Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en "enkel" hund, og når er den "vanskelig"?


Recommended Posts

Skrevet

Mange prater så fint om disse såkalte enkle og uproblematiske hundene. Andre må gjerne jobbe mer med sine hunder og kaller dem "vanskelige".

På Facebook studerte jeg en diskusjon som egentlig hadde sitt utgangspunkt i hvordan folk definerte korrekt temperament på en gitt rase. Det ble etterhvert behov for å diskutere hvordan hver enkelt definerte ord som "enkel" og "vanskelig", "hard" og "myk".

En oppdretter som engasjerte seg mente blant annet at en myk hund ikke nødvendigvis var i nærheten av å være enkel. Heller alt annet, ettersom myke hunder trenger mye "emotional support", der enkle hunder er nettopp det, enkel å ha med å gjøre. Takler det meste uten å måtte sosialiseres og desensitiveres til den store gullmedaljen.

Det er mange flere eksempler jeg kunne hentet frem fra den diskusjonen, men jeg er nysgjerrig på hva sonenfolket legger i disse ordene, uavhengig av rase.

Skrevet

Det vil nok være store forskjeller på hva folk legger i enkel/vanskelig alt ettersom hvilket erfarings- og kunnskapsnivå man har og kanskje også litt hvilken type menneske man er. Men generellt sett så vil jeg kalle en enkel hund nettopp det. Enkelt. En hund alle kan ha, en hund som er selvsikker, trygg og grei. Moderat fremfor extrem i det meste. Mild i temperamentet.

  • Like 2
Skrevet

Enig med oppdretterdamen, jeg. En myk, førervâr hund, er jo gjerne litt vâr på så mangt. Da jeg leste den canadiske tollerboka som en liten bibel, bet jeg merke i at de hevdet at en toller som ble skremt, kunne bruke år på -om noen gang- å komme over det. I tillegg kunne de bli redde i situasjoner som minnet om den de ble redd for. Derfor kreves det selvfølgelig en oppmerksomhet rundt dette, en viss skjerming mot raketter, drita fjollefolk etc og en pedagogisk og effektiv strategi for å få hunden til å avreagere, bli trygg igjen om den skulle freake ut for et eller annet.

Dessuten vil tolleren gjerne bade. Det er en livsnødvendighet, egentlig. Å legge lydighetsstevner nær vann, kan være litt dumt for en tollerekvipasje. Sier det plask, forsvinner tolleren, for det som plasker skal plukkes opp. PLIKTENE KALLER!!! Selvfølgielig burde den være så lydig at den ikke lot seg affisere, men det er nå en del av det som gjør at rasen ikke nødvendigvis kan kalles enkel i enhver situasjon.

Vår Solo vet allerede at det ligger et badevann ca 1 kilometer inne i skauen her. Hun har aldri vært der, men hun værer og trekker og sier så beskjedent at hun trenger et bad og vi kan bare gå denne veien, så kommer vi til kilden til alle livets gleder :)

En BC skal for eksempel ofte samle og ordne opp i rekkene og syns alle burde gå sammen og ikke tulle rundt hit og dit. Det være seg biler, unger på trehjulsykkel eller de som faktisk hører til i turfølget :)

Guest Gråtass
Skrevet

En BC skal for eksempel ofte samle og ordne opp i rekkene og syns alle burde gå sammen og ikke tulle rundt hit og dit. Det være seg biler, unger på trehjulsykkel eller de som faktisk hører til i turfølget :)

Totalt OT: men nei, det skal den faktisk ikke. Den skal kun samle sau og gjeter den andre ting er det etter mitt syn en 1) dårlig raserepresentant 2) problematisk hund 3) hund med manglende arbeidsoppgaver.

Skrevet

Jeg tror det også er individuelt hva som oppfattes som vanskelig.

Hunden må passe personligheten.

Jeg synes ikke feks en belger er spesielt vanskelig, men en setter hadde jeg slitt meg ut på tror jeg.

Eller en eller annen mastiff.

Skrevet

Dette er jo helt umulig å svare på, for det er en så subjektiv opplevelse. Den enkleste hunden i min hverdag kan være et mareritt i naboens, og omvendt. En belger ville vært kjempevanskelig for meg, den er for kjapp og for førervar, jeg ville laget en problemhund av den og det ligger kun hos meg som fører. Mens jeg kan fint ta en hundeaggressiv bullehund og sannsynligvis på skikk på den, jeg kan iallfall eie den uten at det oppleves som problematisk. Det er ikke alles sannhet.

Jeg har hatt en hard hund, han var ikke vanskelig, bare ganske slitsom siden han hadde så mye av det meste inni den store treskallen sin. Helt ukomplisert, bare veldig mye å holde styr på. Jeg har også hatt ei pingle, og han var superenkel. Skvetten, men for en avreaksjon liksom. Og jeg har hatt en harmonisk,velfungerende, balansert, lydig og flott hund med solid mentaltest, men én mental skavank som var helt avgjørende i hvordan hverdagen ble.

Dette finnes det like mange svar på som mennesker man stiller spørsmålet. Det er alt i hvordan en selv opplever hunden.

  • Like 1
Skrevet

Fot min del er en enkel hund en hund som ikke blir problembikkje selv om man ikke er en erfaren hundeeier og/eller ligger etter hundens utvikling/gjør feil under oppveksten.

Skrevet

Jeg er også enig med oppdretterdamer, tror ikke det å være myk nødvendigvis enkelt.

Jeg tenker at enkel hund er en hund som er jevnt over moderat i sine trekk, og er en som takler verden og kravene en gjennomsnittlig hundeeier har til hunden sin uten videre tilrettelegging. En som bare er cool og er med på det som skjer, liksom. Men mer enn det klarer jeg ikke å operasjonalisere det :P

  • Like 3
Skrevet

Totalt OT: men nei, det skal den faktisk ikke. Den skal kun samle sau og gjeter den andre ting er det etter mitt syn en 1) dårlig raserepresentant 2) problematisk hund 3) hund med manglende arbeidsoppgaver.

Nei nettopp, men jeg tror at du forsto at jeg ikke mente at det er korrekt atferd, men ting en BC kan finne på å pusle med helt av seg selv om den mangler oppdragelse og/eller oppgaver.

Guest Gråtass
Skrevet

Nei nettopp, men jeg tror at du forsto at jeg ikke mente at det er korrekt atferd, men ting en BC kan finne på å pusle med helt av seg selv om den mangler oppdragelse og/eller oppgaver.

oh my bad, jeg trodde du mente at dette var normaladferd for bc...

Skrevet

oh my bad, jeg trodde du mente at dette var normaladferd for bc...

Åhhh, nå får jeg bilder i hodet av gjeterprøver på trehjulsyklende unger. Klasse 2 mopeder og klasse 3 biler. At ingen har tenkt på det. Har jeg fortalt at jeg ikke har sovet i natt?

  • Like 4
Skrevet

Jeg synes de fleste hunder/hundetyper er lette på noen områder og vanskelige på andre. F.eks er Ozu lett fordi han er selskapshund - dvs at han har lite jaktinstinkt, holder seg nær meg hele tiden når han er løs og krever sånn sett lite aktivisering og mosjon. Men han er vanskelig fordi han er en spisshund - han bjeffer mye for å varsle og han har liten tålmodighet når det kommer til innlæring (det står ikke på motivasjon, evne og intelligens men på utholdenhet og tålmodighet).

Han er ikke førerorientert som f.eks en BC og er derfor vanskeligere å trene. Men han er på den annen side lettere å ha med å gjøre fordi han krever mindre.

Man kan ikke få i både pose og sekk, tror jeg.

Skrevet

Så min bc som gjerne gjeter biler er enten u-rasetypisk, mangler arbeidsoppgaver eller en problematisk hund? Da vet jeg jo det. :) Kan fint kontrollere han, legge han i dekk og kalle inn hvis vi er på et jorde og det kjører biler forbi, men i bånd på veien - da kunne jeg banka han halvdau uten at han hadde brydd seg tenker jeg.. Samme hunden er en samarbeidsvillig sjel på sau og vil gjerne høre. Det rare er jo at han fremdeles ville gjete biler etter dager med mye gjeting og andre oppgaver som agility og lydighet når jeg bodde i Sverige hos oppdretter.

Kverrulere. :innocent:

Edit: Han ER bare kørka, han. Myk er han også, men ekstremt full av seg selv. :D

Guest Gråtass
Skrevet

Så min bc som gjerne gjeter biler er enten u-rasetypisk, mangler arbeidsoppgaver eller en problematisk hund? Da vet jeg jo det. :) Kan fint kontrollere han, legge han i dekk og kalle inn hvis vi er på et jorde og det kjører biler forbi, men i bånd på veien - da kunne jeg banka han halvdau uten at han hadde brydd seg tenker jeg.. Samme hunden er en samarbeidsvillig sjel på sau og vil gjerne høre. Det rare er jo at han fremdeles ville gjete biler etter dager med mye gjeting og andre oppgaver som agility og lydighet når jeg bodde i Sverige hos oppdretter.

Kverrulere. :innocent:

Edit: Han ER bare kørka, han. Myk er han også, men ekstremt full av seg selv. :D

Dette klarer jeg ikke bare å la uimotsagt, selv om jeg fortsetter OT i lange baner. Du kan lese, så da så du sikkert at det sto noe sånt som etter mitt syn... Så ja etter mitt syn så er det problematisk for deg at din hund jager biler. Særlig siden du poengterer det selv. En problem atferd trenger jo ikke vedvare 24/7 på en hund. Den kan jo oppstå en gang i skuddåret for den del, men vil være like problematisk for hunden og eller eieren for den del.

Skrevet

For meg ligger hovedforsjellen på en god avreagering/dårlig avreagering egentlig.

Det var egentlig hovedessensen i det jeg prøvde å formulere :P Enig!

Skrevet

Ja, adferden er problematisk, men hunden er absolutt ikke noen problematisk hund på noen andre områder, det er der essensen ligger..

Hunden ser på bilen, fordi den beveger seg i høy fart som et jaktobjekt, that's it liksom. :)

Guest Gråtass
Skrevet

Ja, adferden er problematisk, men hunden er absolutt ikke noen problematisk hund på noen andre områder, det er der essensen ligger..

Ja det er vel ingen som har hevdet noe annet?!
Skrevet

For meg er en enkel hund en hund som gjør som jeg vil uten at jeg trenger å fortelle den hva jeg vil. Altså en hund som fungerer normalt og som man er trygg på vil oppføre seg fint i alle situasjoner og man slipper å måtte tenke nøye over hundeholdet til en hver tid. Uten å alltid måtte ha en plan B i bakhodet om man skal møte på noe forutsett eller uforutsett.

  • Like 1
Skrevet

En sosial og omgjengelig hund uten nykker,som jeg kan ta med over alt og som kan omgås alle, er for meg en enkel hund (=setteren min :) ).
En hund er for meg "vanskelig" når jeg må tilrettelegge livet mitt etter den hunden, istedetfor omvendt. (Og det gidder jeg ikke flere ganger….)

Skrevet

Er hunden for myk kan den og bli en utfordring på en del områder, en myk og følsom hund må behandles med vett og forstand og feil behandling kan gi seg utslag i utfordrende atferd som like gjerne kan være passivitet som glefsing for den del. At en velger hund med bakgrunn i erfaring, kunnskap og hva en ønsker med sitt hundehold er selvsagt avgjørende, men jeg tror også en skal velge med bakgrunn i seg selv, egen personlighet til en viss grad. Da kan en slippe unna en del av det uproblematiske. På den annen side, hvorfor skal alt nødvendigvis være så enkelt, det er tross alt levende individer en har med å gjøre og ett levende individ er aldri enkelt. En tøyhund derimot er enkel.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Mange prater så fint om disse såkalte enkle og uproblematiske hundene. Andre må gjerne jobbe mer med sine hunder og kaller dem "vanskelige".

På Facebook studerte jeg en diskusjon som egentlig hadde sitt utgangspunkt i hvordan folk definerte korrekt temperament på en gitt rase. Det ble etterhvert behov for å diskutere hvordan hver enkelt definerte ord som "enkel" og "vanskelig", "hard" og "myk".

En oppdretter som engasjerte seg mente blant annet at en myk hund ikke nødvendigvis var i nærheten av å være enkel. Heller alt annet, ettersom myke hunder trenger mye "emotional support", der enkle hunder er nettopp det, enkel å ha med å gjøre. Takler det meste uten å måtte sosialiseres og desensitiveres til den store gullmedaljen.

Det er mange flere eksempler jeg kunne hentet frem fra den diskusjonen, men jeg er nysgjerrig på hva sonenfolket legger i disse ordene, uavhengig av rase.

Jeg har hatt kullsøsken av vakthundrase, der den ene var/er enkel, og den andre var vanskelig.

Tenkte mange ganger at hadde ha bare skjønt norsk, hadde alt vært så mye enklere! :)

Han var usikker og myk, og med sitt sterke vaktinstinkt, så mente han at alt og alle var potensielle trusler. Han kunne ikke hilses på av ukjente, han måtte være i bånd eller på et annet rom når vi fikk besøk. På tur gikk han pent, og klarte etterhvert å beherske seg...eller han lærte at han ikke trengte å forholde seg til alt, dvs at jeg tok ansvar. Men om noen kom for nært, så reagerte han.

Han var en vanskelig hund fordi han ikke var omgjengelig i det hele tatt.

Og ettersom vi bor i byggefelt, samt at vi reiser mye rundt om sommeren, så ble det store begrensninger både for han og oss.

Det hadde vært lettere å ha han om vi bodde mer øde, samt at vi ikke måtte reise så mye.

Tispa jeg har som er kullsøsteren hans, har samme instinkter, men hun er trygg og sosial. Hun er ganske enkel vil jeg si, selv om også hun har sine issues, men det er bare bagateller. Det "verste" er kanskje jaktinstinktet hennes, for hun blir kjempegira der hun vet det bor katter, og hun MÅ jage bort kråker. Altså bare småtteri. Hun er ganske tøff av seg på alle måter, men med henne er det bare positivt.

Jeg har også en Labrador som er ganske myk. Men han er ikke usikker. Så det å være myk er ikke alltid det samme som usikker, han er bare veldig lydhør overfor oss. Han takler det meste, og tenker visst bare "jaja, sånn er det", enten det er det ene eller det andre. Så han er vel den enkleste hunden jeg har hatt. Har aldri måttet gi han "ekstra support" fordi han er myk, han har visst en innebygd tillit til at det meste er helt ok.

Skrevet

Det kommer vel helt ann på øyet som ser så lenge vi ikke snakker om mentale vrak. For meg er min hund enkel, selv om han ikke liker intakte hannhunder og ikke kan håndteres som en sutteklut av alle. Så lenge hunden er forutsigbar, tenker jeg - er det enkelt. Litt enkelt sagt.

  • 4 weeks later...
Guest Klematis
Skrevet

Min hund er enkel. Han er godt sosialisert, og det har jeg igjen for nå. Det eneste som er slitsomt med han er varsle-innstinktet hans. Enkelte tror han er nervøs fordi han ikke automatisk vil løftes, bæres og dulles med av alle, fremmede for eksempel,men han er bare selektiv, og det synes jeg er bra. Han vil behandles som en hund, da er han mest fornøyd.

Skrevet

En enkel hund er en hund med lav reaktivitet og raskt avreagering. Med andre ord: stødig. Om den er trenbar har faktisk mindre å si, tror jeg, det vil i tilfelle bare være en bonus. En slik hund vil vel forresten ikke være noe særlig arbeidsjern sannsynligvis, men det er en annen sak.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...