Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor ustyrlig unghund, trenger råd!


annikenjw
 Share

Recommended Posts

Er det dere som bor i Larvik? Jeg hadde akkurat samme problemet med min gamle hund, hun var også 50 kg + :P Men etter myyyye trening ble hun en relativt snill og grei hund å ha med å gjøre, haha..

Min erfaring er at denne adferden henger sammen med litt mangel på grensesetting og regler ellers i hundeholdet. Det gjorde det iallefall hos meg. Med denne type hund er det viktig at man alltid er konsekvent med hunden, særlig i denne teite alderen, selv om det er da det er vanskeligst. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt sikkert et aldersrelatert problem, og det vil gå over. Men klart, det er forferdelig slitsomt når det står på! Jeg ville også fortsatt å binde han når hun har mulighet til det, og selv gå ut av syne. Da forsvinner jo all morroa. Ellers tenker jeg at du burde gi grime et nytt forsøk, og evt. bruke både halsbånd og sele (og to bånd). Da har du selen til når han går fint og oppfører seg, og halsbånd til når han skaper seg og du trenger med kontroll. Så, bryte situasjonen ved å fysisk fjerne deg fra han så langt det er mulig, hjernevaske på øvelser som sitt når han er rolig, bruke halsbånd/grime og prøve å holde deg selv rolig. Jeg hadde en unghund innom en periode med akkurat samme tendenser, og så lenge vi forholdt oss heelt rolige var det mye mindre givende for henne å holde på sånn. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet, liksom.

Lykke til, dette fikser du fint!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt sikkert et aldersrelatert problem, og det vil gå over. Men klart, det er forferdelig slitsomt når det står på! Jeg ville også fortsatt å binde han når hun har mulighet til det, og selv gå ut av syne. Da forsvinner jo all morroa. Ellers tenker jeg at du burde gi grime et nytt forsøk, og evt. bruke både halsbånd og sele (og to bånd). Da har du selen til når han går fint og oppfører seg, og halsbånd til når han skaper seg og du trenger med kontroll. Så, bryte situasjonen ved å fysisk fjerne deg fra han så langt det er mulig, hjernevaske på øvelser som sitt når han er rolig, bruke halsbånd/grime og prøve å holde deg selv rolig. Jeg hadde en unghund innom en periode med akkurat samme tendenser, og så lenge vi forholdt oss heelt rolige var det mye mindre givende for henne å holde på sånn. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet, liksom.

Lykke til, dette fikser du fint!

Enig i at det er aldersrelatert, men for all del, ikke vent på at det skal gå over av seg selv om du ikke gjør noe med det! ;) Hvis man lar hunden holde på slik så risikerer man at han lærer at det er både gøy og lov, og at det blir en vane selv når pubertetsloppene forsvinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dere som bor i Larvik? Jeg hadde akkurat samme problemet med min gamle hund, hun var også 50 kg + :P Men etter myyyye trening ble hun en relativt snill og grei hund å ha med å gjøre, haha..

Min erfaring er at denne adferden henger sammen med litt mangel på grensesetting og regler ellers i hundeholdet. Det gjorde det iallefall hos meg. Med denne type hund er det viktig at man alltid er konsekvent med hunden, særlig i denne teite alderen, selv om det er da det er vanskeligst. :)

Ja, vi holder til i Larvik.

Vi har sett fremgang med metoden av og binde han når han starter, gjør jeg ikke det ender det med at vi står og "sloss".

Jeg foretrekker sele, da jeg kan ta tak i den på ryggen hans slik det blir vanskeligere for han og overfalle meg, og springe avgårde, uten at han skal ødlegge nakke og hals.

Jeg vet det er aldersrelatert, men som noen har nevnt vil vi ikke vente til dette går over, da det først og fremst ikke er akseptabel oppførsel, og vi ikke vil at han skal ta det med seg videre.

Vi kan ha vært noe slapp på grensesettingen, men skjerpet inn der straks dette problemet oppstod, og ser nå litt forbedring på raptusene ute på tur.

Ellers er vi mer nøye nå på at han skal utføre kommandoene straks vi ber om det, og ikke prøve og lire seg unna, slik som og gå avgårde om vi ber om sitt osv. (Dette gjelder selvsagt øvelser som han kan)

Tusen takk for mange supre tips, det har vært til stor hjelp, og det er godt og høre at fler har hatt samme problem, så jeg slipper og tenke at jeg er en dårlig eier..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er aldersrelatert, men for all del, ikke vent på at det skal gå over av seg selv om du ikke gjør noe med det! ;) Hvis man lar hunden holde på slik så risikerer man at han lærer at det er både gøy og lov, og at det blir en vane selv når pubertetsloppene forsvinner.

Nei, det var absolutt ikke det jeg mente, og jeg håper ikke jeg blir oppfattet slik. Det var derfor jeg brukte resten av innlegget på å skrive mer om hva jeg hadde gjort, og lite av det var "wait it out" - det er iallfall ikke det jeg mener. Men, jeg tipper allikevel dette er bøllete unghund-atferd, det er jo ikke uvanlig i det hele tatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut som du allerede har fått masse gode råd :) Men ett par ting vil jeg gjerne nevne:

Du skriver at du alltid holder ham i stramt bånd, også når han utagerer. Dette tror ikke jeg er lurt, spesielt ikke i kombinasjon med å dra hunden bakover. Dette trigger både kamp- og jaktinstinktet hos hunden og gjør den egentlig bare mer gira, galen og oppaset. Prøv heller å korriger med båndet, veldig kort og fast. Her er strup veldig greit, best om noen viser deg hvordan den brukes hvis du ikke har brukt det før. Jeg er forsåvidt også enig i å ta ham skikkelig hardt når han biter, for å gi klar beskjed.

Videre tenker jeg at en generell god oppdragelse alltid er et must og et bra sted å begynne. Med oppdragelse tenker jeg på ting som at hunden er veloppdragen inne, går fint i bånd osv, ikke nødvendigvis masse lydighetsøvelser. "At døren er åpen betyr ikke at du kan gå gjennom den" synes jeg er en veldig fin øvelse som jeg bruker mye, både før og etter tur. Bygger relasjon, setter klare grenser for hunden og en grei øvelse som er lett å få til ;)

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefale virkelig grime! Tispa mi kan skape seg litt av og til på tur men etter vi byttet fra halsbånd til grime har det snudd helt fra første tur:) en liten korrigering på et problem og jeg trenger somregel ikke korigere ijen. Det fine me en grime er at du har 100% kontroll men du låser ikke fast hunden som jeg føler skjer med feks munnkurv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...