Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjeting som hobby


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg startet en diskusjon om dyrevelferd og etikk midt blant de mest ihuga gjeterne i beardisklubben. Og jeg som ikke har all verdens kunnskaper om dette, for å si det forsiktig. Jeg lurer bare på hvor etisk det er å bruke sauen til gjeting når det bare er "for gøy". At hunder som faktisk skal brukes til gjeting må trene er en annen sak, synes jeg.

Hva tenker sonisene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri drevet med gjeting selv, men det er mange gjeterhunder her, og spesielt en eier som er enormt flink med hundene og sauene sine. Det jeg har tenkt litt over er at sauene virker mindre stressa når det er en hund som samler og driver enn når et menneske kommer og skal prøve å gjøre det samme? Jeg kan ha helt feil oppfatning, det kan være forskjellig alt etter som, osv. Men tenkte faktisk litt på det her om dagen når jeg så på en gjeterhundtrening. Kan slik gjeting på gøy hjelpe sauene å bli vandt til det, slik at det blir mindre og mindre stress hver gang?

Jeg vet ikke, bare antar. Har bare sett på to gjeterhundtreninger før, og aldri gjeting bare for gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt veldig "inn" å gjete de siste årene, og som alle andre ting som blir poppis så blir det noen aktører som ikke helt tenker etikk, dyrehold, på sauen, på hunden osv.

Jeg er selv veldig skeptisk til at "alle" skal drive med gjeting, og da uten kunnskap om sau/fe som skal jobbes med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippindamen du er inne på en essensiell sak. Sau er ikke noe leketøy og man gjeter ikke for morro skyld, men fordi man skal trene opp et arbeidsverktøy.

Ja. Jeg tror det var du som plantet denne bekymringen i hodet mitt i en annen tråd for en god stund siden. Da var jeg gira på å prøve gjeting med Symra. Jeg har sett gjeting med beardis en gang, og synes det var interessant å se beardisen i denne settingen, men sauene så ikke akkurat glade og avslappet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt en god del folk som gjeter med sine border collier bare for å kunne stille på utstilling. Nå er jeg ikke helt inne på disse kravene, men for å stille brukshundklassen må man iallefall ha bestått gjeterhundprøven med over 90 poeng to ganger i forskjellige år. Mener på det er samme reglene for å kunne delta generelt på NKKs nasjonale utstillinger, uansett hvilken klasse(?). Nå påstår jeg slettes ingen verdens ting, men mener å ha lest det i NKKs regelverk. Så da igjen er det folk som gjeter bare for å få championat, enten i lydighet, agility, bruks og utstilling.

Selvsagt skal man alltid ta hensyn til velferd ved bruk av alle dyr, noe som er opp til både eier av sau og hund, samt evt. kursholder! Nå er generelt kursholderne for gjeting i Norge veldig dyktige mennesker med lang erfaring og mye kunnskap. Å sette en førstegangseier på sau bare fordi 'dette er hunden laget for' uten å ha noen form for utdanning om sau eller gjeting generelt er latterlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan stille Border Collie på internasjonale utstillinger uten gjeterkravet, men man kan ikke få CERT. Det er nye regler som ble innført 01.06.2013.

Har aldri hørt om noen som har "hobbygjetet" med sin BC for og få stille på utstilling. Tviler på at det holder med litt amatørgjeting for og klare et såpass høyt krav. De fleste har jo bare reist over grensa for og få blåsløyfa si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema Pippin&Symra, og et aspekt ved dette med "alle bør prøve gjeting med gjeterhundene sine".

En sau er jo ganske dum, sies det - men når man møter løse slike på rasteplasser rundt om så er de jo heller ikke spes. redd for oss. Tar ut en hund av bilen så "jogger" de unna (i alle fall går...) - og det er jo forsåvidt en naturlig og bra reaksjon. Men det kan da ikke ha annet med å gjøre enn at de er litt redd for hunder (eller har respekt høres kanskje bedre ut)?

Og uansett hvor proff instruktør og eier er, så vil jo en ung hund (av iver og glede) ganske sikkert være veldig brå og uvøren i starten av treningen. Ergo vil de jo faktisk skremme sauene?

Og vil man egentlig skremme andre dyr for at sin egen ska få ha det "gøy"? Jeg lar ikke mine hunder skremme opp fugler på tur heller, jeg. Selv om eg er helt sikker på at fuglene bare flyr avgårde (ingen kommer til skade) - så får ikke hundene lov til å jage dem avgårde. Det er jo synd på på fuglene som blir skremt?

Jeg skremmer heller ikke sånne late by-duer avgårde bare for moro skyld (som endel gjør) - jeg går rolig forbi dem uten noen brå bevegelser. Ikke dunker jeg på akvarieglass heller, verken hjemme eller i forretninger - eller går så nærme dyre/fugleburene i dyreforretninger at dyrene føler seg "presset" til å måtte flytte på/gjemme seg.

Men likevel har jeg egentlig aldri tenkt over dette i forhold til sauer og gjeting.. Og jeg er litt usikker på hva jeg mener om det, egentlig. For ja, det er jo fint at folk bruker hunden sin til "det den er skapt til" og at oppdrettere sørger for å beholde rasens temperament og naurlige instinkter og alt det.

Men samtidig er jeg veldig i tvil om jeg noensinne kommer til å la noen av mine til å løpe rundt etter sau bare for å se hvordan de fikser det eller om de "har det i seg". For de aller, aller, aller færreste beardiser kommer noensinne til å bli brukt til gjeting for annen hensikt enn "moro skyld". Og de valpene jeg har solgt til eiere med sau har heller aldri forventet å få en border collie som de skal bruke aktivt.

Jeg er ikke det minste i tvil om at man kan så absolutt la sin gjeterhund å få bruke hodet uten at det er andre levende dyr involvert...

Og jeg håper virkelig at det aldri kommer noen "brukstest" for å sjekke de opprinnelige arbeidsoppgavene til min andre rase - boston terrier. (:-))

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...