Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leste at førerhunder ikke fikk leke med hundeleker/jage pinner osv. fordi det gjorde at de fikk mer jaktlyst? Kan man forminske jaktinnstinktet ved å ikke la dem leke med hundeleker? Blir ikke det feil mot hunden? De må jo få leke, men jeg vil jo gjerne ha en hund uten jaktinnstinkt.

Noen som vet hvordan det er med boxer, labrador og chihuahua sitt jaktinnstinkt?

Skrevet

Jakt = gøy. Atferden er selvforsterkende, og en hund som får jakte, har jaktinstinkter, vil gjerne jakte igjen. Det tror jeg ikke det er noen tvil om.

Men jeg er likevel for at en hund får bruke sine naturlige instinkter, under kontrollerte forhold. Jeg kaster ball, leker kamp og lar hunden min jage kaninfiller. Jeg lar det også løpe lure coursing. Det betyr mer ansvar. Hunden min forstår ikke nødvendigvis forskjell på kaninskinnet og nabokatten, og vil gjerne jage begge deler. Dermed må jeg passe på, og hunden må være i bånd hvor noe annet ville vært uforsvarlig.

Alle hunder har jaktinstinkter, men i mer eller mindre grad.

Skrevet

Jeg er ikke den rette til å svare ift ball og pinner, men at jakt er en selvforsterkende aktivitet er det ingen tvil om. Min forrige hund forandret seg fra lydig, avslappet, kunne gå løs over alt til å bli en innbitt rådyrjager etter et par ganger hvor hun fikk synspåvirkning og sjansen til å jage. Hun kunne aldri mer gå løs uten at risikoen var der - fikk hun rådyr i nesa forsvant hun bare. (Dette var en BC)

Skrevet

Jaktinstinkt er basisk sett en iboende egenskap hos alle hunder og styrken av jaktinstinktet varierer fra rase til rase. Jaktinstinket er med å gjøre en hund til å være hund! Nå sier man bare "jaktinstinkt" og det er egentlig en litt løs betegnelse av noe som består mange biter. De ulike hunderasene har ulik intensitet i de forskjellige delene og elementene i jaktinstinktet brukes til ulike ting. Gjeting hos gjeterhunder feks er ikke annet enn bruk av deler av et jakt-element (luske seg inn på byttet, jage det i en bestemt retning). Hunder som rister filler i lek viser et annet element av jakt-forløpet (avlivningsbit).

Retrievere har et sterkt jaktinstinkt på en måte de også - men bare på et enkelt element - hente bytte hjem - ikke så mye selve jakt og avlivningsbiten.

Når det gjelder lek med ball og pinne etc så er det det man kalle jaktlek ja (kontra det å ha drakamp med bikkja, det er ikke jaktlek men sosial lek). Meningene er delte om det. Jeg tror alfa og omega med all lek er å ha kontroll og å bruke leken som verktøy kontrollert, og å kunne styre den. Kaste for mye ball kan gire opp og stresse en hyper hund, og man kan få situasjonen at hunden alltid står klar til å løpe etter ball, bare du gjør en brå bevegelse så fyker den avgårde for å finne ballen. Eller pinner, pinnomaner kan nesten ikke ferdes i skog, de går kontinuerlig rundt og leter etter pinner, kretser rundt eier og venter på pinne som skal kastes hele tiden.

Samtidig er lek en viktig aktivitet man har med hunden sin, har man en leken hund så er det jo en av de beste belønningene man kan gi. Verken labbe eller chi er vel akkurat berømte for enorm jaktlyst, jeg hadde ikke vært betenkt med å leke med dem - såfremt man styrer leken. Man skal alltid alltid kunne stoppe leken når man selv ønsker!

Det er egentlig et stort tema dette her.. Jeg hadde en gang basenji, hun hadde stor jaktlyst - på levende bytte. Men hun skjønte veldig veldig godt forskjellen på ball og levende bytte. Ikke snakk om at hun gadd løpe etter noen ball nei - men hare, mus, rådyr, elg, katter osv - da var spurten igang. Så hun måtte man passe godt på!

Skrevet

Jeg har en Labrador på 1 år, og opplever ikke at han har særlig jaktlyst, når det gjelder å løpe etter dyr. Da er faktisk Cane Corsoen verre.

Men jeg ser at Labben min er glad i pinner og kjepper. Dvs å bære på dem. Jeg kaster aldri pinner osv, men han finner seg alltid en pinne eller kjepp på tur i skogen, som han skal dra med seg hjem. Dette er jo ikke jaktinstinkt, men jeg nevner det ettersom TonjeM var inne på dette med pinner.

Når det gjelder belønning, og bruk av baller, er retrievere veldig "gode" der. Vi kan kaste en ball, hunden tar den, og kommer inntil for å avlevere. Det er LETT å bruke baller og sånn lek som belønning for retrievere, nettopp fordi de villig gir slipp på "byttet". Bare det blir kastet ut en ny ball, eller de får en godbit som belønning :) Opplever heller ikke at det øker jaktinstinktet på andre områder, som f.eks å ville løpe etter dyr.

Cane Corsoen jeg har vil heller beholde, og gir ikke slipp på ballen (evt leken) hvis hun ikke MÅ. Og hun lar seg ikke lure av en ny ball heller, så hun er verre å belønne med lek sånn sett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...