Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal hunden gå i bånd?


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Chicka er så mye løs som mulig, men ved veier, der det er mange mennesker og når vi møter andre hunder har hun kobbel på tur.

Hun får stort sett gjøre som hun vil så lenge hun ikke sinker veldig, men jeg klarer å vente litt til avisen er lest på et sted, bare ikke lenge, da får jeg fnatt.

Hun får ikke gå bak meg, jeg liker å ha hun litt foran meg (ca ett menneskeskritt) og med slakt kobbel.

Får absolutt IKKE lov til å snu og rushe i full fart bakover til noe som luktet godt og dermed gjør at mine gikt armer får skikkelig vondt, men hun gjør det noen ganger fordet, hun bare glemmer seg når det er noe som lukter sååå godt.

Og hun får egentlig ikke lov til å stoppe og nekte plent på fire stive bein å gå forbi veiarbeidere som spiser overtids pizza når vi går ettermiddagstur...noe hun gjorde i dag, til stor fornøyelse for arbeiderene :lol:

Ikke hjalp det at de syntes at hun var så morsom at hun fikk litt pizza også...gjett hvor hun vil gå på kveldsturen :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare de ikke trekker meg overende eller vimser rett forann meg bryr jeg meg ikke.

Samme her!

Og markering HELE tiden = jeg trekker dem med meg videre. Det er unødvendig for tisper flere km hjemmefra synes jeg :P

Leja vimser fælt. Hun må man følge litt med på så man ikke snubler. Chess går for det meste løs, oftest 10 cm fra knærne mine, like bak meg. Supert! :D Chess trekker aldri i bånd og går alltid pent. Leja trekker som et uvær, men bryr meg ikke, da hun er lett å holde igjen med EN finger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor vi er.

I skogen der det er ulendt terreng, vil jeg helst at de går bak meg når de er i bånd, så jeg slipper at de drar og at jeg snubler i dem eller steiner/røtter osv. Ellers kan de gå foran.

I bymiljø, der det er tett med folk, skal de gå ved siden av meg.

Går vi langs en landevei, kan de gjøre som de vil, bortsett fra å trekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan det ser ut inni hodet mitt er nok kanskje ikke helt slik det ser ut i praksis... :aww:...

I hodet mitt går bikkja pent ved min venstre siden når vi går på tur, der han snuser litt, og ellers går i slakt bånd og er flink gutt. På tur uten bånd svinser og svanser han og snuser og koser deg i en sånn ca 10-20 m radius fra meg, og på joggetur/snørekjøretur løper han i akkurat passe tempo foran meg slik at han har et behagelig og passe drag. Enkelt!

I praksis ser det mer sånn ut:

- Jeg får bikkja i sitt, og tar på bikkja båndet på terrassen...

- Jeg må nok en gang be bikkja sitte, før jeg beveger meg mot trappa og han tar sats og flyr ned på plena mens han hviner av fryd, mens jeg forhåpentligvis også lander på beina...

- Ut porten: Jeg får bikkja i sitt mens jeg åpner porten, åpen port betyr åpenbart sats som **** og hopp ut ( jeg forsøker fortsatt å holde meg på beina)...

- Vel ute på veien spaner han om han kan se noe sau, før han strener avgårde i stramt bånd, bråstopper for å snuse og pisse for så å trave fortfort avgårde til det sier spoing i båndet og jeg må ta et par-tre løpesteg for å gjenfinne balansen...

- Skulle vi være så heldige (for bikkja)/uheldig (for meg) å komme over en deilig tisseflekk, så sitter bikkja fast sånn at JEG må trekke ham videre...

- Passerer vi ei grøft med vann, kan jeg være ganske sikker på at vi begge havner nedi grøfta... bikkja skal jo drikke og bade, må vite...

Er vi på snørekjøretur, er jeg heldig om jeg får på meg skiene før vi fyker avgårde innover løypa. Ut over det er han faktisk veldig flink på ski, altså... han trekker fint, oppfører seg fint og er snill og grei (ja, bortsett fra når vi kommer til steder der det skjer noe, f eks løypekryss, for da må man faktisk øke på farten sånn at jeg har min fulle hyre med å ha kontroll... Det er en grunn til at jeg IKKE går på ski med bikkjedyret når det er steinhardt i skiløypene :aww:.

Og med det kan jeg kanskje si at det er en grunn til at jeg har på grime når vi skal noen steder og forsøke å se noen lunde sivilisert ut :aww:.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg tenke meg om, har vi noen regler.. Ja, ikke trekke. Med flexi får hun trekke det lille flexien krever for å rulle ut, men bremser jeg må hun slakke og vente.. Ellers endrer reglene seg med terreng, langs vei går man ikke og vimser slalom, noe som er lov i skog hvor hun har 8m flexi i fri utfoldelse, i by går man ikke inn i butikker eller bort til barnevogner eller uterestauranter (!!!), her hjemme går man ikke og snuser på andres plen (uansett hvor mange rådyr som var der i natt), og ser man en bil i nærheten skal man gå fot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan det ser ut inni hodet mitt er nok kanskje ikke helt slik det ser ut i praksis... :aww:...

I hodet mitt går bikkja pent ved min venstre siden når vi går på tur, der han snuser litt, og ellers går i slakt bånd og er flink gutt. På tur uten bånd svinser og svanser han og snuser og koser deg i en sånn ca 10-20 m radius fra meg, og på joggetur/snørekjøretur løper han i akkurat passe tempo foran meg slik at han har et behagelig og passe drag. Enkelt!

I praksis ser det mer sånn ut:

- Jeg får bikkja i sitt, og tar på bikkja båndet på terrassen...

- Jeg må nok en gang be bikkja sitte, før jeg beveger meg mot trappa og han tar sats og flyr ned på plena mens han hviner av fryd, mens jeg forhåpentligvis også lander på beina...

- Ut porten: Jeg får bikkja i sitt mens jeg åpner porten, åpen port betyr åpenbart sats som **** og hopp ut ( jeg forsøker fortsatt å holde meg på beina)...

- Vel ute på veien spaner han om han kan se noe sau, før han strener avgårde i stramt bånd, bråstopper for å snuse og pisse for så å trave fortfort avgårde til det sier spoing i båndet og jeg må ta et par-tre løpesteg for å gjenfinne balansen...

- Skulle vi være så heldige (for bikkja)/uheldig (for meg) å komme over en deilig tisseflekk, så sitter bikkja fast sånn at JEG må trekke ham videre...

- Passerer vi ei grøft med vann, kan jeg være ganske sikker på at vi begge havner nedi grøfta... bikkja skal jo drikke og bade, må vite...

Er vi på snørekjøretur, er jeg heldig om jeg får på meg skiene før vi fyker avgårde innover løypa. Ut over det er han faktisk veldig flink på ski, altså... han trekker fint, oppfører seg fint og er snill og grei (ja, bortsett fra når vi kommer til steder der det skjer noe, f eks løypekryss, for da må man faktisk øke på farten sånn at jeg har min fulle hyre med å ha kontroll... Det er en grunn til at jeg IKKE går på ski med bikkjedyret når det er steinhardt i skiløypene :aww:.

Og med det kan jeg kanskje si at det er en grunn til at jeg har på grime når vi skal noen steder og forsøke å se noen lunde sivilisert ut :aww:.

:D dagens latter :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare glise bare jeg tenker på Willy, det virker som han er happy go lucky all the time :D

Også klarer du å fortelle om alt han gjør på en så morsom måte ;)

:). Han ER happy go lucky, den bikkja :D. Tror ikke jeg har hatt en sånn glad hund noen gang :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi går og trekker litt lett, jeg kan holde hun med en lille finger :-P

Når vi passerer ting får hun enten beskjed om Gåååååå! Da er øra bak og hun nigår forbi ting eller beskjed om her, da går hun ved min venstre side lettere hengslet.

Jeg tror jeg skremt noen folk igår når Issi fikk Gåååååå fra meg :-P Så hun tenkte på å dele ut kelpie løøøøve. Amiga også kunne gå kommandoen. Var veldig kjekt når jeg hadde de i belte og de gikk forran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke heeelt greid denne båndgreia, men de siste dagene ser det ut til at det har sagt BING! i hodet hennes, og hun forstår hva hun skal.

Hun skal gå fint ut av gårdsplassen ved min side uten stramt bånd, frem til vi kommer til gangveien og hun får et "værsågod". Da kan hun stort sett gjøre det hun vil, så lenge det ikke innebærer å dra av meg hånda eller vimsing fra den ene siden til den andre siden hele tiden. Kommer det folk, syklister, barn eller vi er nærme veien skal hun gå ved min side uten å sprette ut for å ta igjen de som passerer. Er det hunder som kommer går vi som regel unna så langt vi bare kan, for passering av hunder fungerer kun når vi trener og ikke på tur.

På tur med langline eller fritt i skogen, kan hun vimse som hun vil så lenge hun kommer inn og holder seg ved min side når det kommer folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Bruker flexibånd, og det er jo for hans skyld jeg går tur, ergo synes jeg han må få bruke nesa si, vimse rundt og snuse.

Ikke i en evighet, men det er greit å stoppe for å snuse litt her og der.

Men, han skal ikke vimse rundt der det er biler som kjører forbi, da foretrekker jeg å ha han på venstre side av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Mine får gå akkurat som de vil, sålenge de ikke sinker meg eller går i veien for meg. De trekker skjelden - men får lov til å ha jevnt stramming i båndet når vi går med vanlig kobbel - men ikke mer enn at begge kan hektes inn på en finger når vi går.

På morgen og kveldstur går de i flexi, er vi i skogen er de løs eller har på sele og strikk - med sele og strikk er tissing og bæsjing ikke ett tema før jeg sier værsågod og da får de som regel noen minutter løs for slikt.

Utidig markering osv. er ikke ett tema med mindre de ikke bruker mer tid enn båndets lengde for å gjøre sitt - å bli stuck på tisseflekker er helt uaktuelt og heldigvis for meg så veier ikke mine så mye som en viss hårete herremann på Løten *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi liten valp, så det er mye som ikke er på plass enda, men ved bruk av halsbånd og kobbel så vil jeg at hun skal gå på min venstre side og selvsagt ikke trekke.

Så varierer det litt da; vil jeg gå en treningstur eller en "luftetur". Treningsturer bestemmer jeg når hun får kese aviser og gjøre fra seg, luftetur styrer hun selv.

I skogen er det forhåpentligvis sele som gjelder under båndtvangen, da kan hun vimse som hun vil og kose seg. Men fortsatt ikke dra, vimse i bena mine etc. Jeg ønsker også god kontakt, at hun følger med og sjekker meg av og til. Er "tilstedeværende".

Også håper jeg jo på å få til god innkalling, sånn at hun kan rase løs i periodene det er lov. At hun holder seg innenfor en radius hvor vi har kontakt og at hun kommer når jeg ber om det.

-Gleder meg til valpekurs nå altså! Selv om man jo selvsagt kan trene mye på det samme på egenhånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halsbånd/sele/trekksele/whatever; Snus, vims og gjør som dere vil. Skiller ikke mellom halsbånd og sele når det gjelder adferd - de får værsågod bare gjøre det jeg ber dem om hvis jeg ber dem å gå pent eller bak. Sier jeg "jah" eller "kom igjen" eller lignende løper de jo uansett. Grumpy trekker som en jævel med mindre han får en "gå bak" kommando så er han i halsbånd får han som regel gå bak, liker ikke at han trekker av seg halsen. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har forskjellige måter å gå tur med hunden

1. Er vi her hvor jeg bor så går de stort set løs med mindre det er sommer å masse fugelunger/harer

2. Er vi på nye plasser så bruker jeg en grime for å føle at jeg har 100 prosent kontroll, ikke at jeg ikke har det men kommer det for eks. en katt så blir 40kg VS. 43 kg ganske heftig.

3. Går jeg med sele på henne så må hun gå pent men bruker jeg sparkesykkel/sykkel eller annet så skal hun trekke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...