Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Tror ikke det er noe afghaner i dem. Muligens borzoi, og i hvert fall noe gjeterhundblod (sheltie?), ettersom de har en genetisk svakhet til felles med dem som gjør at de ikke tåler enkelte medisiner.

Jeg vet at "alle" raser en gang var blandinger, men denne synes jeg ærlig talt er litt unødvendig. Hvorfor skulle man behøve å "pynte" en whippet med pels, liksom? Da hadde jeg mye heller sett at man gjenskapte den strihåra whippeten.

Jeg trodde også at Silkens var en type designerhund på lik linje med goldendoodler og hva det nå er alt sammen, at en hvilken som helst tulling blandet to raser og vips var det blitt en ny rase. Sånn er det ikke. Silken er en blanding av borzoi og whippet, og litt av en annen rase (shelthie mener jeg å huske at det var). De blander ikke lengre disse rasene, men har nå nok genmateriale til å avle videre på "blandingene"/Silkens. Stamboken ble forøvrig lukket i 2000, så rasen kan absolutt sies å være veldig ny. Avlsarbeidet er faktisk utrolig nøye, og det kartlegges gener i hopetall for å få en sunn og frisk rase. Rasen er nylig anerkjent av UCK, og det arbeides med at den skal bli anerkjent av FCI. ACK må anerkjenne rasen før FCI kan gjøre det samme. Rasen har også en rasestandard, noe som såvidt meg bekjent ikke finnes hos goldendoodle? Det er kun noen få land i Europa som anerkjenner rasen og hvor man kan ta cert/bli champion, disse er vel antageligvis ikke meldem av FCI.

Det drives ikke oppdrett av rasen i Norge, men Sverige har en eller to oppdrettere, det samme gjelder Finland. Hvis jeg ikke husker helt feil, mener jeg å ha lest om en dommer som eier både Silkens og en annen mynderase (whippet eller borzoi), og som dømmer på hundeutstillinger. Da får jeg et litt mer seriøst inntrykk av rasen. I Norge finnes kun noen veldig få eksemplarer av rasen, mens i USA er landet som har flest (naturlig nok).

Forøvrig, siden det satses så voldsomt på helse, skal rasen ha en god del høyere forventet levealder, vi snakker om hunder som lever til de er nærmere 20 år! Alle helseproblem skal innrapporteres til raseklubben, og dersom en ny sykdom oppdages blir det iverksatt tiltak. Valpene selges fra oppdretter uten avlsrett, og må gjennom tester som skal godkjennes før de får avlsrett og deres avkom dermed kan registreres i stamboken. Alt dette er for å skape en supersunn rase med fullstendig kartlagt helse. Forskere er forresten veldig interessert i rasen, siden så mange av genene er kartlagt (kjent opphav), og det derfor gjør det enklere å forske på de.

Link til bloggen til raseklubben i Sverige: http://silkenwindhoundklubben.wordpress.com/ Når man leser der, skjønner man at det foregår et mer seriøst avlsarbeid enn hva det gjøres med doodler.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Link til bloggen til raseklubben i Sverige: http://silkenwindhoundklubben.wordpress.com/ Når man leser der, skjønner man at det foregår et mer seriøst avlsarbeid enn hva det gjøres med doodler.

Joda, jeg er enig i det. Og rasen er både søt og fin, men jeg synes nå fremdeles den er litt unødvendig. Man kunne jo like gjerne lagt ned de samme ressursene på helsetesting og annet på whippetrasen. Og når det gjelder akkurat det med gjennomsnittlig levealder som indikator for helsetilstanden hos en rase, så er jeg litt ambivalent. Jeg vil nå gjerne se de 17-18 år gamle hundene med selvsyn før jeg gjør meg opp noen mening om hva slags livskvalitet de har. Spesielt når det gjelder amerikanske hunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare Marjan som legger ut bilder her, også legger han ikke ut hjortehunder engang. :shocked:

Sorry, alt for opphengt i de "orientalske" myndene :P

Forøvrig, sånn er det når jeg latmannslufter myndene min en tidlig morgen, finner meg et jorde, og slipper de løs:

https://www.facebook.com/photo.php?v=215587455281566&set=vb.100004909383051&type=3&theater

(Får dere tilgang her, forresten? Har gjort den tilgjengelig for offentligheten, men prøver å holde FB-kontoen min mest mulig lukket, så mulig det ikke funker om dere ikke er venn med meg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, alt for opphengt i de "orientalske" myndene :P

Forøvrig, sånn er det når jeg latmannslufter myndene min en tidlig morgen, finner meg et jorde, og slipper de løs:

https://www.facebook.com/photo.php?v=215587455281566&set=vb.100004909383051&type=3&theater

(Får dere tilgang her, forresten? Har gjort den tilgjengelig for offentligheten, men prøver å holde FB-kontoen min mest mulig lukket, så mulig det ikke funker om dere ikke er venn med meg.)

Men det er jo hjortehunden som er tilpasset "nordisk" klima. :P De har også et veldig trolsk utseende, noe som gjør at de passer perfekt inn i norske skoger. :innocent: Syns ikke de fortjener å bli glemt pga alle de ørken/orientalske majestetiske myndene. :cry:

Minion er misunnelig på den marka, og hundene. Hun vil gjerne løpe med mynder. :ahappy: Så hun slipper å leke byttet hele tiden.

Jeg trodde forresten at Whippet var omtrentlig like kjappe som Saluki, men i videoen så stemmer jo ikke det. :P

Koselig video. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo hjortehunden som er tilpasset "nordisk" klima. :P De har også et veldig trolsk utseende, noe som gjør at de passer perfekt inn i norske skoger. :innocent: Syns ikke de fortjener å bli glemt pga alle de ørken/orientalske majestetiske myndene. :cry:

Minion er misunnelig på den marka, og hundene. Hun vil gjerne løpe med mynder. :ahappy: Så hun slipper å leke byttet hele tiden.

Jeg trodde forresten at Whippet var omtrentlig like kjappe som Saluki, men i videoen så stemmer jo ikke det. :P

Koselig video. :ahappy:

Nei, Calle er kjappest på åpen mark. Lengre bein og kropp, først og fremst. I mer kupert terreng er Hermes kjappest, Calle kan fint slite med å henge på Hermes når de løper i lyng og skog.

Men tror også Hermes er litt dårligere form nå enn Calle, samt han kanskje var litt hindret av teit dekken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greyhounder er også helt herlige skapninger som ofte blir litt "glemt" blant de andre myndene. I :heart: them!

5682d41a53-oookt07_zps6c4d08db.jpg

Men angående "latmannslufting", er det egentlig noen annen måte å få luftet dem skikkelig på enn på den måten? Jeg har jo ingen sjangs å skal jogge, sykle, gå tur på samme måte for å få ut energien, enn at de kan burne fritt av sted på et åpent området. Kanskje litt latmanns for oss 2 beinte, men hundene trenger virkelig det. :) *dårlig samvittighet for tiden* for jeg har vært alene og ikke fått luftet mine på den måten på noen dager, så nå ser jeg at det er på tide. I morgen skal jeg på stranden. DRIT at det blir mørkt så tidlig nå. Rekker nesten ikke å komme meg hjem fra jobb før det er mørkt :( Men valpen fikk løpt litt på lørdagen da:

oookt09_zps0be1af8f.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men angående "latmannslufting", er det egentlig noen annen måte å få luftet dem skikkelig på enn på den måten? Jeg har jo ingen sjangs å skal jogge, sykle, gå tur på samme måte for å få ut energien, enn at de kan burne fritt av sted på et åpent området.

Saken her er at jeg slipper de, de får 10 minutter, og jeg går hjem for å sove (tidlig morgen etter nattevakt, hehe). Mine hunder er betydelig mer "fornøyd" etter 10 km båndtur i skogen enn 10 minutter i fri flyt, slik som dette. De trenger gjerne begge deler, men store deler av året går de jo ikke løs i det hele tatt pga. båndtvang.

Latmannslufting er når jeg ikke bruker særlig kalorier :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den beste kombinasjonen i mine øyne er skogs/fjelltur tur med løse hunder. Jeg må gå ganske langt med hunden i bånd for at det skal bli noen effekt. (slik du nevner, 1 mil for eksempel) Men de får mye av å være på stranden en times tid også hvor de bare soser omkring. Greyhonder tar seg gjerne ut etter 15 min og får ut den verste energien. Kjekt sånn sett, men føler ikke at 15 min løping er nok for en hel dag.

De siste dagene har det bare blitt 2 båndturer på 40 min, så tror de ville gitt mye for 15 min løping. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg er enig i det. Og rasen er både søt og fin, men jeg synes nå fremdeles den er litt unødvendig. Man kunne jo like gjerne lagt ned de samme ressursene på helsetesting og annet på whippetrasen. Og når det gjelder akkurat det med gjennomsnittlig levealder som indikator for helsetilstanden hos en rase, så er jeg litt ambivalent. Jeg vil nå gjerne se de 17-18 år gamle hundene med selvsyn før jeg gjør meg opp noen mening om hva slags livskvalitet de har. Spesielt når det gjelder amerikanske hunder.

Lurte på om jeg skulle slenge på en setning om at det er et beundringsverdig avlsarbeide de gjør, og at jeg skulle ønske de kunne gjøre det med andre raser også.. For joda, ser den. Samtidig, så skulle jeg ønske det fantes en mynderase som var større enn whippet og mindre enn borzoi, og som var pittelitt mindre myndete enn de verste erkemyndene, mer lik whippet i gemyttet, ikke saluki/galgo/afghaner (disse rasene jeg hører skal være for spesielt interesserte). Og det finnes ikke, med mindre du teller med denne. Hadde det ikke vært for at rasen ikke er godkjent, så hadde jeg vært solgt, det innrømmer jeg. Men mynde skal det bli en dag (så det er spennende å følge med på denne tråden), dog blir det nok ingen Silken (med det aller første, kanskje om tjue år, hvem vet?).

Apropos latmannslufting; når jeg først er inne på å innrømme ting - latmannslufting er en av grunnene til at jeg seriøst vurderer mynde en gang. Det virker så befriende å ha en hund som man kan latmannslufte noen dager i uka, og heller prioritere skikkelige turer ellers når man har tid. Ikke hunder som "må" ha "skikkelig" trim og trening for å være fornøyd hver dag. Jeg synes det gjør de fleksible. Og misforstå meg rett; jeg tenker ikke å latmannslufte mine fremtidige mynder hver dag hele året, men på dager og i perioder hvor tiden kanskje ikke strekker helt til, synes jeg det er en fin mulighet kontra å gå med konstant rævva samvittighet og maniac hunder innendørs. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos latmannslufting; når jeg først er inne på å innrømme ting - latmannslufting er en av grunnene til at jeg seriøst vurderer mynde en gang. Det virker så befriende å ha en hund som man kan latmannslufte noen dager i uka, og heller prioritere skikkelige turer ellers når man har tid. Ikke hunder som "må" ha "skikkelig" trim og trening for å være fornøyd hver dag. Jeg synes det gjør de fleksible. Og misforstå meg rett; jeg tenker ikke å latmannslufte mine fremtidige mynder hver dag hele året, men på dager og i perioder hvor tiden kanskje ikke strekker helt til, synes jeg det er en fin mulighet kontra å gå med konstant rævva samvittighet og maniac hunder innendørs. :)

Tror jeg må skuffe deg der:) Jeg kjenner ingen mynder som hadde vært fornøyd med slik aktivitet som det eneste,flere ganger pr uke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg må skuffe deg der:) Jeg kjenner ingen mynder som hadde vært fornøyd med slik aktivitet som det eneste,flere ganger pr uke :)

Enig, men min opplevelse av mynder, så langt, er at de er veldig tilpasningsdyktige. Men forskjell på mynde og mynde, rase og individ, tror jeg. Salukien krever en del mer enn whippeten, samtidig som de er like aktive ute når de først er ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig, så skulle jeg ønske det fantes en mynderase som var større enn whippet og mindre enn borzoi, og som var pittelitt mindre myndete enn de verste erkemyndene, mer lik whippet i gemyttet, ikke saluki/galgo/afghaner (disse rasene jeg hører skal være for spesielt interesserte). Og det finnes ikke, med mindre du teller med denne.

Hmm. syns da Greyhound treffer på alle punktene. Den er større enn whippet og mindre enn borzoi, ikke så typisk myndete og lik whippet i gemyttet. Syns ikke de er for spesielt interesserte heller, men kan passe ganske mange. Så i mine øyne finns det. :) Men de blir vel fortsatt for store, hvis du syns silkemynde er passelig størrelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...