Gå til innhold
Hundesonen.no

Høringen ang færre certgivende utstillinger


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Så vidt jeg har skjønt er det uro og lite enighet i myndeklubben, og det skal være ekstraordinær generalforsamling senere i år. Dette er et av temaene som diskuteres. På nettsidene står følgende:

Til alle medlemmene

HØRING – UTREDNING AV ANTALL UTSTILLINGER/STORT CERT
På de 2 siste generalforsamlingene har det vært tildels heftig diskusjon om styrets holdning og godkjennelse av antall utstillinger for oss.
Det avgåtte styret avviste at medlemmene hadde behov for å få vite hvordan styret vurderte ja/nei fra søknadsklubber.
Men at medlemmene kunne se terminlisten som ville komme som et endelig resultat, utover det kunne de ikke se at medlemmene hadde behov for informasjon.
I disse dager så kan man lese annonser for utstillinger hvor gruppe 10 kun er representert med Irsk ulvehund og Greyhound.
Norsk Myndeklubb har sagt nei til å delta på disse utstillingene.
I 2014 vil det bli flere slike.
Samtidig kommer et svært viktig notat fra Norsk Kennelklubb.
“HØRING –UTREDNING AV ANTALL UTSTILLINGER/STORT CERT”
http://web2.nkk.no/forside/utredning-av-antall-utstillinger/
Styret har frist på å gi tilsvar til høringen innen fristen 23.08.2013.
Men først ønsker vi at medlemmene leser notatet, og gir oss innspill om hva dere mener og deres ønsker. Alle innspill og kommentarer vil bli tatt vare på, slik at vi i vårt endelige tilsvar kan bygge på egne medlemmers og styrets synspunkter.
Vi håper på stort engasjement og at medlemmene setter seg inn i hva som planlegges for fremtiden.
Styret
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne medlemmene komme med innspill underveis i debatten, eller bare komme med tilbakemeldinger på ferdig dokument?

Ja, de har kunnet det, men det er få som har brydd seg med det. Vet av to som har levert egne innspill i tillegg til klubben sitt. Nå i ettertid er det jo viktig å diskutere vettu, fordi atte atte... :argue::rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I NRK er høringen sendt ut til de enkelte avdelingene (19 stk) som har kommet med innspill. Enkelte avdelinger har nevnt dette f.eks på sine hjemmesider, hvor medlemmer har kommet med tilbakemeldinger til sin avdeling som igjen har sendt svar til HS som skulle behandle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Styret i klubben vår har vel i grunnen ikke sagt et pip angående saken, men jeg skrev et innlegg på vår FB-side for å få i gang en diskusjon, men det ble vel ikke det helt store engasjementet, egentlig. Nå er det såpass lenge siden at jeg ikke engang husker hva som ble sagt. Om styret har fått med seg innleggene, aner jeg faktisk ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kookerklubben har også svart nei.
Det er ikke heldig for vår rase i det hele tatt. Så få som vi er, og så vanskelig det er å få folk til å delta på noe i utgangspunktet. Vi jobber hardt for å få folk mer med, vi trenger fler avlshunder, og med mindre cert-utstilinger vil enda færre gidde å bruke tid og penger til å dra på de som ikke har cert. Færre potensielle avlshunder blir synlig, og de som vanligvis vinner, vil fortsette å vinne og antall deltakende hunder vil gå veldig ned. (Ikke det at en rød betyr at hunden nødvendigvis bør eller skal avles på altså ene og alene pga eksteriørbedømmingen altså).

Argumentet kan kanskje være at da blir det større konkurranse på NKK sine, og det kan det hende det blir generelt sett. For kooikerne vil vi ikke merke noen særlig økt deltakelse slik vi ser det. NKK vil da kanske få mer penger i kassa, men klubbene som får færre deltakere, vil tape på det.

Vi er en veldig liten rase, spredt over hele landet, og det å skulle dele ut 10 cert-utstillinger vil være helt tullete for vår del.

Er problemet at det deles ut cert for lett, så bør det tas opp med dommerne, og ikke legge cert-restriksjoner for klubbene/utstillere. Mener vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forhåpentligvis hatt en demokratisk prosess. Vi sendte ut oppfordring til avdelinger og relevante komiteer om å ta dette opp i sine fora og uttale seg. Vi la også ut høringen med en innledende kommentar fra styret på klubbens hjemmeside, og invitere enkeltmedlemmer til å komme med innspill.

Vi mottok kommentarer og innspill fra både avdelinger, komiteer og enkeltmedlemmer, og avslutningsvis skrev styret og utstillingskomiteen i samarbeid en høringsuttalelse, basert på innsendte innspill og våre meninger om hvordan dette vil påvirke vår rase, vår klubb som utstillingsarrangør av nasjonal utstilling, våre rasespesialer, og vår økonomi.

NBSK har dog et ønske om å få ned antall utstillinger, for med 80-90 utstillinger i året for vår rase er det for mye. Vi oppfordrer derimot til at klubbene selv får redusere antall utstillinger de er med på i første omgang, ut fra egne behov og ønsker, for å se om det får den ønskede effekten NKK ønsker med sin høring. Vi har allerede på agendaen å utarbeide sorteringsmekanismer og kriterier for kommende års terminlister, for å takke nei til utstillinger vi ikke ønsker å være med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...