Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten familie - Hvilken hund?


Hjemme 13
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi er en liten familie som vurderer å få oss hund, men er usikker på hvilken type eller rase vi skal velge. Familen består av 2 foreldre og en gutt på 4 år, med mulighet for økning. Mor har selv hatt hund i oppveksten.

Vi ønsker en hund som passer for en barnefamilie. Den må med tid kunne være hjemme når eiere er på jobb, samt at den ikke må kreve for mye trim utover vanlig turgåing.

Det er også en fordel om den ikke røyter for mye.

Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt på en cavalier king charles spaniel?

Ikke for stor, elsker barn, kan være en del hjemme alene og trenger ikke noe særlig mer en en liter tur om dagen.

Det eneste er vel at den har pels som må børstes litt og røyter litt også.

Lykke til ;)

Og den har en del sykdommer som de MÅ være obs på.

Hva med Tibetansk spaniel?

Den har en pels som børstes lett over, er snill og er ikke en rase som MÅ trenes hver dag, men må selvsagt ha turer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt ønsker du å bli whippeteier ....

Hvis du ønsker deg en blid, glad og åpen hund av hendig størrelse, som dessuten også er lettstelt, sporty og lydig, kan ingen rase passe bedre enn whippet. Folk som ikke kjenner rasen, tror gjerne at den er pysete og gebrekkelig, og at den fryser så å si året rundt. Whippetens eksteriør er på mange måter en villedende emballasje for den tøffe energibunten rasen virkelig er; hvis den får lov til å være hund, vel å merke. Det er ingen kunst å overbeskytte en whippet. Den lar seg villig skjemme bort og har ingenting imot å være sofapynt blant myk velur og bløte puter. La den gjerne være det, men sørg for at den får leve et fullverdig hundeliv på alle andre områder også. En whippet krever mosjon (som alle andre raser!), men en behøver ikke være sportsidiot eller joggefanatiker for å tilfredsstille dens behov. Daglige turer i bånd, gjerne en sykkeltur i passende tempo og en skikkelig utblåsing i fri galopp er ypperlig. Whippeten er en sosial og selskapelig skapning, som er lykkelig over å få leke og springe sammen med andre hunder. Tro for all del ikke at det er nødvendig å løfte den opp på armen når en stor hund nærmer seg – whippeten er nemlig størst, inni seg!

Whippeten har en forbløffende evne til «knoppskyting». Har en først anskaffet én whippet, blir det ofte både en og to til. Dette har ikke noe med forplantning i vanlig forstand å gjøre, men er et resultat av at rasen er så enkel og sjarmerende at det er fristende å utvide «familien» – dessuten trives de utmerket med å være flere, og gjerne i samme seng.

For mange hundefolk, kanskje spesielt for dem som allerede har en annen mynderase, blir whippet ofte til å begynne med en «tilleggsrase». En enkel og lettstelt kontrast til en mer krevende rase som f.eks. afghansk mynde eller borzoi. Uten forkleinelse for disse rasene må det nok medgis at «den lille reserven» ofte blir hovedrase etter en tid.

Fornøyde whippeteiere, som i svært liten grad «bytter bort» sin rase, sørger for en stabil og trofast kjerne av tilhengere. Det er ikke noe merkelig i dette, whippet er en typisk allroundhund. En stor del av rasefolket finner veien til utstillingsringen og det fine sosiale miljøet der; kvaliteten på norske whippets er av ypperste klasse, også sett i verdensmålestokk. Andre søker til lydighet, agility eller hundeløp. Det finnes mange muligheter for den som vil konkurrere eller drive andre organiserte aktiviteter med sin hund. Men det viktigste er selvsagt den daglige gleden, den må alltid være drivkraften i hundeholdet. (Klippet og lånt og limt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den har en del sykdommer som de MÅ være obs på.

Hva med Tibetansk spaniel?

Den har en pels som børstes lett over, er snill og er ikke en rase som MÅ trenes hver dag, men må selvsagt ha turer ;)

Ja, det er og sant.

Man må være sikker på at foreldre og slekt er frie for sykdommer.

Tenkte godt over det her før vi skaffa oss en, men det nøtter ikke å gå og tenke på de sykdommene hele tiden, det kan skje med alle ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er og sant.

Man må være sikker på at foreldre og slekt er frie for sykdommer.

Tenkte godt over det her før vi skaffa oss en, men det nøtter ikke å gå og tenke på de sykdommene hele tiden, det kan skje med alle ;)

Nei,men jeg syns det er viktig å nevne det samtidig som man anbefaler rasen!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er og sant.

Man må være sikker på at foreldre og slekt er frie for sykdommer.

Tenkte godt over det her før vi skaffa oss en, men det nøtter ikke å gå og tenke på de sykdommene hele tiden, det kan skje med alle ;)

Litt OT, men joda, sykdom kan skje med alle. Sannsynligheten er bare STØRRE for at en Cavalier blir syk/dør i ung alder enn veldig, veldig mange andre raser. Det er ikke akkurat der jeg vil ha økte vinnersjanser... Ellers veldig enig i at det er en flott familiehund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss, som nå har omtrent dine kriterier er det basenjiene som er the one and only. Men det er nok en rase for spesielt interesserte. Du kan jo ta en titt på min hjemmeside (link i banner) og se om du er en av disse.

Og jo, den røyter, men ikke stort mer enn ei korthåret katt, tidvis er det nesten ikke merkbart. Den kan heller ikke bjeffe, men er ikke stum.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...