Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som kaster opp


Lady
 Share

Recommended Posts

Ikke gråt :-) bestill en full sjekk hos veterinæren du.

edit: kan ikke si det for sikkert, men ligner på en pose apetitt ja. Drittfôr. En så ung valp kan med fordel få mat 3 ganger om dagen, ville gått over til det. Og bytt fôr. Vom og hundemat er bra hvis du vil fôre rått. Ellers er Royal Canin, Eukanuba og Hill's (m.f) ok merker, det gjelder bare å finne den varianten hunden trives med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om oppkastet uteblir i helga, så kan man vel se det an. Avføringen er som sagt helt fin.

Han er en rolig valp, men fremdeles er favorittleken å stjelesko fra gangen. Utrolig hvor lett de er å avsløre på ganglaget om de driver med noe de ikke hal lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm det må jo være noe når oppdretter håndmater valpen med karbonade. Hmm har ikke kjempe kjennskap til Beagle men jakthunder generelt skal ha god matlyst fordi dem må hente seg inn fort for å kunne være klar til neste dags jakting

Om det er appetitt eller labb så er det kaskje ikke så rart. Det er et for som bikkja enten funker bra på eller så funker det ikke i det hele tatt, etter min erfaring. Selv min beagle med matlyst ut av en annen verden er særdeles lite glad i labb/appetitt. Det går ned, men ligger gjerne lenge før han spiser det. Funker ikke særlig bra på det helder, så blir bare en sjelden gang om jeg er nødt han får det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jammen sjekk emed en gang jeg kommer hjem og gi dere tilbakemelding. Jeg TROR kanskje det er Apetit. Da skal jeg kanskje bare prøve å bytte.

Han tisser jo ganske ofte kom jeg på. Herregud, jeg ER i ammetåka jeg. Han tisser MINST 6-7 ganger daglig og også om natta to netter.

Så da drikker han vel mer enn jeg får med meg. :)

Han er en sucker etter isbiter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det samme som deg, og selv om det ikke er sikkert at det er det samme som forårsaker det, så kan jeg iallefall fortelle min erfaring.

Min yngste valp kastet opp etter hver eneste måltid, og jeg trodde det var at hun spiste for mye, var for vilter, hadde mark i mage, ja det meste. Jeg hadde henne da på Vom & Hundemat nr 33, etter å ha gått over fra valpeforet. Jeg gikk til dyrlegen og han sa det hørtes ut som matallergi eller intoleranse, og ga meg et for for dette. Ga henne det, og hun sluttet å kaste opp. Etter første måltid! Nå har hun gått på det i et halvt år, og jeg skal begynne å introdusere kjøtt, fisk, egg osv. Proteiner, for å se hva det er hun ikke tåler.

Foret hun får nå er Specific Food Allergy Management.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er helt vanlig at valper tisser 6-7 ganger om dagen. Det er helt vanlig at ikke alle valper er så interessert i mat. Det er helt vanlig at de spyr gult skum om de spiser for lite eller at det blir for lang tid mellom måltidene. Det er ikke farlig at de er litt tynne, men de skal jo vokse, så for tynne bør de ikke være. Ikke alle valper er like hypre, noen er rolige Ferdinander. Noen hunder drikker mye, noen drikker veldig lite (bløter du foret hans?). Så det trenger ikke være noe å bekymre seg for.

På den andre siden kan det også være at den f.eks. har klart å spise noe den har lekt med og har et fremmedlegeme i magen. Eller at den ikke liker/fungerer på foret. Jeg har inntrykk av at labb/apetitt er et for som er litt enten eller. Mange har gode erfaringer med det, men det er vel det foret jeg har hørt værst reaksjoner på fra hunder som ikke har fungert på det. Veldig enten eller. Om valpens allmenntilstand er bra og den ikke er dehydrert ville jeg sett det an litt jeg. Og prøvd med et annet for. F.eks. RC, ProPlan eller Vom og hundemat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å øke fra to til tre måltider pr dag? Jeg synes to måltider på en såpass ung hund er lite, det blir mange timer mellom hvert måltid.

Labb har jeg aldri testet ut, jeg har bare hørt negativt om det foret. Apetitt har jeg foret på i ett år selv på min første rottweilertispe med bra resultat. (Vi vant ett års forbruk i en fotokonkurranse). Hun likte foret, var sunn og frisk, bra hold og fin pels. Her tror jeg at det er som alt annet for, enten fungerer det eller så fungerer det ikke.

Nå har vi valp på 12 uker. Vi forer på Royal Canin valpefor og i tillegg får hun kokt kjøtt sammen med tørrforet. Altså en kombinasjon. Ikke 50/50, hovedforet er tørrforet. Jeg forsøker å holde meg til anbefalt formengde, men jeg sørger for at hun spiser seg mett ved hvert måltid og at hun er i "passe hold". Ikke for tynn og ikke for rund.

Lykke til, jeg håper dere får orden på både oppkast og økt apetitt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, senk skuldrene og ikke stress for mye med det. For det andre forsøk og bytt for. Du må kanskje innse at du har en hund som ikke er så veldig glad i mat. Men det er jo ting man kan gjøre for og forsøke og bedre det. Det jeg observerte med min matvegrenee hund var at om maten ble stående fremme så spiste hun mindre. Da gikk hun og småspiste litt her og der og total mengde pr dag ble mye mindre enn om hun fikk mat 2 ganger pr dag. Om hun ikke spiste så tok jeg bort maten og om hun spiste litt så tok jeg maten når hun mistet interessen. Når jeg holdt meg hard her så ble det bedring, når jeg glemte meg og lot maten stå ble det raskt værre igjen.

I tilegg så jeg tydelig at aktivitet hadde sammenheng med matlyst. Vi var alltid mye ute, men ble det lite (mindre enn vanlig) fysiske utfordringer så ble matlysten borte, var det mye så spiste hun utrolig mye bedre også.

Ang oppkastet så ville jeg sett an så lenge det ikke er snakk om noe ekstremt og hunden virket normal. Om det derimot ikke gir seg innen rimelig tid eller om hunden begynner og spise så bør det jo sjekkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men hvorfor koker du kjøttet?

Jeg koker ikke selv, jeg kjøper ferdige kjøttpølser. At kjøttet er kokt er ingen greie egentlig, det kunne like godt vært rått kjøtt. Jeg forer videre på det foret valpen har fått fra oppdretter. Det fungerer veldig bra og da ser jeg ingen grunn til å bytte enda, nå mens hun fortsatt er så liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...