Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om katter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Pga. travle hverdager har samboeren og jeg lagt ønske om hund litt på is. Samtidig ønsker vi oss begge firbeint selskap, og tenker litt på katt. Samboeren er oppvokst med katt, mens jeg har svært lite erfaring. Håper noen kunnskapsrike soniser kan hjelpe oss litt på vei.

Det er vel to ting som egentlig bekymrer oss litt. Det første er hvordan katter er mtp. dette med å være alene hjemme i begynnelsen. Vi er begge studenter, med deltidsjobber ved siden av, og uten noe særlig ferie før juleferien. Vi er villig til å vente til juleferien med å hente hjem katt om dette er bedre for katten. Men vi lurer også på å hente hjem en voksen katt, og lurer da på om denne vil klare seg alene hjemme etter vi har vært hjemme med den en helg?

Det andre vi lurer på er dette med innekatt kontra utekatt. Ideelt sett synes vi begge at katter fortjener å få være ute. Men vi bor i 2. etasje, og er da litt i tvil om dette lar seg gjøre? Noen som har erfaringer? Og kan vi evt. gi katten ett fullverdig liv inne? Vi bor på ca. 65 kvm og kan legge til rette en del for at katten skal få det bra.

Vi er nok ikke helt sikre på hvorvidt det blir anskaffelse av katt med det første, men det diskuteres stadig, og synes da det er greit å ha litt fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist fra mine med en gang, kanskje vært hjemme et par dager, og jeg har skilt kattungen fra de voksne når jeg ikke er hjemme så jeg vet at de ikke er slemme mot den.

Noen katter trives veldig godt som innekatter, andre igjen vil være mer ute. Maane og Hydra var innekatter til å begynne med da jeg hadde de litt på utstilling og jeg lurte på på om jeg ville avle litt. Maane vil veldig gjerne være ute, men hun er ikke ute lenge om gangen, men hun liker friheten og blir veldig desperat om hun ikke får være ute. Hydra er ikke så "på" i forhold til det å være ute. Åskar, han er borte et halvt døgn, sover noen timer her og er borte i et halvt døgn til :P

JEG synes at innekatter ikke er optimalt og at de har det bedre om de får velge om de vil være ute og inne. Å ha innekatt krever nok en del mer tilrettelegging om det gjelder for hele livet, de må aktiviseres og få nye utfordringer jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her meinar eg kattane var aleine ganske tidleg frå vi fikk dei, så det var null stress. Dei er jo meir sjølvstendige også, men kan kanskje vere greit med eit avgrensa rom på ein eller anna måte så ein ikkje risikerar klatring i gardiner, leiking med dill og dall som ikkje bør leikast med. Rundt juletider er juletreet alltid utsatt for små kattepusar som syns det er morro med julekuler :P
Så trur ein vaksen katt vil klare seg fint etter ei helg der den får bli litt kjent. Men bør vel gjerne gå i bånd ute til å begynne med for og bli kjent med området. Var i vert fall slik vi lærte våre til å bli kjent med området rundt her når dei var små.

Er det mange andre som bur i samme bygning under/over dykk? Bur sjølv i 2 etg. med nabo vegg i vegg og i etasjen over, samt butikk i underetasjen. Kattane er utekattar og bur for det meste i yttergangen/trappa der dei har både seng, mat, do og alt dei måtte trenge. Spesielt når dei var yngre kunne dei finne på å gå inn i butikken eller komme seg inn til naboen, men det var i grunn null stress pga. snill butikk-/huseigar og snill nabo. Trur kattane har skjønt poenget med åra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har innekatt i en 40 kvm stor leilighet. Riktignok med hund som hjelper meg med å aktivisere ham. :lol: Som kattunge er det spesielt praktisk med hunden, men nå som han driver og blir voksen merker jeg at det er ingen problemer med å ha ham som kun innekatt. Han går gjerne til døra for å prøve å smyge seg ut, men han går ikke utenfor dørstokken, for det er litt skummelt. :lol: Såvidt jeg har erfart kan katter være alene stort sett med en gang, fordi de ikke er avhengige av menneskelig behov og kontakt på samme måte som hunder er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt katt helt fra jeg var født (i snart 15 år) og alle kattene våre har klart seg selv. de kommer og går. den ene katten vår er bare inne for å spise og kose litt mens den andre er mest inne og sove (late dyr :ahappy: ) våre katte kreve bare mat og vann (og selvfølgelig kos) og utekatter kan også leve lenge våre katter er nå 7 og 8 år. jeg kjenne en som har utekatt og bor i 4 etasje. det går bra med den. katter er smarte dyr. jeg syntes at bør kunne gå ut og inn som de vil (nå snakker jeg ikke om katter som koster mangen tusen) me har bare hatt gatemixer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i firemannsbolig, med stor terrasse. Vet ikke om katter kommer seg opp på terrasser og kunne gått inn sånn, men tror det er vanskelig at katt skal gå ut og inn hoveddøra, og opp trappene her. Så da får vi tenke litt på det. Jeg mener vel i grunn også at katter har det best som utekatter, så da er det godt mulig vi venter litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere bygger en kattetrapp en plass slik at den kommer seg opp dit så er det fult mulig ;)

Der vi bodde før hoppet kattene våre opp på garasje taket (Sto i en skråning, så var snakk om 50cm fra plen til tak), videre der ifra og opp på en terasse, så videre opp på taket til huset, over mønet og inn soveromsvinduet til foreldrene mine. Vinduet sto alltid på gløtt så det gikk supert.

De ble henholdsvis 14 og 8år. Ble avlivet ifjor på grunn av min mors sykdom.


Pr nå har jeg og min samboer 2 kattunger, disse er hjemme alene på ett rom når vi er borte på arbeid. (altså hele natten + arbeidsdagen alene) Har alltid tilgang på vann og mat og får masse oppmerksomhet når vi kommer hjem. :) Hadde vi kun hatt 1 hadde jeg nok ikke vært like komfortabel med denne ordningen, men de er 2 så de har selkap i hverandre. + Bikkja er stort sett der også, litt selskap i ham også. :P Nå skal vi også flytte ut i leilighet så da får de større tumleplass. Våre nærmer seg 4mnd nå. (født 25.april)

Disse blir nok også utekatter etterhvert som de er kastrerte og har fått utviklet retningssansen sin. :) Eller, de får velge selv om de vil være inne eller ute. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 3 innekatter på 90kvm, i tillegg til fosterkatter (:

Men du må være obs på at de kan kreve ganske mye, så du må aktivisere den selv. Men er også veldig greit med 2 katter om de skal være inne. Da vil de ofte aktivisere hverandre.

Du kan også kjøpe en sele til katten å gå tur med den ute, istedenfor at den får velge selv, det gjør vi med den ene katta vår. Vi har også en som ikke har noen interesser av å gå ut, og ei som ikke kan gå ut pga en død balansenerve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere skal skaffe dere kattunge,så anbefaler jeg at dere gjør det om til kattungER.Da har de selskap når dere er borte,og alltid noen å leke med :D .

Kattunger må holdes inne ,til de kan kastreres.Da kan de lære å like utelivet med litt tilvenning.

Hvis dere ender opp med en voksen så kan nok den være alene etter noen dager,litt avhengig av dyret såklart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...