Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker ikke hunder i hjemmet, hvordan forklare?


Rikke 2
 Share

Recommended Posts

Hvordan sier jeg på en skånsom måte at jeg ikke ønsker deres 4 beinte venn på besøk? Av en eller annen grunn virker det som de fleste tar det personlig at jeg ikke ønsker hunden deres i mitt hjem.

Mvh Rikke

Endret av SoppenCamilla
Endret til en mer beskrivende emnetittel.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye b

Hjertlig takk for alle svar. Tror jeg må anbefale siden deres til alle hunde eiere jeg kjenner. Mange gode råd og vennlig tone tiltross for at jeg verken har hund eller er spes. glad i de. Det hjelpe

På en skånsom måte? Hm.. Jeg tar det som en selvfølge at man som hundeeier ( det samme gjelder forresten også for barn, i min bok..) spør FØR man tropper opp, om det er greit at man tar Fido eller Ole med..

Gjør de ikke det, så bør de tåle det, hvis du på en høflig måte sier i fra, at du ikke ønsker hunder ( eller barn) på besøk. :)

Jeg tar sjelden eller aldri hunder med på besøk og jeg ville ikke mene det var ok, at noen bare tok sin( e) hund med, uten å spørre først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det en selvfølge å ikke tro at alle elsker at jeg drar med meg bikkjene mine til dem, og ikke gjør jeg det heller. Det er heller slik at folk noen ganger spør om jeg kan ta inn hundene fra bilen slik at de får hilse på dem. Jeg er ikke særlig interessert at folk tar med bikkjene sine inn til meg heller jeg, og tar de det personlig og blir sure, javel, dem om det, da får de gi blanke i å komme da. Verre er det i grunnen ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tar aldri med meg hundene på besøk til andre, om ikke de vi skal til ber om at vi tar hundene med.

Handler vel kun om respekt.

Men jeg forventer det samme tilbake.

Hos meg bor det hunder, og det får folk tåle når de kommer på besøk hit!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er så lite humoristiske. Selvfølgelig drar man ikke hunden overalt, men har man først gjort en vurdering om å spørre - så har man jo ansett stedet som passende.

Og jo, jeg blir litt lei meg når parketten er viktigere enn bikkja. Det er ikke mangel på respekt der er at jeg har Stor verdi på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke med meg Lady når jeg skal på korte besøk, men skal jeg bort en hel kveld, som nyttårsaften der det er håpløst å få noen til å passe, så går jeg ikke uten at jeg kan ha henne med. Da får de heller komme til meg. Men de eneste det er aktuelt hos der har de litt allergi i familien, men likevel har jeg fått ta henne med men hun måtte ligge i gangen. Det er helt greit.

Hos min mor har jeg vel aldri egentlig spurt, bare antatt at det går greit :D Der tror jeg at jeg hadde blitt fornærmet om jeg ikke fikk ta henne med. Det samme hos min far og min søster, men de begge bor så langt unna at jeg må overnatte så da hadde det blitt enda vanskeligere å reise på besøk hvis ikke Lady kunne vært med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hos meg så tar jeg gjerne hundene med men dem blir i bilen de fleste plassene. Ellers hva du kan si, kommer jo akkurat ann på hvordan mottaker tar det også. Ta det opp på en fin måte. Forklare at du gjerne vil ha dem på besøk men at dem ikke får løpe maratonn i stua for eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er nok ingen annen vei enn å si det rett ut om de ikke er omtenksomme nok til å spørre før de kommer. "Beklager, men hunden må vente i bilen/stå igjen ute/whatever." Spør de så sier du det samme, ikke gjør det mer komplisert enn det som er nødvendig.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier alltid å spørre mine venner om hunden kan være med. Men blir det ofte til at hunden ikke kan være med, så kommer jeg ikke like mye ofte på besøk der. Og det er ikke fordi jeg ikke vil fordi hunden ikke kan være med, men jeg har ikke muligheten. Har jeg vært på jobb i 8 timer så er hunden med meg overalt på hva jeg skal etter det. Da får de være med meg om jeg har fri :) Jeg er veldig heldig som har mange forståelsesfulle venner :ahappy:

Men ja, du må nok bare si det som det. "Jeg ønsker desverre ikke hunden inn i mitt hus pga....".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hunde-eier så driter jeg i HVORFOR folk ikke vil ha hund i huset. Så for min del holder det lenge at man sier "Jeg vil ikke ha hund inn i huset mitt". Punktum.
Jeg blir bare irritert hvis noen skal bruke lang tid på å forklare hvorfor. Grunnen interesserer meg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Det er litt vanskelig å svare på.. Noen vil jo bli fornærmet, uansett hvor høflig og pent du formulerer deg. Det er strengt tatt deres problem, ikke ditt. Det er ditt hjem og der bestemmer du, hva som er tillatt eller ei.

Hvis du f.eks sier; ' Jeg ville satt pris på om du/ dere ikke tar med hunden(e) neste gang dere kommer innom (evt. grunn men det syns jeg strengt tatt er unødvendig), så er du høflig.

Et besøk skal jo være trivelig for alle parter, også for verten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser mitt hjem som like viktig som du anser hunden din Kangerlussuaq.

Jeg klarer ikke å ha det hyggelig med gjester der hunden traver hvileløst omkring. Velter kaffekopper med halen,bjeffer når min bedre halvdel kommer hjem osv. Sitter man på terrassen trør hunden rundt bordet. Som om det ikke var trangt nok fra før... Småe hunder trør inn og ut av huset mens eierne har glemt de. Og vi finner de på salongbordet hvor de har forsynt seg av det som måtte ligge der.

Skjønner det. Ikke alle bikkjer er sånn, men det blir en annen sak. Jeg prøvde å litt humoristisk få fram en hard sannhet : uansett hvordan man legger fram en mening så vil man for meg alltid stikke litt i stoltheta fordi bikkja er barnet mitt. Man kan ha forståelse, respekt og hele tiraden av politisk korrekte holdninger - at jeg gjorde ei vurdering om at bikkja kunne få være med og jeg så får et nei. It hurts. Uansett hvem hva hvorfor. Jeg kommer neppe til å vise noen andre at jeg tar det personlig, men jeg føler det inni meg.

Derfor er det ett fett hvordan du sier det. Just say it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Bare si det rett ut :

Jeg har ingenting i mot hunden din, men jeg ønsker ikke å ha den inne hos meg. Så den må nok enten være hjemme, vente i bilen, eller stå ute så lenge. Beklager, men slik er det.

Værre er det ikke :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar det på ingen måte som noen selvfølge at jeg kan ta med dyret på besøk til alle, og det er i alle fall en soleklar selvfølge at man spør først. At jeg må si nei til å dra på besøk på hundefrie plasser fordi jeg ikke kan la hunden min være mer alene en spesifikk dag er jo så, men da får man planlegge det bedre til andre dager. Verre er det jo ikke.

Hvordan man sier ifra på en pen måte? (Noen foretrekker jo det...) Begynn beskjeden med noe positivt om hunden deres. Type: "Jeg synes Fido er en veldig trivelig hund, men jeg har ikke lyst å ha hund inne i huset mitt". Det burde ikke være nødvendig å forklare hvorfor du har tatt det valget...

Er det folk som ikke kan gå fra hunden sin av diverse grunner, så kan du jo foreslå at dere kan avtale og gå en tur sammen i stedet :) Da kan man være både sosial, bikkja er med, alle få frisk luft og trim :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer).

Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

Får stålsette meg ja :lol: Likte svaret ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan skal jeg ordlegge meg? Hva skal jeg si,ikke si?

Du skal si: "Så hyggelig at du/dere vil komme, men hunden/e er ikke velkommen". Spør de hvorfor, så kan du vel si at du ikke liker å ha hunder i ditt eget hjem.

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Fordi de er ekle, understimulerte, usikre, varme, vet ikke hvor de skal legge seg på et fremmed sted.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere :)

Med det samme lurer jeg på hvorfor enkelte hunder er så masette? Trør frem og tilbake og finner ikke roen. Stiller seg opp gjerne mellom oss mennesker og vil ha kos. Hopper opp på oss og peser voldsomt.

Nå er hund aldri eller skjelden får være med inn til andre, lærer den seg heller ikke hvordan den skal oppføre seg. Den er ikke hjemme hos seg selv, og det kan stresse den. Hjemme har den en fast plass, og kjenner husreglene. Om eieren ikke gidder å stille krav til hunden når den er på besøk (f.eks ligge ved eieren sine ben), så får man lett en maste bikkje. Spesielt om de man er på besøk hos ikke respekterer hundens grenser.

Å ikke kunne ha med hunden til andre blir en litt ond sirkel for hundens del : du slipper å ha hunden i huset ditt, men hunden lærer ikke hvordan den skal oppføre seg hos deg. Men unntak om at eieren ikke gidder å trene bikkja da, da er man like langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...