Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om katter


Recommended Posts

Skrevet

Pga. travle hverdager har samboeren og jeg lagt ønske om hund litt på is. Samtidig ønsker vi oss begge firbeint selskap, og tenker litt på katt. Samboeren er oppvokst med katt, mens jeg har svært lite erfaring. Håper noen kunnskapsrike soniser kan hjelpe oss litt på vei.

Det er vel to ting som egentlig bekymrer oss litt. Det første er hvordan katter er mtp. dette med å være alene hjemme i begynnelsen. Vi er begge studenter, med deltidsjobber ved siden av, og uten noe særlig ferie før juleferien. Vi er villig til å vente til juleferien med å hente hjem katt om dette er bedre for katten. Men vi lurer også på å hente hjem en voksen katt, og lurer da på om denne vil klare seg alene hjemme etter vi har vært hjemme med den en helg?

Det andre vi lurer på er dette med innekatt kontra utekatt. Ideelt sett synes vi begge at katter fortjener å få være ute. Men vi bor i 2. etasje, og er da litt i tvil om dette lar seg gjøre? Noen som har erfaringer? Og kan vi evt. gi katten ett fullverdig liv inne? Vi bor på ca. 65 kvm og kan legge til rette en del for at katten skal få det bra.

Vi er nok ikke helt sikre på hvorvidt det blir anskaffelse av katt med det første, men det diskuteres stadig, og synes da det er greit å ha litt fakta.

Skrevet

Jeg har reist fra mine med en gang, kanskje vært hjemme et par dager, og jeg har skilt kattungen fra de voksne når jeg ikke er hjemme så jeg vet at de ikke er slemme mot den.

Noen katter trives veldig godt som innekatter, andre igjen vil være mer ute. Maane og Hydra var innekatter til å begynne med da jeg hadde de litt på utstilling og jeg lurte på på om jeg ville avle litt. Maane vil veldig gjerne være ute, men hun er ikke ute lenge om gangen, men hun liker friheten og blir veldig desperat om hun ikke får være ute. Hydra er ikke så "på" i forhold til det å være ute. Åskar, han er borte et halvt døgn, sover noen timer her og er borte i et halvt døgn til :P

JEG synes at innekatter ikke er optimalt og at de har det bedre om de får velge om de vil være ute og inne. Å ha innekatt krever nok en del mer tilrettelegging om det gjelder for hele livet, de må aktiviseres og få nye utfordringer jevnlig.

Skrevet

Her meinar eg kattane var aleine ganske tidleg frå vi fikk dei, så det var null stress. Dei er jo meir sjølvstendige også, men kan kanskje vere greit med eit avgrensa rom på ein eller anna måte så ein ikkje risikerar klatring i gardiner, leiking med dill og dall som ikkje bør leikast med. Rundt juletider er juletreet alltid utsatt for små kattepusar som syns det er morro med julekuler :P
Så trur ein vaksen katt vil klare seg fint etter ei helg der den får bli litt kjent. Men bør vel gjerne gå i bånd ute til å begynne med for og bli kjent med området. Var i vert fall slik vi lærte våre til å bli kjent med området rundt her når dei var små.

Er det mange andre som bur i samme bygning under/over dykk? Bur sjølv i 2 etg. med nabo vegg i vegg og i etasjen over, samt butikk i underetasjen. Kattane er utekattar og bur for det meste i yttergangen/trappa der dei har både seng, mat, do og alt dei måtte trenge. Spesielt når dei var yngre kunne dei finne på å gå inn i butikken eller komme seg inn til naboen, men det var i grunn null stress pga. snill butikk-/huseigar og snill nabo. Trur kattane har skjønt poenget med åra :)

Skrevet

Jeg har innekatt i en 40 kvm stor leilighet. Riktignok med hund som hjelper meg med å aktivisere ham. :lol: Som kattunge er det spesielt praktisk med hunden, men nå som han driver og blir voksen merker jeg at det er ingen problemer med å ha ham som kun innekatt. Han går gjerne til døra for å prøve å smyge seg ut, men han går ikke utenfor dørstokken, for det er litt skummelt. :lol: Såvidt jeg har erfart kan katter være alene stort sett med en gang, fordi de ikke er avhengige av menneskelig behov og kontakt på samme måte som hunder er.

Skrevet

jeg har hatt katt helt fra jeg var født (i snart 15 år) og alle kattene våre har klart seg selv. de kommer og går. den ene katten vår er bare inne for å spise og kose litt mens den andre er mest inne og sove (late dyr :ahappy: ) våre katte kreve bare mat og vann (og selvfølgelig kos) og utekatter kan også leve lenge våre katter er nå 7 og 8 år. jeg kjenne en som har utekatt og bor i 4 etasje. det går bra med den. katter er smarte dyr. jeg syntes at bør kunne gå ut og inn som de vil (nå snakker jeg ikke om katter som koster mangen tusen) me har bare hatt gatemixer :lol:

Skrevet

Det tenkte jeg ikke på å si engang. Da jeg var liten fikk vi to hellige birmaer som fikk være utekatter. De fikk gå ut og inn som de ville, og de ble 14 og 18 år. :) Men vi bodde i et rolig boligstrøk, ikke i en blokk i en by, altså.

Skrevet

Vi bor i firemannsbolig, med stor terrasse. Vet ikke om katter kommer seg opp på terrasser og kunne gått inn sånn, men tror det er vanskelig at katt skal gå ut og inn hoveddøra, og opp trappene her. Så da får vi tenke litt på det. Jeg mener vel i grunn også at katter har det best som utekatter, så da er det godt mulig vi venter litt. :)

Skrevet

Vi bodde i 2. etasje med katt i alle fall, det gikk fint. Hun ble sluppet ut på morgenen og stod og ventet på oss når vi kom hjem og ble med opp igjen. Om det er så enkelt med alle katter aner jeg ikke :)

Skrevet

Om dere bygger en kattetrapp en plass slik at den kommer seg opp dit så er det fult mulig ;)

Der vi bodde før hoppet kattene våre opp på garasje taket (Sto i en skråning, så var snakk om 50cm fra plen til tak), videre der ifra og opp på en terasse, så videre opp på taket til huset, over mønet og inn soveromsvinduet til foreldrene mine. Vinduet sto alltid på gløtt så det gikk supert.

De ble henholdsvis 14 og 8år. Ble avlivet ifjor på grunn av min mors sykdom.


Pr nå har jeg og min samboer 2 kattunger, disse er hjemme alene på ett rom når vi er borte på arbeid. (altså hele natten + arbeidsdagen alene) Har alltid tilgang på vann og mat og får masse oppmerksomhet når vi kommer hjem. :) Hadde vi kun hatt 1 hadde jeg nok ikke vært like komfortabel med denne ordningen, men de er 2 så de har selkap i hverandre. + Bikkja er stort sett der også, litt selskap i ham også. :P Nå skal vi også flytte ut i leilighet så da får de større tumleplass. Våre nærmer seg 4mnd nå. (født 25.april)

Disse blir nok også utekatter etterhvert som de er kastrerte og har fått utviklet retningssansen sin. :) Eller, de får velge selv om de vil være inne eller ute. ;)

  • Like 1
Skrevet

Vi har 3 innekatter på 90kvm, i tillegg til fosterkatter (:

Men du må være obs på at de kan kreve ganske mye, så du må aktivisere den selv. Men er også veldig greit med 2 katter om de skal være inne. Da vil de ofte aktivisere hverandre.

Du kan også kjøpe en sele til katten å gå tur med den ute, istedenfor at den får velge selv, det gjør vi med den ene katta vår. Vi har også en som ikke har noen interesser av å gå ut, og ei som ikke kan gå ut pga en død balansenerve.

Skrevet

Hvis dere skal skaffe dere kattunge,så anbefaler jeg at dere gjør det om til kattungER.Da har de selskap når dere er borte,og alltid noen å leke med :D .

Kattunger må holdes inne ,til de kan kastreres.Da kan de lære å like utelivet med litt tilvenning.

Hvis dere ender opp med en voksen så kan nok den være alene etter noen dager,litt avhengig av dyret såklart.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...