Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min mamma og pappa hadde i lang tid planlagt å få seg en hund, men da pappa ble syk ble alt av planer skjøvet vekk. Nå som min pappa har gått bort og min mor er blitt alene har ønsket om en hund hun kan dele hverdagen sin med blitt veldig ønsket.

Dette er da hennes aller første hund, men jeg blir å hjelpe henne så godt jeg kan. Som "hu hundegale" i familien har jeg fått i oppgave med å finne noen aktuelle raser, men jeg har egentlig bare god kjennskap til min egen rase, og lite utenom.

- Hun ønsker en liten hund

- Ikke all verden med pelstell

- Omgjengelig og sosial skapning, med lite lyd i

- Stabil psyke

- Takle rolige dager uten å gå på veggen

- Allergivennlig (Hun reagerer på enkelte hunder) så hadde jo vært fint om det var null sjanse for

at hun kommer til å reagere på valpen sin også når den blir voksen.

Hun er ikke typen til å løpe på fjellet, selv om hun har nok av turdøtre som helt sikkert syns det er kjekt med en turvenn dit også. Hun blir å gå 1-2 lengre turer hver dag, og har et ønske om at hunden ikke stikker av ved første mulighet den får. Hun er selvsagt innstilt på at dette også er trening.

Er det noen raser du tror vi burde sjekke nærmere? Hun vil ikke ha puddel. Med Whippet er hun redd for at de skal tro hun vanskjøtter dyret :lol:

Skrevet

Har hun tittet på bichon-rasene? Havanaise f.eks? Er pelsstell da, men det blir der jo på allergivennlig hund. :/

Italiener utgår vel om hun syns whippet blir for tynn :D

Jeg tenkte også på Havanais, og det var en rase ei venninne av henne sørpå hadde. Den likte hun veldig godt.

Hvordan er de?

Italiensk mynde vil hun definitivt ikke ha, selv om hun syns min Italiener var fryktelig søt :D

Skrevet

Hvis det bare er enkelte hunder hun reagerer på, så kan hun kanskje være litt åpen på det med allergivennlighet og hilse på både flere valper og voksne individer av en rase som i utgangspunktet ikke er listet som allergivennlig, og sjekke om hun reagerer? For jeg syns det høres ut som at en tibetansk spaniel kunne passet fint inn hos henne, men den stryker jo på å være allergivennlig. Kan jo plutselig hende hun ikke reagerer på dem?

Skrevet

Havanaisen kan nok passe til henne ja :)


- Hun ønsker en liten hund - check

- Ikke all verden med pelstell - har man de langpelsa er det pelsstell. Jeg klipper ned min, da må hale og ører børstes og ellers så bader jeg han etter behov. Klippinga gjør jeg selv men har man hundefrisør i nærheten er jo det enklere.

- Omgjengelig og sosial skapning, med lite lyd i - min er veldig omgjengelig og sosial, glad i folk og elsker å være med. Veldig lett å ha med seg når man reiser, han tar veldig lite plass og er en veldig fin selskapsvenn. Han bjeffer når det kommer folk men veldig veldig lite lyd i han ellers. Har ikke intrykket av at havanaisene er gneldrebikkjer - iallefall ikke de jeg kjenner.

- Stabil psyke - har ikke intrykket av at de er ustabile

- Takle rolige dager uten å gå på veggen - det takler min fint selv om han eeelsker å være ute

- Allergivennlig (Hun reagerer på enkelte hunder) - Allergi er jo veldig individuelt, jeg har ekstremt allergiske personer i familien som nesten ikke reagerer på min i det hele tatt. Ei veninne av meg har ikke vært i hus med andre hunder på flere og og turte nesten ikke gå inn til meg når hun hørte jeg hadde hund - når hun turte å komme på besøk var det helt fantastisk å være i samme hus som en hund og nesten ikke reagere på han - og faktisk kunne kose med han uten problemer (dette er en person som er så allergisk at hvis kundene hennes har hundehår på seg får hun allergisk reaksjon). Men ja allergi er jo veldig individuelt.

Ellers så er han litt vanskelig å ha med seg på eks ski fordi han har korte bein når snøen kommer. Snøballer setter seg i pelsen men man kan jo bruke dress - det gjør jeg på vinterstid. Han kan gå lange turer uten problem så lenge det ikke er 2 meter snø for da sliter han ;)

Skrevet

Hvis det bare er enkelte hunder hun reagerer på, så kan hun kanskje være litt åpen på det med allergivennlighet og hilse på både flere valper og voksne individer av en rase som i utgangspunktet ikke er listet som allergivennlig, og sjekke om hun reagerer? For jeg syns det høres ut som at en tibetansk spaniel kunne passet fint inn hos henne, men den stryker jo på å være allergivennlig. Kan jo plutselig hende hun ikke reagerer på dem?

Det er bare enkelte ja, hun reagerer f.eks ikke på noen av mine Whippeter uansett hvor mye de gnur ned sofaen hennes. Mens blandingen min (Schæfer, Pointer og Husky av noe slag) reagerer hun veldig på. Tenker også at hun må hilse på flere av rasen for å finne ut hva som går å ikke går. Hennes største skrekk er jo å måtte omplassere igjen fordi hun ikke tåler hunden. For det er ikke sånn type blir litt snørr og rød på øya, hun hovner opp, får problemer med pusting og det som er. Ingen ideell situasjon.

Fordelen er jo at hun er endel med oss på utstillinger og syns det er veldig gøy, så man får jo noen fine sjanser å hilse på de forskjellige rasene der. Men hun har reagert på litt av hvert. Staffordshire Bull Terrier, blandingen min, Italieneren jeg hadde, Border Collier og diverse blandinger av hummer og kanari.

Havanaisen: Dette var en rase hun likte utseendet på, også på utstillinger. Men vi var ikke borte å fysisk hilste på dem. Hun har som sagt ei venninne hun nylig besøkte som har rasen, og hun reagerte ikke, og hun likte henne veldig godt. Så det tror jeg raskt er en rase hun kunne tenke seg.

Det eneste jeg ser på som ei ulempe er å skaffe seg en rase med mye pels, for å så klippe dem ned "hele tida". Hvor mye børsting blir det med en som ikke er klipt? Er det lett for at det blir mye floker?

Hun har vært innom Chihuahua men jeg har sett alt for mange sære skapninger til at jeg klarer å anbefale henne det.

Det samme gjelder Pražský krysařík, altså Tsjekkisk rottehund, jeg har hørt mye rart, men jeg har møtt virkelig fantastiske individer. Noen som har rasen her på sonen tilfeldigvis?

Takker for innspill sålangt! Jeg er så opptatt av mynder at det er jo det eneste jeg klarer å komme på til henne :lol:

Skrevet

Havanaisen: Dette var en rase hun likte utseendet på, også på utstillinger. Men vi var ikke borte å fysisk hilste på dem. Hun har som sagt ei venninne hun nylig besøkte som har rasen, og hun reagerte ikke, og hun likte henne veldig godt. Så det tror jeg raskt er en rase hun kunne tenke seg.

Det eneste jeg ser på som ei ulempe er å skaffe seg en rase med mye pels, for å så klippe dem ned "hele tida". Hvor mye børsting blir det med en som ikke er klipt? Er det lett for at det blir mye floker?

Det er vanskelig å svare på, fordi havanaisene har veldig forskjellig pels og pelskvalitet. Noen må børste omtrent hver dag mens andre klarer seg med en gjennombørstning hver uke. Jeg var ikke flink til å børste min når han var langhåra desverre og da ble det fort floker som var vonde å få ut. En annen ting er all snøen som henger seg fast når de er langhåra :)

Men hvis hun ikke hater over alt på jord å gre og stelle pels så er det jo neppe et enormt problem å ha den langhåra hvis hun ønsker det. For min del iallefall er det mye mindre arbeid å klippe han ned med et par tre mnd mellomrom enn å børste han hele tiden (min liker ikke å bli børsta heller).

På mange havanais sider på internett beskrives pelstellet som et "håndarbeide" man kan kose seg med på kveldene. Men jeg mener det er viktig å have in mind at dette spesielle "håndarbeidet" ikke alltid synes det er like koselig å bli børsta og blir like rolig som et strikketøy ;)

Noe annet som er viktig er å bruke seriøse oppdrettere, havanaisen har blitt veldig populær og desverre dukker det opp litt av hvert av sykdom på de nå iflg min oppdretter. Men det finnes mange som er utrolig flink med rasen heldigvis :)

Skrevet

Hva med Cavalier? Hvis man finner en god oppdretter.

Jeg er veldig skeptisk til Cavalier :ermm:

Har du, eller noen andre noen konkrete oppdrettere som er å anbefale? Om dere ikke vil skrive her, så send meg gjerne PM :)

Uavhengig av hvilken rase hun havner opp med så blir jeg å hjelpe henne så godt jeg kan med å finne en oppdretter som vektlegger det som er viktig. Ingen første og beste :)

Skrevet

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Skrevet

Jeg har vært borti mange chihuahuaer, og der er det mye forskjellig. Men tror også mye har med deres livsstil å gjøre, blir de båret rundt på og dullet med hele tiden så kan de bli ganske uspiselige. Om dem derimot får leve litt mer som hunder så blir de også mer hund om du skjønner.

Men det er jo en stor jungel av oppdrett og mye ymse gemytt, så kanskje et stort sjansekort rett og slett.

Skrevet

Jeg vet i hvertfall om et kull chihuahua-valper etter foreldre jeg lett hadde kjøpt valp fra. Digger spesielt godt faren til valpene, som står som en påle når man klapper på han (ikke noe miniatyr-usikkerhet der i gården) og tispa er skikkelig fin. De er helsetestet fri for "det vanlige" på chihuahua, uten at jeg husker nøyaktig hva det er. Men send meg gjerne en PM om du lurer på oppdretter :)

Guest Gråtass
Skrevet

Hva med coton de toular? Etter hva jeg har hørt er pelsen deres mer lettstelt enn havanaisen sin. Hadde for øvrig blanding av havanais og coton på kurs forrige helg, den var skikkelig herlig. Litt lyd i bil, men ellers super lærevillig, grei, lite kjønnsdrift (ikke pissenisse) og veldig søt.

Skrevet

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Ja, er det som er. Jeg er litt redd for at hun alikevel kan gå på en smell. Jeg prøver liksom det jeg kan nå for at hun skal gå for en renraset hund med papirer og kontroll på foreldrene og diverse sykdommer, da søsknene mine har null forståelse for at blandinger av nevnte raser kan bli fryktelig uheldig. :D

Jeg har vært borti mange chihuahuaer, og der er det mye forskjellig. Men tror også mye har med deres livsstil å gjøre, blir de båret rundt på og dullet med hele tiden så kan de bli ganske uspiselige. Om dem derimot får leve litt mer som hunder så blir de også mer hund om du skjønner.

Men det er jo en stor jungel av oppdrett og mye ymse gemytt, så kanskje et stort sjansekort rett og slett.

Kan godt hende det er fordi de har blitt "overbeskytta" mye, Jeg har møtt en Chihuahua jeg virkelig likte. Hun var trygg, sosial og trivelig, hadde ikke et snev av usikkerhet, men var heller ikke for ovenpå. Men det var en av.... veldig mange :lol:

Jeg vet i hvertfall om et kull chihuahua-valper etter foreldre jeg lett hadde kjøpt valp fra. Digger spesielt godt faren til valpene, som står som en påle når man klapper på han (ikke noe miniatyr-usikkerhet der i gården) og tispa er skikkelig fin. De er helsetestet fri for "det vanlige" på chihuahua, uten at jeg husker nøyaktig hva det er. Men send meg gjerne en PM om du lurer på oppdretter :)

Tusen takk :) Sender deg PM jeg.

Hva med coton de toular? Etter hva jeg har hørt er pelsen deres mer lettstelt enn havanaisen sin. Hadde for øvrig blanding av havanais og coton på kurs forrige helg, den var skikkelig herlig. Litt lyd i bil, men ellers super lærevillig, grei, lite kjønnsdrift (ikke pissenisse) og veldig søt.

Takk! Også verdt å sjekke opp kanskje. Hun har sålangt falt veldig for Havanaisen, men det er jo litt vanskelig å la være... Må innrømme de er ganske fine, og virker jo herlige.

Kom gjerne med tips på oppdrettere på både Cuton De Toular og Havanaise. :)

Flere forslag tas også i mot med stor takk :)

Skrevet

Engelsk toy terrier? Har ikke mye personlig erfaring med dem, men jeg tror det kan være en rase det er verd å se nærmere på. Fordelen med en så korthåret hund for noen med allergiske tendenser er jo at den er veldig grei å vaske og tørke!

Pelsstell på coton har jeg fått beskrevet som "børsting, børsting, børsting, og så litt til børsting" for å unngå floker. For å være helt ærlig kan jeg ikke skjønne at bichonfamilien kan være noe for oss som ikke er glad i pelsstell. Og tibetansk spaniel oppfatter i hvert fall ikke jeg som spesielt lydløs.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...