Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnebytte


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Princess Consuela Bananahammock!

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du v

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

Hva med Hilde? Blir en variant av gunnhild, og så er det lettere å kombinere med et annet navn, dersom du ønsker et litt mer spesielt mellomnavn.


Jeg har selv et navn som veldig mange stusser på. Folk spør om det er etternavnet mitt, osv. Jeg hatet det da jeg var mindre. Har i tillegg et vanskelig etternavn, så for meg som var usikker og sjenert var det ikke noe særlig å først måtte forklare fornavnet, og så stave etternavnet...
Men nå liker jeg navnet mitt faktisk, og med en liten vri funker det bra på engelsk også.
I oslo der jeg bor nå virker det som at det er vanligere, ingen som har reaget på navnet mitt enda i alle fall :)

(Elisabeth er mellomnavnet mitt)


Jeg har lyst til å bytte etternavn, og det har samboer også. Så vi driver å roter litt i forskjellige etternavn som vi begge kan like, og som kanskje har en tilknytning til en av familiene våre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, Emily, Amalie, Amelie, Hannah, Nora, Emma, Lisa, Julie for å nevne noen få. Finnes mange fler også :)

Emily og Amelie likte jeg, men samtidig syns jeg de er litt for vanlige.. hmm..

Hva med Hilde? Blir en variant av gunnhild, og så er det lettere å kombinere med et annet navn, dersom du ønsker et litt mer spesielt mellomnavn.

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er regler på hvor ofte du kan skifte navn. Du kan ikke drive og bytte i hytt og pine. Så uansett hva du kaller deg, så vent med å gjøre det offisielt til at du er sikker på at det er deg.

Å velge navn til seg selv er ikke lett. Da jeg skifta navn, så brukte jeg en del navnebøker og leste om navn. Det var en del mer utenlandskklingende navn jeg også hadde i tankene, men ente på et norsk et. Helt ærlig så synes jeg mange av disse amerikanske navnene får litt dragqueen over seg når man bytter til de i voksen alder.

Jeg ville gått for et evt norsk dobbeltnavn som du heller kan lage et festlig kallenavn av. Husk at du skal ut i jobb etter hvert, og da trenger ikke et litt sært, utenlandskklingende navn være positivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emily og Amelie likte jeg, men samtidig syns jeg de er litt for vanlige.. hmm..

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Ingen av de to er spesielt vanlige i Norge har jeg inntrykk av, jeg har i alle fall aldri hatt en elev som heter det og vi merker jo navnetrendene ganske godt. Av alle norske kvinner er det drøyt 1200 som heter Emily og 176 som heter Amelie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er regler på hvor ofte du kan skifte navn. Du kan ikke drive og bytte i hytt og pine. Så uansett hva du kaller deg, så vent med å gjøre det offisielt til at du er sikker på at det er deg.

Å velge navn til seg selv er ikke lett. Da jeg skifta navn, så brukte jeg en del navnebøker og leste om navn. Det var en del mer utenlandskklingende navn jeg også hadde i tankene, men ente på et norsk et. Helt ærlig så synes jeg mange av disse amerikanske navnene får litt dragqueen over seg når man bytter til de i voksen alder.

Jeg ville gått for et evt norsk dobbeltnavn som du heller kan lage et festlig kallenavn av. Husk at du skal ut i jobb etter hvert, og da trenger ikke et litt sært, utenlandskklingende navn være positivt.

Nei det har du rett i. Kommer nok til å kalle meg for hva enn jeg ender opp med en stund for å smake litt på det før jeg sender inn søknad om endring :)

Ingen av de to er spesielt vanlige i Norge har jeg inntrykk av, jeg har i alle fall aldri hatt en elev som heter det og vi merker jo navnetrendene ganske godt. Av alle norske kvinner er det drøyt 1200 som heter Emily og 176 som heter Amelie.

I Norge er de nok ikke så vanlige nei, men særlig Emily er veldig vanlig og ordinært i utlandet tenker jeg.. Amelie kanskje ikke like mye. De blir med i vurderinga uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa, Hilde høres veldig rart ut på engelsk igjen da..

Hvor viktig er det at det skal være engelsk, og funke på engelsk skriftlig også?

Mitt navn kan jeg gjøre en enkel justering på, og så er det plutselig et engelsk navn. Funker utmerket når jeg er i engelsktalende land.

Om du må snakke engelsk og presentere deg, så kan du f.eks kalle deg Ginny eller Holly (eller Gunner, som jo er uberkult :rofl: ). Har utspring i ditt navn, og er sånne kallenavn du kunne fått dersom du hadde flyttet dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor viktig er det at det skal være engelsk, og funke på engelsk skriftlig også?

Mitt navn kan jeg gjøre en enkel justering på, og så er det plutselig et engelsk navn. Funker utmerket når jeg er i engelsktalende land.

Om du må snakke engelsk og presentere deg, så kan du f.eks kalle deg Ginny eller Holly (eller Gunner, som jo er uberkult :rofl: ). Har utspring i ditt navn, og er sånne kallenavn du kunne fått dersom du hadde flyttet dit.

I og med at jeg skal studere og bo i engelsktalende land over flere år så er det mest praktisk tenker jeg, i tillegg til at jeg syns det er fint :)

Holly og Gunner er godkjente kallenavn! :aww: Ginny er for Harry Potter-ish :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erika er visst av norrøn opprinnelse, ja! Da blir det sikkert litt lettere for familien og godkjenne :aww: Men det er likevel litt ordinært syns jeg, et passende mellomnavn må nok også til isåfall tror jeg.. hm..

Jeg ville heller tatt et mer nordisk klingende som fornanv, og et sært navn som mellomnavn. Så bruker du mellomnavnet til daglig, men kan forkorte det til bare forbokstaven i en evt jobbsøknad. Så kan familien kalle deg det, og venner det sære. Husk at du skal leve med det hele livet ditt. Å hete Willow i en alder av 50 er kanskje ikke det mest morsomme...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller tatt et mer nordisk klingende som fornanv, og et sært navn som mellomnavn. Så bruker du mellomnavnet til daglig, men kan forkorte det til bare forbokstaven i en evt jobbsøknad. Så kan familien kalle deg det, og venner det sære. Husk at du skal leve med det hele livet ditt. Å hete Willow i en alder av 50 er kanskje ikke det mest morsomme...

Tenkte det samme, det er nok veldig lurt det du sier.

Aria er også et navn jeg liker veldig godt som fornavn, fult mulig å uttale både på norsk og engelsk, samtidig som det er kort og greit. Også er det veldig få som heter det i Norge, bare 33 stykker (pluss noen menn, faktisk..).

Men som sagt, et litt spesielt og uvanlig mellomnavn er veldig ønsket uansett om det skulle bli Aria eller Erica (eller ingen av delene), er det noen som har forslag her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ps! Ta deg en tur på gravlunden.Der står det mange gamle navn og noen av dem går det godt ann å bruke både i engelsktalende lad og i Norge. Det kan hende det er noe som faller på plass da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det samme, det er nok veldig lurt det du sier.

Aria er også et navn jeg liker veldig godt som fornavn, fult mulig å uttale både på norsk og engelsk, samtidig som det er kort og greit. Også er det veldig få som heter det i Norge, bare 33 stykker (pluss noen menn, faktisk..).

Men som sagt, et litt spesielt og uvanlig mellomnavn er veldig ønsket uansett om det skulle bli Aria eller Erica (eller ingen av delene), er det noen som har forslag her?

Om du tar den nordiske stavemåten med k, så er jo Erika et supert fornavn. Mens du er i USA er det jo ikke noe i veien for at du skriver det Erica ellers..

I USA er en del navn som vi anser som veldig kjønnstilknyttet, brukt på begge kjønn. I tillegg til at det har vært en hype der med å særlig gi jenter navn som har vært forbeholdt gutter (leste om det da jeg drev og byttet navn).

Skal du har skikkelig hjelp, så finn disse navneforumene som er på nettet. Der er det folk som har navn mer eller mindre som hobby, og har en del navn å komme med. :) Og husk og sjekke hvordan initialer blir. Det er vel ikke helt kurant å hete Hilde Olga Ragnhild Eskilsen, og ende med initialene H.O.R.E.... :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også veldig godt navn som man kan bruke på begge kjønn. :ahappy:

Jeg har lenge likt Kim og Alex f. eks. Iben vet jeg også om gutter som heter. Ellers falt jeg skikkelig for navnet Embla her på sonen en gang. Silvia/Sylvia er også et pent navn. Eller Alice. Lilli/Lilly? Da kan man også hete Lillian eks, og bare kalle seg Lilli. Dette har jeg likt lenge, da min mormor het Lillian og hun var et menneske jeg virkelig så opp til :ahappy:

Jeg liker godt siden http://www.norskenavn.no men ser den er nede akkurat nå for øyeblikket.

Jeg ønsker at navnene på mine barn skal være lett å uttale og skrives på både norsk og engelsk. Mitt er ikke blant de vanskeligste på engelsk, men det høres helt teit ut :P Da vil jeg heller de skal kalle meg Mary isåfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et familiemedlem byttet navn fra Tuva til Timo da hun fylte 18. Hun trives veldig godt med det, men vi som har kjent henne siden hun var en kul på magen klarer bare ikke kalle henne noe annet. Så vær forberedt på det!

For øvrig! Jeg heter Ingvild, og blir kalt det nå, men da jeg flyttet på internatskole som 16åring presenterte jeg meg som "Ingvild, men kall meg Aya". Det fungerte utrolig greit, de jeg kjenner derfra kaller meg aldri noe annet enn Aya, og ikke engang lærerne husket mitt virkelige navn. Så når du finner det navnet du vil ha, kall deg det en god stund først, presenter deg som det og bruk det - og så ser du etter hvert om du vil skifte offisielt. Jeg var veldig klar for å skifte navn jeg, likte aldri Ingvild, men da jeg nærmet med 20 ble det faktisk sånn at det var Ingvild jeg identifiserte meg mest med allikevel :) Ikke at det gjelder alle, men jeg tror alle som skal bytte navn bør leve en stund med navnet i bruk før de bytter offisielt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skare er vel ikke så åpenbart enkelt og nøytralt på engelsk? Vil ikke de som leser det tenke Scare? Det gjorde i hvert fall hodet mitt da jeg latet som om jeg var amerikaner for et øyeblikk.

Ja, har tenkt på det jeg og.. Men det er likevel mye enklere enn mitt egentlige etternavn, som har 9 bokstaver med ø, dobbel a for å, og som ingen nordmenn utenom vi som faktisk har etternavnet klarer å uttale :P for ikke å snakke om hvor håpløst det er i forbindelse med visumsøking og lignende, hvor man egentlig ikke kan bruke æøå..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du som heter det samme som meg?? :icon_cry::lol:

Det betyr opprinnelig perle :aww: Det er det vi er! :D

*ler*

Ja, vi er perler *ler* - men jeg har aldri syntes at jeg har hatt noe kult navn he he he he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et familiemedlem byttet navn fra Tuva til Timo da hun fylte 18. Hun trives veldig godt med det, men vi som har kjent henne siden hun var en kul på magen klarer bare ikke kalle henne noe annet. Så vær forberedt på det!

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

Tenker litt det samme. Er veldig forberedt på at folk kommer til å slite med å huske det i begynnelsen, men hvis man bevisst går inn for å bruke det gamle navnet så syns jeg det er litt respektløst altså. Jeg mener, det er jo en grunn til at folk vil bytte navnet sitt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det litt respektløst? Jeg skjønner at det er vanskelig, men etter en overgangsperiode vil det vel gå seg til om man er bevisst på å bruke det nye navnet?

Jo, på mange måter er det det, og når vi tenker over det bruker vi Timo - men hvis man bare roper ut noe uten å tenke seg om er det pr i dag ofte det navnet vi har kjent henne ved i over 18 år som slipper ut. Mer eller mindre ubevisst altså. Vi støtter alle retten hennes til å bytte navn (himmel, jeg har jo gjort det selv - mellomnavn dog, men allikevel). (Vi er ganske dårlige på navn i slekta da, jeg blir stadig vekk kalt Henrik (som min fetter) av mormor, mulig det er en genetisk svakhet :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av dem som har endret navn. Het egentlig bare Siri, men slang på Eveline fordi jeg alltid har ønsket et dobbeltnavn. Kikket litt på navn og kom over Eveline, og likte betydningene og følte det matchet meg pluss at det passer med Siri. Liker også å være litt unik og har ihvertfall til gode å finne noen andre med det dobbeltnavnet.

Men jeg valgte å vente et år etter at jeg hadde funnet navnet før jeg byttet. Mener også å huske at det var en regel om at du bare kan bytte på fornavn hvert tiende år, men vet ikke om dette stemmer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...