer det. Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det, mastiff og tosa som var helt perfekt bortsettfra at de ikke går så bra sammen med andre hunder, labrador, cockerspaniel, norfolk terrier og mange andre som jeg ikke husker :) Mange av dem jeg kunne tenkt meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

Har hatt hund hele livet og det har funket fint, men det har ikke vært jeg som har hatt hoved ansvaret og det var litt enklere raser.. Grand danois, bulldog, collie, riesen og schæfer..

Har også hest :) Skal ha hunden med i stallen, men ville ikke ha sluppet den løs uansett. Ene hesten er ikke helt til å stole på med mindre dyr.. Da jeg hadde bulldog var den i salrommet når jeg ridde og i boksen når jeg møkket, men ikke med hestene.. Tenker å gjøre det på samme måte med neste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville kikket på pinscher. Det er samme type hund, men enklere og mer håndterbar størrelse.

Tror jeg skrev det i en annen rasetråd du har?

Stikk gjerne innom pinscherklubbens forum eller facebooksiden deres. Der kan du få masse gode svar :)

Det var min tanke også. Tysk mellompinscher høres ut som en rase som kunne matchet godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Høres perfekt ut synes jeg :) Leste at de var en av de terrierene som kunne gå sammen med smådyr.

Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det :) Men har jo sansen for toy terrier og dverpinscher også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...