Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble sittende i bilen mens eierne gikk til Trolltunga


Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir målløs, sånn bortsett fra det (som burde vært) åpenlyste som varm bil etc, hvorfor i alle dager har man hund om man ikke tar den med på tur? Greit med uvitenhet og second chance og slikt, men jeg mener ærlig talt at noen burde bare ikke få ha hund og ikke burde de få flere sjangser, er det mulig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor de ikke tok med hunden på turen jeg... Skal jeg gå tur, så lufter jeg jo ikke Milo så han får tisse først, slipper inn han igjen og SÅ går på tur.. :icon_confused:

Skrevet

Skjønner ikke helder det der, går jeg tur er bikkja med liksom. Ække vits å gå tur uten hunden vel? :icon_confused: (Sånn med mindre man ikke har hund å ta med seg da)

Skrevet

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++ Det som verre er var at de ikke viste at det tar bittelitt mer enn 2 timer å gå den turen på 22 mil. Såpass bør folk klare å tenke.

Skrevet

Greit nok det, men da setter man den ikke igjen i bilen tenker jeg, vertfall ikke på en solrik dag. Bilen kan bli ganske varm, selv i skyggen. Ting kan skje på turen som ender med at man blir borte betydelig lengre enn det man tenkte etc. Ikke at de her hadde tatt hensyn til noe av dette uansett, men.

  • Like 2
Skrevet

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Skrevet

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

  • Like 3
Skrevet

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Skrevet

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Separasjonsangst kan være veldig bundet til sted ja.

Min ene tispe har separasjonsangst. Men hun kan være aleine i bil, og hos mine foreldre, der er hun helt trygg. (Hennes separasjonsangst ble utløst etter vi flyttet, derfor er hun trygg i bilen og i "det gamle hjemmet".)

Nå er vi oppe i ca 2 timer hjemme, skal jeg være vekke lenger enn dette tar jeg hundene med i bilen, alltid.

Har ingenting med latskap og gjøre. Les litt om separasjonsangst, så forstår du at det er tidkrevende og slitsomt å jobbe seg gjennom. Jeg har vært heldig siden jeg har steder hunden faktisk er trygg.

En hund med separasjonsangst trenger heller ikke å være destruktiv eller bråkete. Sånn apropos...

Jeg er forøvrig blant dem som liker å ha hundene med, selv om det bare er i bilen. Ser ikke noe problem med det jeg, hundene mine er veldig glad hver gang de får være med, de får en liten ekstra tissetur iom at vi må gå et stykke til bilen.

  • Like 1
Skrevet

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Skrevet

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Da jeg hadde to hunder, hvorav den ene begynte å bli gammel, så hadde jeg da gjerne med begge to i bilen, gikk en kortere tur med begge to, la den gamle igjen i bilen - og gikk så en lengre tur med den yngste som trengte mer fysisk trening (eller motsatt - gikk langturen først, og så en kortere tur med den gamle etterpå).

  • Like 1
Skrevet

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Som Elisabeth sier, så er ikke seperasjonsangst ensbetydende med at de har seperasjonsangst i alle settinger. Begge mine seperasjonsangsthunder har taklet bil mye bedre enn å være hjemme alene. Da er de "med" likevel på en måte.

Denne situasjonen som er nevnt i artikkelen virker jo ekstrem, men dersom eierne virkelig trodde at turen skulle ta to timer, så er ikke to timer i bil noe krise for en hund som er rolig i bilen. Er ingen som forsvarer å legge ut på langtur med hunden i bilen. Men det finnes som sagt veldig mange situasjoner som gjør at det er greit å ha med hunden i bilen.

Jeg tar gjerne med mine i bilen når vi skal noe og været tillater det - rett og slett fordi vi ikke kjører bil med dem så ofte, så jeg syns det er greit å ha dem med litt mer enn en gang i halvåret. Eller at de kun er med i bil når de skal til vet. Og jada da blir de gjerne liggende i bilen hele turen, det er ikke spennende for dem, men for han som blir bilsyk så er hver eneste kjøretur vi får til uten at han spyr en stor seier. For de andre så er de fornøyde med å bare være med.

Jeg har også gjort som siri, gått to turer - opptil flere ganger. Både pga syk hund, og pga hunder som ikke går sammen med turfølget.

Skrevet

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Det har jeg heller ikke sagt, det er mange veier til Rom, og få fasitsvar når det gjelder dyr. I tillegg er det ikke alltid så lett å fantasere seg frem til hva slags situasjon andre folk er i, man kan bare gjøre seg opp tanker og meninger ut fra det man ser og opplever. Når jeg sier at jeg aldri har skjønt greia, så er det naturligvis fordi jeg aldri har sett de gode grunnene. Det er ikke automatikk i at jeg dømmer valget nord og ned, hvilket var grunnen til at jeg satte et spørsmålstegn etter mitt forslag til mulig grunn. Nå som jeg har fått forklart at det finnes legitime årsaker til at man tar dette valget, jfr. stedsbetinget separasjonsangst, så har jeg forståelse for det. Men, selv om dere har gode grunner til å gjøre som dere gjør, så finnes det nok tullinger her i verden som ikke har slike gjennomtenkte tanker bak sine handlinger. Å sette en hund igjen i en bil utendørs om sommeren er og blir ubetenksomt, i verste fall direkte uansvarlig. Selv i skygge kan det bli farlig varmt i en bil, og solen har en lei tendens til å flytte på seg. I en drømmeverden hadde alle vært like bevisste på hva de gjør og hvorfor de gjorde det, men dessverre gjør folk dumme ting, som artikkelen her er et utmerket eksempel på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...