Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopper, biter og knurrer. Hjelp :(


Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Nå har jeg prøvd nesten alt. Valpen vår biter og biter. Når han sitter på fanget er det kun lekebiting, og da er han forsiktig med bitingen, så det går greit. Men så er det ellers, da. Hvis det ikke skjer noe rundt han hopper han opp og tar tak i genser/bukse/shorts osv, og han blir hengende der.

Har prøvd med ignorering, men det ender bare med et klessplagg mindre. Vi har trent en del på "slipp" kommando, men når det kommer til biting i genser osv har han glemt alt. :gaah:

Han slipper hvis han lukter mat/godis, men jeg vil jo ikke at det skal bli sånn at han hopper og biter fordi han da skjønner at han vil få godis. Vi fikk han da han var ca 10 uker. Nå er han rundt 13 uker.. (3 mnd).

Skrevet

Føler med deg, kaller valpen min for Piraja for tida. Han høres seriøst ut som en aligator gjør når den klapper sammen kjevene uten noe i mellom - klapp klapp klapp når valpen biter etter ting i løse lufta :P

Hvis han biter seg fast i buksa mi (beina) stopper jeg og står i ro (så godt det lar seg gjøre, ser litt ut som jeg må på do innimellom når han biter gjennom huden så jeg blir stående å steppe :huh: ) - når han da beveger fokuset bort fra meg roser jeg. Biter han seg fast prøver jeg å løsne eller avlede med leke (eller sokkene mine som han har dratt rundt omkring i hele huset - alltid en sokk tilgjengelig :icon_redface: ) - jeg "bytter" ikke med godbit når det er klær (eller hud, grøss) han biter seg fast i.

Går an å ha et bånd fast et sted i huset som dere kan feste han i for en "timeout" når han oppfører seg sånn - biter han blir det timeout og så får han komme løs når han har roa seg? Kanskje? :)

Guest bikkje1
Skrevet

Hvis jeg står i ro så drar han ned shortsen (fotballshorts, eh), eller så drar han sånn at det kommer mange sånne tråder..

Men hvis du bytter med leke, blir ikke det da en slags belønning? "Hvis jeg hopper opp og biter eieren min, vil hun kaste en leke til meg". :huh:

Skrevet

Hvis jeg står i ro så drar han ned shortsen (fotballshorts, eh), eller så drar han sånn at det kommer mange sånne tråder..

Men hvis du bytter med leke, blir ikke det da en slags belønning? "Hvis jeg hopper opp og biter eieren min, vil hun kaste en leke til meg". :huh:

Jo kanskje det, det jeg gjør er hvis han henger lenge i buksa og er skikkelig intens så tar jeg tak i en leke og leker med meg selv med den (drar den litt bortover gulvet og sånt) jeg sier ikke "hei se på denne leken - ta den versågod". Da blir han som regel interessert og prøver å få tak i den for å ha den selv og tar den med seg for å leke alene med den. Blir kanskje belønning men min biter mye mindre i beina nå :)

Skrevet

En ting... Det går over :D Min lille gærning er nå 6 mnd og han bet som bare juling og han bet hardt... var ikke snakk om bitehemming her i gården!

Nå er det kun lekebiting når jeg oppmuntrer til det og det er ikke sååå hardt! samt kan han finne påå nappe i genseren på trening om jeg kjører han litt høyt ;-)

Jeg hylte til når han bet som valp, det hjalp som oftest. Da roste jeg når han sluttet :-) Du kan så gi den noe alternativt å tygge på.

Men de gangene han bet hardt, ikke reagerte på hyling og au'ing så sa jeg rett og slett bare "Nei" bestemt og fjernet han fra genseren min o.l. Du kan jo her også avbryte hunden å så henvise til lovlig tyggeleke.

Noen velger å forlate rommet når valpen biter. biting = eier forsvinner.

Så har vi timeout der du setter hunden i ett kobbel på stua f.eks når den går over styr.

Finn ut hva du vil gjøre og vær konsekvent ;-) Og det går over!

Viktigst av alt er at du er konsekvent!

Skrevet

Hvis du ignorerer må du ignorere på SKIKKELIG, og det betyr å gjøre det selv 100% utilgjengenlig. Bind fast valpen, gå vekk, eventuelt sett ham bak en grind. Ignorering skal være overtydelig og kjedelig, det skal ikke være i tvil at dette er en konsekvens.

Valpen din er fortsatt pitteliten, og husk at de 3 ukene hos dere bare har vært såvidt over 1/4-del av livet dens.. Valpebiting er noe som nesten alltid går over.

Jeg hadde ikke tenkt så mye på at valpen kan kjede sammen atferder helt enda. Med min sine biteraptuser var det supereffektivt å stappe en leke eller et tyggebein i kjeften på ham (altså, ikke bokstavelig talt, men vær veldig raskt ute ed å bytte deg selv mot noe som er lov å bite i, dette brukte jeg på alt som var ulovlig å bite på, enten det var oss, et bordbein etc), veldig overlæring på DETTE kan du tygge på, men ikke DETTE (oss). Så avledning kan være veldig effektlivt, om du gjør det tydelig nok. Det funket gull for oss :) Det er jo ikke sånn at valpen får raptus for å være teit, det bobler rett og slett over i en ung kropp, og energien kommer ut på det viset. Du må lære den å få det ut på en litt triveligere måte :)

Det lureste jeg syns når min var liten var å så godt som mulig holde seg til en tydelig konsekvens, som skjedde HVER gang. F.eks. ha en leke tilgjengelig som han fikk i kjeften når det tippet over, for eksempel.

Guest bikkje1
Skrevet

Hvis jeg stapper en leke i munnen hans tygger han noen få ganger, før han spytter det ut og kommer hoppende tilbake til meg..

Vi bruker time-out med bånd, men gjør vi det "riktig"? Han får jo en del oppmerksomhet før vi klarer å få bundet han fast.. :icon_confused:

Skrevet

Hvis jeg stapper en leke i munnen hans tygger han noen få ganger, før han spytter det ut og kommer hoppende tilbake til meg..

Vi bruker time-out med bånd, men gjør vi det "riktig"? Han får jo en del oppmerksomhet før vi klarer å få bundet han fast.. :icon_confused:

1) gi ham leken igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen. Overlæring :)

2) i hvilke situasjoner sliter dere med å binde han fast? De gangene vi trengte å bruke dette hadde vi et bånd festet klart i et bordbein, og han hadde halsbånd på. Biteraptus = raskt tak i halsbåndet og feste ham i bordbeinet. Vi har riktignok ikke verdens største bolig, men brukte ikke mange sekundene på det. Ga ham null oppmerksohet mens han ble festet, snakket ikke til ham, så knapt på ham. På min tok det bare et par ganger før han forsto greia, og jeg trengte ikke binde ham fast mer enn kanskje en håndfull ganger. Og han er ikke eksepsjonelt smart altså :lol: Men har du mulighet til valpegrind er det like enkelt, vi hadde ikke det, derfor ble det bånd.

  • Like 1
Skrevet

Ha et kort bånd hengende på hele tiden evt et bur eller en valpegård stående slik at dere enkelt og greit går slutt på adferden uten mye om og men. Også sørg for at den får nok utløp for energien sin utendørs på egnet måte :)

Skrevet

Hva med å faktisk fortelle valpen hva som er akeseptabel atferd og hva som er ikke? Bestemt nei, benne opp kjeften og gå. Prøver den igjen blir det større konsekvenser.

Guest Belgerpia
Skrevet

Å Jeanette - du er så politisk ukorrekt at det er en fryd *ler*

Full støtte - fortell valpen at det der kan den drite i - nei, korreks skal ikke vare i flere sekunder eller minutter - det er NEI og en påvrikning som gjør at den blir litt "startled" og slutter så du kan gå videre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...