Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Erica funker veldig fint. :)

Ja, det er helt legitimt å skifte navn om man ikke liker det man har. Selv om jeg synes Gunnhild er veldig fint - og det gjør jeg faktisk - så hjelper det deg fint lite. :P

  • Like 1
  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Princess Consuela Bananahammock!

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du v

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

Skrevet

Erica er forresten også et navn jeg liker, det er litt mer 'tradisjonelt' hvertfall.

Emilie, Emily, Amalie, Amelie, Hannah, Nora, Emma, Lisa, Julie for å nevne noen få. Finnes mange fler også :)

Skrevet

Hva med Hilde? Blir en variant av gunnhild, og så er det lettere å kombinere med et annet navn, dersom du ønsker et litt mer spesielt mellomnavn.


Jeg har selv et navn som veldig mange stusser på. Folk spør om det er etternavnet mitt, osv. Jeg hatet det da jeg var mindre. Har i tillegg et vanskelig etternavn, så for meg som var usikker og sjenert var det ikke noe særlig å først måtte forklare fornavnet, og så stave etternavnet...
Men nå liker jeg navnet mitt faktisk, og med en liten vri funker det bra på engelsk også.
I oslo der jeg bor nå virker det som at det er vanligere, ingen som har reaget på navnet mitt enda i alle fall :)

(Elisabeth er mellomnavnet mitt)


Jeg har lyst til å bytte etternavn, og det har samboer også. Så vi driver å roter litt i forskjellige etternavn som vi begge kan like, og som kanskje har en tilknytning til en av familiene våre.

  • Like 1
Skrevet

Emilie, Emily, Amalie, Amelie, Hannah, Nora, Emma, Lisa, Julie for å nevne noen få. Finnes mange fler også :)

Emily og Amelie likte jeg, men samtidig syns jeg de er litt for vanlige.. hmm..

Hva med Hilde? Blir en variant av gunnhild, og så er det lettere å kombinere med et annet navn, dersom du ønsker et litt mer spesielt mellomnavn.

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Skrevet

Husk at det er regler på hvor ofte du kan skifte navn. Du kan ikke drive og bytte i hytt og pine. Så uansett hva du kaller deg, så vent med å gjøre det offisielt til at du er sikker på at det er deg.

Å velge navn til seg selv er ikke lett. Da jeg skifta navn, så brukte jeg en del navnebøker og leste om navn. Det var en del mer utenlandskklingende navn jeg også hadde i tankene, men ente på et norsk et. Helt ærlig så synes jeg mange av disse amerikanske navnene får litt dragqueen over seg når man bytter til de i voksen alder.

Jeg ville gått for et evt norsk dobbeltnavn som du heller kan lage et festlig kallenavn av. Husk at du skal ut i jobb etter hvert, og da trenger ikke et litt sært, utenlandskklingende navn være positivt.

  • Like 1
Skrevet

Emily og Amelie likte jeg, men samtidig syns jeg de er litt for vanlige.. hmm..

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Ingen av de to er spesielt vanlige i Norge har jeg inntrykk av, jeg har i alle fall aldri hatt en elev som heter det og vi merker jo navnetrendene ganske godt. Av alle norske kvinner er det drøyt 1200 som heter Emily og 176 som heter Amelie.

Skrevet

Husk at det er regler på hvor ofte du kan skifte navn. Du kan ikke drive og bytte i hytt og pine. Så uansett hva du kaller deg, så vent med å gjøre det offisielt til at du er sikker på at det er deg.

Å velge navn til seg selv er ikke lett. Da jeg skifta navn, så brukte jeg en del navnebøker og leste om navn. Det var en del mer utenlandskklingende navn jeg også hadde i tankene, men ente på et norsk et. Helt ærlig så synes jeg mange av disse amerikanske navnene får litt dragqueen over seg når man bytter til de i voksen alder.

Jeg ville gått for et evt norsk dobbeltnavn som du heller kan lage et festlig kallenavn av. Husk at du skal ut i jobb etter hvert, og da trenger ikke et litt sært, utenlandskklingende navn være positivt.

Nei det har du rett i. Kommer nok til å kalle meg for hva enn jeg ender opp med en stund for å smake litt på det før jeg sender inn søknad om endring :)

Ingen av de to er spesielt vanlige i Norge har jeg inntrykk av, jeg har i alle fall aldri hatt en elev som heter det og vi merker jo navnetrendene ganske godt. Av alle norske kvinner er det drøyt 1200 som heter Emily og 176 som heter Amelie.

I Norge er de nok ikke så vanlige nei, men særlig Emily er veldig vanlig og ordinært i utlandet tenker jeg.. Amelie kanskje ikke like mye. De blir med i vurderinga uansett :)

Skrevet

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Hvor viktig er det at det skal være engelsk, og funke på engelsk skriftlig også?

Mitt navn kan jeg gjøre en enkel justering på, og så er det plutselig et engelsk navn. Funker utmerket når jeg er i engelsktalende land.

Om du må snakke engelsk og presentere deg, så kan du f.eks kalle deg Ginny eller Holly (eller Gunner, som jo er uberkult :rofl: ). Har utspring i ditt navn, og er sånne kallenavn du kunne fått dersom du hadde flyttet dit.

Skrevet

Hvor viktig er det at det skal være engelsk, og funke på engelsk skriftlig også?

Mitt navn kan jeg gjøre en enkel justering på, og så er det plutselig et engelsk navn. Funker utmerket når jeg er i engelsktalende land.

Om du må snakke engelsk og presentere deg, så kan du f.eks kalle deg Ginny eller Holly (eller Gunner, som jo er uberkult :rofl: ). Har utspring i ditt navn, og er sånne kallenavn du kunne fått dersom du hadde flyttet dit.

I og med at jeg skal studere og bo i engelsktalende land over flere år så er det mest praktisk tenker jeg, i tillegg til at jeg syns det er fint :)

Holly og Gunner er godkjente kallenavn! :aww: Ginny er for Harry Potter-ish :P

Skrevet

Erika er visst av norrøn opprinnelse, ja! Da blir det sikkert litt lettere for familien og godkjenne :aww: Men det er likevel litt ordinært syns jeg, et passende mellomnavn må nok også til isåfall tror jeg.. hm..

Skrevet

Erika er visst av norrøn opprinnelse, ja! Da blir det sikkert litt lettere for familien og godkjenne :aww: Men det er likevel litt ordinært syns jeg, et passende mellomnavn må nok også til isåfall tror jeg.. hm..

Jeg ville heller tatt et mer nordisk klingende som fornanv, og et sært navn som mellomnavn. Så bruker du mellomnavnet til daglig, men kan forkorte det til bare forbokstaven i en evt jobbsøknad. Så kan familien kalle deg det, og venner det sære. Husk at du skal leve med det hele livet ditt. Å hete Willow i en alder av 50 er kanskje ikke det mest morsomme...

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville heller tatt et mer nordisk klingende som fornanv, og et sært navn som mellomnavn. Så bruker du mellomnavnet til daglig, men kan forkorte det til bare forbokstaven i en evt jobbsøknad. Så kan familien kalle deg det, og venner det sære. Husk at du skal leve med det hele livet ditt. Å hete Willow i en alder av 50 er kanskje ikke det mest morsomme...

Tenkte det samme, det er nok veldig lurt det du sier.

Aria er også et navn jeg liker veldig godt som fornavn, fult mulig å uttale både på norsk og engelsk, samtidig som det er kort og greit. Også er det veldig få som heter det i Norge, bare 33 stykker (pluss noen menn, faktisk..).

Men som sagt, et litt spesielt og uvanlig mellomnavn er veldig ønsket uansett om det skulle bli Aria eller Erica (eller ingen av delene), er det noen som har forslag her?

Guest lijenta
Skrevet

Ps! Ta deg en tur på gravlunden.Der står det mange gamle navn og noen av dem går det godt ann å bruke både i engelsktalende lad og i Norge. Det kan hende det er noe som faller på plass da :)

Skrevet

Tenkte det samme, det er nok veldig lurt det du sier.

Aria er også et navn jeg liker veldig godt som fornavn, fult mulig å uttale både på norsk og engelsk, samtidig som det er kort og greit. Også er det veldig få som heter det i Norge, bare 33 stykker (pluss noen menn, faktisk..).

Men som sagt, et litt spesielt og uvanlig mellomnavn er veldig ønsket uansett om det skulle bli Aria eller Erica (eller ingen av delene), er det noen som har forslag her?

Om du tar den nordiske stavemåten med k, så er jo Erika et supert fornavn. Mens du er i USA er det jo ikke noe i veien for at du skriver det Erica ellers..

I USA er en del navn som vi anser som veldig kjønnstilknyttet, brukt på begge kjønn. I tillegg til at det har vært en hype der med å særlig gi jenter navn som har vært forbeholdt gutter (leste om det da jeg drev og byttet navn).

Skal du har skikkelig hjelp, så finn disse navneforumene som er på nettet. Der er det folk som har navn mer eller mindre som hobby, og har en del navn å komme med. :) Og husk og sjekke hvordan initialer blir. Det er vel ikke helt kurant å hete Hilde Olga Ragnhild Eskilsen, og ende med initialene H.O.R.E.... :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg liker også veldig godt navn som man kan bruke på begge kjønn. :ahappy:

Jeg har lenge likt Kim og Alex f. eks. Iben vet jeg også om gutter som heter. Ellers falt jeg skikkelig for navnet Embla her på sonen en gang. Silvia/Sylvia er også et pent navn. Eller Alice. Lilli/Lilly? Da kan man også hete Lillian eks, og bare kalle seg Lilli. Dette har jeg likt lenge, da min mormor het Lillian og hun var et menneske jeg virkelig så opp til :ahappy:

Jeg liker godt siden http://www.norskenavn.no men ser den er nede akkurat nå for øyeblikket.

Jeg ønsker at navnene på mine barn skal være lett å uttale og skrives på både norsk og engelsk. Mitt er ikke blant de vanskeligste på engelsk, men det høres helt teit ut :P Da vil jeg heller de skal kalle meg Mary isåfall.

  • Like 1
Skrevet

Et familiemedlem byttet navn fra Tuva til Timo da hun fylte 18. Hun trives veldig godt med det, men vi som har kjent henne siden hun var en kul på magen klarer bare ikke kalle henne noe annet. Så vær forberedt på det!

For øvrig! Jeg heter Ingvild, og blir kalt det nå, men da jeg flyttet på internatskole som 16åring presenterte jeg meg som "Ingvild, men kall meg Aya". Det fungerte utrolig greit, de jeg kjenner derfra kaller meg aldri noe annet enn Aya, og ikke engang lærerne husket mitt virkelige navn. Så når du finner det navnet du vil ha, kall deg det en god stund først, presenter deg som det og bruk det - og så ser du etter hvert om du vil skifte offisielt. Jeg var veldig klar for å skifte navn jeg, likte aldri Ingvild, men da jeg nærmet med 20 ble det faktisk sånn at det var Ingvild jeg identifiserte meg mest med allikevel :) Ikke at det gjelder alle, men jeg tror alle som skal bytte navn bør leve en stund med navnet i bruk før de bytter offisielt.

  • Like 2
Skrevet

Skare er vel ikke så åpenbart enkelt og nøytralt på engelsk? Vil ikke de som leser det tenke Scare? Det gjorde i hvert fall hodet mitt da jeg latet som om jeg var amerikaner for et øyeblikk.

  • Like 1
Skrevet

Skare er vel ikke så åpenbart enkelt og nøytralt på engelsk? Vil ikke de som leser det tenke Scare? Det gjorde i hvert fall hodet mitt da jeg latet som om jeg var amerikaner for et øyeblikk.

Ja, har tenkt på det jeg og.. Men det er likevel mye enklere enn mitt egentlige etternavn, som har 9 bokstaver med ø, dobbel a for å, og som ingen nordmenn utenom vi som faktisk har etternavnet klarer å uttale :P for ikke å snakke om hvor håpløst det er i forbindelse med visumsøking og lignende, hvor man egentlig ikke kan bruke æøå..
Guest Belgerpia
Skrevet

Du som heter det samme som meg?? :icon_cry::lol:

Det betyr opprinnelig perle :aww: Det er det vi er! :D

*ler*

Ja, vi er perler *ler* - men jeg har aldri syntes at jeg har hatt noe kult navn he he he he he

Skrevet

Et familiemedlem byttet navn fra Tuva til Timo da hun fylte 18. Hun trives veldig godt med det, men vi som har kjent henne siden hun var en kul på magen klarer bare ikke kalle henne noe annet. Så vær forberedt på det!

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

  • Like 3
Skrevet

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

Tenker litt det samme. Er veldig forberedt på at folk kommer til å slite med å huske det i begynnelsen, men hvis man bevisst går inn for å bruke det gamle navnet så syns jeg det er litt respektløst altså. Jeg mener, det er jo en grunn til at folk vil bytte navnet sitt liksom.

Skrevet

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

Jo, på mange måter er det det, og når vi tenker over det bruker vi Timo - men hvis man bare roper ut noe uten å tenke seg om er det pr i dag ofte det navnet vi har kjent henne ved i over 18 år som slipper ut. Mer eller mindre ubevisst altså. Vi støtter alle retten hennes til å bytte navn (himmel, jeg har jo gjort det selv - mellomnavn dog, men allikevel). (Vi er ganske dårlige på navn i slekta da, jeg blir stadig vekk kalt Henrik (som min fetter) av mormor, mulig det er en genetisk svakhet :P)

Skrevet

Jeg er en av dem som har endret navn. Het egentlig bare Siri, men slang på Eveline fordi jeg alltid har ønsket et dobbeltnavn. Kikket litt på navn og kom over Eveline, og likte betydningene og følte det matchet meg pluss at det passer med Siri. Liker også å være litt unik og har ihvertfall til gode å finne noen andre med det dobbeltnavnet.

Men jeg valgte å vente et år etter at jeg hadde funnet navnet før jeg byttet. Mener også å huske at det var en regel om at du bare kan bytte på fornavn hvert tiende år, men vet ikke om dette stemmer da.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...