Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Ja, men har ikke så lyst til å legge ut her, jeg kjenner ikke til miljøet og hvem sine hunder som er hvem osv, så er redd det blir uthenging (og vil ikke såre noen heller)...

Likte veldig godt tispa du la ut over her, hva heter hun?

Skjønner. Har bare ikke sett så mange av dem som er så veldig buet selv (aldri sett noen som er verre enn sch, så ble nysgjerrig. Send gjerne på PM :)

Hun heter Librium's Jazz Festival. Er halvsøster til min (samme mamma). Hele det kullet er bra syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

  • 2 weeks later...

971848_10200990276491456_610175527_n.jpg

Oi, vinkler!

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Whippet skal vel sånn sett ikke heller ha "hode". De jakter opprinnelig alene og samarbeider ikke med sin makker. Her står littegrann om rasespesifikk adferd : http://myndeklubben.dk/index.php?OpenPage=coursing/cour.html Antall hunder i rasene avhenger litt av hvor man er. Whippeten er alltid i flertall men afghanere,saluki,galgo og borzoi er tallrike i nabolandene våre. Å si at borzoien eller afghaneren blir hemmet av str og pels er ikke helt rettferdig,men at endel baner er tilpasset whippet og de litt mindre og vendbare hundene,helt klart. Også er nok både affen og borzoien hakket smartere enn feks whippeten og lærer nok fortere spillet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

HawksView har flotte salukier etter min smak. Moderat bygget, henger seg ikke opp i farger (har svarte, sjokko, lyse, particolor, osv.), både stiller ut og jakter med de.

OBS! Noen bilder fra jakt, for de som ikke vil se slikt, ikke se :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Skulle skrive en del mer informasjon her, men klarte å slette det. Kortversjon:

Black and tan er jo helt vanlig, og ikke noe diskusjon. Helsvart derimot (og grå) har det vært litt diskusjon. Jeg tror det handler mest om preferanser, så oppstår det myter derfra. Store oppdrettere, for eksempel Florence Amherst (en av de første som importerte saluki til England) og Vera Watkins (amerikansk oppdretter, Windshift Salukis, oppdretter av flere flotte salukier), likte ikke svart og grå, og avlet dermed heller aldri på disse fargene.

En annen ting er at svart og grå har vært mer vanlig i Tyskland og kontinentale land, mens England og USA på mange måter har dominert salukioppdrettet (og dermed historien om saluki). I Tyskland er det for eksempel Cyrus Sattarzadeh (iransk bakgrunn, hvor han vokste opp med saluki, flyttet til Tyskland etter den iranske revolusjon), som har hatt en del svarte og grå saluki. Det er ikke uvanlig at fargen kommer fra COO-land (opprinnelseslandene), og et argument imot er at vi ikke vet noe om disse hundenes bakgrunn da de ikke har stamtavle på samme måte som våre salukier her i vesten (men det finnes muligheter for å inkludere disse hundene i våre stamtavler, noe jeg mener er svært viktig for bevaringen av saluki som rase).

Svart/grå har også forekommet i Skandinavia. I Sverige fikk Ibinore (veldig kjent og en av de første oppdretterne i Sverige) et kull med svarte og en grå i 1961. Faren til kullet var Zorro el Saluki (particolor, hvit og grå) og moren var Ibinore Fatima (black and tan):

med_5088e2e355980.jpg

med_4f017babe3f9b.jpg

Zorro el Saluki (beskrevet som blågrå av Bo Bengtsson) går tilbake til noen av de første importene til Europa (kan føres tilbake til Sarona Kelb, som alle salukientusiaster med litt respekt for seg selv kjenner til, hehe). Zorro el Saluki sin stamtavle inneholder i tillegg en god del svarte og grå saluki, tilbake til Hassan el Bahrein (Sarona Kelb - Hosha el Bahrein), som ble importert til Tyskland, til kennel el Saluki:

med_508320caaff93.jpg

Zorro el Saluki var eid av Vivian Bonander, kennel Gana, som avlet første salukikull i Sverige i 1923.

Men, ingen av de svarte eller den grå salukien i dette kullet i Sverige ble senere avlet på. Kanskje typisk, for saluki med disse fargene. En slags skepsis, til tross for at disse hundene hadde stamtavler som gikk tilbake til hunder som etablerte saluki som rase i vesten.

Selvsvart er også dominerende gen. Vil du ikke ha fargen, må du heller ikke avle på den. Og det er det som har skjedd. Dermed har fargen også blitt uvanlig i saluki.

Ibinore beholdt selv en krem saluki fra dette kullet, som senere ble mor til tre kull. Ingen svarte eller grå kom ut av disse kullene.

Nå er det kanskje kun i Tyskland svart og grå er bevart, men fargene ble også introdusert til Finland, og har forekommet oftere i USA de senere årene da det har vært mer kommunikasjon/samarbeid mellom USA og Tyskland. (Mer delt før, og generelt vet vi mye mindre om de første importene til Tyskland, enn importene til England og USA.)

Mer informasjon her: http://darelhindiya.blogspot.no/2010/09/to-be-or-not-to-be-true-saluki.html

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de første salukiene jeg simpelthen falt pladask for var en nydelig black/blue tispe fra Finland. At jeg senere skulle ende opp med hele tre stk fra hennes kullsøster var egentlig bare helt utrolig. Ikke planlagt overhode, det bare ble sånn, og guu så morro det var da jeg fant igjen min "spøkelses"saluki i stamtavlen, jeg ante nemlig ikke hvem hun var da jeg så henne første gangen :) Har aldri glemt Riinah, vakre skapningen. Hun hadde ett kull hvor hun ga en black/blue hannhund som ble solgt til Tyskland. Dessverre døde den i en ulykke bare 14 mnd gammel. Hun hadde også to black/blue kullbrødre, men meg bekjent er disse ikke avlet på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er som et leksikon jo. Takk for god, interessant info! :)

Blir alt for mange navn for en stakkars som har issues med å huske navn på folk rundt seg, men det er spennende lesning likeså

Leksikonet er internett. Jeg bare søker opp, utifra det lille jeg vet fra før :)

Men syns jo det er spennende å lese om denne rasen, og lærer stadig noe nytt. Merkelig med det. Jeg har sikkert 4-5 bøker om saluki, om ikke mer. Jeg har ingen om whippet, tror jeg. Har mye generelt om mynder, naturligvis, men saluki er på en måte litt mer spennende. Mer historie, mer bakgrunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...