Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble sittende i bilen mens eierne gikk til Trolltunga


Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir målløs, sånn bortsett fra det (som burde vært) åpenlyste som varm bil etc, hvorfor i alle dager har man hund om man ikke tar den med på tur? Greit med uvitenhet og second chance og slikt, men jeg mener ærlig talt at noen burde bare ikke få ha hund og ikke burde de få flere sjangser, er det mulig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor de ikke tok med hunden på turen jeg... Skal jeg gå tur, så lufter jeg jo ikke Milo så han får tisse først, slipper inn han igjen og SÅ går på tur.. :icon_confused:

Skrevet

Skjønner ikke helder det der, går jeg tur er bikkja med liksom. Ække vits å gå tur uten hunden vel? :icon_confused: (Sånn med mindre man ikke har hund å ta med seg da)

Skrevet

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++ Det som verre er var at de ikke viste at det tar bittelitt mer enn 2 timer å gå den turen på 22 mil. Såpass bør folk klare å tenke.

Skrevet

Greit nok det, men da setter man den ikke igjen i bilen tenker jeg, vertfall ikke på en solrik dag. Bilen kan bli ganske varm, selv i skyggen. Ting kan skje på turen som ender med at man blir borte betydelig lengre enn det man tenkte etc. Ikke at de her hadde tatt hensyn til noe av dette uansett, men.

  • Like 2
Skrevet

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Skrevet

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

  • Like 3
Skrevet

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Skrevet

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Separasjonsangst kan være veldig bundet til sted ja.

Min ene tispe har separasjonsangst. Men hun kan være aleine i bil, og hos mine foreldre, der er hun helt trygg. (Hennes separasjonsangst ble utløst etter vi flyttet, derfor er hun trygg i bilen og i "det gamle hjemmet".)

Nå er vi oppe i ca 2 timer hjemme, skal jeg være vekke lenger enn dette tar jeg hundene med i bilen, alltid.

Har ingenting med latskap og gjøre. Les litt om separasjonsangst, så forstår du at det er tidkrevende og slitsomt å jobbe seg gjennom. Jeg har vært heldig siden jeg har steder hunden faktisk er trygg.

En hund med separasjonsangst trenger heller ikke å være destruktiv eller bråkete. Sånn apropos...

Jeg er forøvrig blant dem som liker å ha hundene med, selv om det bare er i bilen. Ser ikke noe problem med det jeg, hundene mine er veldig glad hver gang de får være med, de får en liten ekstra tissetur iom at vi må gå et stykke til bilen.

  • Like 1
Skrevet

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Skrevet

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Da jeg hadde to hunder, hvorav den ene begynte å bli gammel, så hadde jeg da gjerne med begge to i bilen, gikk en kortere tur med begge to, la den gamle igjen i bilen - og gikk så en lengre tur med den yngste som trengte mer fysisk trening (eller motsatt - gikk langturen først, og så en kortere tur med den gamle etterpå).

  • Like 1
Skrevet

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Som Elisabeth sier, så er ikke seperasjonsangst ensbetydende med at de har seperasjonsangst i alle settinger. Begge mine seperasjonsangsthunder har taklet bil mye bedre enn å være hjemme alene. Da er de "med" likevel på en måte.

Denne situasjonen som er nevnt i artikkelen virker jo ekstrem, men dersom eierne virkelig trodde at turen skulle ta to timer, så er ikke to timer i bil noe krise for en hund som er rolig i bilen. Er ingen som forsvarer å legge ut på langtur med hunden i bilen. Men det finnes som sagt veldig mange situasjoner som gjør at det er greit å ha med hunden i bilen.

Jeg tar gjerne med mine i bilen når vi skal noe og været tillater det - rett og slett fordi vi ikke kjører bil med dem så ofte, så jeg syns det er greit å ha dem med litt mer enn en gang i halvåret. Eller at de kun er med i bil når de skal til vet. Og jada da blir de gjerne liggende i bilen hele turen, det er ikke spennende for dem, men for han som blir bilsyk så er hver eneste kjøretur vi får til uten at han spyr en stor seier. For de andre så er de fornøyde med å bare være med.

Jeg har også gjort som siri, gått to turer - opptil flere ganger. Både pga syk hund, og pga hunder som ikke går sammen med turfølget.

Skrevet

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Det har jeg heller ikke sagt, det er mange veier til Rom, og få fasitsvar når det gjelder dyr. I tillegg er det ikke alltid så lett å fantasere seg frem til hva slags situasjon andre folk er i, man kan bare gjøre seg opp tanker og meninger ut fra det man ser og opplever. Når jeg sier at jeg aldri har skjønt greia, så er det naturligvis fordi jeg aldri har sett de gode grunnene. Det er ikke automatikk i at jeg dømmer valget nord og ned, hvilket var grunnen til at jeg satte et spørsmålstegn etter mitt forslag til mulig grunn. Nå som jeg har fått forklart at det finnes legitime årsaker til at man tar dette valget, jfr. stedsbetinget separasjonsangst, så har jeg forståelse for det. Men, selv om dere har gode grunner til å gjøre som dere gjør, så finnes det nok tullinger her i verden som ikke har slike gjennomtenkte tanker bak sine handlinger. Å sette en hund igjen i en bil utendørs om sommeren er og blir ubetenksomt, i verste fall direkte uansvarlig. Selv i skygge kan det bli farlig varmt i en bil, og solen har en lei tendens til å flytte på seg. I en drømmeverden hadde alle vært like bevisste på hva de gjør og hvorfor de gjorde det, men dessverre gjør folk dumme ting, som artikkelen her er et utmerket eksempel på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...