Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg har som mål å ha valpekull våren 2014 er jeg igang med å "granske" rundt om etter hann hund.

Jeg vurderer jo også kjøp av egen hann hund..

Derfor følger jeg jo ekstra med på hva som skjer i papillonverden.

Ser på linjer, helseresultater, valpekull og resultater (utstilling, ag, viltspor,lp osv osv)

SÅ min "undring"

Papillon er jo en populær utstillingshund så det er mange om beinet for cert.. spesielt stor cert

De siste årene har jeg sett at det har vært fra 24 til 72 hunder på NKK/rasespesialet.

Altså ikke så enkelt..Derfor er det ikke uvanlig å se hunder med utrolig mange utstillinger bak seg.

Jeg sjekker hunder via dogweben..

De siste hundene jeg sjekket var champions ..

Den ene hunden var stil 50 ganger før den fikk stor Certet (hadde 6 små) og den andre hadde vært stilt 63 ganger før stor Cert (hadde 23 små cert).. og det finnes mange andre eksempler på dette

Man kan jo ikke bli annet enn imponert over uthodlenheten til oppdretterene.. og pengebruken :)

Men altså..jeg klarer liksom ikke helt å lande iforhold til hva jeg synes om dette.

Men en hund som bare har vært stilt 4-5 ganger med exellent og ck kan jo være mye bedre enn en champion og sågar i flere land.

Det forteller meg bare igjen at det er viktig å ikke bare se på titler.. og på hva tispa/hannen de trenger eller har med henblikk på den perfekte valp.

Det ser jo veldig bra ut med champ bakgrunn i stamtavla.

Valpekjøpere flest bryr seg kanskje ikke så mye om dette?.

Hvordan er det i andre raser? Hva tenker dere?

..

Skrevet

Som valpekjøper tenkte jeg ikke på utstillingsresultater overhodet, og det kommer jeg ikke til å gjøre neste gang heller. Jeg har hatt rasen i 5 år nå, vet hva jeg liker, og jeg klarer fint å se når en hund er bra eller ei. Er flere storvinnere som jeg personlig ikke hadde gitt et eneste cert, så smaken er jo forskjellig, ville aldri kjøpt etter en av de hundene, bare fordi de har masse titler.

Det er sikkert noen som lar seg blende av fancy titler, men jeg tror kanskje det er mest helt ferske folk, som ikke har satt seg så godt inn i ting? Altså som tenker at en champion må være bedre enn en som ikke er det.

Jeg tenker og at som oppdretter kan det være greit å se litt utenfor championringen og, er jo mange grunner til at hunder ikke blir stilt frem mot det. Hvis man bare ser på utstillingsresultater er det jo bare de samme hundene som blir brukt om og om igjen, selv om de ikke nødvendigvis er de beste.

Skrevet

Vi kikket på stamtavlen, men hilste også på begge foreldrene og sjekket lynne og oppførsel på dem. Hadde vi ikke likt det vi så, hadde ikke stamtavlet vært så viktig heller. Begge deler samlet var viktig for oss.

Skrevet

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Så ei på facebook som sa at hun ikke kjøpte valp med mindre begge foreldrene var NUCH. Greit nok, begge foreldrene til Khela er NUCH, men det var ikke det som telte for meg, jeg ville ha to foreldre jeg likte både utseendemessig og gemyttmessig.

Utstillingsresultater er en pekepinn på om de er rasetypiske, men det betyr ofte også god handling. Som Lola sier, vet jeg hva jeg vil ha i mitt individ av rasen min, og da kan foreldrehundene ha en bokstavrekke lang som et vondt år, eller "bare" et par BIR/BIM rosetter. For bare tenk da, noen, mange, av de som har oppnådd championstatus på sine hunder er folk som har tid og penger til å reise land og strand for å jakte cert, det er det ikke alle som har. Derfor kan en ikke-champion være like bra, eller bedre enn en champion.

Jeg har også blitt mer kynisk i min leting, nå kan jeg ikke spille mer på flaksen jeg har hatt med tidligere hunder :P

  • Like 1
Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Stolte eiere som kan selge valper lettere til ferske valpekjøpere som ser seg blind på titler :P

  • Like 1
Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Hvorfor må tittelen være verdt noe annet enn de som blir champion på tre utstillinger? Det kan være mange grunner til at hunden måtte i ringen så mange ganger.

Det er fint mulig å stille hunden 40-50 ganger før den i det hele tatt har fylt to år og har lov til å bli champion.

Noen hunder utvikler seg sent, og er derfor ikke bra nok for championatet før de er godt voksne, men blir likevel stilt fordi eier synes det er moro.

Noen raser - som berner sennenhund, flat coated retriever, staffordshire bull terrier og chihuahua - har så høye påmeldingstall på de største utstillingene at det kan være 40-50 tisper som vil ha storcertet. En hund er ikke dårlig om den da står som nummer tre, den var bare ikke best.

På noen raser er konkurransen så stor at hunder av CK-kvalitet ikke nødvendigvis blir champions, fordi det er så mange gode hunder, og det handler derfor litt om flaks og å være på rett utstilling til rett tid for rett dommer med rett hund, og alle andre vilkårlige faktorer, i tillegg til at hunden skal være pen nok.

Jeg ser alltid på bredden av en hunds resultat. Om den ble champion 2 år og 1 dag gammel, men deretter så å si aldri fikk CK i championklassen, så er ikke det en god hund, den levde ikke opp til sitt unge potensiale. Om en hund på seks år stort sett får CK, men ikke har noen cert, så er dette en god hund.

Championatet betyr at tre dommere har ment at din hund var av championatkvalitet, og på disse utstillingene var det ingen andre hunder som ikke allerede var champion som slo hunden, altså fikk den cert.

Men på noen raser kommer championatene lettere, fordi påmeldingstallene er lavere og/eller kvaliteten på rasen er lavere.

Jeg har en rase med høye påmeldingstall OG høy kvalitet, hvor det ofte er litt hipp som happ hvem som får tispecertet, for det er så mange bra tisper å velge mellom.

  • Like 5
Skrevet

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

Ja, og begge våre er jo eksempler på at to champion-foreldre på INGEN måte avler championer! :D Din uten korrekte tegninger (helt uproblematisk) og tidenes overbitt, min altfor stor (ubetydelig) og med skjelettdefekt. Men trivelige foreldre, da! :lol:
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...