Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Tror ikke det er noe afghaner i dem. Muligens borzoi, og i hvert fall noe gjeterhundblod (sheltie?), ettersom de har en genetisk svakhet til felles med dem som gjør at de ikke tåler enkelte medisiner.

Jeg vet at "alle" raser en gang var blandinger, men denne synes jeg ærlig talt er litt unødvendig. Hvorfor skulle man behøve å "pynte" en whippet med pels, liksom? Da hadde jeg mye heller sett at man gjenskapte den strihåra whippeten.

Jeg trodde også at Silkens var en type designerhund på lik linje med goldendoodler og hva det nå er alt sammen, at en hvilken som helst tulling blandet to raser og vips var det blitt en ny rase. Sånn er det ikke. Silken er en blanding av borzoi og whippet, og litt av en annen rase (shelthie mener jeg å huske at det var). De blander ikke lengre disse rasene, men har nå nok genmateriale til å avle videre på "blandingene"/Silkens. Stamboken ble forøvrig lukket i 2000, så rasen kan absolutt sies å være veldig ny. Avlsarbeidet er faktisk utrolig nøye, og det kartlegges gener i hopetall for å få en sunn og frisk rase. Rasen er nylig anerkjent av UCK, og det arbeides med at den skal bli anerkjent av FCI. ACK må anerkjenne rasen før FCI kan gjøre det samme. Rasen har også en rasestandard, noe som såvidt meg bekjent ikke finnes hos goldendoodle? Det er kun noen få land i Europa som anerkjenner rasen og hvor man kan ta cert/bli champion, disse er vel antageligvis ikke meldem av FCI.

Det drives ikke oppdrett av rasen i Norge, men Sverige har en eller to oppdrettere, det samme gjelder Finland. Hvis jeg ikke husker helt feil, mener jeg å ha lest om en dommer som eier både Silkens og en annen mynderase (whippet eller borzoi), og som dømmer på hundeutstillinger. Da får jeg et litt mer seriøst inntrykk av rasen. I Norge finnes kun noen veldig få eksemplarer av rasen, mens i USA er landet som har flest (naturlig nok).

Forøvrig, siden det satses så voldsomt på helse, skal rasen ha en god del høyere forventet levealder, vi snakker om hunder som lever til de er nærmere 20 år! Alle helseproblem skal innrapporteres til raseklubben, og dersom en ny sykdom oppdages blir det iverksatt tiltak. Valpene selges fra oppdretter uten avlsrett, og må gjennom tester som skal godkjennes før de får avlsrett og deres avkom dermed kan registreres i stamboken. Alt dette er for å skape en supersunn rase med fullstendig kartlagt helse. Forskere er forresten veldig interessert i rasen, siden så mange av genene er kartlagt (kjent opphav), og det derfor gjør det enklere å forske på de.

Link til bloggen til raseklubben i Sverige: http://silkenwindhoundklubben.wordpress.com/ Når man leser der, skjønner man at det foregår et mer seriøst avlsarbeid enn hva det gjøres med doodler.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Link til bloggen til raseklubben i Sverige: http://silkenwindhoundklubben.wordpress.com/ Når man leser der, skjønner man at det foregår et mer seriøst avlsarbeid enn hva det gjøres med doodler.

Joda, jeg er enig i det. Og rasen er både søt og fin, men jeg synes nå fremdeles den er litt unødvendig. Man kunne jo like gjerne lagt ned de samme ressursene på helsetesting og annet på whippetrasen. Og når det gjelder akkurat det med gjennomsnittlig levealder som indikator for helsetilstanden hos en rase, så er jeg litt ambivalent. Jeg vil nå gjerne se de 17-18 år gamle hundene med selvsyn før jeg gjør meg opp noen mening om hva slags livskvalitet de har. Spesielt når det gjelder amerikanske hunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare Marjan som legger ut bilder her, også legger han ikke ut hjortehunder engang. :shocked:

Sorry, alt for opphengt i de "orientalske" myndene :P

Forøvrig, sånn er det når jeg latmannslufter myndene min en tidlig morgen, finner meg et jorde, og slipper de løs:

https://www.facebook.com/photo.php?v=215587455281566&set=vb.100004909383051&type=3&theater

(Får dere tilgang her, forresten? Har gjort den tilgjengelig for offentligheten, men prøver å holde FB-kontoen min mest mulig lukket, så mulig det ikke funker om dere ikke er venn med meg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, alt for opphengt i de "orientalske" myndene :P

Forøvrig, sånn er det når jeg latmannslufter myndene min en tidlig morgen, finner meg et jorde, og slipper de løs:

https://www.facebook.com/photo.php?v=215587455281566&set=vb.100004909383051&type=3&theater

(Får dere tilgang her, forresten? Har gjort den tilgjengelig for offentligheten, men prøver å holde FB-kontoen min mest mulig lukket, så mulig det ikke funker om dere ikke er venn med meg.)

Men det er jo hjortehunden som er tilpasset "nordisk" klima. :P De har også et veldig trolsk utseende, noe som gjør at de passer perfekt inn i norske skoger. :innocent: Syns ikke de fortjener å bli glemt pga alle de ørken/orientalske majestetiske myndene. :cry:

Minion er misunnelig på den marka, og hundene. Hun vil gjerne løpe med mynder. :ahappy: Så hun slipper å leke byttet hele tiden.

Jeg trodde forresten at Whippet var omtrentlig like kjappe som Saluki, men i videoen så stemmer jo ikke det. :P

Koselig video. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo hjortehunden som er tilpasset "nordisk" klima. :P De har også et veldig trolsk utseende, noe som gjør at de passer perfekt inn i norske skoger. :innocent: Syns ikke de fortjener å bli glemt pga alle de ørken/orientalske majestetiske myndene. :cry:

Minion er misunnelig på den marka, og hundene. Hun vil gjerne løpe med mynder. :ahappy: Så hun slipper å leke byttet hele tiden.

Jeg trodde forresten at Whippet var omtrentlig like kjappe som Saluki, men i videoen så stemmer jo ikke det. :P

Koselig video. :ahappy:

Nei, Calle er kjappest på åpen mark. Lengre bein og kropp, først og fremst. I mer kupert terreng er Hermes kjappest, Calle kan fint slite med å henge på Hermes når de løper i lyng og skog.

Men tror også Hermes er litt dårligere form nå enn Calle, samt han kanskje var litt hindret av teit dekken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greyhounder er også helt herlige skapninger som ofte blir litt "glemt" blant de andre myndene. I :heart: them!

5682d41a53-oookt07_zps6c4d08db.jpg

Men angående "latmannslufting", er det egentlig noen annen måte å få luftet dem skikkelig på enn på den måten? Jeg har jo ingen sjangs å skal jogge, sykle, gå tur på samme måte for å få ut energien, enn at de kan burne fritt av sted på et åpent området. Kanskje litt latmanns for oss 2 beinte, men hundene trenger virkelig det. :) *dårlig samvittighet for tiden* for jeg har vært alene og ikke fått luftet mine på den måten på noen dager, så nå ser jeg at det er på tide. I morgen skal jeg på stranden. DRIT at det blir mørkt så tidlig nå. Rekker nesten ikke å komme meg hjem fra jobb før det er mørkt :( Men valpen fikk løpt litt på lørdagen da:

oookt09_zps0be1af8f.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men angående "latmannslufting", er det egentlig noen annen måte å få luftet dem skikkelig på enn på den måten? Jeg har jo ingen sjangs å skal jogge, sykle, gå tur på samme måte for å få ut energien, enn at de kan burne fritt av sted på et åpent området.

Saken her er at jeg slipper de, de får 10 minutter, og jeg går hjem for å sove (tidlig morgen etter nattevakt, hehe). Mine hunder er betydelig mer "fornøyd" etter 10 km båndtur i skogen enn 10 minutter i fri flyt, slik som dette. De trenger gjerne begge deler, men store deler av året går de jo ikke løs i det hele tatt pga. båndtvang.

Latmannslufting er når jeg ikke bruker særlig kalorier :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den beste kombinasjonen i mine øyne er skogs/fjelltur tur med løse hunder. Jeg må gå ganske langt med hunden i bånd for at det skal bli noen effekt. (slik du nevner, 1 mil for eksempel) Men de får mye av å være på stranden en times tid også hvor de bare soser omkring. Greyhonder tar seg gjerne ut etter 15 min og får ut den verste energien. Kjekt sånn sett, men føler ikke at 15 min løping er nok for en hel dag.

De siste dagene har det bare blitt 2 båndturer på 40 min, så tror de ville gitt mye for 15 min løping. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg er enig i det. Og rasen er både søt og fin, men jeg synes nå fremdeles den er litt unødvendig. Man kunne jo like gjerne lagt ned de samme ressursene på helsetesting og annet på whippetrasen. Og når det gjelder akkurat det med gjennomsnittlig levealder som indikator for helsetilstanden hos en rase, så er jeg litt ambivalent. Jeg vil nå gjerne se de 17-18 år gamle hundene med selvsyn før jeg gjør meg opp noen mening om hva slags livskvalitet de har. Spesielt når det gjelder amerikanske hunder.

Lurte på om jeg skulle slenge på en setning om at det er et beundringsverdig avlsarbeide de gjør, og at jeg skulle ønske de kunne gjøre det med andre raser også.. For joda, ser den. Samtidig, så skulle jeg ønske det fantes en mynderase som var større enn whippet og mindre enn borzoi, og som var pittelitt mindre myndete enn de verste erkemyndene, mer lik whippet i gemyttet, ikke saluki/galgo/afghaner (disse rasene jeg hører skal være for spesielt interesserte). Og det finnes ikke, med mindre du teller med denne. Hadde det ikke vært for at rasen ikke er godkjent, så hadde jeg vært solgt, det innrømmer jeg. Men mynde skal det bli en dag (så det er spennende å følge med på denne tråden), dog blir det nok ingen Silken (med det aller første, kanskje om tjue år, hvem vet?).

Apropos latmannslufting; når jeg først er inne på å innrømme ting - latmannslufting er en av grunnene til at jeg seriøst vurderer mynde en gang. Det virker så befriende å ha en hund som man kan latmannslufte noen dager i uka, og heller prioritere skikkelige turer ellers når man har tid. Ikke hunder som "må" ha "skikkelig" trim og trening for å være fornøyd hver dag. Jeg synes det gjør de fleksible. Og misforstå meg rett; jeg tenker ikke å latmannslufte mine fremtidige mynder hver dag hele året, men på dager og i perioder hvor tiden kanskje ikke strekker helt til, synes jeg det er en fin mulighet kontra å gå med konstant rævva samvittighet og maniac hunder innendørs. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos latmannslufting; når jeg først er inne på å innrømme ting - latmannslufting er en av grunnene til at jeg seriøst vurderer mynde en gang. Det virker så befriende å ha en hund som man kan latmannslufte noen dager i uka, og heller prioritere skikkelige turer ellers når man har tid. Ikke hunder som "må" ha "skikkelig" trim og trening for å være fornøyd hver dag. Jeg synes det gjør de fleksible. Og misforstå meg rett; jeg tenker ikke å latmannslufte mine fremtidige mynder hver dag hele året, men på dager og i perioder hvor tiden kanskje ikke strekker helt til, synes jeg det er en fin mulighet kontra å gå med konstant rævva samvittighet og maniac hunder innendørs. :)

Tror jeg må skuffe deg der:) Jeg kjenner ingen mynder som hadde vært fornøyd med slik aktivitet som det eneste,flere ganger pr uke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg må skuffe deg der:) Jeg kjenner ingen mynder som hadde vært fornøyd med slik aktivitet som det eneste,flere ganger pr uke :)

Enig, men min opplevelse av mynder, så langt, er at de er veldig tilpasningsdyktige. Men forskjell på mynde og mynde, rase og individ, tror jeg. Salukien krever en del mer enn whippeten, samtidig som de er like aktive ute når de først er ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig, så skulle jeg ønske det fantes en mynderase som var større enn whippet og mindre enn borzoi, og som var pittelitt mindre myndete enn de verste erkemyndene, mer lik whippet i gemyttet, ikke saluki/galgo/afghaner (disse rasene jeg hører skal være for spesielt interesserte). Og det finnes ikke, med mindre du teller med denne.

Hmm. syns da Greyhound treffer på alle punktene. Den er større enn whippet og mindre enn borzoi, ikke så typisk myndete og lik whippet i gemyttet. Syns ikke de er for spesielt interesserte heller, men kan passe ganske mange. Så i mine øyne finns det. :) Men de blir vel fortsatt for store, hvis du syns silkemynde er passelig størrelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...