Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakt med/informasjon fra oppdretter


Copi
 Share

Recommended Posts

Vi står på valpeliste, og iflg oppdretter var disse valpene ventet i uke 34, altså forrige uke. Hvor mye informasjon kan vi forvente framover? Jeg har ikke hørt noe enda, sendte på en sms i går, men vil jo ikke mase heller. Dette er første gang vi skal ha hund, så alt er veldig nytt.

Hvordan kan vi forvente at prosessen blir framover?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi fikk vår sto vi også på valpeliste, vi viste ikke 100% sikkert at vi ville få valp fra det kullet. Heldigvis fikk vi tlf. dagen etter om at vi fikk valp, men de hadde ikke bestemt seg for hvem andre fra listen som skulle få, det tok vel en uke fra de var født til alle som skulle få hadde fått beskjed om at de fikk.

Vi fikk ukentelige oppdateringer fra vi fikk vite at vi skulle få valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange kontakter valpekjøpere når ting har roet seg i valpekassa. Men det er jo ingen fasit på dette.

Jeg syntes ikke å spørre etter en uke er å mase, men det kan f.eks tenkes at noen valper var litt små/har spist dårlig etc. og at oppdretter derfor vil vente med å ta kontakt til h*n ser hvor mange valper h*n kan selge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville forventet relativt rask avklaring på OM dere får kjøpe eller ikke, men oppdateringer utover det kan nok dessverre variere stort. Når vi ventet på valp fikk vi tilbud om å kjøpe fra kullet samme dagen de ble født (altså, de ble født tidlig formiddag, vi ble ringt i 19-20-tida på kvelden ellernoe). Men oppdateringer utover det var mer sporadisk i vårt tilfelle, da oppdretter selv var gravid og fødte sitt barn mens valpene fortsatt var hos henne (de var 7 uker). Dog bodde vi i gangavstand til oppdretter, så vi fikk besøkt de noen ganger og gjorde sånn sett våre egne oppdateringer. Ellers fikk vi et par mailer og utvekslet noen meldinger. Etterhvert ble vi også venner på facebook, og da ble jo oppdateringene hyppige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min valp så fikk jeg vite det den dagen valpene ble født at de var født, og at jeg skulle få endelig svar om noen dager, når man visste hvordan ting hadde gått. Men selv om din valp var ventet i forrige uke, så kan det vel hende de fortsatt ikke er født og det er derfor du ikke har hørt noe...? Jeg vet ikke hvor vanlig det er at tipsene går noen dager over tida altså, men vi er jo fortsatt bare på tirsdag :)

Men jeg synes ikke det er å mase å sende en melding nå for å høre hvordan det går, og da synes jeg vel det er normalt at oppdretter svarer om ikke sånn altfor mange dager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar!

Vi er jo ikke 100% garantert valp fra dette kullet, selv om det hørtes veldig positivt ut i starten. Jeg venter til over helga tenker jeg, før jeg eventuelt ringer eller sender ei ny mld. Som noen skrev, det hadde jo vært greit å vite det hvis vi IKKE får valp nå, sånn at vi kan lete andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed med en gang alle mann var født, for da visste oppdretter at det var født nok hanner. Siden dette syntes jeg at det har vært god oppdatering (FB er ganske genialt sånn sett). Og jeg har vært og besøkt dem to ganger, en gang ved 4 uker og en gang ved 5 uker, håper å få til et besøk til om ikke lenge.

Dette er jo fordeler ved å ha oppdretter i nærheten.

Nå er jeg også typen som ikke liker å mase, jeg regner med at det er ganske mange å oppdatere når man har et kull på 10. Dermed er besøkene geniale for min del, da får jeg pratet og hørt og sett.

EDIT: la til litt

Endret av Siri Eveline
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed dagen etter de ble født, men jeg hadde førstevalget siden jeg hadde satt meg opp et år i forveien. Kontakten var bilder og oppdateringer hver uke frem til henting. Og vi har fortsatt jevnlig kontakt. Syns ikke det er å mase om du sender en mld etter ei uke at de ble født

Huskyen min visste jeg jo ikke om før dagen jeg henta henne :lol: Så naturlig nok null oppdatering fra oppdretter der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke uvanlig å vente 1 uke med å kontakte valpekjøpere etter fødsel (de første 2 ukene kan jo være kritiske for valp og mor).

Siden dere ikke er helt 100% sikker på valp.. står dere sikkert ikke øverst på listen..noe som gjør at oppdretter kanskje også

må ha svar fra andre valpekjøpere først

Ved kjøp av min siste valp (4 mnd nå) sendte jeg mail til oppdretter når det var noe jeg lurte på.

Prøvde å slå meg til ro med at oppdretter svarte på mailene når hun hadde tid..

Jeg synes godt at du kan forsøke å ringe til oppdretter nå om du er nysgjerrig på om valpene er født

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Min" oppdretter sender alltid ut mail til alle som står på venteliste innen et døgn etter fødsel. Der forteller hun hva som er født, farger, kjønn, antall osv. Og hun forklarer at de som får valp får beskjed etter en ukes tid, da første uka er kritisk ift om valpene lever og spiser godt, eksempelvis. Så etter ca en uke får de som får valp vite det. De som ønsker begge kjønn får tilbud om det som eventuelt er ledig. Ikke før de er 7 uker velges hvilken valp til hvilket hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Litt forskjellig som er vanlig, ser jeg. Nå skal vi bare kul'en og vente litt, så håper jeg oppdretter sier i fra uansett hvordan det blir. Vi er veldig klar for valp nå, og kjenner litt på denne rastløsheten som følger av å ikke vite noe. Men, vi får være kule, senke skuldrene og håper på det beste! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Får noen år siden, når jeg skulle kjøpe valp, skrev jeg mail til en oppdretter om at jeg var interessert i valp. Fikk positivt svar om at jeg kunne stå på valpliste. Dette var før tispen i det hele tatt var parret. Så hørte jeg aldri noe mer før jeg fikk en mail om at valpen min kunne hentes om to dager (dette var da flere måneder etter mailing). Da hadde jeg alt kjøpt valp ett annet sted og oppdretter ble dødsur. Jeg var 18 år, og vet ikke helt om deler av skylden ligger hos meg, men samtidig ville jeg aldri kjøpt valp hos en oppdretter som informerte valpekjøpere så lite. Ville jo gjerne møtt mor og valpene før jeg takket endelig ja. Så heretter kommer jeg til å velge oppdrettere som informerer underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får noen år siden, når jeg skulle kjøpe valp, skrev jeg mail til en oppdretter om at jeg var interessert i valp. Fikk positivt svar om at jeg kunne stå på valpliste. Dette var før tispen i det hele tatt var parret. Så hørte jeg aldri noe mer før jeg fikk en mail om at valpen min kunne hentes om to dager (dette var da flere måneder etter mailing). Da hadde jeg alt kjøpt valp ett annet sted og oppdretter ble dødsur. Jeg var 18 år, og vet ikke helt om deler av skylden ligger hos meg, men samtidig ville jeg aldri kjøpt valp hos en oppdretter som informerte valpekjøpere så lite. Ville jo gjerne møtt mor og valpene før jeg takket endelig ja. Så heretter kommer jeg til å velge oppdrettere som informerer underveis.

Wow, den var ny, og du hadde absolutt ingenting av skylden der. Høres ut som at hun egentlig hadde funnet hjem til alle, men så trakk ene valpekjøperen seg i siste liten. Jeg kan ikke tro at hun gjorde sånn med alle, spesielt siden de fleste faktisk må ta seg fri/reise/legge ting til rette i forhold til valpekjøp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg syntes det er fint når oppdrettere holder alle på listen oppdatert om hva som skjer, men jeg har også forståelse for at noen ikke bringer det glade budskap til kjøperen mens valpen fremdeles er våt på ryggen, for å si det sånn. Jeg har opplevd både som kjøper og oppdretter at en valp som var tiltenkt noen døde i løpet av de første dagene. Hadde en kjøper som stod på liste i fjor - da ble det ingen valper - hun ventet til i år - og den valpen hun skulle få, døde dagen etter at den var født i en ulykke. Hun var knust nok som det var etter å ha ventet i over ett år, så jeg er veldig glad for at jeg ikke ga henne beskjed om at valpen hennes var født. DET hadde blitt nedtur for den stakkars dama.

Det handler vel også litt om en balanse mellom å holde kjøpere oppdatert og å sørge for at man gjør riktige livsvalg på vegne av valpene. :) Som oppdretter ønsker man jo alltid å beholde noe selv (være seg hjemme eller hos forvert) og man må jo vurdere egnetheten til valpene fortløpende. Jeg vurderte to valper (av tre) i kullet jeg hadde i sommer. Forklarte min fantastiske forvert at jeg behøvde tid til å vurdere om jeg kom til å sette ut noe på for. Hun fikk vel ikke vite før uke fem AT hun fikk og hvem hun fikk. Jeg tror alle ble fornøyde til slutt, da, men jeg misunner henne ikke den ventetiden! :icon_redface: Da jeg kjøpte moren til valpene fikk jeg ikke vite før siste uke hvilken jeg skulle få. Jeg fikk vite etter en ukes tid AT jeg skulle få kjøpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...