Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker ikke hunder i hjemmet, hvordan forklare?


Rikke 2
 Share

Recommended Posts

Hvordan sier jeg på en skånsom måte at jeg ikke ønsker deres 4 beinte venn på besøk? Av en eller annen grunn virker det som de fleste tar det personlig at jeg ikke ønsker hunden deres i mitt hjem.

Mvh Rikke

Endret av SoppenCamilla
Endret til en mer beskrivende emnetittel.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye b

Hjertlig takk for alle svar. Tror jeg må anbefale siden deres til alle hunde eiere jeg kjenner. Mange gode råd og vennlig tone tiltross for at jeg verken har hund eller er spes. glad i de. Det hjelpe

På en skånsom måte? Hm.. Jeg tar det som en selvfølge at man som hundeeier ( det samme gjelder forresten også for barn, i min bok..) spør FØR man tropper opp, om det er greit at man tar Fido eller Ole med..

Gjør de ikke det, så bør de tåle det, hvis du på en høflig måte sier i fra, at du ikke ønsker hunder ( eller barn) på besøk. :)

Jeg tar sjelden eller aldri hunder med på besøk og jeg ville ikke mene det var ok, at noen bare tok sin( e) hund med, uten å spørre først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det en selvfølge å ikke tro at alle elsker at jeg drar med meg bikkjene mine til dem, og ikke gjør jeg det heller. Det er heller slik at folk noen ganger spør om jeg kan ta inn hundene fra bilen slik at de får hilse på dem. Jeg er ikke særlig interessert at folk tar med bikkjene sine inn til meg heller jeg, og tar de det personlig og blir sure, javel, dem om det, da får de gi blanke i å komme da. Verre er det i grunnen ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tar aldri med meg hundene på besøk til andre, om ikke de vi skal til ber om at vi tar hundene med.

Handler vel kun om respekt.

Men jeg forventer det samme tilbake.

Hos meg bor det hunder, og det får folk tåle når de kommer på besøk hit!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er så lite humoristiske. Selvfølgelig drar man ikke hunden overalt, men har man først gjort en vurdering om å spørre - så har man jo ansett stedet som passende.

Og jo, jeg blir litt lei meg når parketten er viktigere enn bikkja. Det er ikke mangel på respekt der er at jeg har Stor verdi på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke med meg Lady når jeg skal på korte besøk, men skal jeg bort en hel kveld, som nyttårsaften der det er håpløst å få noen til å passe, så går jeg ikke uten at jeg kan ha henne med. Da får de heller komme til meg. Men de eneste det er aktuelt hos der har de litt allergi i familien, men likevel har jeg fått ta henne med men hun måtte ligge i gangen. Det er helt greit.

Hos min mor har jeg vel aldri egentlig spurt, bare antatt at det går greit :D Der tror jeg at jeg hadde blitt fornærmet om jeg ikke fikk ta henne med. Det samme hos min far og min søster, men de begge bor så langt unna at jeg må overnatte så da hadde det blitt enda vanskeligere å reise på besøk hvis ikke Lady kunne vært med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hos meg så tar jeg gjerne hundene med men dem blir i bilen de fleste plassene. Ellers hva du kan si, kommer jo akkurat ann på hvordan mottaker tar det også. Ta det opp på en fin måte. Forklare at du gjerne vil ha dem på besøk men at dem ikke får løpe maratonn i stua for eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er nok ingen annen vei enn å si det rett ut om de ikke er omtenksomme nok til å spørre før de kommer. "Beklager, men hunden må vente i bilen/stå igjen ute/whatever." Spør de så sier du det samme, ikke gjør det mer komplisert enn det som er nødvendig.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier alltid å spørre mine venner om hunden kan være med. Men blir det ofte til at hunden ikke kan være med, så kommer jeg ikke like mye ofte på besøk der. Og det er ikke fordi jeg ikke vil fordi hunden ikke kan være med, men jeg har ikke muligheten. Har jeg vært på jobb i 8 timer så er hunden med meg overalt på hva jeg skal etter det. Da får de være med meg om jeg har fri :) Jeg er veldig heldig som har mange forståelsesfulle venner :ahappy:

Men ja, du må nok bare si det som det. "Jeg ønsker desverre ikke hunden inn i mitt hus pga....".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hunde-eier så driter jeg i HVORFOR folk ikke vil ha hund i huset. Så for min del holder det lenge at man sier "Jeg vil ikke ha hund inn i huset mitt". Punktum.
Jeg blir bare irritert hvis noen skal bruke lang tid på å forklare hvorfor. Grunnen interesserer meg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er litt vanskelig å svare på.. Noen vil jo bli fornærmet, uansett hvor høflig og pent du formulerer deg. Det er strengt tatt deres problem, ikke ditt. Det er ditt hjem og der bestemmer du, hva som er tillatt eller ei.

Hvis du f.eks sier; ' Jeg ville satt pris på om du/ dere ikke tar med hunden(e) neste gang dere kommer innom (evt. grunn men det syns jeg strengt tatt er unødvendig), så er du høflig.

Et besøk skal jo være trivelig for alle parter, også for verten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Skjønner det. Ikke alle bikkjer er sånn, men det blir en annen sak. Jeg prøvde å litt humoristisk få fram en hard sannhet : uansett hvordan man legger fram en mening så vil man for meg alltid stikke litt i stoltheta fordi bikkja er barnet mitt. Man kan ha forståelse, respekt og hele tiraden av politisk korrekte holdninger - at jeg gjorde ei vurdering om at bikkja kunne få være med og jeg så får et nei. It hurts. Uansett hvem hva hvorfor. Jeg kommer neppe til å vise noen andre at jeg tar det personlig, men jeg føler det inni meg.

Derfor er det ett fett hvordan du sier det. Just say it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Bare si det rett ut :

Jeg har ingenting i mot hunden din, men jeg ønsker ikke å ha den inne hos meg. Så den må nok enten være hjemme, vente i bilen, eller stå ute så lenge. Beklager, men slik er det.

Værre er det ikke :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar det på ingen måte som noen selvfølge at jeg kan ta med dyret på besøk til alle, og det er i alle fall en soleklar selvfølge at man spør først. At jeg må si nei til å dra på besøk på hundefrie plasser fordi jeg ikke kan la hunden min være mer alene en spesifikk dag er jo så, men da får man planlegge det bedre til andre dager. Verre er det jo ikke.

Hvordan man sier ifra på en pen måte? (Noen foretrekker jo det...) Begynn beskjeden med noe positivt om hunden deres. Type: "Jeg synes Fido er en veldig trivelig hund, men jeg har ikke lyst å ha hund inne i huset mitt". Det burde ikke være nødvendig å forklare hvorfor du har tatt det valget...

Er det folk som ikke kan gå fra hunden sin av diverse grunner, så kan du jo foreslå at dere kan avtale og gå en tur sammen i stedet :) Da kan man være både sosial, bikkja er med, alle få frisk luft og trim :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

Får stålsette meg ja :lol: Likte svaret ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Du skal si: "Så hyggelig at du/dere vil komme, men hunden/e er ikke velkommen". Spør de hvorfor, så kan du vel si at du ikke liker å ha hunder i ditt eget hjem.

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Fordi de er ekle, understimulerte, usikre, varme, vet ikke hvor de skal legge seg på et fremmed sted.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Nå er hund aldri eller skjelden får være med inn til andre, lærer den seg heller ikke hvordan den skal oppføre seg. Den er ikke hjemme hos seg selv, og det kan stresse den. Hjemme har den en fast plass, og kjenner husreglene. Om eieren ikke gidder å stille krav til hunden når den er på besøk (f.eks ligge ved eieren sine ben), så får man lett en maste bikkje. Spesielt om de man er på besøk hos ikke respekterer hundens grenser.

Å ikke kunne ha med hunden til andre blir en litt ond sirkel for hundens del : du slipper å ha hunden i huset ditt, men hunden lærer ikke hvordan den skal oppføre seg hos deg. Men unntak om at eieren ikke gidder å trene bikkja da, da er man like langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...