Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke gråt :-) bestill en full sjekk hos veterinæren du.

edit: kan ikke si det for sikkert, men ligner på en pose apetitt ja. Drittfôr. En så ung valp kan med fordel få mat 3 ganger om dagen, ville gått over til det. Og bytt fôr. Vom og hundemat er bra hvis du vil fôre rått. Ellers er Royal Canin, Eukanuba og Hill's (m.f) ok merker, det gjelder bare å finne den varianten hunden trives med.

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Enig med Lola bestil time hos vet. KAn være så enkelt at han trenger en markkur til

Skrevet

Jeg tenker at om oppkastet uteblir i helga, så kan man vel se det an. Avføringen er som sagt helt fin.

Han er en rolig valp, men fremdeles er favorittleken å stjelesko fra gangen. Utrolig hvor lett de er å avsløre på ganglaget om de driver med noe de ikke hal lov til.

Skrevet

Hmm det må jo være noe når oppdretter håndmater valpen med karbonade. Hmm har ikke kjempe kjennskap til Beagle men jakthunder generelt skal ha god matlyst fordi dem må hente seg inn fort for å kunne være klar til neste dags jakting

Om det er appetitt eller labb så er det kaskje ikke så rart. Det er et for som bikkja enten funker bra på eller så funker det ikke i det hele tatt, etter min erfaring. Selv min beagle med matlyst ut av en annen verden er særdeles lite glad i labb/appetitt. Det går ned, men ligger gjerne lenge før han spiser det. Funker ikke særlig bra på det helder, så blir bare en sjelden gang om jeg er nødt han får det.

Skrevet

Jeg skal jammen sjekk emed en gang jeg kommer hjem og gi dere tilbakemelding. Jeg TROR kanskje det er Apetit. Da skal jeg kanskje bare prøve å bytte.

Han tisser jo ganske ofte kom jeg på. Herregud, jeg ER i ammetåka jeg. Han tisser MINST 6-7 ganger daglig og også om natta to netter.

Så da drikker han vel mer enn jeg får med meg. :)

Han er en sucker etter isbiter!

Skrevet

Jeg hadde det samme som deg, og selv om det ikke er sikkert at det er det samme som forårsaker det, så kan jeg iallefall fortelle min erfaring.

Min yngste valp kastet opp etter hver eneste måltid, og jeg trodde det var at hun spiste for mye, var for vilter, hadde mark i mage, ja det meste. Jeg hadde henne da på Vom & Hundemat nr 33, etter å ha gått over fra valpeforet. Jeg gikk til dyrlegen og han sa det hørtes ut som matallergi eller intoleranse, og ga meg et for for dette. Ga henne det, og hun sluttet å kaste opp. Etter første måltid! Nå har hun gått på det i et halvt år, og jeg skal begynne å introdusere kjøtt, fisk, egg osv. Proteiner, for å se hva det er hun ikke tåler.

Foret hun får nå er Specific Food Allergy Management.

Skrevet

Apetitt var så ille at etter en prøvepose for det skyr bikkja omtrent alt av tørrfor som pesten. Smaker ikke på det engang, må lukte noe sinnsykt godt for at han skal i heletatt prøve å smake på det!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er helt vanlig at valper tisser 6-7 ganger om dagen. Det er helt vanlig at ikke alle valper er så interessert i mat. Det er helt vanlig at de spyr gult skum om de spiser for lite eller at det blir for lang tid mellom måltidene. Det er ikke farlig at de er litt tynne, men de skal jo vokse, så for tynne bør de ikke være. Ikke alle valper er like hypre, noen er rolige Ferdinander. Noen hunder drikker mye, noen drikker veldig lite (bløter du foret hans?). Så det trenger ikke være noe å bekymre seg for.

På den andre siden kan det også være at den f.eks. har klart å spise noe den har lekt med og har et fremmedlegeme i magen. Eller at den ikke liker/fungerer på foret. Jeg har inntrykk av at labb/apetitt er et for som er litt enten eller. Mange har gode erfaringer med det, men det er vel det foret jeg har hørt værst reaksjoner på fra hunder som ikke har fungert på det. Veldig enten eller. Om valpens allmenntilstand er bra og den ikke er dehydrert ville jeg sett det an litt jeg. Og prøvd med et annet for. F.eks. RC, ProPlan eller Vom og hundemat.

Skrevet

Hva med å øke fra to til tre måltider pr dag? Jeg synes to måltider på en såpass ung hund er lite, det blir mange timer mellom hvert måltid.

Labb har jeg aldri testet ut, jeg har bare hørt negativt om det foret. Apetitt har jeg foret på i ett år selv på min første rottweilertispe med bra resultat. (Vi vant ett års forbruk i en fotokonkurranse). Hun likte foret, var sunn og frisk, bra hold og fin pels. Her tror jeg at det er som alt annet for, enten fungerer det eller så fungerer det ikke.

Nå har vi valp på 12 uker. Vi forer på Royal Canin valpefor og i tillegg får hun kokt kjøtt sammen med tørrforet. Altså en kombinasjon. Ikke 50/50, hovedforet er tørrforet. Jeg forsøker å holde meg til anbefalt formengde, men jeg sørger for at hun spiser seg mett ved hvert måltid og at hun er i "passe hold". Ikke for tynn og ikke for rund.

Lykke til, jeg håper dere får orden på både oppkast og økt apetitt:)

Skrevet

Minner om at dobbeltposting ikke er lov, kommer du på mer du vil skrive kan du redigere inlegget ditt. Om du vil sitere flere poster på en gang kan du bruke multistitatknappen. Overskrifter skal være beskrivende for emnet.

Moderator Kaja

Skrevet

For det første, senk skuldrene og ikke stress for mye med det. For det andre forsøk og bytt for. Du må kanskje innse at du har en hund som ikke er så veldig glad i mat. Men det er jo ting man kan gjøre for og forsøke og bedre det. Det jeg observerte med min matvegrenee hund var at om maten ble stående fremme så spiste hun mindre. Da gikk hun og småspiste litt her og der og total mengde pr dag ble mye mindre enn om hun fikk mat 2 ganger pr dag. Om hun ikke spiste så tok jeg bort maten og om hun spiste litt så tok jeg maten når hun mistet interessen. Når jeg holdt meg hard her så ble det bedring, når jeg glemte meg og lot maten stå ble det raskt værre igjen.

I tilegg så jeg tydelig at aktivitet hadde sammenheng med matlyst. Vi var alltid mye ute, men ble det lite (mindre enn vanlig) fysiske utfordringer så ble matlysten borte, var det mye så spiste hun utrolig mye bedre også.

Ang oppkastet så ville jeg sett an så lenge det ikke er snakk om noe ekstremt og hunden virket normal. Om det derimot ikke gir seg innen rimelig tid eller om hunden begynner og spise så bør det jo sjekkes.

Skrevet

OT, men hvorfor koker du kjøttet?

Jeg koker ikke selv, jeg kjøper ferdige kjøttpølser. At kjøttet er kokt er ingen greie egentlig, det kunne like godt vært rått kjøtt. Jeg forer videre på det foret valpen har fått fra oppdretter. Det fungerer veldig bra og da ser jeg ingen grunn til å bytte enda, nå mens hun fortsatt er så liten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...