Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjeting som hobby


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg startet en diskusjon om dyrevelferd og etikk midt blant de mest ihuga gjeterne i beardisklubben. Og jeg som ikke har all verdens kunnskaper om dette, for å si det forsiktig. Jeg lurer bare på hvor etisk det er å bruke sauen til gjeting når det bare er "for gøy". At hunder som faktisk skal brukes til gjeting må trene er en annen sak, synes jeg.

Hva tenker sonisene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri drevet med gjeting selv, men det er mange gjeterhunder her, og spesielt en eier som er enormt flink med hundene og sauene sine. Det jeg har tenkt litt over er at sauene virker mindre stressa når det er en hund som samler og driver enn når et menneske kommer og skal prøve å gjøre det samme? Jeg kan ha helt feil oppfatning, det kan være forskjellig alt etter som, osv. Men tenkte faktisk litt på det her om dagen når jeg så på en gjeterhundtrening. Kan slik gjeting på gøy hjelpe sauene å bli vandt til det, slik at det blir mindre og mindre stress hver gang?

Jeg vet ikke, bare antar. Har bare sett på to gjeterhundtreninger før, og aldri gjeting bare for gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt veldig "inn" å gjete de siste årene, og som alle andre ting som blir poppis så blir det noen aktører som ikke helt tenker etikk, dyrehold, på sauen, på hunden osv.

Jeg er selv veldig skeptisk til at "alle" skal drive med gjeting, og da uten kunnskap om sau/fe som skal jobbes med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippindamen du er inne på en essensiell sak. Sau er ikke noe leketøy og man gjeter ikke for morro skyld, men fordi man skal trene opp et arbeidsverktøy.

Ja. Jeg tror det var du som plantet denne bekymringen i hodet mitt i en annen tråd for en god stund siden. Da var jeg gira på å prøve gjeting med Symra. Jeg har sett gjeting med beardis en gang, og synes det var interessant å se beardisen i denne settingen, men sauene så ikke akkurat glade og avslappet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt en god del folk som gjeter med sine border collier bare for å kunne stille på utstilling. Nå er jeg ikke helt inne på disse kravene, men for å stille brukshundklassen må man iallefall ha bestått gjeterhundprøven med over 90 poeng to ganger i forskjellige år. Mener på det er samme reglene for å kunne delta generelt på NKKs nasjonale utstillinger, uansett hvilken klasse(?). Nå påstår jeg slettes ingen verdens ting, men mener å ha lest det i NKKs regelverk. Så da igjen er det folk som gjeter bare for å få championat, enten i lydighet, agility, bruks og utstilling.

Selvsagt skal man alltid ta hensyn til velferd ved bruk av alle dyr, noe som er opp til både eier av sau og hund, samt evt. kursholder! Nå er generelt kursholderne for gjeting i Norge veldig dyktige mennesker med lang erfaring og mye kunnskap. Å sette en førstegangseier på sau bare fordi 'dette er hunden laget for' uten å ha noen form for utdanning om sau eller gjeting generelt er latterlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan stille Border Collie på internasjonale utstillinger uten gjeterkravet, men man kan ikke få CERT. Det er nye regler som ble innført 01.06.2013.

Har aldri hørt om noen som har "hobbygjetet" med sin BC for og få stille på utstilling. Tviler på at det holder med litt amatørgjeting for og klare et såpass høyt krav. De fleste har jo bare reist over grensa for og få blåsløyfa si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema Pippin&Symra, og et aspekt ved dette med "alle bør prøve gjeting med gjeterhundene sine".

En sau er jo ganske dum, sies det - men når man møter løse slike på rasteplasser rundt om så er de jo heller ikke spes. redd for oss. Tar ut en hund av bilen så "jogger" de unna (i alle fall går...) - og det er jo forsåvidt en naturlig og bra reaksjon. Men det kan da ikke ha annet med å gjøre enn at de er litt redd for hunder (eller har respekt høres kanskje bedre ut)?

Og uansett hvor proff instruktør og eier er, så vil jo en ung hund (av iver og glede) ganske sikkert være veldig brå og uvøren i starten av treningen. Ergo vil de jo faktisk skremme sauene?

Og vil man egentlig skremme andre dyr for at sin egen ska få ha det "gøy"? Jeg lar ikke mine hunder skremme opp fugler på tur heller, jeg. Selv om eg er helt sikker på at fuglene bare flyr avgårde (ingen kommer til skade) - så får ikke hundene lov til å jage dem avgårde. Det er jo synd på på fuglene som blir skremt?

Jeg skremmer heller ikke sånne late by-duer avgårde bare for moro skyld (som endel gjør) - jeg går rolig forbi dem uten noen brå bevegelser. Ikke dunker jeg på akvarieglass heller, verken hjemme eller i forretninger - eller går så nærme dyre/fugleburene i dyreforretninger at dyrene føler seg "presset" til å måtte flytte på/gjemme seg.

Men likevel har jeg egentlig aldri tenkt over dette i forhold til sauer og gjeting.. Og jeg er litt usikker på hva jeg mener om det, egentlig. For ja, det er jo fint at folk bruker hunden sin til "det den er skapt til" og at oppdrettere sørger for å beholde rasens temperament og naurlige instinkter og alt det.

Men samtidig er jeg veldig i tvil om jeg noensinne kommer til å la noen av mine til å løpe rundt etter sau bare for å se hvordan de fikser det eller om de "har det i seg". For de aller, aller, aller færreste beardiser kommer noensinne til å bli brukt til gjeting for annen hensikt enn "moro skyld". Og de valpene jeg har solgt til eiere med sau har heller aldri forventet å få en border collie som de skal bruke aktivt.

Jeg er ikke det minste i tvil om at man kan så absolutt la sin gjeterhund å få bruke hodet uten at det er andre levende dyr involvert...

Og jeg håper virkelig at det aldri kommer noen "brukstest" for å sjekke de opprinnelige arbeidsoppgavene til min andre rase - boston terrier. (:-))

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...