Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal hunden gå i bånd?


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Chicka er så mye løs som mulig, men ved veier, der det er mange mennesker og når vi møter andre hunder har hun kobbel på tur.

Hun får stort sett gjøre som hun vil så lenge hun ikke sinker veldig, men jeg klarer å vente litt til avisen er lest på et sted, bare ikke lenge, da får jeg fnatt.

Hun får ikke gå bak meg, jeg liker å ha hun litt foran meg (ca ett menneskeskritt) og med slakt kobbel.

Får absolutt IKKE lov til å snu og rushe i full fart bakover til noe som luktet godt og dermed gjør at mine gikt armer får skikkelig vondt, men hun gjør det noen ganger fordet, hun bare glemmer seg når det er noe som lukter sååå godt.

Og hun får egentlig ikke lov til å stoppe og nekte plent på fire stive bein å gå forbi veiarbeidere som spiser overtids pizza når vi går ettermiddagstur...noe hun gjorde i dag, til stor fornøyelse for arbeiderene :lol:

Ikke hjalp det at de syntes at hun var så morsom at hun fikk litt pizza også...gjett hvor hun vil gå på kveldsturen :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare de ikke trekker meg overende eller vimser rett forann meg bryr jeg meg ikke.

Samme her!

Og markering HELE tiden = jeg trekker dem med meg videre. Det er unødvendig for tisper flere km hjemmefra synes jeg :P

Leja vimser fælt. Hun må man følge litt med på så man ikke snubler. Chess går for det meste løs, oftest 10 cm fra knærne mine, like bak meg. Supert! :D Chess trekker aldri i bånd og går alltid pent. Leja trekker som et uvær, men bryr meg ikke, da hun er lett å holde igjen med EN finger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor vi er.

I skogen der det er ulendt terreng, vil jeg helst at de går bak meg når de er i bånd, så jeg slipper at de drar og at jeg snubler i dem eller steiner/røtter osv. Ellers kan de gå foran.

I bymiljø, der det er tett med folk, skal de gå ved siden av meg.

Går vi langs en landevei, kan de gjøre som de vil, bortsett fra å trekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan det ser ut inni hodet mitt er nok kanskje ikke helt slik det ser ut i praksis... :aww:...

I hodet mitt går bikkja pent ved min venstre siden når vi går på tur, der han snuser litt, og ellers går i slakt bånd og er flink gutt. På tur uten bånd svinser og svanser han og snuser og koser deg i en sånn ca 10-20 m radius fra meg, og på joggetur/snørekjøretur løper han i akkurat passe tempo foran meg slik at han har et behagelig og passe drag. Enkelt!

I praksis ser det mer sånn ut:

- Jeg får bikkja i sitt, og tar på bikkja båndet på terrassen...

- Jeg må nok en gang be bikkja sitte, før jeg beveger meg mot trappa og han tar sats og flyr ned på plena mens han hviner av fryd, mens jeg forhåpentligvis også lander på beina...

- Ut porten: Jeg får bikkja i sitt mens jeg åpner porten, åpen port betyr åpenbart sats som **** og hopp ut ( jeg forsøker fortsatt å holde meg på beina)...

- Vel ute på veien spaner han om han kan se noe sau, før han strener avgårde i stramt bånd, bråstopper for å snuse og pisse for så å trave fortfort avgårde til det sier spoing i båndet og jeg må ta et par-tre løpesteg for å gjenfinne balansen...

- Skulle vi være så heldige (for bikkja)/uheldig (for meg) å komme over en deilig tisseflekk, så sitter bikkja fast sånn at JEG må trekke ham videre...

- Passerer vi ei grøft med vann, kan jeg være ganske sikker på at vi begge havner nedi grøfta... bikkja skal jo drikke og bade, må vite...

Er vi på snørekjøretur, er jeg heldig om jeg får på meg skiene før vi fyker avgårde innover løypa. Ut over det er han faktisk veldig flink på ski, altså... han trekker fint, oppfører seg fint og er snill og grei (ja, bortsett fra når vi kommer til steder der det skjer noe, f eks løypekryss, for da må man faktisk øke på farten sånn at jeg har min fulle hyre med å ha kontroll... Det er en grunn til at jeg IKKE går på ski med bikkjedyret når det er steinhardt i skiløypene :aww:.

Og med det kan jeg kanskje si at det er en grunn til at jeg har på grime når vi skal noen steder og forsøke å se noen lunde sivilisert ut :aww:.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg tenke meg om, har vi noen regler.. Ja, ikke trekke. Med flexi får hun trekke det lille flexien krever for å rulle ut, men bremser jeg må hun slakke og vente.. Ellers endrer reglene seg med terreng, langs vei går man ikke og vimser slalom, noe som er lov i skog hvor hun har 8m flexi i fri utfoldelse, i by går man ikke inn i butikker eller bort til barnevogner eller uterestauranter (!!!), her hjemme går man ikke og snuser på andres plen (uansett hvor mange rådyr som var der i natt), og ser man en bil i nærheten skal man gå fot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan det ser ut inni hodet mitt er nok kanskje ikke helt slik det ser ut i praksis... :aww:...

I hodet mitt går bikkja pent ved min venstre siden når vi går på tur, der han snuser litt, og ellers går i slakt bånd og er flink gutt. På tur uten bånd svinser og svanser han og snuser og koser deg i en sånn ca 10-20 m radius fra meg, og på joggetur/snørekjøretur løper han i akkurat passe tempo foran meg slik at han har et behagelig og passe drag. Enkelt!

I praksis ser det mer sånn ut:

- Jeg får bikkja i sitt, og tar på bikkja båndet på terrassen...

- Jeg må nok en gang be bikkja sitte, før jeg beveger meg mot trappa og han tar sats og flyr ned på plena mens han hviner av fryd, mens jeg forhåpentligvis også lander på beina...

- Ut porten: Jeg får bikkja i sitt mens jeg åpner porten, åpen port betyr åpenbart sats som **** og hopp ut ( jeg forsøker fortsatt å holde meg på beina)...

- Vel ute på veien spaner han om han kan se noe sau, før han strener avgårde i stramt bånd, bråstopper for å snuse og pisse for så å trave fortfort avgårde til det sier spoing i båndet og jeg må ta et par-tre løpesteg for å gjenfinne balansen...

- Skulle vi være så heldige (for bikkja)/uheldig (for meg) å komme over en deilig tisseflekk, så sitter bikkja fast sånn at JEG må trekke ham videre...

- Passerer vi ei grøft med vann, kan jeg være ganske sikker på at vi begge havner nedi grøfta... bikkja skal jo drikke og bade, må vite...

Er vi på snørekjøretur, er jeg heldig om jeg får på meg skiene før vi fyker avgårde innover løypa. Ut over det er han faktisk veldig flink på ski, altså... han trekker fint, oppfører seg fint og er snill og grei (ja, bortsett fra når vi kommer til steder der det skjer noe, f eks løypekryss, for da må man faktisk øke på farten sånn at jeg har min fulle hyre med å ha kontroll... Det er en grunn til at jeg IKKE går på ski med bikkjedyret når det er steinhardt i skiløypene :aww:.

Og med det kan jeg kanskje si at det er en grunn til at jeg har på grime når vi skal noen steder og forsøke å se noen lunde sivilisert ut :aww:.

:D dagens latter :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare glise bare jeg tenker på Willy, det virker som han er happy go lucky all the time :D

Også klarer du å fortelle om alt han gjør på en så morsom måte ;)

:). Han ER happy go lucky, den bikkja :D. Tror ikke jeg har hatt en sånn glad hund noen gang :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi går og trekker litt lett, jeg kan holde hun med en lille finger :-P

Når vi passerer ting får hun enten beskjed om Gåååååå! Da er øra bak og hun nigår forbi ting eller beskjed om her, da går hun ved min venstre side lettere hengslet.

Jeg tror jeg skremt noen folk igår når Issi fikk Gåååååå fra meg :-P Så hun tenkte på å dele ut kelpie løøøøve. Amiga også kunne gå kommandoen. Var veldig kjekt når jeg hadde de i belte og de gikk forran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke heeelt greid denne båndgreia, men de siste dagene ser det ut til at det har sagt BING! i hodet hennes, og hun forstår hva hun skal.

Hun skal gå fint ut av gårdsplassen ved min side uten stramt bånd, frem til vi kommer til gangveien og hun får et "værsågod". Da kan hun stort sett gjøre det hun vil, så lenge det ikke innebærer å dra av meg hånda eller vimsing fra den ene siden til den andre siden hele tiden. Kommer det folk, syklister, barn eller vi er nærme veien skal hun gå ved min side uten å sprette ut for å ta igjen de som passerer. Er det hunder som kommer går vi som regel unna så langt vi bare kan, for passering av hunder fungerer kun når vi trener og ikke på tur.

På tur med langline eller fritt i skogen, kan hun vimse som hun vil så lenge hun kommer inn og holder seg ved min side når det kommer folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Bruker flexibånd, og det er jo for hans skyld jeg går tur, ergo synes jeg han må få bruke nesa si, vimse rundt og snuse.

Ikke i en evighet, men det er greit å stoppe for å snuse litt her og der.

Men, han skal ikke vimse rundt der det er biler som kjører forbi, da foretrekker jeg å ha han på venstre side av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Mine får gå akkurat som de vil, sålenge de ikke sinker meg eller går i veien for meg. De trekker skjelden - men får lov til å ha jevnt stramming i båndet når vi går med vanlig kobbel - men ikke mer enn at begge kan hektes inn på en finger når vi går.

På morgen og kveldstur går de i flexi, er vi i skogen er de løs eller har på sele og strikk - med sele og strikk er tissing og bæsjing ikke ett tema før jeg sier værsågod og da får de som regel noen minutter løs for slikt.

Utidig markering osv. er ikke ett tema med mindre de ikke bruker mer tid enn båndets lengde for å gjøre sitt - å bli stuck på tisseflekker er helt uaktuelt og heldigvis for meg så veier ikke mine så mye som en viss hårete herremann på Løten *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi liten valp, så det er mye som ikke er på plass enda, men ved bruk av halsbånd og kobbel så vil jeg at hun skal gå på min venstre side og selvsagt ikke trekke.

Så varierer det litt da; vil jeg gå en treningstur eller en "luftetur". Treningsturer bestemmer jeg når hun får kese aviser og gjøre fra seg, luftetur styrer hun selv.

I skogen er det forhåpentligvis sele som gjelder under båndtvangen, da kan hun vimse som hun vil og kose seg. Men fortsatt ikke dra, vimse i bena mine etc. Jeg ønsker også god kontakt, at hun følger med og sjekker meg av og til. Er "tilstedeværende".

Også håper jeg jo på å få til god innkalling, sånn at hun kan rase løs i periodene det er lov. At hun holder seg innenfor en radius hvor vi har kontakt og at hun kommer når jeg ber om det.

-Gleder meg til valpekurs nå altså! Selv om man jo selvsagt kan trene mye på det samme på egenhånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halsbånd/sele/trekksele/whatever; Snus, vims og gjør som dere vil. Skiller ikke mellom halsbånd og sele når det gjelder adferd - de får værsågod bare gjøre det jeg ber dem om hvis jeg ber dem å gå pent eller bak. Sier jeg "jah" eller "kom igjen" eller lignende løper de jo uansett. Grumpy trekker som en jævel med mindre han får en "gå bak" kommando så er han i halsbånd får han som regel gå bak, liker ikke at han trekker av seg halsen. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har forskjellige måter å gå tur med hunden

1. Er vi her hvor jeg bor så går de stort set løs med mindre det er sommer å masse fugelunger/harer

2. Er vi på nye plasser så bruker jeg en grime for å føle at jeg har 100 prosent kontroll, ikke at jeg ikke har det men kommer det for eks. en katt så blir 40kg VS. 43 kg ganske heftig.

3. Går jeg med sele på henne så må hun gå pent men bruker jeg sparkesykkel/sykkel eller annet så skal hun trekke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...