Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, dere, det er ikke snakk om å endre hunden sitt navn. Det er jeg som vil bytte navn :P

Har mast om det siden jeg var rundt 12 år, men foreldrene mine har ikke villet signere for meg så jeg har kunnet det. Antar de har trodd og håpet det er en 'fase'. Vel, med snart 17 år som "Gunnhild" og like mange år med et absolutt hat for navnet, kan jeg vel trygt si det ikke er det. Så fort jeg blir 18 blir det navnebytte, men det er klart det skal tenkes nøye gjennom frem til da..

Navn jeg liker er vel for det meste sære, rare, spesielle.. og sterke? Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. En ting som går igjen en del er at de jeg liker best er ganske unisex - og ikke minst fungerer de best på engelsk..

Eksempel: Phoenix, Willow, Jagger, Paisley.. Liker også Kendall, Skye, Noelle(denne kanskje mest som mellomnavn dog), Ivy og Aria.

Ja, jeg har en veldig sær smak i navn. Og her heter jeg Gunnhild, liksom :lol:

Problemet mitt er jo at navna burde jo funke å uttale greit her i Norge også, og det tror jeg ikke er så mange av de som gjør. Har dere soniser noen tanker, idéer og forslag? :)

Edit: Jo, også har jeg jo et veeeeldig spesielt etternavn. En pest og en plage er det, og med ø i er det et h...... å ha i utlandet. Det er vanskelig nok i Norge liksom, med kun 21 andre som har det :P Vurderer å ta min mors etternavn istedet, som er Skare. Vil ikke ha et etternavn jeg ikke har tilknytting til i det hele tatt, med Skare har jeg det, samtidig som det er kort og greit nok i utlandet også.

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Princess Consuela Bananahammock!

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. At du v

Glemte selvfølgelig den viktigste delen med å si at han er fra England! Hahaha, er det mulig ._.

Skrevet

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. :P

At du vil bytte navn er jo helt og holdent ditt valg, men dersom du har hata navnet ditt i så mange år, har det aldri vært noen andre navn du har ønska at venner skal kalle deg som har utmerka seg? Jeg synes det virker litt happy-go-lucky og ugjennomtenkt å spørre etter navnealternativer på et (hunde)forum, for dersom jeg skulle bytta navn, så ville jeg jo visst det, kjent hvilket navn det var meninga at jeg skulle hete, og hadde også høyst sannsynlig insistert på å bli kalt det av venner og familie i lang tid før jeg hadde kunnet bytte sjøl. :)

Om målsetninga er å finne noe ingen andre har og som kan fungere både internasjonalt og hjemme, så hadde jeg rett og slett satt meg en ettermiddag med navnegeneratorer og sortert. Plutselig dukker opp et navn som resonnerer med deg, som du kan fortelle foreldrene dine om, og som ikke gjør at nye bekjente fniser beskjemma. :)

  • Like 6
Skrevet

Har en venninne som skiftet fornavn for noen år siden. Hun hatet dåpsnavnet sitt og byttet navn. Såvidt jeg vet er det bare hun som har det navnet i Norge :)

Men hvordan hun gikk fram, husker jeg ikke nå.

Skrevet

Noelle synes jeg var fint, og greit å uttale for de fleste.

Ja, syns også det er veldig fint, men kanskje mest i kombinasjon med et annet. Regner med at det er et navn som det som ville falt best i smak hos familien også av de jeg har lista opp - de er nemlig litt mer tradisjonelle på det aller meste enn hva jeg er. Er familien sorte får jeg :lol:

Skrevet

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. :P

At du vil bytte navn er jo helt og holdent ditt valg, men dersom du har hata navnet ditt i så mange år, har det aldri vært noen andre navn du har ønska at venner skal kalle deg som har utmerka seg? Jeg synes det virker litt happy-go-lucky og ugjennomtenkt å spørre etter navnealternativer på et (hunde)forum, for dersom jeg skulle bytta navn, så ville jeg jo visst det, kjent hvilket navn det var meninga at jeg skulle hete, og hadde også høyst sannsynlig insistert på å bli kalt det av venner og familie i lang tid før jeg hadde kunnet bytte sjøl. :)

Om målsetninga er å finne noe ingen andre har og som kan fungere både internasjonalt og hjemme, så hadde jeg rett og slett satt meg en ettermiddag med navnegeneratorer og sortert. Plutselig dukker opp et navn som resonnerer med deg, som du kan fortelle foreldrene dine om, og som ikke gjør at nye bekjente fniser beskjemma. :)

Men det er jo nettopp de navna som er kule jooo :aww:

:lol: neida, jeg skjønner godt hva du mener altså, regner med det er flere som får sånne assosiasjoner til flere av navna jeg liker.

Nei det er det som er greia her skjønner du, jeg har liksom aldri funnet navnet mitt heller - fordi navna jeg liker er mer typisk amerikanske. Og joda, det er kanskje litt happy-go-lucky og spørre her, men tenker som så at forslag tas imot med takk uansett - familien min er det nemlig lite hjelp i her. :)

Har en venninne som skiftet fornavn for noen år siden. Hun hatet dåpsnavnet sitt og byttet navn. Såvidt jeg vet er det bare hun som har det navnet i Norge :)

Men hvordan hun gikk fram, husker jeg ikke nå.

Så gøy å ha et så sjeldent navn da!

Tror jeg har forstått søknadsprosessen ganske greit, så den delen er mer på det klare. Er mer selve navnet jeg er i tvil om enda :)

Skrevet

Jeg har dobbeltnavn og likte det IKKE i oppveksten. Det var langt, tungt og INGEN klarte å få det med seg. I løpet av u.skolen gikk jeg over til å kun bruke ett av navnene (det siste, faktisk). På papiret heter jeg jo fortsatt "hele greia", men bruker stort sett kun det ene på alt untatt ID.

Uansett. Du kan jo bytte navn i det daglige, blant venner, nye bekjentskaper etc først og bytte på papiret senere. Om det er så viktig for deg, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke allerede har sagt "Fra i dag vil jeg bare kalles "Gunner""? (beste eksempelet ever? :lol: )

  • Like 1
Skrevet

Joda, problemet er (og har vært) at jeg ikke vet hva ellers jeg skal kalle meg, så derfor har jeg liksom bare latt dem kalle meg Gunnhild frem til jeg finner ut hva jeg faktisk vil hete. Tungvindt å hete Gunnhild, si jeg heller vil bli kalt for Marte for deretter å finne ut at jeg vil hete Ida, liksom :lol:

Skrevet

Har du hørt med foreldrene dine hvilke andre navn de vurderte når de fikk deg? Kanskje du liker noen av dem?

Mine foreldre vurderte Andrea bla til meg, men valgte det vekk fordi de ville ha ett norrønt/nordisk navn.

Siden du liker Ivy så er kanskje Evy noe du hadde likt også? Det passer jo både her og i utlandet.

Skrevet

Jeg har dobbeltnavn og likte det IKKE i oppveksten. Det var langt, tungt og INGEN klarte å få det med seg. I løpet av u.skolen gikk jeg over til å kun bruke ett av navnene (det siste, faktisk). På papiret heter jeg jo fortsatt "hele greia", men bruker stort sett kun det ene på alt untatt ID.

Uansett. Du kan jo bytte navn i det daglige, blant venner, nye bekjentskaper etc først og bytte på papiret senere. Om det er så viktig for deg, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke allerede har sagt "Fra i dag vil jeg bare kalles "Gunner""? (beste eksempelet ever? :lol: )

Takk og lov at du ikke slo sammen navna slik som meg, det hadde blitt forvirrende :lol:

Prøv å hete Alice med c... Da blir plutselig alle veldig internasjonale (selv om det skal uttales Alise), og det høres veldig teit ut med det første navnet mitt som er veldig norsk (jeg har to navn, Alice er det andre) :lol:

Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt :) Men kunne ikke tenkt meg å bytte navn, da jeg er oppkalt etter noen ganske fantastiske mennesker :ahappy:

Ikke så veldig nyttig innspill herifra egentlig , og heller ingen forslag, bare litt erfaring med vanskelige navn :P

  • Like 3
Skrevet

Har du hørt med foreldrene dine hvilke andre navn de vurderte når de fikk deg? Kanskje du liker noen av dem?

Mine foreldre vurderte Andrea bla til meg, men valgte det vekk fordi de ville ha ett norrønt/nordisk navn.

Siden du liker Ivy så er kanskje Evy noe du hadde likt også? Det passer jo både her og i utlandet.

De vurderte bare Guro utenom, det liker jeg heller ikke.

Hmm, Evy var ikke så verst.. Høres på en måte litt ut som en feil uttale av Ivy siden jeg har tenkt endel på det, men det er sikkert en vanesak :)

Skrevet

Joda, problemet er (og har vært) at jeg ikke vet hva ellers jeg skal kalle meg, så derfor har jeg liksom bare latt dem kalle meg Gunnhild frem til jeg finner ut hva jeg faktisk vil hete. Tungvindt å hete Gunnhild, si jeg heller vil bli kalt for Marte for deretter å finne ut at jeg vil hete Ida, liksom :lol:

Men har du hørt hele historien om hvorfor de valgte det navnet til deg? Hvorfor du ble en Gunnhild? Kanskje du føler mer tilknytning til navnet om du vet hele historien? Du har ingen kallenavn du kan bruke eller noe annet som er "deg"? Å finne ut i en alder av 17 hva man vil hete kan jeg se for meg er vanskelig. Man må jo finne et navn man identifiserer seg litt med, hvis ikke blir det jo feil. :)

Takk og lov at du ikke slo sammen navna slik som meg, det hadde blitt forvirrende :lol:

Prøv å hete Alice med c... Da blir plutselig alle veldig internasjonale (selv om det skal uttales Alise), og det høres veldig teit ut med det første navnet mitt som er veldig norsk (jeg har to navn, Alice er det andre) :lol:

Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt :) Men kunne ikke tenkt meg å bytte navn, da jeg er oppkalt etter noen ganske fantastiske mennesker :ahappy:

Ikke så veldig nyttig innspill herifra egentlig , og heller ingen forslag, bare litt erfaring med vanskelige navn :P

Jeg prøvde "alt" en periode. Og på barneskolen ble jeg kalt "Ingering" en periode. Lekkert, sant? :lol: Det var liksom ikke helt meg det heller. Har vel såvidt vært innom IA også, men det var godt det ikke ble det. :P

Skrevet

Vil som Sandy anbefale å ikke falle i trendy-amerikansk-yooneek-navnefella som noen av de navnene du skisserer havner litt i. De er ikke sære, de er bare amerikanske. Du er enda ung og det er ikke sikker du synes det er like kult med folk som sier hæh?? og å stave navnet ditt h e l e tiden når du blir 35. Jeg synes jo nå at jeg hadde elendig smak da jeg var 18. Skye funker på norsk, og er både enkelt og greit og uttale. Jeg ville droppet e'n.

Aria også, men jeg må innrømme at jeg tenker nynazisme før Game of Thrones (og seriøst, det er ikke mer enn en døgnflue i det lange løp).

En kollega på jobben skiftet nettopp fra Elisabeth til Mika (maika), og hun retter bare på folk når de sier miiika. Men jeg ser at hun allerede synes det er småirriterende at folk ikke får det med seg, og det er etter bare noen måneder.

Sorry, nå var jeg veldig Debbie Downer seg jeg. Det var ikke meningen! :D Jeg synes det bare er bra å skifte navn om man absolutt ikke liker det man har, men jeg ville forsøkt å finne et pent navn som holder tidens tann. Sønnen min har et uvanlig navn (men gammelt og stødig) og det var et minus for å være helt ærlig. Men da måtte jeg også velge for noen andre som gjør det mer komplisert.

Kjøp deg noen navnebøker, se på nettsider, det er utallige navn der ute.

Lykke til i jakten!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har blitt oppkalt etter oldemoren min som jeg aldri har møtt. Vet egentlig ingenting om henne, bare at hun levde et helt vanlig liv og strikket ullsokker til barnebarna til jul :aww:

Takk for tips ellers dere :)

Skrevet (endret)

Man endrer navn på skattetatens sider. Jeg endret iallefall etternavn der da jeg giftet meg, så jeg går ut fra at du kan endre fornavn der også.

Edit: Og nå tok jeg på meg briller og leste ordentlig og så at du jo ikke etterspør informasjon om hvordan man gjør :P Men nå har du iallefall link :D

Endret av Annegru
  • Like 1
Skrevet

Med fare for å være sånn kjedelig voksen, så synes jeg du skal styre unna navn som får deg til å høres ut som avkommet etter to rockestjerner som tilfeldigvis møttes på en sofa i LSD-rus. :P

:lol: :lol: :lol: :lol:

  • Like 2
Skrevet

Sienna og Adrienne liker jeg også, forresten. Føler Adrienne har blitt litt ødelagt da, av Vegard Harm på Vine hvis dere har sett noe av han. Adrienne er hun som alltid blir beskyldt for å være så løs, så tror den går ut i og med at alle i min generasjon hvertfall ser på det :P

edit: også tenker jeg Sienna Miller med engang på Sienna, såå..

Skrevet

Jeg har alltid (siden jeg for første gang så på "the O.C") likt navnet Marissa. Jeg sier det høyt ut, i norsk tone vel og merke, og synes det høres like fint ut. Men så er det jo veldig spesielt også da, så om jeg tør å kalle min fremtidige jentebaby det (hvis jeg får en jente da), deet vet jeg ikke..

Skrevet

Man hører at Marissa er et navn når man sier det på norsk. Jeg hadde ikke reagert om noen sa de heter det. Om ei dame introduserte seg som Jagger så hadde jeg derimot stusset litt. Ikke judgy liksom, men litt jøss det var uvanlig.

  • Like 2
Skrevet
Mitt er også utrolig kronglete, og jeg endte opp med å lage meg et kallenavn på barneskolen. Det bruker jeg fortsatt, når jeg hilser på fremmede presenterer jeg meg også med kallenavnet mitt :)

Jeg synes det er kjempekoselig med mennesker som har kallenavn, og føler meg på en måte nærmere det mennesket da, som om vi har et eget forhold som bare er vårt, fordi jeg er inviet i kallenavnet. :) Jeg har deg lagra med kallenavn på mobilen min og snakker aldri om deg som noen annen enn "kallenavn", så når det er snakk om deg i shibamiljøet feks, så må jeg alltid tenke meg om litt, fordi de bruker hele navnet. Mamma har også kallenavn som de i familien bruker, og det synes jeg er så hyggelig.

Jeg skulle ønske jeg hadde et kallenavn som hadde fulgt meg, sånn at jeg hadde noen i nær krets som kunne kalle meg det, hehe.

De vurderte bare Guro utenom, det liker jeg heller ikke.

Hmm, Evy var ikke så verst.. Høres på en måte litt ut som en feil uttale av Ivy siden jeg har tenkt endel på det, men det er sikkert en vanesak :)

Jeg liker også annerledes navn, og er så heldig at jeg var 16 år før jeg hørte et annet norsk menneske ha samme fornavn, og var 23 da jeg blei kjent med den første. Nå heter jo "alle" småjenter Sandra, og det skjønner jeg jo godt, så fint som det er. :lol:

Men jeg har et etternavn som er et mareritt, fordi det inneholder sånne skremmende ting som bokstaven Z og ikke minst en o med en ´ over. Og tru meg, velg noe som sies ganske likt sånn det staves, og som ikke staves så mystisk. :P

  • Like 3
Skrevet

Du får sikkert automatisk et kallenavn når du drar til Usa :) Ei venninne av meg som heter Ragnhild, fikk nytt navn i Usa for medstudentene hennes syntes det ble for langt og vanskelig, så hun kom hjem som Raggy :P Bruk iallefall god til på å finne ut hva du vil hete og ikke bare bytt fordi du kan.

Har jo selv et sjeldent navn som ofte må staves, men etter 30 år blir man vant til det og det bryr meg ikke. På barne og ungdomsskolen hadde alle kallenavn på alle :) Rart ikke du også hadde det om du alltid har mislikt navnet ditt (Også er det litt rart at du bruker navnet ditt aktivt,feks som nick her på forumet, om du hater det så veldig).

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker at det er lurt å vente til man er litt mer voksen med å bestemme seg for å endre navn.

Og helt ærlig, med fare for å høres ut som den kjærringa jeg er - de navna du synes var kule var hmm... hvordan skal jeg si det ...... harry.

Jeg liker ikke navnet mitt jeg heller, og det er helt håpløst i utlandet - jeg ville også endre navn når jeg var 18, men det ble liksom ikke til det og nå har jeg lært meg å leve med det.

Jeg synes ikke Gunnhild er ett så fælt navn heller jeg da.

Mitt tips - legg til ett mellomnavn - så har du ett navn du kan bruke i utlandet.

Helene f.eks. - fint på både norsk og engelsk.

Skrevet

Pompom Falaffel Navlestjerne...

Seriøst, greit å bytte navn men ikke heng deg opp i berømtheter, karakterer i bøker eller filmer, eller andre populistiske navn. Finnes mange norske navn som også fungerer helt fint i engelskspråklige land. Phoenix Noelle høres kanskje bra ut nå, men det spørs om du er like fornøyd om ti-tjue år. Tenk mer på at det er et navn du skal trives med og identifisere deg med enn at det skal være så spesielt :)

  • Like 1
Skrevet

Dere må ikke stusse så fælt på hvorfor jeg ikke har fått meg kallenavn eller hvorfor jeg fremdeles bruker navnet mitt hvis jeg hater det - greia er jo bare det at jeg ikke har noe annet å kalle meg- ennå. Okei? :lol:

Det gjør meg ingenting om noen skulle syns navna jeg liker er harry, jeg liker dem og da er det greit :)

Hmm, syns ikke det er så mange navn man kom kombinere med Gunnhild som høres bra ut, fungerer internasjonalt og ikke bare blir kronglete.. Men hvis noen har forslag, rop ut! :)

Erica er forresten også et navn jeg liker, det er litt mer 'tradisjonelt' hvertfall.

Edit: også henger jeg meg ikke opp i kjendisnavn og lignende, det er vel heller det jeg ikke vil ha. Derfor jeg ikke liker Sienna så mye som jeg tror jeg ville gjort hadde det ikke vært for Sienna Miller f.eks. De andre jeg har ramset opp har jeg nevnt fordi de er spesielle og nettopp fordi jeg ikke har hørt dem på særlig mange andre/ingen :)

Skrevet

Jeg tenker at det er lurt å vente til man er litt mer voksen med å bestemme seg for å endre navn.

Og helt ærlig, med fare for å høres ut som den kjærringa jeg er - de navna du synes var kule var hmm... hvordan skal jeg si det ... harry.

Jeg liker ikke navnet mitt jeg heller, og det er helt håpløst i utlandet - jeg ville også endre navn når jeg var 18, men det ble liksom ikke til det og nå har jeg lært meg å leve med det.

Jeg synes ikke Gunnhild er ett så fælt navn heller jeg da.

Mitt tips - legg til ett mellomnavn - så har du ett navn du kan bruke i utlandet.

Helene f.eks. - fint på både norsk og engelsk.

Du som heter det samme som meg?? :icon_cry::lol:

Det betyr opprinnelig perle :aww: Det er det vi er! :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...