Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en "enkel" hund, og når er den "vanskelig"?


C.J
 Share

Recommended Posts

Mange prater så fint om disse såkalte enkle og uproblematiske hundene. Andre må gjerne jobbe mer med sine hunder og kaller dem "vanskelige".

På Facebook studerte jeg en diskusjon som egentlig hadde sitt utgangspunkt i hvordan folk definerte korrekt temperament på en gitt rase. Det ble etterhvert behov for å diskutere hvordan hver enkelt definerte ord som "enkel" og "vanskelig", "hard" og "myk".

En oppdretter som engasjerte seg mente blant annet at en myk hund ikke nødvendigvis var i nærheten av å være enkel. Heller alt annet, ettersom myke hunder trenger mye "emotional support", der enkle hunder er nettopp det, enkel å ha med å gjøre. Takler det meste uten å måtte sosialiseres og desensitiveres til den store gullmedaljen.

Det er mange flere eksempler jeg kunne hentet frem fra den diskusjonen, men jeg er nysgjerrig på hva sonenfolket legger i disse ordene, uavhengig av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil nok være store forskjeller på hva folk legger i enkel/vanskelig alt ettersom hvilket erfarings- og kunnskapsnivå man har og kanskje også litt hvilken type menneske man er. Men generellt sett så vil jeg kalle en enkel hund nettopp det. Enkelt. En hund alle kan ha, en hund som er selvsikker, trygg og grei. Moderat fremfor extrem i det meste. Mild i temperamentet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med oppdretterdamen, jeg. En myk, førervâr hund, er jo gjerne litt vâr på så mangt. Da jeg leste den canadiske tollerboka som en liten bibel, bet jeg merke i at de hevdet at en toller som ble skremt, kunne bruke år på -om noen gang- å komme over det. I tillegg kunne de bli redde i situasjoner som minnet om den de ble redd for. Derfor kreves det selvfølgelig en oppmerksomhet rundt dette, en viss skjerming mot raketter, drita fjollefolk etc og en pedagogisk og effektiv strategi for å få hunden til å avreagere, bli trygg igjen om den skulle freake ut for et eller annet.

Dessuten vil tolleren gjerne bade. Det er en livsnødvendighet, egentlig. Å legge lydighetsstevner nær vann, kan være litt dumt for en tollerekvipasje. Sier det plask, forsvinner tolleren, for det som plasker skal plukkes opp. PLIKTENE KALLER!!! Selvfølgielig burde den være så lydig at den ikke lot seg affisere, men det er nå en del av det som gjør at rasen ikke nødvendigvis kan kalles enkel i enhver situasjon.

Vår Solo vet allerede at det ligger et badevann ca 1 kilometer inne i skauen her. Hun har aldri vært der, men hun værer og trekker og sier så beskjedent at hun trenger et bad og vi kan bare gå denne veien, så kommer vi til kilden til alle livets gleder :)

En BC skal for eksempel ofte samle og ordne opp i rekkene og syns alle burde gå sammen og ikke tulle rundt hit og dit. Det være seg biler, unger på trehjulsykkel eller de som faktisk hører til i turfølget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En BC skal for eksempel ofte samle og ordne opp i rekkene og syns alle burde gå sammen og ikke tulle rundt hit og dit. Det være seg biler, unger på trehjulsykkel eller de som faktisk hører til i turfølget :)

Totalt OT: men nei, det skal den faktisk ikke. Den skal kun samle sau og gjeter den andre ting er det etter mitt syn en 1) dårlig raserepresentant 2) problematisk hund 3) hund med manglende arbeidsoppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det også er individuelt hva som oppfattes som vanskelig.

Hunden må passe personligheten.

Jeg synes ikke feks en belger er spesielt vanskelig, men en setter hadde jeg slitt meg ut på tror jeg.

Eller en eller annen mastiff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo helt umulig å svare på, for det er en så subjektiv opplevelse. Den enkleste hunden i min hverdag kan være et mareritt i naboens, og omvendt. En belger ville vært kjempevanskelig for meg, den er for kjapp og for førervar, jeg ville laget en problemhund av den og det ligger kun hos meg som fører. Mens jeg kan fint ta en hundeaggressiv bullehund og sannsynligvis på skikk på den, jeg kan iallfall eie den uten at det oppleves som problematisk. Det er ikke alles sannhet.

Jeg har hatt en hard hund, han var ikke vanskelig, bare ganske slitsom siden han hadde så mye av det meste inni den store treskallen sin. Helt ukomplisert, bare veldig mye å holde styr på. Jeg har også hatt ei pingle, og han var superenkel. Skvetten, men for en avreaksjon liksom. Og jeg har hatt en harmonisk,velfungerende, balansert, lydig og flott hund med solid mentaltest, men én mental skavank som var helt avgjørende i hvordan hverdagen ble.

Dette finnes det like mange svar på som mennesker man stiller spørsmålet. Det er alt i hvordan en selv opplever hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også enig med oppdretterdamer, tror ikke det å være myk nødvendigvis enkelt.

Jeg tenker at enkel hund er en hund som er jevnt over moderat i sine trekk, og er en som takler verden og kravene en gjennomsnittlig hundeeier har til hunden sin uten videre tilrettelegging. En som bare er cool og er med på det som skjer, liksom. Men mer enn det klarer jeg ikke å operasjonalisere det :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT: men nei, det skal den faktisk ikke. Den skal kun samle sau og gjeter den andre ting er det etter mitt syn en 1) dårlig raserepresentant 2) problematisk hund 3) hund med manglende arbeidsoppgaver.

Nei nettopp, men jeg tror at du forsto at jeg ikke mente at det er korrekt atferd, men ting en BC kan finne på å pusle med helt av seg selv om den mangler oppdragelse og/eller oppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei nettopp, men jeg tror at du forsto at jeg ikke mente at det er korrekt atferd, men ting en BC kan finne på å pusle med helt av seg selv om den mangler oppdragelse og/eller oppgaver.

oh my bad, jeg trodde du mente at dette var normaladferd for bc...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oh my bad, jeg trodde du mente at dette var normaladferd for bc...

Åhhh, nå får jeg bilder i hodet av gjeterprøver på trehjulsyklende unger. Klasse 2 mopeder og klasse 3 biler. At ingen har tenkt på det. Har jeg fortalt at jeg ikke har sovet i natt?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de fleste hunder/hundetyper er lette på noen områder og vanskelige på andre. F.eks er Ozu lett fordi han er selskapshund - dvs at han har lite jaktinstinkt, holder seg nær meg hele tiden når han er løs og krever sånn sett lite aktivisering og mosjon. Men han er vanskelig fordi han er en spisshund - han bjeffer mye for å varsle og han har liten tålmodighet når det kommer til innlæring (det står ikke på motivasjon, evne og intelligens men på utholdenhet og tålmodighet).

Han er ikke førerorientert som f.eks en BC og er derfor vanskeligere å trene. Men han er på den annen side lettere å ha med å gjøre fordi han krever mindre.

Man kan ikke få i både pose og sekk, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så min bc som gjerne gjeter biler er enten u-rasetypisk, mangler arbeidsoppgaver eller en problematisk hund? Da vet jeg jo det. :) Kan fint kontrollere han, legge han i dekk og kalle inn hvis vi er på et jorde og det kjører biler forbi, men i bånd på veien - da kunne jeg banka han halvdau uten at han hadde brydd seg tenker jeg.. Samme hunden er en samarbeidsvillig sjel på sau og vil gjerne høre. Det rare er jo at han fremdeles ville gjete biler etter dager med mye gjeting og andre oppgaver som agility og lydighet når jeg bodde i Sverige hos oppdretter.

Kverrulere. :innocent:

Edit: Han ER bare kørka, han. Myk er han også, men ekstremt full av seg selv. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så min bc som gjerne gjeter biler er enten u-rasetypisk, mangler arbeidsoppgaver eller en problematisk hund? Da vet jeg jo det. :) Kan fint kontrollere han, legge han i dekk og kalle inn hvis vi er på et jorde og det kjører biler forbi, men i bånd på veien - da kunne jeg banka han halvdau uten at han hadde brydd seg tenker jeg.. Samme hunden er en samarbeidsvillig sjel på sau og vil gjerne høre. Det rare er jo at han fremdeles ville gjete biler etter dager med mye gjeting og andre oppgaver som agility og lydighet når jeg bodde i Sverige hos oppdretter.

Kverrulere. :innocent:

Edit: Han ER bare kørka, han. Myk er han også, men ekstremt full av seg selv. :D

Dette klarer jeg ikke bare å la uimotsagt, selv om jeg fortsetter OT i lange baner. Du kan lese, så da så du sikkert at det sto noe sånt som etter mitt syn... Så ja etter mitt syn så er det problematisk for deg at din hund jager biler. Særlig siden du poengterer det selv. En problem atferd trenger jo ikke vedvare 24/7 på en hund. Den kan jo oppstå en gang i skuddåret for den del, men vil være like problematisk for hunden og eller eieren for den del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, adferden er problematisk, men hunden er absolutt ikke noen problematisk hund på noen andre områder, det er der essensen ligger..

Hunden ser på bilen, fordi den beveger seg i høy fart som et jaktobjekt, that's it liksom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja, adferden er problematisk, men hunden er absolutt ikke noen problematisk hund på noen andre områder, det er der essensen ligger..

Ja det er vel ingen som har hevdet noe annet?!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en enkel hund en hund som gjør som jeg vil uten at jeg trenger å fortelle den hva jeg vil. Altså en hund som fungerer normalt og som man er trygg på vil oppføre seg fint i alle situasjoner og man slipper å måtte tenke nøye over hundeholdet til en hver tid. Uten å alltid måtte ha en plan B i bakhodet om man skal møte på noe forutsett eller uforutsett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sosial og omgjengelig hund uten nykker,som jeg kan ta med over alt og som kan omgås alle, er for meg en enkel hund (=setteren min :) ).
En hund er for meg "vanskelig" når jeg må tilrettelegge livet mitt etter den hunden, istedetfor omvendt. (Og det gidder jeg ikke flere ganger….)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden for myk kan den og bli en utfordring på en del områder, en myk og følsom hund må behandles med vett og forstand og feil behandling kan gi seg utslag i utfordrende atferd som like gjerne kan være passivitet som glefsing for den del. At en velger hund med bakgrunn i erfaring, kunnskap og hva en ønsker med sitt hundehold er selvsagt avgjørende, men jeg tror også en skal velge med bakgrunn i seg selv, egen personlighet til en viss grad. Da kan en slippe unna en del av det uproblematiske. På den annen side, hvorfor skal alt nødvendigvis være så enkelt, det er tross alt levende individer en har med å gjøre og ett levende individ er aldri enkelt. En tøyhund derimot er enkel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mange prater så fint om disse såkalte enkle og uproblematiske hundene. Andre må gjerne jobbe mer med sine hunder og kaller dem "vanskelige".

På Facebook studerte jeg en diskusjon som egentlig hadde sitt utgangspunkt i hvordan folk definerte korrekt temperament på en gitt rase. Det ble etterhvert behov for å diskutere hvordan hver enkelt definerte ord som "enkel" og "vanskelig", "hard" og "myk".

En oppdretter som engasjerte seg mente blant annet at en myk hund ikke nødvendigvis var i nærheten av å være enkel. Heller alt annet, ettersom myke hunder trenger mye "emotional support", der enkle hunder er nettopp det, enkel å ha med å gjøre. Takler det meste uten å måtte sosialiseres og desensitiveres til den store gullmedaljen.

Det er mange flere eksempler jeg kunne hentet frem fra den diskusjonen, men jeg er nysgjerrig på hva sonenfolket legger i disse ordene, uavhengig av rase.

Jeg har hatt kullsøsken av vakthundrase, der den ene var/er enkel, og den andre var vanskelig.

Tenkte mange ganger at hadde ha bare skjønt norsk, hadde alt vært så mye enklere! :)

Han var usikker og myk, og med sitt sterke vaktinstinkt, så mente han at alt og alle var potensielle trusler. Han kunne ikke hilses på av ukjente, han måtte være i bånd eller på et annet rom når vi fikk besøk. På tur gikk han pent, og klarte etterhvert å beherske seg...eller han lærte at han ikke trengte å forholde seg til alt, dvs at jeg tok ansvar. Men om noen kom for nært, så reagerte han.

Han var en vanskelig hund fordi han ikke var omgjengelig i det hele tatt.

Og ettersom vi bor i byggefelt, samt at vi reiser mye rundt om sommeren, så ble det store begrensninger både for han og oss.

Det hadde vært lettere å ha han om vi bodde mer øde, samt at vi ikke måtte reise så mye.

Tispa jeg har som er kullsøsteren hans, har samme instinkter, men hun er trygg og sosial. Hun er ganske enkel vil jeg si, selv om også hun har sine issues, men det er bare bagateller. Det "verste" er kanskje jaktinstinktet hennes, for hun blir kjempegira der hun vet det bor katter, og hun MÅ jage bort kråker. Altså bare småtteri. Hun er ganske tøff av seg på alle måter, men med henne er det bare positivt.

Jeg har også en Labrador som er ganske myk. Men han er ikke usikker. Så det å være myk er ikke alltid det samme som usikker, han er bare veldig lydhør overfor oss. Han takler det meste, og tenker visst bare "jaja, sånn er det", enten det er det ene eller det andre. Så han er vel den enkleste hunden jeg har hatt. Har aldri måttet gi han "ekstra support" fordi han er myk, han har visst en innebygd tillit til at det meste er helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel helt ann på øyet som ser så lenge vi ikke snakker om mentale vrak. For meg er min hund enkel, selv om han ikke liker intakte hannhunder og ikke kan håndteres som en sutteklut av alle. Så lenge hunden er forutsigbar, tenker jeg - er det enkelt. Litt enkelt sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Klematis

Min hund er enkel. Han er godt sosialisert, og det har jeg igjen for nå. Det eneste som er slitsomt med han er varsle-innstinktet hans. Enkelte tror han er nervøs fordi han ikke automatisk vil løftes, bæres og dulles med av alle, fremmede for eksempel,men han er bare selektiv, og det synes jeg er bra. Han vil behandles som en hund, da er han mest fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En enkel hund er en hund med lav reaktivitet og raskt avreagering. Med andre ord: stødig. Om den er trenbar har faktisk mindre å si, tror jeg, det vil i tilfelle bare være en bonus. En slik hund vil vel forresten ikke være noe særlig arbeidsjern sannsynligvis, men det er en annen sak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...