Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Spør for søsteren min. Hun lurte på om jeg kunne spørre på det hundeforumet mitt om det går greit å ha med en dachs på besseggen, om det er mange og lange partier der hunden må bæres, eller kan den gå det meste sev? Hun gidder ikke ta den med om den må bæres i kilometervis. Men noen meter her og der går greit. Hunden er en frisk tispe.

Skrevet

Det er veldig mye stein på områder og kan fort bli sårt for myke hundepoter av erfaring. Men Sheltie til Penøttsmør var med meg over besseggen, da var han i tillegg delvis blind. Måtte bæres/hjelpes opp de pratest partiene, men gikk med godt mot hele veien. Men vi måtte bære han på toppen for veien var kronglete og steinete. Men er det en ung, frisk dachs ser jeg ikke helt problemet. Ville dog anbefalt potesokker (mye hvile)!

  • Like 1
Skrevet

Helt ærlig, jeg ville ikke tatt den turen med bikkja. Jeg og mamma skulle gå Besseggen, men når vi kom dit bestemte vi oss for å gå under Besseggen for hundenes skyld, men det var rett og slett ikke en tur for hundene. Zelda ville bæres store deler av turen og Linda synes det var kjedelig fordi vi måtte holde oss til den oppmerkede løypa :)

Skrevet

Jeg syns personlig det var veldig greit å SLIPPE å ha ansvaret for en hund da jeg gikk der og lot hunden bli hjemme. tenker vel at en sånn kortbeinet en ivertfall vil trenge litt hjelp akkurat på eggen (hvor det jo egentlig er greit å slippe å ha noe ekstra å bære på) og en viss fare for såre poter, men resten av turen er jo grei for en hund i normal form såvidt jeg husker...

Skrevet

vi tok båten over til memurubu med en bitteliten blanding jeg ærlig talt ikke hadde helt trua på forrige tur, men den lå søren meg foran oss nesten hele turen. :D det er noen steder, spesielt eggen, hvor det er ganske så bratt og smalt, og hunden kan ha godt av å bli båret/løftet/dyttet/hva enn som passer. :P nå har ikke dachsen bygningen til de jeg har gått med (wheaten og whippet), men jeg vil tro de fleste strekningene der er greie for en hund i normal kondisjon.

Skrevet

Tinka har gått Besseggen, ikke blitt båret et sekund, ingen såre poter. Det gikk med andre ord kjempeflott!

Dette tiltross for at jeg tråkket på henne med fjellsko, det var bare litt halting og så var det greit.

  • Like 1
Skrevet

Den turen er da INGENTING for en fysisk normal Dachs ;-)

(red. ikke noe problem, altså...)

Så bra :-) Hun er fysisk normal ja (i den grad dachser er normale :P ) Frisk og sprek, og jeg tror ikke hun er et spesielt overdrevent eksemplar heller, uten at jeg vet.

Sniff er iallefall en sprek jente, kunne vel svømt i timesvis... kunne sikkert flyttet inn i vannet om hun fikk lov :P

2013-06-01-178.jpg

Takker for svar, da virker det som det skulle gå fint da, bare man tar med potesokker og sørger for hvile her og der?

Spørsmål: hvor lang er eggen, hvor mye må hun eventuelt bæres?

Skrevet

Jeg bar som sagt ikke Tinka i det hele tatt, hun er riktignok litt annerledes bygget enn en dachs da.

Men selv klatrepartiet er ikke så veldig langt, men de fleste hunder bør kunne hoppe seg frem oppover der. Evt. kanskje få litt dyttehjelp i stumpen.

Skrevet

Jeg gikk der med Aïda for snart 2 år siden.. Troor vi brukte ca 7 timer totalt, da gikk vi rolig og hadde flere pauser underveis. Opp den bratteste biten måtte jeg løfte henne et par ganger fordi det var litt høye hyller, men stort sett fant hun en vei selv =) Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å ta henne med dit en gang til.

Skrevet

Spørsmål: hvor lang er eggen, hvor mye må hun eventuelt bæres?

Nå er det mange år siden jeg gikk der, men kan ikke huske at det var noen partier som skulle være problematisk for en hund. Med mindre man må bruke hender og føtter for å klatre (og DET må man i hvert fall ikke over eggen) så kommer en Dachs utmerket godt fram ;-) Husk på at dette er jakthunder som har langt bedre utholdenhet og framkommelighet enn folk flest :)

  • Like 1
Skrevet

Nå er det mange år siden jeg gikk der, men kan ikke huske at det var noen partier som skulle være problematisk for en hund. Med mindre man må bruke hender og føtter for å klatre (og DET må man i hvert fall ikke over eggen) så kommer en Dachs utmerket godt fram ;-) Husk på at dette er jakthunder som har langt bedre utholdenhet og framkommelighet enn folk flest :)

Jeg ser bare på hunden hennes som handicappet, kan ikke noe for det :lol: men hun er jo dritsprek liksom, og gir seg aldri, så det går helt sikkert bra :P Men tenkte mest på om det var mange "trappetrinn", altså om hun må hoppe mye av tiden. Det kan jo være slitsomt i lengden.

  • 3 weeks later...
Skrevet

I går gikk jeg besseggen med Casper. Jeg må si at jeg hadde ikke tatt med en dachs (eller annen ubærbar kortbeinet hund) opp dit. Møtte to chichuahuaer, men de er jo veldig bærbare. Men det er jo ikke en "stor" dachs... jeg hadde iallefall mer enn nok med å kravle meg ned selv, veldig glad for at pappa kunne ta Casper for meg, ellers hadde jeg sikkert dødd :P Var null problem for Casper da. Fikk litt panikk innimellom, for jeg skjønte ikke hvordan vi skulle få med ham ned... men så tok han saken i egne poter og spratt ned lett som en plett... :P men det er noen ganske lange partier der som etter mitt skjønn ikke egner seg veldig for dachser osv...

overrasket over hvor bratt det var!

Skrevet

Tror du gikk feil vei da, man må jo ta båten inn og gå tilbake, så man går opp det bratte partiet. Gikk fint med Tinka det, trengte bare dyttehjelp.

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.

Men er noen ganske lange steinpartier der som jeg ser for meg blir veldig ubehagelig, brystet kommer jo til å komme borti (før/etter man klatrer altså.). Jeg tenkte bare flere ganger at der ville jeg ikke hatt med Sniff. Det er et ganske slitsomt terreng for en kortbeint hund med lang kropp tenker jeg da.

Skrevet
Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.
Den ser jeg ja :)

Du ser den i det fjerne!

Skrevet

Den ser jeg ja :)

Du ser den i det fjerne!

Jeg ble jo lurt med opp jeg! Hadde aldri trodd det var slik. Var sånn sett ikke stigningen som var det værste, er jo litt gøy å klatre, men jeg ble nesten så redd at jeg begynte å grine jeg da jeg tittet ned :lol: litt høydeskrekk ja :P Ble så redd for at Casper skulle ramle ned... (men han hadde jo FULL kontroll...) var mange som sleit litt, en voksen mann bla. som måtte holdes i hånden :lol:

Guest lijenta
Skrevet

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.

Men er noen ganske lange steinpartier der som jeg ser for meg blir veldig ubehagelig, brystet kommer jo til å komme borti (før/etter man klatrer altså.). Jeg tenkte bare flere ganger at der ville jeg ikke hatt med Sniff. Det er et ganske slitsomt terreng for en kortbeint hund med lang kropp tenker jeg da.

Hihi vi tok Besseggen innsia og gikk med to vorsteh og en flatcouted retriever ingen av hundene hadde problemer selv om stien var mye smalere den gang enn nå. Største problemet var vel min kondis. Har nå da heller ikke betenkligheter med å ta med en liten hund eller liten uten bære muligheter, men den bør være vandt til å gå i terrenget

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...