Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om katter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Pga. travle hverdager har samboeren og jeg lagt ønske om hund litt på is. Samtidig ønsker vi oss begge firbeint selskap, og tenker litt på katt. Samboeren er oppvokst med katt, mens jeg har svært lite erfaring. Håper noen kunnskapsrike soniser kan hjelpe oss litt på vei.

Det er vel to ting som egentlig bekymrer oss litt. Det første er hvordan katter er mtp. dette med å være alene hjemme i begynnelsen. Vi er begge studenter, med deltidsjobber ved siden av, og uten noe særlig ferie før juleferien. Vi er villig til å vente til juleferien med å hente hjem katt om dette er bedre for katten. Men vi lurer også på å hente hjem en voksen katt, og lurer da på om denne vil klare seg alene hjemme etter vi har vært hjemme med den en helg?

Det andre vi lurer på er dette med innekatt kontra utekatt. Ideelt sett synes vi begge at katter fortjener å få være ute. Men vi bor i 2. etasje, og er da litt i tvil om dette lar seg gjøre? Noen som har erfaringer? Og kan vi evt. gi katten ett fullverdig liv inne? Vi bor på ca. 65 kvm og kan legge til rette en del for at katten skal få det bra.

Vi er nok ikke helt sikre på hvorvidt det blir anskaffelse av katt med det første, men det diskuteres stadig, og synes da det er greit å ha litt fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist fra mine med en gang, kanskje vært hjemme et par dager, og jeg har skilt kattungen fra de voksne når jeg ikke er hjemme så jeg vet at de ikke er slemme mot den.

Noen katter trives veldig godt som innekatter, andre igjen vil være mer ute. Maane og Hydra var innekatter til å begynne med da jeg hadde de litt på utstilling og jeg lurte på på om jeg ville avle litt. Maane vil veldig gjerne være ute, men hun er ikke ute lenge om gangen, men hun liker friheten og blir veldig desperat om hun ikke får være ute. Hydra er ikke så "på" i forhold til det å være ute. Åskar, han er borte et halvt døgn, sover noen timer her og er borte i et halvt døgn til :P

JEG synes at innekatter ikke er optimalt og at de har det bedre om de får velge om de vil være ute og inne. Å ha innekatt krever nok en del mer tilrettelegging om det gjelder for hele livet, de må aktiviseres og få nye utfordringer jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her meinar eg kattane var aleine ganske tidleg frå vi fikk dei, så det var null stress. Dei er jo meir sjølvstendige også, men kan kanskje vere greit med eit avgrensa rom på ein eller anna måte så ein ikkje risikerar klatring i gardiner, leiking med dill og dall som ikkje bør leikast med. Rundt juletider er juletreet alltid utsatt for små kattepusar som syns det er morro med julekuler :P
Så trur ein vaksen katt vil klare seg fint etter ei helg der den får bli litt kjent. Men bør vel gjerne gå i bånd ute til å begynne med for og bli kjent med området. Var i vert fall slik vi lærte våre til å bli kjent med området rundt her når dei var små.

Er det mange andre som bur i samme bygning under/over dykk? Bur sjølv i 2 etg. med nabo vegg i vegg og i etasjen over, samt butikk i underetasjen. Kattane er utekattar og bur for det meste i yttergangen/trappa der dei har både seng, mat, do og alt dei måtte trenge. Spesielt når dei var yngre kunne dei finne på å gå inn i butikken eller komme seg inn til naboen, men det var i grunn null stress pga. snill butikk-/huseigar og snill nabo. Trur kattane har skjønt poenget med åra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har innekatt i en 40 kvm stor leilighet. Riktignok med hund som hjelper meg med å aktivisere ham. :lol: Som kattunge er det spesielt praktisk med hunden, men nå som han driver og blir voksen merker jeg at det er ingen problemer med å ha ham som kun innekatt. Han går gjerne til døra for å prøve å smyge seg ut, men han går ikke utenfor dørstokken, for det er litt skummelt. :lol: Såvidt jeg har erfart kan katter være alene stort sett med en gang, fordi de ikke er avhengige av menneskelig behov og kontakt på samme måte som hunder er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt katt helt fra jeg var født (i snart 15 år) og alle kattene våre har klart seg selv. de kommer og går. den ene katten vår er bare inne for å spise og kose litt mens den andre er mest inne og sove (late dyr :ahappy: ) våre katte kreve bare mat og vann (og selvfølgelig kos) og utekatter kan også leve lenge våre katter er nå 7 og 8 år. jeg kjenne en som har utekatt og bor i 4 etasje. det går bra med den. katter er smarte dyr. jeg syntes at bør kunne gå ut og inn som de vil (nå snakker jeg ikke om katter som koster mangen tusen) me har bare hatt gatemixer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i firemannsbolig, med stor terrasse. Vet ikke om katter kommer seg opp på terrasser og kunne gått inn sånn, men tror det er vanskelig at katt skal gå ut og inn hoveddøra, og opp trappene her. Så da får vi tenke litt på det. Jeg mener vel i grunn også at katter har det best som utekatter, så da er det godt mulig vi venter litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere bygger en kattetrapp en plass slik at den kommer seg opp dit så er det fult mulig ;)

Der vi bodde før hoppet kattene våre opp på garasje taket (Sto i en skråning, så var snakk om 50cm fra plen til tak), videre der ifra og opp på en terasse, så videre opp på taket til huset, over mønet og inn soveromsvinduet til foreldrene mine. Vinduet sto alltid på gløtt så det gikk supert.

De ble henholdsvis 14 og 8år. Ble avlivet ifjor på grunn av min mors sykdom.


Pr nå har jeg og min samboer 2 kattunger, disse er hjemme alene på ett rom når vi er borte på arbeid. (altså hele natten + arbeidsdagen alene) Har alltid tilgang på vann og mat og får masse oppmerksomhet når vi kommer hjem. :) Hadde vi kun hatt 1 hadde jeg nok ikke vært like komfortabel med denne ordningen, men de er 2 så de har selkap i hverandre. + Bikkja er stort sett der også, litt selskap i ham også. :P Nå skal vi også flytte ut i leilighet så da får de større tumleplass. Våre nærmer seg 4mnd nå. (født 25.april)

Disse blir nok også utekatter etterhvert som de er kastrerte og har fått utviklet retningssansen sin. :) Eller, de får velge selv om de vil være inne eller ute. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 3 innekatter på 90kvm, i tillegg til fosterkatter (:

Men du må være obs på at de kan kreve ganske mye, så du må aktivisere den selv. Men er også veldig greit med 2 katter om de skal være inne. Da vil de ofte aktivisere hverandre.

Du kan også kjøpe en sele til katten å gå tur med den ute, istedenfor at den får velge selv, det gjør vi med den ene katta vår. Vi har også en som ikke har noen interesser av å gå ut, og ei som ikke kan gå ut pga en død balansenerve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere skal skaffe dere kattunge,så anbefaler jeg at dere gjør det om til kattungER.Da har de selskap når dere er borte,og alltid noen å leke med :D .

Kattunger må holdes inne ,til de kan kastreres.Da kan de lære å like utelivet med litt tilvenning.

Hvis dere ender opp med en voksen så kan nok den være alene etter noen dager,litt avhengig av dyret såklart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...