Gå til innhold
Hundesonen.no

DERFOR skal du gi ormekur!


Anki
 Share

Recommended Posts

Dette er hvorfor det er så uhyre viktig å behandle dyret sitt mot revens dvergbendelorm etter utenlandsreiser. Ikke skulk! Du gjør deg selv en bjørnetjeneste... Parasitten bruker mennesker som mellomvert og smitter enkelt fra dyret ditt. Den bruker også bærbusker som vert for eggene sine, noe som vil si at du aldri mer kan gå på bærtur. Inne i kroppen din etterlater parasitten vannfylte cyster der hvor den baner seg vei. Kommer den til hjernen, kan du selv tenke deg hva utfallet vil bli.

OBS! Ikke for sarte sjeler. (Dette er en human lever)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også kjempeviktig å vaske hendene etter man har nevlet med jord på Svalbard, da samme dritten er dratt til øya av Russerne. Lærte først om parasitten da jeg flyttet til Svalbard, før jeg lærte om det i hundeøyemed... Det jævligste er jo at man kan bli bærer av parasitten i flere år, uten symptomer. Før de brått bryter ut :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Svalbard? Hvorfor er det så lite kjent?

Men må jo være noe funksjon i leveren, ellers hadde det vel bare vært å fjerne den helt?

Det er noe med det første man lærer på sikkerhetskurs når man er der oppe, men det er jo litt mer hipt å skryte av isbjørnfaren når man er der oppe - enn faren for ecchonichondrus :P Du kan se det listes opp som fare her: http://www.unis.no/48_HSE/documents/UNISSikkerhetsfolder_2008.pdf

Til det siste du skriver, jeg ble litt usikker på hva du mener? Selvsagt har leveren en konkret funksjon, det går ikke an å leve uten leveren sin :P Det går an å leve uten små deler av den, hvis man får kreft, men tar man vekk for mye er det døden. Leveren renser jo blodet for giftstoffer, det er noe med det viktigste kroppen gjør? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Svalbard? Hvorfor er det så lite kjent?

Men må jo være noe funksjon i leveren, ellers hadde det vel bare vært å fjerne den helt?

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Du tenker kanskje på nyrer? Man kan leve uten en av nyrene. Leveren må vi ha. Men, leveren kan lege seg selv utrolig bra (dem vokser faktisk tilbake til normal størrelse), så lenge man lar det være igjen nok av den, eller den ikke er for skadet (feks av alkohol).

http://nhi.no/forside/leveren-34782.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jaggu meg en apeshitcrazy mengde med næsty crap i den leveren!

Bare å behandle bikkjene!

En skam at man må ha resept på dette! Det får så mange idioter til å sluntre unna!

Før man måtte ha resept på ormekur, var problemet at folk overbehandlet. De gav ormekurer i hytt og pinevær, som rutine selv når hunden ikke hadde vært i utlandet, og uten noen reell mistanke om at hunden faktisk hadde orm. Vi har like stor grunn til å frykte resistens; hva skal man så behandle dette monsteret mot, hvis det muterer slik at vi ikke har noen ormekur som fungerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man bruker kuren skikkelig så øker ikke risikoen for at ormen blir resistent. Det er eventuel feilbruk gir en risiko for det.

Og hvis hunden ikke har orm, og blir behandlet så er det ikke noen orm der i utgangspunktet som kan bli resistent...

Litt krunglete skrevet, men er på mobil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...