Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, men har ikke så lyst til å legge ut her, jeg kjenner ikke til miljøet og hvem sine hunder som er hvem osv, så er redd det blir uthenging (og vil ikke såre noen heller)...

Likte veldig godt tispa du la ut over her, hva heter hun?

Skjønner. Har bare ikke sett så mange av dem som er så veldig buet selv (aldri sett noen som er verre enn sch, så ble nysgjerrig. Send gjerne på PM :)

Hun heter Librium's Jazz Festival. Er halvsøster til min (samme mamma). Hele det kullet er bra syns jeg.

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Skrevet

Hun heter Librium's Jazz Festival. Er halvsøster til min (samme mamma). Hele det kullet er bra syns jeg.

Oldebarnet mitt :heart::rolleyes:

(Dvs Winniemin sin datterdatter!)

  • 2 weeks later...
Skrevet

971848_10200990276491456_610175527_n.jpg

Oi, vinkler!

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Skrevet

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Skrevet

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Whippet skal vel sånn sett ikke heller ha "hode". De jakter opprinnelig alene og samarbeider ikke med sin makker. Her står littegrann om rasespesifikk adferd : http://myndeklubben.dk/index.php?OpenPage=coursing/cour.html Antall hunder i rasene avhenger litt av hvor man er. Whippeten er alltid i flertall men afghanere,saluki,galgo og borzoi er tallrike i nabolandene våre. Å si at borzoien eller afghaneren blir hemmet av str og pels er ikke helt rettferdig,men at endel baner er tilpasset whippet og de litt mindre og vendbare hundene,helt klart. Også er nok både affen og borzoien hakket smartere enn feks whippeten og lærer nok fortere spillet.

  • Like 1
Skrevet

Er du også med på kurs? Så gøy da. Hørte det var flere tollere med :)

Jepp, jeg jobbet i par med Hermesen din :) Vi er tre tollere faktisk, men bare jeg som er "lokal" :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Kurset til Hanne? Skulle egentlig være med på det, men så kom det noe i veien, men så ble det ikke noe i veien uansett. Så nå angrer jeg på at jeg avmeldte meg :P

Skrevet

Ja, det er med Hanne! Vi hadde en veldig fin dag i går og nå skal jeg øyeblikkelig dra for dag to, så det er bare å angre ja :P

  • Like 1
Skrevet

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

HawksView har flotte salukier etter min smak. Moderat bygget, henger seg ikke opp i farger (har svarte, sjokko, lyse, particolor, osv.), både stiller ut og jakter med de.

OBS! Noen bilder fra jakt, for de som ikke vil se slikt, ikke se :)

  • Like 2
Skrevet

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Skrevet

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

  • Like 1
Skrevet

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Skrevet

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Skulle skrive en del mer informasjon her, men klarte å slette det. Kortversjon:

Black and tan er jo helt vanlig, og ikke noe diskusjon. Helsvart derimot (og grå) har det vært litt diskusjon. Jeg tror det handler mest om preferanser, så oppstår det myter derfra. Store oppdrettere, for eksempel Florence Amherst (en av de første som importerte saluki til England) og Vera Watkins (amerikansk oppdretter, Windshift Salukis, oppdretter av flere flotte salukier), likte ikke svart og grå, og avlet dermed heller aldri på disse fargene.

En annen ting er at svart og grå har vært mer vanlig i Tyskland og kontinentale land, mens England og USA på mange måter har dominert salukioppdrettet (og dermed historien om saluki). I Tyskland er det for eksempel Cyrus Sattarzadeh (iransk bakgrunn, hvor han vokste opp med saluki, flyttet til Tyskland etter den iranske revolusjon), som har hatt en del svarte og grå saluki. Det er ikke uvanlig at fargen kommer fra COO-land (opprinnelseslandene), og et argument imot er at vi ikke vet noe om disse hundenes bakgrunn da de ikke har stamtavle på samme måte som våre salukier her i vesten (men det finnes muligheter for å inkludere disse hundene i våre stamtavler, noe jeg mener er svært viktig for bevaringen av saluki som rase).

Svart/grå har også forekommet i Skandinavia. I Sverige fikk Ibinore (veldig kjent og en av de første oppdretterne i Sverige) et kull med svarte og en grå i 1961. Faren til kullet var Zorro el Saluki (particolor, hvit og grå) og moren var Ibinore Fatima (black and tan):

med_5088e2e355980.jpg

med_4f017babe3f9b.jpg

Zorro el Saluki (beskrevet som blågrå av Bo Bengtsson) går tilbake til noen av de første importene til Europa (kan føres tilbake til Sarona Kelb, som alle salukientusiaster med litt respekt for seg selv kjenner til, hehe). Zorro el Saluki sin stamtavle inneholder i tillegg en god del svarte og grå saluki, tilbake til Hassan el Bahrein (Sarona Kelb - Hosha el Bahrein), som ble importert til Tyskland, til kennel el Saluki:

med_508320caaff93.jpg

Zorro el Saluki var eid av Vivian Bonander, kennel Gana, som avlet første salukikull i Sverige i 1923.

Men, ingen av de svarte eller den grå salukien i dette kullet i Sverige ble senere avlet på. Kanskje typisk, for saluki med disse fargene. En slags skepsis, til tross for at disse hundene hadde stamtavler som gikk tilbake til hunder som etablerte saluki som rase i vesten.

Selvsvart er også dominerende gen. Vil du ikke ha fargen, må du heller ikke avle på den. Og det er det som har skjedd. Dermed har fargen også blitt uvanlig i saluki.

Ibinore beholdt selv en krem saluki fra dette kullet, som senere ble mor til tre kull. Ingen svarte eller grå kom ut av disse kullene.

Nå er det kanskje kun i Tyskland svart og grå er bevart, men fargene ble også introdusert til Finland, og har forekommet oftere i USA de senere årene da det har vært mer kommunikasjon/samarbeid mellom USA og Tyskland. (Mer delt før, og generelt vet vi mye mindre om de første importene til Tyskland, enn importene til England og USA.)

Mer informasjon her: http://darelhindiya.blogspot.no/2010/09/to-be-or-not-to-be-true-saluki.html

  • Like 2
Skrevet

Du er som et leksikon jo. Takk for god, interessant info! :)
Blir alt for mange navn for en stakkars som har issues med å huske navn på folk rundt seg, men det er spennende lesning likeså

Skrevet

En av de første salukiene jeg simpelthen falt pladask for var en nydelig black/blue tispe fra Finland. At jeg senere skulle ende opp med hele tre stk fra hennes kullsøster var egentlig bare helt utrolig. Ikke planlagt overhode, det bare ble sånn, og guu så morro det var da jeg fant igjen min "spøkelses"saluki i stamtavlen, jeg ante nemlig ikke hvem hun var da jeg så henne første gangen :) Har aldri glemt Riinah, vakre skapningen. Hun hadde ett kull hvor hun ga en black/blue hannhund som ble solgt til Tyskland. Dessverre døde den i en ulykke bare 14 mnd gammel. Hun hadde også to black/blue kullbrødre, men meg bekjent er disse ikke avlet på.

  • Like 2
Skrevet

Du er som et leksikon jo. Takk for god, interessant info! :)

Blir alt for mange navn for en stakkars som har issues med å huske navn på folk rundt seg, men det er spennende lesning likeså

Leksikonet er internett. Jeg bare søker opp, utifra det lille jeg vet fra før :)

Men syns jo det er spennende å lese om denne rasen, og lærer stadig noe nytt. Merkelig med det. Jeg har sikkert 4-5 bøker om saluki, om ikke mer. Jeg har ingen om whippet, tror jeg. Har mye generelt om mynder, naturligvis, men saluki er på en måte litt mer spennende. Mer historie, mer bakgrunn.

  • Like 1
Skrevet

I dag møtte vi en polsk mynde (tispe). Det var artig å treffe en annen type mynde. Den var ca like stor som Mynte, bare tynnere og smalere. Og veldig reservert. Klarte ikke å få kontakt. Så det var veldig annerledes enn hva jeg er vant til.

post-41-0-25708600-1401543065_thumb.jpg

post-41-0-04910000-1401543147_thumb.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...